Redigerer Norges geologi

[[Fil:Geo_map_Balt_shield4_no.PNG|thumb|400px|Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. <br />Røde, oransje og rosa områder er [[grunnfjell]] fra [[prekambrium]] før 570 millioner år siden (mya). <br />Grønne områder er avsetningsbergarter fra [[fanerozoikum]] etter 570 millioner år siden. <br />Brungrønne områder markerer [[den kaledonske fjellkjedefolding]]. <br />Tidligere [[vulkan]]er er markert med brun sirkel og alder i kursiv.]]
'''Norges geologi''' omfatter historien for jordens utvikling som kan tolkes ut ifra [[bergart]]er i [[Norge]], og [[avsetningshistorie]]n til [[sediment]]er og bergarter i Norge.<ref>I. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt (red.): Norges geologi. Norsk Geologisk Forening. 2006.</ref> I første rekke er det Norges fastland som omfattes av denne historien, men størst areal av norske territorier finnes utenfor dette fastlandet. Disse områdene har egne artikler, og vil bare unntaksvis nevnes i denne artikkelen.

==Områder utenfor Norges fastland==
{{Utdypende artikkel|Norges geografi}}

Den norske [[kyst]]en strekker seg langs [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]] med [[havområde]]r som [[Skagerrak]], [[Nordsjøen]], [[Norskehavet]] og [[Barentshavet]]. Norges [[Liste over norske fjorder|fjorder]] gir landet et av verdens lengste kystlinjer. Øya [[Jan Mayen]] danner Norges nordvestlige grense mot [[Island]]. Dertil kommer øygruppen [[Svalbard]] som er en del av kongeriket.

[[Bouvetøya]] i [[Atlanterhavet|Sydatlanteren]] er et norsk [[biland]]. Norge gjør også krav på [[Peter 1.s øy]] i det sørlige [[Stillehavet]] og territoriet [[Dronning Maud Land]] i [[Antarktis]]. På [[delelinje]]n mellom norsk og [[Russland|russisk]] [[territorialfarvann]] i [[Barentshavet]] finnes den såkalte [[Gråsonen]].

==Historie og litteratur om Norges geologi==
{{Se også|Geologiens historie}}
[[Fil:Geologisk Oversigtskart over det sydlige Norge.jpg|thumb|Oversiktskart over geologien i det sydlige Norge, utgitt av [[Norges geografiske oppmåling]] i 1878.]]
Allerede for flere hundre år siden var utforskingen av [[Norges berggrunn|den norske berggrunnen]] omfattende - først og fremst av økonomiske interesser. Geologer fra [[Tyskland]] kom tidlig med i kartleggingen av Norges geologi.

Den første boken om Norges geologi beskrev et jordskjelv den [[24. april]] [[1657]]. Boken er skrevet av [[Mickel Pedersen Escholt]] som var prest ved [[Akershus slott og festning|Akershus Slot]] og heter ''Geologia Norvegica''. På [[1700-tallet]] ble norsk natur beskrevet av flere forfattere. Biskop [[J. E. Gunnerus]] skrev geologiske avhandlinger. Sogneprest [[Hans Strøm]] beskrev for første gang [[fossil]]er i Norge i boken ''Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegjeld'' fra [[1784]]. Etter etableringen av [[Bergseminaret]] på [[Kongsberg]] i [[1757]] ble forskningen mer systematisk.

==Jordens urtid i Norge==
Nordøstlige [[Fennoskandia]] ble dannet for 2800 millioner år siden. Etter at det var dannet en stabil [[arkeisk]] jordskorpe, ble den for 2750 millioner år siden utsatt for høyt trykk og temperatur ved begynnende folding. Fennoskandia var da en del av [[superkontinent]]et [[Columbia (superkontinent)|Columbia]]. Ortogneis er funnet øst for [[Jarfjord]] i [[Sør-Varanger]]. [[Jarfjord]]gneisen er delvis smeltet til migmatitt. Ved [[Grense Jakobselv]] finnes gneisbergarter med granulittfacies.<ref>Ø. Nordgulen og A. Andresen: ''Jordas urtid. De eldste bergarter dannes; 4600-850 millioner år''. I I. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt (red.): ''Norges geologi''. Norsk Geologisk Forening. 2006.</ref> Tilsvarende bergarter er funnet på [[Finnmarksvidda]]; f.eks. [[Jergul]]gneisen og Raisædnokomplekset.

Geachoaivigranitten sørøst for [[Polmak]] og [[Neiden]]granitten ble dannet for omtrent 2500 millioner år siden. Disse er lite deformerte og skjærer gjennom den eldre gneisen.

I overgangen fra arkeisk til [[proterozoikum|proterozoisk tid]] ble det dannet flere store kropper med lagdelt [[gabbro]] som markerer begynnelsen på strekking av jordskorpen og riftdannelse. I den sørlige del av [[Pasvikdalen]] ble det for 2500 millioner år siden avsatt vulkanske og sedimentære bergarter som utgjør [[Petsamo]]-supergruppen''.

Kunnskaper om de geologiske prosesser for dannelse av bergartene som er nevnt over, er svært begrenset. Den geologiske historien går tilbake til jordens yngste urtid for 750 millioner år siden og den siste av sikkert mange fjellkjedefoldinger. [[Baltica]] var en kontinental [[litosfære]]plate som rev seg løs fra [[superkontinent]]et [[Rodinia]] i slutten av [[prekambriumtiden]] og [[kambriumtiden]]. Platen besto av [[Skandinavia]], [[Finland]] og [[Øst-Europa]] vest for [[Uralfjellene]] og utgjør i dag et grunnfjellsområde. Mot vest grenser Baltica til [[den kaledonske fjellkjede]]. Baltica gjennomgikk minst tre sykler av [[fjellkjededannelse]] og dannelse av ny [[litosfære]].

==Jordens eldste oldtid i Norge==
Første halvdel av jordens oldtid var i Norge karakterisert av ''[[Kaledonsk fjellkjede|den kaledonske fjellkjedefolding]]''. Tidligere dannete bergarter ble sterkt omdannet i denne tidsperioden.

Landområdene var samlet i et superkontinent uten liv, mens de første tegn til planter og dyr oppsto i havet i denne såkalte kambrosilurtiden.<ref>H. A. Nakrem og D. Worsley: ''Jordens eldste oldtid. Kambrium, ordovicium og silur – et yrende liv i havet; 542-416 millioner år''. I I. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt (red.): ''Norges geologi''. Norsk Geologisk Forening. 2006.</ref>
Mesteparten av Norge var dekket av havområder der det ble avsatt tynne lagpakker av leirskifre. Mesteparten av sedimentene er senere erodert bort, spesielt i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefolding. Kambrosilurske avsetninger finnes imidlertid på Vestlandet, i Trøndelag og en relativt komplett lagrekke i Oslofeltet.

===Kambrosilur i Oslofeltet===
{{Se også|Oslofeltet}}

[[Fil:Geo Oslofeltet map no 02.JPG|thumb|400px|Geologisk kart over Oslofeltet.]]

Fra [[Langesund]] i sør til [[Mjøsa]] i nord. Dette er den lagrekken fra kambrosilurtiden som er minst omdannet ved metamorfose, den er svært fossilrik og antagelig verdens mest studerte lagrekke.

====Kambriumtiden====
Kambriske avsetninger har mest komplett lagrekke lengst nord i Oslofeltet. ''Vangsåsformasjonen'' på [[Ringsaker]] er datert til tidlig kambriumtiden. Mange steder, f.eks. i Oslo, finnes ellers et tynt konglomeratlag fra midtre kambriumtiden som ligger direkte på prekambriske bergarter. Midtre og øvre lag fra kambriumtiden består for det meste av [[alunskifer]].

Hele den kambriske lagrekken har [[trilobitt]]er som ledefossiler: [[Holmia]] fra tidligkambrium, [[Paradoxides]] fra midtre kambrium og [[olenid]]er fra overkambrium.

====Ordoviciumtiden====
Gradvis bedre vannsirkulasjon i havet gav etterhvert avsetning av lysere leire, selv om leiren fra begynnelsen av ordoviciumtiden var svart. I ordoviciumtiden ble det også dannet kalklag, og spesielt omkring Oslo finnes lag av [[knollekalk]]. Kalken kalles [[Ortocerkalk]], som bl.a. består av fossile [[Endoceras]]-skall. Leirskiferen har fossiler av [[graptolitt]], som er svært gode ledefossiler til aldersbestemmelse. [[Korall]]ene oppsto for første gang i ordovicium.

====Silurtiden====
[[Ringerikssandstein]] utgjør en opptil 1000 meter tykk lagrekke av rødlig og grønnlig sandstein.

===Trondheimsfeltet===
{{Se også|Trondheimsfeltet}}

[[Trøndelag]] har avsetninger fra kambrosilur, men i dette såkalte Trondheimsfeltet har lagrekken gjennomgått metamorfose under den fennoskandiske fjellkjedefolding. Lagrekken inneholder også en del vulkansk materiale.

===Nordlandsprovinsen===
{{Se også|Nordlands geologi}}

Lagrekken i Trøndelag fortsetter nordover og inn i sørlige del av [[Nordland]], som også vesentlig består av kaledonske skifre. Sentralt i ''Nordlandsprovinsen'' finnes fire skyvedekker som består av skifre med lag av [[marmor]].

==Jordens yngste oldtid i Norge==
I sein-devon var [[Nord-Amerika]], [[Grønland]] og [[Baltika]] samlet i kontinentet [[Laurasia]]. Tidlig i permtiden kolliderte Laurasia og [[Gondwanaland]] og dannet superkontinentet [[Pangea]]. [[Kaledonidene]] eroderes i [[devontiden]] da [[Grønland]] og [[Norge]] begynte å gli fra hverandre, og sedimentene ble ført til forlandsområdet på det baltiske skjoldet. Enkelte avsetningsbassenger finnes også på Vestlandet, langs Trondheimsfjorden, på [[Fosen]] og ved [[Røros]]. Ved slutten av [[karbontiden]] og i [[permtiden]] sprakk jordskorpa opp flere steder og [[Osloriften]] ble dannet med avsetning av [[vulkan]]sk [[lava]]. Vulkanske bergarter fra denne tiden finnes også på Vestlandet.

I Norge finnes rester etter avsetningene i devontiden i [[Devonfeltene på Vestlandet]] ved [[Fensfjorden]], [[Solund]], [[Kvamhesten]], [[Håsteinen]] og [[Hornelen]]. Dette var forlandet til det baltiske skjold som sannsynligvis lå over havnivå og ble erodert.

Ved slutten av karbontiden ble det utviklet et sedimentasjonsbasseng i Osloregionen med avsetning av [[Askergruppa]]. I permtiden sprakk jordskorpa opp og lava strømmet ut over området. Det er identifisert seks [[Osloriften|riftstadier]] og fire lavaprovinser: [[Brunlanes]], [[Skien]]-[[Porsgrunn]], [[Holmestrand]]-[[Jeløya]] og [[Krokskogen]]-[[Kolsås]]-[[Nittedal]].

Den innledende riftingen kulminerte med strømmer av [[rombeporfyrlava]] som dekket to tredjedeler av Oslofeltet. Disse lavaene strømmet ut av [[spaltevulkan]]er og er bevart i to store og mange mindre områder.

Mot slutten av tidlig-permtiden endret den vulkanske aktiviteten karakter, og mer enn 1000 meter høye polygenetiske [[sentralvulkan]]er reiste seg på rekke og rad langs Osloriften. Alle sammen kollapset senere og er bevart som [[kaldera]]er. I Vestfoldriften finnes [[Ramneskalderaen]] lengst i sør, [[Hillestadkalderaen]], [[Sandekalderaen]], [[Drammenskalderaen]] og [[Glitrevannskalderaen]]. I Akershusriften finnes [[Bærumskalderaen]] og [[Nittedalskalderaen]].

==Jordens mellomalder i Norge==
{{Utdypende artikkel|Nordsjøens geologi}}

Avsetninger fra [[mesozoikum]] er nær fraværende på det norske fastlandet. Lokale forekomster fra [[juratiden|jura-]] og [[krittiden]] finnes blant annet på [[Andøya]]. Utenfor norskekysten finnes mektige sedimentære avsetninger blant annet i det store [[Brentdeltaet]].

==Kvartærtiden==

Norge gjennomgikk i [[kvartærtiden]] flere [[istid]]er.

Da isen trakk seg tilbake for 11&nbsp;000&ndash;9&nbsp;000 år siden, var det pauser i tilbaketrekningen da iskanten lå stille mens løsmasser ble avsatt fra isflak og smeltevann.  Isbreene har vært avgjørende for utformingen av det norske [[landskap]]et, med nedskuring av berggrunnen til vidder og flyer, skuring i dybden til [[dal|u-daler]] og [[fjord]]er, og løsmassavsetninger i form av [[endemorene]]r, bunnmorener, [[esker]]e og [[dødisgrop]]er

Det er på [[Østlandet]] en får det mest sammenhengende bildet av hvordan issmeltingen foregikk. Den største oppholdslinjen er [[Ra (geologi)|Raet]] som har nesten sammenhengende utstrekning over [[Halden]] - [[Moss]] - [[Horten]] - [[Larvik]] - [[Jomfruland]] og kan følges videre langs kysten, dels i sjøen, dels på land. Andre sammenhengende endemorener er [[Tjøme-Hvaler-trinnet]], avsetningene mellom [[Drøbak]] og [[Svelvik]] i sammenheng med [[Storsand]] i Hurum, [[Akertrinnet]] i [[Groruddalen]] foran [[Maridalsvannet]], [[Sognsvann]] og [[Bogstadvannet]] i sammenheng med Berger ved [[Skedsmokorset]]. På [[Romerike]] utgjør [[Gardermoen]] den største sandterrassen i Norge.

10&nbsp;300&ndash;9&nbsp;900 år før nåtid var det en kuldeperiode med breframrykk. Deretter ble det så varmt at [[Jostedalsbreen]] og andre norske breer kan ha smeltet helt bort. En ny framrykning 8&nbsp;400&ndash;8&nbsp;100 år før nåtid faller sammen med en tilsvarende klimaforverring på [[Grønland]]. For 6&nbsp;000 år siden begynte temperaturen å falle igjen, og breene kom tilbake.<ref>[http://www.geology.umb.no/Courses/GEO210/www/Aa_Jostedalsbreen_GEO_2005-5.pdf GEO nr. 5/2004]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==Se også==
*[[Norges berggrunn]]
* [[Svalbards geologi]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* O. Holtedahl: ''Hvordan landet vårt ble til; en oversikt over Norges geologi''. Ny omarbeidet utg. Oslo. Cappelen. 199 s. 1951.
* S. Skjeseth: ''Norge blir til; Norges geologiske historie''. Ny rev. og utvidet utg. Oslo. Schibsted. 88 s. 1996.

==Eksterne lenker==
* [http://www.ngu.no Norges geologiske undersøkelse]
* [http://www.ngi.no Norges Geotekniske Institutt]
* [http://www.uio.geo.no Institutt for geologi, Universitetet i Oslo]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.unis.no Universitetssenteret på Svalbard]
* [https://web.archive.org/web/20170626121933/http://geoaktuelt.no/ Geoaktuelt]
* [http://www.geo.uib.no Institutt for geologi, Universitetet i Bergen]
*''[https://foreninger.uio.no/ngf/LBT-nettsite/ Landet blir til - Norges geologi]'', redigert av Ivar B. Ramberg, Inge Bryhni, Arvid Nøttvedt og Kristin Rangnes, utgitt av [[Norsk Geologisk Forening]] (2013)

{{Emner om Norge}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges geologi|Geologi]]