Vis kilden til Norges fjorder

'''Norges fjorder''' er [[fjord]]ene langs kysten av [[Norges]] fastland og på Svalbard. Det er {{formatnum:1732}} navngitte fjorder i Norge<ref>Talt opp fra [[Kartverket|Kartverkets]] [[Sentralt stedsnavnregister]] (SSR) 31. januar 2018</ref>, og [[norskekysten]] er et av områdene i verden med flest fjorder. Fjordene er et karakteristisk trekk ved [[Norges geografi]].<ref name="Reusch1927" /> Norges kyst er svært fragmentert. Den består av et stort antall øyer, holmer og skjær, og fjorder går dypt inn i landet. Flere steder er fjordene omgitt av høye fjellpartier helt ut mot havet. Noen fjorder og sund går på tvers av kysten andre går parallelt slik at den ytre delen av Norge er oppdelt i et stort antall øyer som under ett kalles [[Skjærgård|skjærgården]].<ref name="SSB19832">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905157|tittel=Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger = Environmental statistics 1983 : natural resources and pollution = Environmental statistics 1983 : natural resources and|forlag=Statistisk sentralbyrå : I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl.|isbn=8253719361|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1983}}</ref>  
[[File:Balestrand.jpg|thumb|[[Sognefjorden]] ved [[Balestrand]].]]
Fjordene i Norge er svært varierende der noen er lange og svært dype, ofte betydelig dypere enn kontinentalsokkelen utenfor. Den lange norske kystlinjen har flere av verdens lengste fjorder, bare [[Grønland]] har lengre fjorder enn Norge. [[Sognefjorden]] (204&nbsp;km) og [[Hardangerfjorden]] (180&nbsp;km) er de lengste norske fjordene. [[Sognefjorden]] er dypest med 1302 meter, noe som også er det dypeste punktet ved hovedlandet. Mange fjorder har en grunne terskel nær utløpet eller flere terskler. [[Bolstadfjorden]] er en dyp fjord med en terskel på bare 1 meter. [[Mofjorden]] var tidligere en innsjø som ble omdannet til en fjord med grunn terskel. [[Borgundfjorden]] er relativt dyp og uten markert terskel. [[Iddefjorden]] er relativt grunn og har flere terskler, den grunneste på 9 meter.<ref name="SSB1983" /> Fjordene i Finnmark er mindre preget av vekslingen mellom terskler og dypere fjordbekkener, og skiller seg slik fra de fleste andre fjordene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Karlsen, Ole G. | utgivelsesår = 1981 | tittel = Delta | isbn = 8251814782 | utgivelsessted = Oslo| forlag = TANO | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106119 | side = }}</ref>

Den lange norske kystlinjen har flere av verdens lengste fjorder, bare [[Grønland]] har lengre fjorder enn Norge. [[Sognefjorden]] (204&nbsp;km) og  [[Hardangerfjorden]] (180&nbsp;km) er de lengste norske fjordene. Flest fjorder er det i  [[Nordland]] fylke, som har opp mot 300 fjorder, mens [[Finnmark]] har om lag 200.{{tr}}

To av fjordene, [[Geirangerfjorden]] og [[Nærøyfjorden]], står på [[UNESCO]]s [[verdensarv]]liste for naturområder. De utmerker seg ved at mange av fjordene er dramatiske med bratte [[fjell]]sider og [[foss]]er som stuper rett i fjordene. Samtidig skjærer de inn i landet og er omgitt av bebyggelse. Flere fjorder deler navn med det omkringliggende landområdet, for eksempel [[Hardangerfjorden|Hardangerfjord]] og [[Romsdalsfjorden|Romsdalsfjord]]. Deler av fjorden kan ha ulike navn og kalles da ''delfjord''. Fjorder forgrener seg gjerne også der de skjærer inn i landet. Slike grener kalles ''fjordarmer''.

Avgrensing av hva som er fjorder og hva som ikke er det, er ikke entydig, heller ikke i norsk navnepraksis. Blant de stedene i Norge som har navneleddet ''-fjord'' finnes åpne havstykker (som Vestfjorden), passasjer mellom to øyer eller mellom en øy og fastlandet, [[fjordsjø]]er og andre [[innsjø]]er, «ekte fjorder» som er dannet gjennom dalformende prosesser, og bredere havområder som skjærer inn i landet, slik som Varangerfjorden og Boknafjorden.

==Navn==
Fjord kommer fra det [[Norrønt språk|norrøne]] ''fjǫrðr''<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1939 | tittel = Nordisk kultur: samlingsverk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801001 | side = }}</ref> som kan bli trukket tilbake til det prehistoriske [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]] ordet ''*prtús'', avledet av ''*por-'' eller ''*per'', det vil si «gå», «passere» eller «å sette over på den andre siden».<ref>https://snl.no/fjord</ref>
[[File:Skorpa from Gildetun-Kvænangenfjorden.jpg|thumb|[[Kvænangen]]. {{byline|Carlos Delgado; CC-BY-SA}}]]
I norrøn tid ble ''-sær'' brukt om fjorder eller deler av fjorder, ifølge [[Oluf Rygh]] spesielt om fjordmunning som ''Sognsær'' ([[Sognesjøen]]). ''Strindsær'' ([[Strindfjorden]]) er en utvidelse eller en del av en fjord. ''Naumsær'' kan tidligere ha vært brukt om [[Namsen]]s brede, sakteflytende munning og har senere gått over til å betegne hele vassdraget. Rygh antok at de aller eldste fjordnavnene har vært usammensatte, det vil si uten «-fjord» eller «-anger». [[Bunnefjorden]] ble i vikingtiden kalt ''Skjáldr''. <ref name="Rygh" /> «Sogn» var opprinnelig navn på selve [[Sognefjorden]] og har gått over til navn på landskapet rundt fjorden. [[Oslofjorden]] er et gammelt navn for den stor fjorden innerst i Viken, et enda eldre navn er ''Fold'' eller ''Foldin''. [[Langesundsfjorden]] ble i norrøn tid kalt ''Grenmarr'', i betydningen sjøen utenfor grenenes land. «Marr» er et gammelt ord for sjø eller hav. [[Trondheimsfjorden]] ble i middelalderen bare kalt ''Fjǫrðrinn'' (Fjorden) og noe eldre navn er ikke kjent. ''Vefsnir'' var det gammelnorske navnet på [[Vefsnfjorden]] og var laget av elvenavnet [[Vefsna]] som er den største i området. Senere har [[Vefsn]] blitt navn på distriktet. [[Ofotfjorden]] ble i norrøn tid kalt ''Ófóti'' som senere gikk over til å være navn på distriktet [[Ofoten]]. [[Varangerfjorden]] ble i gammelnorsk tid (fra omkring år 800 eller tidligere) kalt ''Varanger'' eller ''Verangr'', et navn som ble tatt inn i samisk språk.<ref name="Helleland">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | forfatter= Helleland, Botolv| tittel = Norske stedsnavn/stadnamn | isbn = 8250401042 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084 | side = }}</ref> 

Det norrøne usammensatte ''Hvínir'' (etter elven ''Hvíni'', den moderne [[Kvina]]) ble erstattet av ''Hvínirfjǫrðr'' ([[Fedafjorden]]). En lignende utvikling har skjedd med elvenavn der det eldre elvenavnet ''Hunn'' har blitt til ''[[Hunnselva]]''; og ''[[Mosseelven]]'' har avløst det eldre ''Mors'', ''Moss'' eller ''Mossa''. Det er svært vanlig at fjordnavnet har blitt overført til bygda eller landskapet omkring, og denne betydningsutvidelsen kan ha skjedd allerede i forhistorisk tid. I nyere tid har det vært vanlig at «-fjord» ([[ubestemt form]]) har blitt erstattet av «-fjorden» (bestemt form).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1973 |forfatter=Olsen, Magnus| tittel = Norsk stadnamngransking: ei artikkelsamling | isbn = 8252101607 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051408067 | side = 110-114}}</ref>

=== ''-angr'' ===
I [[norrønt]], trolig fra før [[vikingtiden]] - det er ikke brukt på [[Island]], ble «angr» brukt som fellesnavn på fjorder, viker og våger. Ordet har bare overlevd som ledd i sammensatte fjordnavn som [[Geiranger]], [[Mauranger]], [[Malangen]] og [[Kvænangen]], og har i noen tilfeller blitt overført på tilliggende gårder, bygder eller landskap for eksempel [[Varanger]]. «Angr» kan være relatert til gammelnorsk «ǫngr» som betyr trang eller smal. Rygh skriver at «-angr» i Sør-Norge mest ble brukt om mindre fjorder og bukter, med unntak av ''Harðangr'' (Hardangerfjorden), og i Nord-Norge har det vært brukt om større fjorder. Rygh antok at «-angr» er eldre enn «-fjord» og at betydningen av «-angr» kan ha vært glemt allerede i vikingtiden og middelalderen.<ref name="Rygh">{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O.  | utgivelsesår = 1896 | tittel = Norske Fjordnavne | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081908082 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arnesen, Martin (1829–1905) | utgivelsesår = 1958 | tittel = Etymologisk Undersøgelse om norske Stedsnavne | utgivelsessted = Oslo | forlag = Børsum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053108175 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helle, Knut | utgivelsesår = 1975 | tittel = Stavanger: fra våg til by | isbn = 8253201893 | utgivelsessted = [Stavanger] | forlag = i hovedkommisjon hos Stabenfeldt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306102 | side = }} </ref> Omkring 80 fjorder i Norge har navn med «-anger» og halvparten av disse på Vestlandet.<ref name="Helleland" />

==Fjordenes form==
[[File:Kongsfjiorden 36.JPG|thumb|[[Kongsfjorden]], [[Svalbard]].]]
{{se også|Terskelfjord}}
Fjordene er ofte betydelig dypere enn kontinentalsokkelen og grunnhavet utenfor. Fjordene har ofte relativt flat bunn som er dekket av slam og leire. I lengderetningen har fjordene ofte stor variasjon i dybden ved at bunnen er oppdelt i bekkener. Noen fjorder går parallelt med kysten og krysser fjorder som går innover i landet slik at landets ytterste kant er delt opp i et stort antall øyer. Mellom grensen ved Svinesund og Stavanger er fjordene (unntatt Oslofjorden) små sammenlignet med lenger vest og nord, øyene er tilsvarende få og små. Kyst- og fjordlandskapet fra Stavanger og nordover har sin like bare på Grønland, i det sørlige Chile og den nordlige delen av Stillehavskysten i USA og Canada.<ref name="Reusch1927">{{Kilde bok | forfatter = Reusch, Hans | utgivelsesår = 1927 | tittel = Norges geografi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Brøgger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010808161 | side = }}</ref>

Mellom 50 og 180&nbsp;km fra munningen av Sognefjorden er bunnen temmelig flat. Nesten alle sidefjorden danner [[hengedal|hengende daler]] til hovedfjorden. For eksempel er [[Fjærlandsfjorden]]s munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste.<ref>Nesje, A., & Whillans, I. M. (1994). Erosion of Sognefjord, Norway. ''Geomorphology'', 9(1), 33-45.</ref> I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann.<ref name="los" />

Fra Halden til Stavanger er fjordene (med unntak av [[Oslofjorden]]) små og det er færre og mindre øyer enn på Atlanterhavskysten. Nord for Stavanger er øyene og fjordene av store dimensjoner og har likhetstrekk med [[Skottlands geografi|Skottlands]] vestkyst, Grønland, [[Canadas geografi|Canadas]] vestkyst og Chiles kyst. Området mellom Hardangerfjorden og Sognefjorden er svært oppdelt med tallrike øyer og smale fjorder. [[Osterøy]] er nesten helt omsluttet av fastlandet. [[Helgeland]] har en bred skjærgård som når langt ut i havet. Lofoten og Vesterålen danner en stor øygruppe med to av Norges største øyer Hinnøya og Langøya samt Andøya. De store øyene Senja, [[Kvaløya]] og Ringvassøy er skilt fra fastlandet med et langsgående fjordløp.<ref name="Werenskiold2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040|tittel=Norges geografi|forfatter=Werenskiold, Werner|forlag=Brøgger|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1927}}</ref>

Oslofjorden er 30&nbsp;km bred ved [[Færder]] og er ved Drøbak bare et smalt sund. [[Boknafjorden]] har flere øyer og er bred i ytre del med smale forgreninger inn i landet. Hardangerfjorden går nordøst fra de store øyene og har den store forgreningen Sørfjorden som går rett sør.<ref name="Werenskiold" /> [[Sognefjorden]] er en av verdens lengste og dypeste, og har mange forgreninger, for eksempel [[Aurlandsfjorden]], som i seg selv er betydelige fjorder. Nordfjord går som Sognefjorden omtrent rette øst-vest, mens fjordene fra Stad til Nordland veksler mellom å gå omtrent øst-vest og nesten vinkelrett på hovedretningen.<ref name="Werenskiold" />

===Terskelfjorder===
Dype fjorder med relativt grunne terskler finnes blant annet på [[Vestlandet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rødevand, Øivind | utgivelsesår = 1982 | tittel = Natur og kultur: geografi for den videregående skolen | isbn = 8250800737 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NKS-Forlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050400037 | side = }}</ref> Sognefjordens dypeste del er omtrent ved Åkrestrand og [[Vadheim]]. Den ytre delen av fjorden (ved [[Losna (øy)|Losna]] og [[Sula (Solund)|Sula]]) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2 km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt.<ref name="fylkesbok" /><ref name="Geografisk" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sognefjorden|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Sognefjorden|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Askheim|fornavn=Svein|dato=2017-07-11|språk=no}}</ref> 

[[Bolstadfjorden]] er 160 meter på det dypeste. Bolstadfjorden er forbundet med [[Osterfjorden]]/[[Veafjorden]] over en terskel bare 1,5 meter under overflaten gjennom sund å mindre enn 100 meter bredde og med en svært sterk tidevannsstrøm. Fjorden mottar ferskvann fra [[Vosso]]s nedbørsfelt på 1500 km<sup>2</sup>, ferskvann/brakkvann på overflaten hindrer sirkulasjon av det tyngre saltvannet under slik at fjordbunnen har lag av organiske sedimenter og saltvannet er oksygenfattig.<ref>Aarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). ''West Norwegian fjords.''  Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN:  978‐82‐92‐39491‐5</ref>

Mens [[Sognefjorden]] blir jevnt dypere fra terskelen mot [[Nordsjøen]] og fra de innerste fjordarmene, består Hardangerfjorden i lengderetningen av flere basseng skilt av terskler. Det varierende dyp med flere terskler skyldes trolig varierende bergarter. Den dypeste delen av Hardangerfjord er [[Samlafjorden]] mellom Jonaneset ([[Jondal]]) og [[Ålvik]] med en markert terskel ved Vikingneset i [[Kvam herad]]. Ved [[Huglo]] og innløpet til [[Langenuen]] er det en terskel på omkring 150 meters dyp. Halsnøyfjorden danner et basseng til en terskel ved Otterøy litt innenfor [[Mosterhamn]] ([[Bømlafjordtunnelen]] går gjennom dette relativt grunne partiet), [[Bømlafjorden]] utenfor går ned til mer enn 400 meters dyp. [[Granvinsfjorden]] har en bunn omkring 200 meters dybde og bunnen faller ved munningen bratt ned til hovedfjordens bunn slik at Granvinsfjorden danner en [[hengende dal]] under vann.<ref>Holtedahl, H. (1967). Notes on the formation of fjords and fjord-valleys. ''Geografiska Annaler. Series A. Physical Geography,'' 49(2/4): 188-203.</ref><ref name="akvakultur" />

[[Saltstraumen]] dannes der tidevannet passerer over en grunn terskel (om lag 30 meter) i et smalt sund mellom [[Saltfjorden]] og [[Skjerstadfjorden]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Landet ved Polarsirkelen: geologi og landskapsformer | isbn = 8273851621 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060408038 | side = }}</ref> Navnet Sognefjorden henger sammen med ordet «sug» som trolig viser til suget eller de vanskelig strømforholdene som skapes når vannet strømmer gjennom fjordmunningen og over terskelen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergum, Leiv | utgivelsesår = 1998 | tittel = Sognefjorden | isbn = 8279590005 | utgivelsessted = Leikanger | forlag = Skald | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052003047 | side = }}</ref><ref name="fjordheimen">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Fjordheimen: Vestlandets fjorder, folk og samfunn, før og nå | isbn = 8250404556 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062107071 | side = }}</ref> Den indre del av [[Drammensfjorden]] er skilt fra den ytre av en morene ved [[Svelvik]]. Tidevannet og overskytende ferskvann går gjennom den grunne [[Svelvikstrømmen]] (8 meter, mudret til 10 meter av hensyn til skipstrafikken) som er en av Norges sterkeste tidevannsstrømmer med opp til 5 [[knop]].<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" />  

==Hydrologi==
Fjordenes [[hydrologi]] er preget av at de ofte er lang i forhold til bredden, ofte dypere enn havet utenfor med en terskel som hindrer vannutskifting, og med god tilførsel av ferskvann fra elver innerst i fjorden. For eksempel har Sognefjorden et langt hovedbasseng på mer enn 1000 meters dyp, mens terskelen ved munningen er på 100 til 200 meter. Ferskvann fra elvene har normalt markert effekt på vannet i overflaten, under de øverste meter med brakkvann er saltholdinnholdet som i havet utenfor. [[Vannkraft|Regulerte vassdrag]] har mindre svingninger i vannføringen med mer avløp om vinteren og mindre under snøsmeltingen våren. Kystene er generelt rikere på liv enn fjordene, blant annet avtar mengden [[dyreplankton]] innover i de lange fjordene.  Ferskvann fører med seg næring i form av matjord og mineraler samt avrenning fra landbruk og [[Kloakkanlegg|kloakk]]. Fjordene, særlig i Nord-Norge, kan være viktige oppvekstområder for sild, torsk og hyse.<ref name="akvakultur">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Akvakultur i fjorder: biologiske, fysiske og administrative rammevilkår : foredrag holdt på seminar arrangert av Sogn og Fjordane distriktshøgskule 15.– 16. september 1988 på Sogndal hotell | isbn = 8272820536 | utgivelsessted = Sogndal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080108139 | side = }} </ref><ref>Aarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). ''West Norwegian fjords.'' Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN 978‐82‐92‐39491‐5 </ref>

Ferskvannstilførselen er størst ved snøsmeltingen i mai-juni og om høsten. En stor del av nedbørsfeltene ligger i fjellet der nedbøren blir lagret som snø til våren. Om vinteren har derfor mange fjorder normalt saltinnhold helt til overflaten, mens det om våren og forsommeren er en kraftig tilførsel av ferskvann. I områder med mye nedbør om høsten vil også dette komme som ferskvann til fjorden. I områder med vesentlig tilførsel av smeltevann fra isbreer vil saltholdigheten i overflaten være lav også på ettersommeren. I indre del av Hardangerfjorden varierer saltinnholdet i overflaten mellom 3 % i januar-februar og 1 % i juni-august i takt med vannføringen i [[Eio]], [[Kinso]], [[Opo (Odda)|Opo]] og [[Tysso (Odda)|Tysso]]. <ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Akvakultur i fjorder: biologiske, fysiske og administrative rammevilkår : foredrag holdt på seminar arrangert av Sogn og Fjordane distriktshøgskule 15.- 16. september 1988 på Sogndal hotell | isbn = 8272820536 | utgivelsessted = Sogndal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080108139 | side = }} </ref> 

[[Drammenselva]] tilfører store mengder ferskvann til Drammensfjorden og innenfor Svelvik er fjorden markert mindre saltholdig enn havet generelt.<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Miljøsikkerhet i innseilingsleder: utredning fra en arbeidsgruppe opprettet av Fiskeridepartementet : avgitt 13. juni 1990 | isbn = 8258302256 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082304052 | side = }}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Havnestrukturen i Oslofjord-regionen: en vurdering av havnestruktur og -samarbeid for framtidig håndtering av enhetslastet gods : utredning fra et utvalg oppnevnt av Fiskeridepartementet 24. april 1998 : avgitt 2. juni 1999 | isbn = 8258304941 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090804027 | side = }}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/taler-denne-turbinen-seks-uker-i-en-av-norges-sterkeste-tidevannstrommer/358376|tittel=Tåler denne turbinen seks uker i en av Norges sterkeste tidevannstrømmer?|besøksdato=2021-05-14|dato=2016-09-22|fornavn=Roald|etternavn=Ramsdal|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref name=":4">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Svelvik 1945–1995 | isbn = 8299367204 | utgivelsessted = Svelvik | forlag = Svelvik kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017031748064 | side = }}</ref>  Ved flom i Drammenselva dominerer ferskvann fjorden innenfor Svelvik.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schandy, Tom | utgivelsesår = 2000 | tittel = Naturperler i Buskerud | isbn = 8299568218 | utgivelsessted = Drammen | forlag = T. Helgesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091807053 | side = }}</ref>

Tidevannsstrømmene bidrar til utskifting av vannet i fjorden selv om det i stor grad er de samme vannmassene som strømmer inn og ut med tidevannet.<ref name="SSB19833">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905157|tittel=Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger = Environmental statistics 1983 : natural resources and pollution = Environmental statistics 1983 : natural resources and|forlag=Statistisk sentralbyrå : I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl.|utgivelsesår=1983|isbn=8253719361|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref name="Werenskiold3">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040|tittel=Norges geografi|forfatter=Werenskiold, Werner|forlag=Brøgger|utgivelsesår=1927|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Den 160 meter dype [[Bolstadfjorden]] har en terskel på bare 1,5 meter og ferskvann/brakkvann på overflaten hindrer de tyngre saltvannet å sirkulere slik at det blir oksygenfattig.<ref>Aarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). ''West Norwegian fjords.''  Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN 978‐82‐92‐39491‐5  </ref> Målinger i Bolstadfjorden i april og august viste at under 50 meters dybde var vannet nesten oksygenfritt. I april var brakkvannslaget omtrent 5 meter tykt, mens det i august var 20 meter tykt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006. Rapport nr 926.|etternavn=Johnsen|fornavn=Geir Helge|utgiver=Rådgivende biologer|år=2006|isbn=82-7658-494-2|utgivelsessted=Bergen|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Normalt blir fjordene tilført lite ferskvann i vinterhalvåret. Avkjøling av overflaten kombinert med vind gjør at fjordvannet blir gjennomblandet (ned til 100 meter eller mer) om vinteren. Dette vannet inneholder ferskvann fra sommeren og er lettere enn det mer salte vannet på kysten. Kraftig fralandsvind (vanlig i fjordstrøkene om vinteren) skaper strøm på overflaten ut fjorden slik at tyngre vann fra kysten trekkes inn over fjordterskelen og ned i fjordens dyp.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Fjordene og kyststrømmen|etternavn = Skreslet|fornavn = Stig|utgiver = Møre og Romsdal naturvern|år = 1980|isbn = |utgivelsessted = Åndalsnes|sider = 48-54|kapittel = |verk = Rauma/Ulvåa på vektskåla}}</ref> 

I sommerhalvåret er det normalt stor tilførsel av elvevann innerst i fjordene. Dette ferskvannet blander seg med saltvann til et brakkvannslag som hever overflatenivået slik at det oppstår en strøm på overflaten ut fjorden. Denne overflatestrømmen blir gradvis saltere ved omrøring med litt dypere vannlag. Like under denne strømmen ut fjorden går en kompenserende strøm av saltere kystvann innover fjorden. På større dyp står under fjordterskelens nivå står det kalde vintervannet stille og er adskilt fra atmosfæren av brakkvannstrømmene øverst i vannsøylen. I en del fjorder er terskelen så grunn at vannet i dypet ikke skiftes ut hvert år og vannet blir oksygenfattig og ulevelig for en del fisk og dyr. I de mest ekstreme tilfellene der det alltid ligger en barriere av ferskvann på fjorden og det dessuten legger seg is skiftes vannet under overflaten aldri ut slik at fjorden blir oksygenfri og råtten. [[Drammensfjorden]] er et eksempel.<ref name=":0" />

==Fjordenes opphav==
Fjordene er [[Dal|u-daler]] som ble dannet av isbreenes framrykk og tilbaketrekning i nedisingsperiodene under [[kvartær]]tida, som startet for ca. to [[millioner]] år siden og varte fram til ca. {{formatnum:6500}}&nbsp;[[f.Kr.]]. Havet fylte dalene av ulik bredde, dybde og lengde.

==Fjordsjøer==
{{utdypende|Fjordsjø}}
I forlengelse av fjordene finnes ofte fjordsjøer, innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon. Slik delta ble dannet da isfronten sto stille en lengre periode i forbindelse med avsmelting av iskappen. Isfrontdeltaer kan være like høye som havnivået var den gangen og kan danne høye moer i landskapet særlig der elven har skåret seg gjennom deltaet.<ref name="Dokken">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 |forfatter=Dokken, Øyvind mfl| tittel = Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø | isbn = 8202173078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045 | side = }} </ref><ref>Ramberg, I. B. (Ed.). (2008). ''The making of a land: geology of Norway''. Geological Society of London.</ref> Dette er tydelig blant i [[Eidfjord]] der elven [[Eio]] har skåret seg gjennom et løsmassene og etterlatt en høytliggende terrasse, derav navnet [[Hæreid]], om lag 110 meter over omgivelsene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hæreid - geologi|avis=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland|url=http://grind.no/hardanger/eidfjord/haereid-geologi|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Dahl|fornavn=Svein Olaf|dato=2015-09-06|side=|språk=nn|sitat=}}</ref> 

[[Mofjorden]] i Hordaland er eksempel på en fjord som har blitt til i historisk tid. Ved en flom i 1743 grov elven mellom Movatnet og Romarheimsfjorden seg gjennom eidet slik at sjøvannet ved flo trengte inn i den tidligere innsjøen og skapte Mofjorden.<ref>''Bygdebok for Modalen og Eksingedalen.'' Bind 2. Sogenemnda, 1990.</ref>

[[Salvatnet]] ligger bare 9 meter over havet og ble skilt fra havet omkring 1000 år [[f.Kr.]]. I den dypeste delen (under 400 meter) av innsjøen er 2,9 % salt (mot 3,5 % i gjennomsnittlig [[sjøvann]]) og dette saltvannet antas å ha blitt værende siden Salvatnet var en fjord med saltvann. I de dypeste lagene er innsjøen uten oksygen i vannet. Grensen mellom ''monimolimnion'' (dype oksygenfattig og salte lag) og ''miksolimnion'' er skarp.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Salsvatn, a lake with old sea water|publikasjon=Schweizerische Zeitschrift für Hydrologie|doi=10.1007/BF02502922|url=https://doi.org/10.1007/BF02502922|dato=1973-09-01|fornavn=Anders|etternavn=Bøyum|serie=2|språk=en|bind=35|sider=262–277|issn=1420-9055|besøksdato=2022-10-19}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Østrem, Gunnar | utgivelsesår = 1984 | tittel = Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling | isbn = 8255403922 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506073 | side = }}</ref>

==Nasjonalsymbol==

Da [[nasjonalromantikken]] ble dominerende i norsk kunstliv, økte sansen for den ville, dramatiske naturen: fjordene, breene, fossene og høyfjellet.<ref>Sigurd Aa. Aarnes «Nasjonen finner seg selv» I: ''Norges kulturhistorie''; bd 4. Aschehoug, 1984</ref> Samtidig økte også interessen for den norske bondens liv og levekår, gjerne i de mest isolerte, kulturbevarende strøk av landet. Fjordenes verdi som nasjonalsymbol var allerede «oppdaget» av [[romantikken]]s kunstnere og reisende fra England, Tyskland og Danmark.<ref>''Oppdagelsen av det norske landskap : danske kunstnere i Norge 1780–1840''. Utstillingskatalog; Baroniet Rosendal, 2001. ISBN 82-7326-063-1<br />
Arngeir Berg. ''Da Norge ble oppdaget : europeernes utrolige opplevelser og inntrykk i det mangslungne fjellandet Norge på 1700- og 1800-tallet''. Cappelen, 1992. ISBN 82-02-12331-3</ref>

De norske fjordene er sentrale for [[turisme i Norge]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.innovasjonnorge.no/Reiseliv_fs/PDF/Attraksjon%202006.pdf 
 |tittel=Attraksjon 2006 report 
 |besøksdato=2010-07-17 
 |utgivelsesdato= 
 |format=PDF 
 |utgiver=[[Innovasjon Norge]] 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080406210425/http://www.innovasjonnorge.no/Reiseliv_fs/PDF/Attraksjon%202006.pdf 
 |arkivdato=2008-04-06 
}}</ref> To av de norske fjordene, [[Geirangerfjorden]] og [[Nærøyfjorden]], er kåret til [[verdensarv]]områder, fordi de representerer «arketypiske fjordlandskap» med «unik naturskjønnhet».<ref>http://whc.unesco.org/en/list/1195</ref> I 2004 og 2009 kåret [[National Geographic Magazine]]s ekspertpanel de norske fjordene til verdens beste reisemål.<ref>AFTENPOSTEN 23.10.2009 Side 3</ref>
{{sitat|Her ser eg fagre fjord og bygder<br/>som mange gamle kjemper bar.
|[[A.O. Vinje]], «Frå Sundnes» ved [[Trondheimsfjorden]], 1860|right}}
<gallery>
fil:Francis Danby 001.jpg|Dramatisk fjordlandskap, «Liensfiord» (kanskje Lifjord i [[Sognefjorden]]), av [[Francis Danby]] i 1841.
fil:Themistokles von Eckenbrecher Utsikt over Lærdalsøren.jpeg|Utsikt over [[Lærdalsøyri]] av [[Themistokles von Eckenbrecher]] i 1901.
fil:Brudeferden by Adolph Tidemand and Hans Gude.jpg|«[[Brudeferd i Hardanger]]» (1848) av [[Adolph Tidemand|Tidemand]] og [[Hans Gude|Gude]]; nasjonalromantikkens norske bønder i norsk landskap.
</gallery>


== Referanser ==
<references>
<ref name="Geografisk">''Geografisk leksikon'', redigert av [[Waldemar Brøgger]]. Oslo: Cappelen, 1963.</ref>

<ref name="los">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Den Norske los | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Norges sjøkartverk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062908090 | side = }}</ref>

<ref name="fylkesbok">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Sogn og Fjordane | isbn = 8205117721 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107511 | side = }}</ref>

<ref name="SSB1983">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger = Environmental statistics 1983 : natural resources and pollution = Environmental statistics 1983 : natural resources and | isbn = 8253719361 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statistisk sentralbyrå : I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905157 | side = }} </ref>

<ref name="Werenskiold">{{ Kilde bok | forfatter = Werenskiold, Werner | utgivelsesår = 1927 | tittel = Norges geografi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Brøgger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040 | side = }} </ref>
</references>

== Se også ==
* [[Liste over norske fjorder (alfabetisk)]]
* [[Liste over fjorder i Norge]]
{{Emner om Norge}}

[[Kategori:Norges geografi]]
[[Kategori:Fjorder i Norge| ]]