Vis kilden til Norges demografi

[[Fil:Population graph for Norway.svg|300px|thumb|Befolkningen i Norge 1735–2017, i millioner mennesker. Data fra [[Statistisk sentralbyrå]].<ref name="ssb05803">SSBs tabell 05803: [https://www.ssb.no/tabell/05803 Folkemengde, fødte, døde, ekteskap, flyttinger og folketilvekst]. Tallene for 1735–1815 og 1838 er hentet fra Michael Drake (1969) ''Population and Society in Norway 1735–1865'', Cambridge University Press. Før 1816 beregnet middelfolkemengde.</ref>]]
[[Fil:Annual population growth of Norway.svg|300px|thumb|Årlig [[befolkningsvekst]] i Norge 1951–2016, i tusener. Data fra [[Statistisk sentralbyrå]].<ref name="ssb05803" />{{legend|#FFA500|Naturlig vekst}}{{legend|#4DBD33|Absolutt vekst}}]]
'''Norges demografi''' er den [[Statistikk|statistisk]]e beskrivelsen og analysen av [[befolkning]]en bosatt i landet [[Norge]], og dens aldersmessige, kulturelle og sosiale utvikling som gruppe. Demografien i {{formatnum:}}Norge studeres særlig av [[Statistisk sentralbyrå]], men også som implisitt forskningsfelt ved forskningsmiljøer innen [[samfunnsøkonomi]], by- og regionutvikling, arbeidsmarked, handel og samferdsel. Demografien og den demografiske utviklingen i Norge er viktig input til svært mye planlegging av infrastruktur, dimensjonering av utdanning, helsevesen, aldersomsorg og en rekke andre offentlige og private tjenester.

Folketallet 1. januar 2019 var ifølge Statistisk sentralbyrå 5328212 personer.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar/2019-02-22|tittel=2019-02-22|besøksdato=2019-08-08|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Det var på samme tid {{nowrap|584 233}} utenlandske borgere bosatt i landet.<ref name=":0" />

I 1665 hadde Norge {{formatnum:440000}} innbyggere, i 1822 passerte folketallet én million. De neste millionene ble passert i 1890, 1942, 1975 og fem millioner i 2012. 

Omkring 34 % av landets befolkning bor i de fire små Oslofjord-landskapene Akershus, Østfold, Vestfold og Oslo, som kun dekker 3,6 % av landets areal.<ref>kilde: http://www.ssb.no/folkemengde/arkiv/tab-2011-02-24-01.html</ref>  

Det er anslått av SSB at Norge vil nå seks millioner i år 2030.<ref>{{kilde www |url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram |tittel=
Befolkningsframskrivinger, 2016-2100 |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] |dato=21. juni 2016}}</ref> [[Fruktbarhet|Fruktbarheten]] i 2024 var 1,44<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/befolkningen|tittel=Fakta om befolkningen - hvor mange bor det i Norge?|besøksdato=2025-09-02|språk=nb|verk=SSB}}</ref> og i 2012 var 1,85 sammenlignet med 1,99 i USA, 2,04 i Island, 1,5 i Sveits og 1,32 i Spania.{{Sfn|Minifakta|2015|s=12}}

Norge er i dag et [[Urbanitet|urbant]] land, og 82 % av befolkningen bor i [[tettsted]]er. I tettstedet Oslo har både Oslo, Sandvika og Lillestrøm bystatus. I tettstedet Drammen har også Hokksund bystatus, og i Porsgrunn/Skien har også Brevik, Stathelle og Langesund bystatus. Ytterligere 40 tettsteder har over {{formatnum:10000}} innbyggere, mens 186 har mellom {{formatnum:2000}} og {{formatnum:10000}} innbyggere. Totalt er det 991 tettsteder i Norge (år {{tettsted|år}}).<ref>{{Kilde avis|tittel=Storbyveksten fortsetter|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2015-04-09|besøksdato=2017-09-06|språk=nb-NO}}</ref>

== Folkemengde ==
[[File:Norway population density per municipality in 2016-no.svg|thumb|300px|Befolkningstetthet i Norge, 2016.]]
Tabellen nedenfor og figurene til høyre viser utviklingen i folketallet i Norge over tid. Nedgangen fra 1300 til 1500 skyldes hovedsakelig [[svartedauden]] som kom til Norge i [[1349]], og senere [[pest]]epidemier frem til [[1645]]. Fra 1500-tallet av økte befolkningen igjen, og i [[1660]] var det over dobbelt så mange mennesker i Norge som det var bare 150 år tidligere.<ref>Norgeshistorie.no, [[Erling Sandmo]]: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/mennesker/1112-livet-og-pesten.html «Livet og pesten».] Hentet 5. des. 2016.</ref> Tallene for befolkningen i tiden mellom 1000 og 1500 er basert på meget løse beregninger og antagelser. Det første [[manntall]]et ble tatt i [[manntallet 1664|1664]], mens den første [[folketelling]]en ble avholdt i [[folketellingen 1769|1769]].<br /><br />
[[1000]]: 100–{{formatnum:200000}}<br />
[[1300]]: 300–{{formatnum:450000}}<br />
[[1500]]: 140–{{formatnum:200000}}<br />
[[1665]]: {{formatnum:440000}}<ref>SSB temaside om befolkning http://www.ssb.no/befolkning/ lest på nett 18.1.2013</ref><br />
[[1701]]: {{formatnum:504000}}<br />
[[1769]]: {{formatnum:724000}}<br />
[[1801]]: {{formatnum:883487}}<br />
[[1822]]: {{formatnum:1000000}}<br />
[[1823]]: {{formatnum:1013000}}<br />
[[1855]]: {{formatnum:1490047}}<br />
[[1860]]: {{formatnum:1596000}}<br />
[[1870]]: {{formatnum:1758000}}<br />
[[1880]]: {{formatnum:1923283}}<br />
[[1889]]: {{formatnum:2000000}}<br />
[[1890]]: {{formatnum:2004102}}<br />
<!-- Denne figuren er laget med utgangspunkt i subst:Søylediagram|1100|208|1200|267|1300|325|1400|248|1500|170|1600|334|1700|536|1800|878|1900|2240|2000|4319|farge=coral|max=4500|tittel=<small>Antall tusen innbyggere i Norge ved inngangen til hvert århundre.</small>}}-->
{| border=0 cellpadding=2 cellspacing=0 style="float:right;clear:right;"
|<timeline>
ImageSize = width:auto height:300 barincrement:30
PlotArea = left:50 bottom:15 top:10 right:20
AlignBars = late
DateFormat = yyyy
Period = from:0 till:4500
TimeAxis = orientation:vertical
ScaleMajor = unit:year increment:500 start:0

PlotData=
 color:coral width:25
 bar:1000 from:start till:150
 bar:1100 from:start till:208
 bar:1200 from:start till:267
 bar:1300 from:start till:325
 bar:1400 from:start till:248
 bar:1500 from:start till:170
 bar:1600 from:start till:334
 bar:1700 from:start till:503
 bar:1800 from:start till:878
 bar:1900 from:start till:2240
 bar:2000 from:start till:4319
</timeline>
|-
| align="center" | <small>Antall tusen innbyggere i Norge ved inngangen til hvert århundre.</small>
|}
[[1900]]: {{formatnum:2240032}}<br />
[[1910]]: {{formatnum:2390402}}<br />
[[1920]]: {{formatnum:2649775}}<br />
[[1930]]: {{formatnum:2815164}}<br />
[[1940]]: {{formatnum:2953028}}<br />
[[1942]]: {{formatnum:3009000}}<br />
[[1946]]: {{formatnum:3123338}}<br />
[[1950]]: {{formatnum:3250000}}<br />
[[1960]]: {{formatnum:3568000}}<br />
[[1970]]: {{formatnum:3863000}}<br />
[[1975]]: {{formatnum:4007000}}<br />
[[1980]]: {{formatnum:4079000}}<br />
[[1990]]: {{formatnum:4233000}}<br />
[[2002]]: {{formatnum:4525000}}<ref>[http://www.ssb.no/norge/bef/ «Befolkning: Et aldrende samfunn»], SSB</ref><br />
[[2005]]: {{formatnum:4631800}}<br />
[[2010]]: {{formatnum:4858200}}<br />
[[2012]]: {{formatnum:5000000}} (19. mars 2012)<ref>[http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2012-02-15-01.html Statistisk sentralbyrå: Vi blir 5 millioner innbyggere 19. mars 2012]</ref><br />
[[2019]]: {{formatnum:5328212}} (1. januar 2019)<ref name=":0" /><br />

== Fødsler og døde ==
I 2014 var det {{formatnum:59100}} fødsler<ref>[http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/fodte/aar - Fødte 2014]</ref> og {{formatnum:40400}} døde.<ref>[http://www.ssb.no/dode SSB - Døde 2014]</ref> Noe som ga et fødselsoverskudd på {{formatnum:18700}}. Fødselsoverskuddet var i 2014 lavere enn de første tre tiåra etter krigen, og større enn på 1980-tallet.

{| class="wikitable"
|+Historisk oversikt
! År !! Levendefødte !! Dødsfall !! Fødselsoverskudd
|-
| 1900 || {{formatnum:66230}} || {{formatnum:35350}} || {{formatnum:30880}} 
|-
| 1915 || {{formatnum:58980}} || {{formatnum:33430}} || {{formatnum:25550}} 
|-
| 1925 || {{formatnum:54070}} || {{formatnum:30480}} || {{formatnum:23590}} 
|-
| 1935 || {{formatnum:41320}} || {{formatnum:29750}} || {{formatnum:11570}} 
|-
| 1946 || {{formatnum:70730}} || {{formatnum:29220}} || {{formatnum:42510}} 
|-
| 1960 || {{formatnum:61880}} || {{formatnum:32540}} || {{formatnum:29340}} 
|-
| 1970 || {{formatnum:64550}} || {{formatnum:38720}} || {{formatnum:25830}} 
|-
| 1975 || {{formatnum:56350}} || {{formatnum:40060}} || {{formatnum:16290}} 
|-
| 1980 || {{formatnum:51040}} || {{formatnum:41340}} || {{formatnum:9700}} 
|-
| 1985 || {{formatnum:51130}} || {{formatnum:44370}} || {{formatnum:6760}} 
|-
| 1990 || {{formatnum:60940}} || {{formatnum:46020}} || {{formatnum:14920}} 
|-
| 1995 || {{formatnum:60290}} || {{formatnum:45190}} || {{formatnum:15100}} 
|-
| 2000 || {{formatnum:59230}} || {{formatnum:44000}} || {{formatnum:15230}} 
|-
| 2005 || {{formatnum:56760}} || {{formatnum:41230}} || {{formatnum:15530}} 
|-
| 2010 || {{formatnum:61440}} || {{formatnum:41500}} || {{formatnum:19940}} 
|-
| 2019 || {{formatnum:54495}} || {{formatnum:40684}} || {{formatnum:13811}}
|-
| 2020 || {{formatnum:52979}} || {{formatnum:40611}} || {{formatnum:12368}}
|-
| 2022 || {{formatnum:51480}} || {{formatnum:45774}} || {{formatnum:5706}}
|-
| 2023 || {{formatnum:51980}} || {{formatnum:43803}} || {{formatnum:8177}}
|-
| 2024 || {{formatnum:54013}} || {{formatnum:44242}} || {{formatnum:9771}}
|}

Tallene i tabellen er hentet fra [[Statistisk sentralbyrå]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode|tittel=Fødte og døde|besøksdato=2023-03-07|språk=nb|verk=SSB}}</ref>

== Innflytting og utflytting ==
Det ble registrert {{formatnum:75800}} flyttinger til Norge i [[2013]] og {{formatnum:35700}} flyttinger fra landet. Nettoinnvandringen endte dermed på {{formatnum:40100}}, noe som ble betegnet som høyt.<ref name=ssbfly2013/> Innvandrerne fra [[Polen]] utgjorde den største gruppen med {{formatnum:10500}}. På de neste to plassene kom [[Litauen]] og [[Sverige]] med henholdsvis {{formatnum:5573}} og {{formatnum:5271}}. Fra Afrika kom det flest innvandrere fra [[Somalia]] og [[Eritrea]], med henholdsvis {{formatnum:2765}} og {{formatnum:2729}}. Fra Asia kom det flest fra [[Filippinene]] med {{formatnum:2815}}.<ref name=ssbfly2013/> 

I 2024 utvandret omkring {{formatnum:30000}} personer årlige, av disse hadde to av tre selv innvandret til Norge. Unge personer fra andre land i Nord-Europa utvandrer for en stor del til andre europeiske land. Det er mest utvandring blant personer med liten formue. Per 2025 var det omkring {{formatnum:650000}} personer bosatt i et annet land etter å ha vært bosatt i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nationen.no/5-148-739464|tittel=Dagens utvandrere er annerledes|besøksdato=2025-05-28|dato=2025-05-27|fornavn=Marianne Tønnessen, samfunnsøkonom og forsker ved By-og regionforskningsinstituttet NIBR|etternavn=OsloMet|språk=no|verk=Nationen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/flytting/statistikk/flyttinger|tittel=Flyttinger|besøksdato=2025-05-28|språk=nb|verk=SSB}}</ref> I 2015 var det omkring {{formatnum:20000}} innvandrere som forlot Norge årlig; det var særlig unge menn med kort botid i Norge som utvandret.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/utvandring-blant-innvandrere-i-norge|tittel=Utvandring blant innvandrere i Norge - Del 1: Litteraturstudie, makroanalyse og regionale mønstre|besøksdato=2025-05-28|dato=2015-03-27|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> 

Det var størst prosentvis nettoinnflytting fra land i den tredje verden, mens den var minst fra vestlige land som Sverige og Tyskland.<ref name=ssbfly2013/> 

{{formatnum:8855}} av de som innvandret var norske statsborgere som hadde bodd i utlandet, mens {{formatnum:10680}} norske statsborgere utvandret.<ref name=ssbfly2013>[http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/flytting/aar SSB - Flyttinger, 2013]</ref> Utvandringen fra Norge var i perioden 1971–2010 på rundt 0,4 % av befolkningen. Utvandringen målt i prosent har økt fra vel 0,3 % i 1971 til rundt 0,5 % etter år 2000. I 1989 og år 2000 var det utvandringstopper med 0,6 %. Knapt halvparten av de som utvandret i 1970-årene var innvandrere, denne andelen økte til 60–70 % etter år 2000.<ref>Silje Vatne Pettersen: ''Utvandring fra Norge 1971-2011''. SSB, rapport nr 30, 2013.</ref>

I år 1900 bodde knapt {{formatnum:5000}} norske statsborgere i Sverige i tillegg til {{formatnum:8000}} som var født i Norge. I 1950 var det knapt {{formatnum:15000}} norske borgere bosatt i Sverige. I 1990 var tallet {{formatnum:38000}} og sammen med over {{formatnum:52000}} født i Norge utgjorde disse omtrent 1 % av befolkningen i Sverige.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/et-folkebytte-over-kjolen</ref>

{| class="wikitable"
|-
! År !! Innflytting !! Utflytting !! Overskudd/underskudd
|-
| 1951 || {{formatnum:6046}} || {{formatnum:10172}} || &minus;{{formatnum:4126}}
|-
| 1960 || {{formatnum:13536}} || {{formatnum:18681}} || &minus;{{formatnum:5145}}
|-
| 1970 || {{formatnum:17383}} || {{formatnum:18352}} || &minus;969
|-
| 1975 || {{formatnum:19209}} || {{formatnum:14287}} || {{formatnum:4922}}
|-
| 1980 || {{formatnum:18776}} || {{formatnum:14705}} || {{formatnum:4071}}
|-
| 1985 || {{formatnum:21858}} || {{formatnum:15630}} || {{formatnum:6228}}
|-
| 1990 || {{formatnum:25494}} || {{formatnum:23784}} || {{formatnum:1710}}
|-
| 1995 || {{formatnum:25678}} || {{formatnum:19312}} || {{formatnum:6366}}
|-
| 2000 || {{formatnum:36542}} || {{formatnum:26854}} || {{formatnum:9688}}
|-
| 2005 || {{formatnum:40148}} || {{formatnum:21709}} || {{formatnum:18436}}
|-
| 2010 || {{formatnum:73852}} || {{formatnum:31506}} || {{formatnum:42346}}
|}

Tallene i tabellen er hentet fra [[Statistisk sentralbyrå]]s ''Statistisk årbok'' for 2013. Tabell 48.<ref name="ssbhist2013">[http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-048.html Statistisk årbok 2013]</ref>

=== Utvandring til Nord-Amerika ===
{{utdypende|Norsk emigrasjon til USA}}
Utvandringen til Amerika på 1800-tallet satte sitt preg på befolkningsutviklingen i Norge frem mot vår tid. Utvandringen foregikk i perioden [[1825]]–[[1920]]; den begynte på landsbygda og fortsatte fra byene. De store utvandringsbølgene startet i [[1860-årene]]. Omtrent {{formatnum:800000}} nordmenn utvandret til Amerika. Noen distrikter og bygder ble særlig rammet av utvandringen, spesielt de indre fjordbygdene på [[Vestlandet]], som [[Luster]] og Lærdal, og øvre fjellbygder på [[Østlandet]], som Valdres, Hallingdal og Gudbrandsdalen. Deretter spredte utvandringen seg til store deler av landet, og etterhvert var det like stor utvandring fra byene som fra bygdene. Stor befolkningsøkning og relativ [[overbefolkning]], spesielt i bygdene, bidro til økt utvandring, sammen med økonomiske kriser, særlig fra [[1870-årene]]. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika.

[[Gudbrandsdalen]] var et distriktene med størst utvandring. Oppland hadde størst utvandring blant fylkene i Norge og innenfor Oppland hadde Gudbrandsdalen særlig stor utvandring. Fra 1800 var det en sterk folkevekst i Gudbrandsdalen, nær en dobling til 1865 med tendens til overbefolkning. På slutten av 1800-tallet var det omfattende utvandring fra distriktet med rundt {{formatnum:33000}} personer i årene 1866–1900, slik at folketallet falt med 15 til 20 % tross høy fødselstall. Noen kommuner nådde folketallet fra 1865 først etter andre verdenskrig. I 1970 lå bygdene i [[Lesja]], Lom og Skjåk fortsatt under folketallet i 1865. Mange marginale gårder og boplasser ble nedlagt samtidig med fallet i folketallet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071205032|tittel=Nybyggere i nord|forlag=Tromsø museum|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1988}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061101043|tittel=Frå Venabygd til Texas|forfatter=Hovdhaugen, Einar|forlag=Samlaget|isbn=8252104886|side=|utgivelsesår=1975}}</ref><ref name="amerika">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017011148064|tittel=Gudbrandsdal og Amerika|forlag=Dølaringen boklag|isbn=8290072058|side=|utgivelsesår=1975}}</ref>{{Sfn|Ramberg|1974|s=131}} I årene 1900–1910 utvandret 1,6 % årlig fra Nord-Gudbrandsdalen (bare Lister fogderi var høyere med over 2 %), med Lom, Skjåk og Nord-Fron nær 2 % årlig. Fra 1866 til 1915 hadde Oppland en utvandring på 1,3 % årlig, noe som til sammen utgjorde 73.000 personer.<ref>''[https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vii_025.pdf Utvandringsstatistikk]''. Departementet for Sociale saker, Kristiania, 1921.</ref>

USA hadde også en annen viktig betydning. Fra omkring 1860 ble amerikansk korn importert i store mengder til Norge. Korndyrkingen ble tilsvarende redusert, og det foregikk omlegging mot større satsing på husdyr i jordbruket. Meieridrift kom i gang omtrent samtidig, og det foregikk en veldig omlegging fra fra sjølberging til handelsjordbruk.

== Bosetningsmønster ==
{{Se også|Norges historie|Norges geografi|Norges bosetning}}Spredt bosetning på landsbygda har historisk vært det vanlige i Norge. I 1801 sto byene for mindre enn 10 % av befolkningen. Byene vokste særlig fra midten av 1800-tallet og omkring andre verdenskrig var halvparten av innbyggerne bosatt i byer og tettsteder. I 2019 bodde 82 % av i byer og andre tettsteder. Andel av befolkningen bosatt i byer og tettsteder er lavest i Sogn og Fjordane, Hordaland, Oppland og Troms. Endringer i befolkningsutvikling i ulike deler av landet skyldes i hovedsak flytting og ikke forskjeller i naturlig tilvekst. Fra 1801 har særlig andelen bosatt i Oslo/Akershus økt (fra 7,5 % til 24,4 %), mens andelen bosatt i indre deler av Østlandet har falt. Andelen bosatt i Sogn og Fjordane har falt fra 6 % i 1801 til 2 % i 2019. Befolkningstettheten er størst langs kysten. I tettstedene, som i 2019 omfattet 82 % av befolkningen, var folketettheten nær {{formatnum:2000}} per km<sup>2</sup>. I [[Kautokeino kommune]] med omkring {{formatnum:3000}} innbyggere innenfor {{formatnum:9700}}&nbsp;km<sup>2</sup> er folketettheten om lag 0,3.<ref>[[Norge#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 29.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar/2021-02-23|tittel=2021-02-23|besøksdato=2025-09-02|dato=2021-02-23|språk=no|verk=ssb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/tettsteders-befolkning-og-areal|tittel=Tettsteders befolkning og areal|besøksdato=2025-09-02|språk=nb|verk=SSB}}</ref>

=== Innenlandsk flytting ===
Det var stor innenlandsk flytteaktivitet i befolkningen i 2013. Antall innenlandske flyttinger over kommunegrensene økte til {{formatnum:235000}}. Dette var det høyeste antallet noen gang, og {{formatnum:4500}} flere enn i 2012. Innenfor kommunene var det {{formatnum:432100}} flyttinger, {{formatnum:5700}} færre enn i 2012 og det nest høyeste noen gang.<ref name="ssbfly2013" /> Storbyene har preg av bo- og oppholdssted for unge voksne under utdanning og i tidlig karriere, mange unge voksne flytter til storbyen og flytter videre i neste livsfase.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gjennomtrekk i storbyene – Urbanisering på norsk|publikasjon=Plan|doi=10.18261/ISSN1504-3045-2014-05-08|url=https://www.scup.com/doi/10.18261/ISSN1504-3045-2014-05-08|dato=2014-11-20|fornavn=Kjetil|etternavn=Sørlie|etternavn2=Juvkam|fornavn2=Dag|serie=5|bind=46|sider=40–45|issn=0805-083X|besøksdato=2025-09-03}}</ref>

Flyttingene i 2013 bidro til en ytterligere sentralisering av bosettingen, og per 1. januar 2014 bodde 68 prosent av befolkningen i de 150 mest sentrale kommunene.<ref name=ssbfly2013/>

[[Østfold]] og [[Akershus]] skilte seg ut med et samlet innenlandsk flytteoverskudd på {{formatnum:5000}} i forhold til resten av landet. Dette er fylkene der en i tillegg til egne arbeidsplasser har kort pendleravstand til Oslo. Åtte av fylkene hadde innenlandsk flytteoverskudd, og de andre 11 fylkene hadde innenlandsk nettoutflytting, det flyttet flere ut til de andre delene av landet enn det flyttet folk inn fra resten av landet.<ref name=ssbfly2013/>

Flyttetapet var størst i [[Oslo]] og [[Nordland]], med 1 300 flere utflyttinger enn innflyttinger i hvert av fylkene. Mange av dem som flyttet fra Oslo, flyttet til Akershus, mens de som flyttet ut av Nordland, oftest flyttet adskillig lengre. I prosent av folketallet var flyttetapet størst i [[Sogn og Fjordane]], deretter fulgte de tre nordligste fylkene.<ref name=ssbfly2013/>

=== Hovedtrekk i moderne tid ===
Norge er at av de tynnest befolkede landene i Europe etter Island. De nordlige delene av Norge, Sverige og Finland er de tynnest befolkede regionene i EU/EØS med ned mot 2 innbyggere/km<sup>2</sup>.{{Sfn|Tothammer|1961}}<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/eurostat/web/products-eurostat-news/-/DDN-20200430-1|tittel=How closely do people live together in your region?|besøksdato=2021-03-02|språk=en-GB|verk=ec.europa.eu}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-050.html|tittel=Statistisk årbok 2013, Tabell 50: Folkemengd, landareal og folketettleik, etter fylke|besøksdato=2021-03-02|verk=www.ssb.no}}</ref> 

Norge er tettest befolket i og rundt Oslo og rundt Oslofjorden samt på Nord-Jæren (med Stavanger), i Bergen og rundt Trondheimsfjorden.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 50–52.</ref> Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand regnes som landsdelssentre på grunn av sin relative størrelse og sentrale funksjoner overfor omlandet.<ref name="Nystad" />{{rp|160}} I 2018 bodde 82 % av innbyggerne i [[tettsted]]er, og 58 % bodde i tettsteder med minst {{formatnum:10000}} innbyggere. I Oslo fylke bodde 99 % av innbyggerne i et tettsted, i Hedmark fylke 58 %. Av landets kommuner var det i 2018 28 som ikke hadde noe tettsted etter SSBs definisjon. [[Tettstedet Oslo]] hadde i 2018 1 million innbyggere, noe som tilsvarer nær 19 % av landets befolkning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/over-1-million-innbyggere-i-oslo-tettsted|tittel=Over 1 million innbyggere i Oslo tettsted|besøksdato=2020-08-08|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>

=== Historisk utvikling ===
Det er ingen manntall eller andre fortegnelser over befolkning og bosetning i middelalderen. Ved [[reformasjonen]] var folketallet under {{formatnum:200000}} og først i 1650 var folketallet på samme nivå som før svartedauden.<ref>{{cite web|url=http://snl.no/Norsk_historie_fra_1130_til_1537|title=Norsk historie fra 1130 til 1537 – Store norske leksikon|publisher=Snl.no|date=|accessdate=2013-10-19}}</ref><ref>{{cite web|url=http://snl.no/Norsk_historie_fra_reformasjonen_1536_til_1814|title=Norsk historie fra reformasjonen 1536 til 1814 – Store norske leksikon|publisher=Snl.no|date=|accessdate=2013-10-19}}</ref> Da kristendommen ble innført etter år 1000 var folketallet omkring {{formatnum:200000}}. Etter svartedauden ble mange gårder og bosetninger forlatt og lagt øde, i de mest marginale jordbruksområdene ble opp mot 80 % av gårdene oppgitt. Steder som Skien, Veøy og Borgund (Ålesund) gikk ut av bruk som kjøpstader.<ref>Bjørkvik, Harald: ''Folketap og sammenbrudd 1350–1520''. Aschehougs Norgeshistorie. Oslo, 1996.</ref> Ved år 1300 var folketallet et sted mellom {{formatnum:300000}} og {{formatnum:560000}} avhengig av beregningsmetode. Vanlige metoder tar utgangspunkt i detaljerte opplysninger om gårder i hver bygd og sammenholde dette med situasjonen i 1660 da det finnes gode manntall. Fra 1300 til 1660 skjedde en endring i næringsgrunnlaget slik at kystbygdene fikk en større andel av folketallet. De indre bygdene på Østlandet hadde relativt større befolkning i høymiddelalderen enn etter reformasjonen. [[Kåre Lunden]] konkluderer med at folketallet ved år 1300 var nærmere {{formatnum:500000}}, av disse bodde {{formatnum:15000}} i byer. Lunden tror at folketallet i 1660 fortsatt var litt lavere enn toppen før svartedauden og peker på at gårdsbosetningen i 1660 ikke nådde samme utbredelse som i høymiddelalderen. I år 1660 var folketallet i Troms og Finnmark henholdsvis {{formatnum:6000}} og {{formatnum:3000}} (2 % av samlet folketall), i 1300 hadde disse områdene enda mindre andel av landets bosetning og i Finnmark var det knapt norsktalende innbyggere. I høymiddelalderen var det gunstigere klima for korndyrking i nord. Basert på antall gårdsbruk økte folketallet 162 % fra 1000 til 1300, i Nord- og Vest-Europa for øvrig var veksten 200 % i samme periode.<ref name="Lunden">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052808030|tittel=Norge under Sverreætten: 1177–1319 : høymiddelalder|forfatter=Lunden, Kåre|forlag=Cappelen|isbn=8202153336|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>{{rp|262–268}}

Det har vært vanskelig å anslå folketallet i de norske middelalderbyene, men det er regnet som sikkert at byene vokst raskt i middelalderen. [[Oscar Albert Johnsen]] anslo bybefolkningen før svartedauden til {{formatnum:20000}} hvorav {{formatnum:7000}} i Bergen, {{formatnum:3000}} i Nidaros, {{formatnum:2000}} i Oslo og {{formatnum:1500}} i Tunsberg. Basert på arkeologiske undersøkelser anslår Lunden at det i Oslo var omkring 1500 innbyggere fordelt på 250 husstander i år 1300. Bergen ble tettere bebygd og ble med konsentrasjonen av eksporten der til Norges i særstilling største by i flere hundre år.<ref name="Lunden2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052808030|tittel=Norge under Sverreætten: 1177–1319 : høymiddelalder|forfatter=Lunden, Kåre|forlag=Cappelen|isbn=8202153336|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>{{rp|319–325}} [[Knut Helle]] antyder {{formatnum:20000}} bybefolkning på det meste i høymiddelalderen, hvorav nesten halvparten i Bergen.<ref name="ReferenceA">[[Norges historie#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 65</ref>

Den viktigste endringen på 1800-tallet var sterk vekst i folketallet i Oslo ([[Christiania]]) med omland: Oslo/Akershus' (fylkesgrensene i 1970) andel av befolkningen økte fra 7,5 % i 1801 til 17,4 % i 1930. Fra 1801 gikk Finnmarks andel av befolkningen fra 0,9 % til 2 % i 1970. Hordaland med Bergens andel gikk svakt opp i perioden. Møre og Romsdals og Sør-Trøndelags andel var uendret. Sogn og Fjordanes andel gikk tilbake fra 6 % til 2,6 %. [[Agder]] gikk tilbake fra over 8 % til 5 %. Oppland gikk tilbake fra 7,5 % til 4,4 %. Nye tettsteder vokste frem i forbindelse med industrialiseringen på slutten av 1800-tallet og med kraftutbyggingen rundt århundreskiftet. Samtidig med vandringer innad i Norge foregikk den store utvandringen til Nord-Amerika. Utbyggingen av jernbane og rutegående dampskip i alle kyststrøk forenklet flytting innenlands. Før 1930 var det relativt lite utflytting fra Nord-Norge.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 50–52.</ref>

== Kjønn og alder ==
[[Fil:Norway population pyramid.svg|thumb|300px|[[Befolkningspyramide]] for Norge 1. januar 2021.]]Kjønnsfordelingen var ved inngangen til 2012 på 50,1 % menn og 49,9 % kvinner.<ref>http://www.ssb.no/folkemengde/tab-2012-03-14-30.html</ref> I 2017 var det 101,5 menn per 100 kvinner, mens det før 2010 var omlag 98 menn per 100 kvinner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/fortsatt-flere-menn-enn-kvinner-i-norge|tittel=Flere menn enn kvinner i Norge|besøksdato=2025-09-03|dato=2018-03-21|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Dette var første gang det er mannsoverskudd i Norge siden det ble gjort folketelling fordelt på kjønn første gang i 1769. Aldersfordelingen er 25 % fra 0 til 20 år, 62 % fra 20 til 66 år, og 13 % fra 66 år og oppover.<ref>http://www.ssb.no/befolkning/</ref> Av folkemengden i hele landet var 25,3 % under 20 år, 61,7 % var i aldersgruppen 20–66 år, og 12,9 % var over 66 år.

I 2015 var gjennomsnittlig levealder for kvinner ca 84 år og for menn ca 80 år. Levealderen i Norge har økt jevnt siden 1846. På 1950-tallet stoppet framgangen nesten opp, før levealderen så begynte å øke igjen rundt 1970.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/nettpub/hin/befolkning-og-levealder/levealderen-i-norge---folkehelserap/|tittel=Levealderen i Norge|besøksdato=2018-01-07|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet|arkiv-dato=2018-01-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180107175051/https://www.fhi.no/nettpub/hin/befolkning-og-levealder/levealderen-i-norge---folkehelserap/|url-status=yes}}</ref> Samme undersøkelse viste at levealderen var høyest på [[Vestlandet]] og lavest i [[Finnmark]], [[Østfold]] og [[Hedmark]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/nettpub/hin/befolkning-og-levealder/levealderen-i-norge---folkehelserap/#store-forskjeller-mellom-fylkene|tittel=Levealderen i Norge|besøksdato=2018-01-07|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet|arkiv-dato=2018-01-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180107175051/https://www.fhi.no/nettpub/hin/befolkning-og-levealder/levealderen-i-norge---folkehelserap/#store-forskjeller-mellom-fylkene|url-status=yes}}</ref>

== Byer og urbanisering ==
Norges ti største byer etter kommunens og tettstedets folketall:
{| class="wikitable sortable"
! Rangert 
! Navn
! Folketall<br/>kommune<ref>{{Kilde www| forfatter= Statistisk sentralbyrå| utgivelsesdato= {{Bek|d}}| tittel= Statistisk sentralbyrå| url= {{Bek|r}}}}</ref>
! data-sort-type="number" | Folketall<br/>tettsted{{Tettsted|ref}}
! Areal<br/>kommune<br/>km²
! Areal<br/>tettsted<br/>km²
|- align="center"
| {{nts|1}}
| align="left" | [[Fil:Oslo komm.svg|20px]] [[Oslo]]
| align="right" | {{formatnum:{{Bek|0301}}}}
| align="right" | {{formatnum: {{tettsted|0801}}}}
| align="right" | {{Kinfo/areal_land/Norge|inndeling=kommune|kode=0301}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|0801}}
|- align="center"
| {{nts|2}}
| align="left"  | [[Fil:Bergen våpen.svg|20px]] [[Bergen]]
| align="right" | {{formatnum:{{Bek|4601}}}}
| align="right" | {{formatnum: {{tettsted|5001}}}}
| align="right" | {{Kinfo/areal_land/Norge|inndeling=kommune|kode=4601}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|5001}}
|- align="center"
| {{nts|3}}
| align="left" | [[Fil:Coat of arms of Trondheim.svg|20px]] [[Trondheim]]
| align="right" | {{formatnum:{{Bek|5001}}}}
| align="right" | {{formatnum: {{tettsted|6501}}}}
| align="right" | {{Kinfo/areal_land/Norge|inndeling=kommune|kode=5001}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|6501}}
|- align="center"
| {{nts|4}}
| align="left" | [[Fil:Stavanger komm.svg|20px]] [[Stavanger]]
| align="right" | {{formatnum:{{Bek|1103}}}}
| align="right" | {{formatnum: {{tettsted|4522}}}}
| align="right" | {{Kinfo/areal_land/Norge|inndeling=kommune|kode=1103}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|4522}}
|- align="center"
| {{nts|5}}
| align="left" | [[Fil:Bærum komm.svg|20px]] [[Bærum]]
| align="right" | {{formatnum:{{Bek|3201}}}}
| align="right" | <small>''[[Oslo (tettsted)|Oslo]]''</small>
| align="right" | {{Kinfo/areal_land/Norge|inndeling=kommune|kode=3024}}
| align="right" | <small>''[[Oslo (tettsted)|Oslo]]''</small>
|- align="center"
| {{nts|6}}
| align="left" | [[Fil:Kristiansand komm.svg|20px]] [[Kristiansand]]
| align="right" | {{formatnum:{{Bek|4204}}}}
| align="right" | {{formatnum: {{tettsted|4002}}}}
| align="right" | {{Kinfo/areal_land/Norge|inndeling=kommune|kode=4204}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|4002}}
|- align="center"
| {{nts|7}}
| align="left" | [[Fil:Drammen komm.svg|20px]] [[Drammen]]
| align="right" | {{formatnum:{{Bek|3301}}}}
| align="right" | {{formatnum: {{tettsted|2003}}}}
| align="right" | {{Kinfo/areal_land/Norge|inndeling=kommune|kode=3005}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|2003}}
|- align="center"
| {{nts|8}}
| align="left" | [[Fil:Asker komm.svg|20px]] [[Asker]]
| align="right" | {{formatnum:{{Bek|3203}}}}
| align="right" | <small>''[[Oslo (tettsted)|Oslo]]''</small>
| align="right" | {{Kinfo/areal_land/Norge|inndeling=kommune|kode=3025}}
| align="right" | <small>''[[Oslo (tettsted)|Oslo]]''</small>
|- align="center"
| {{nts|9}}
| align="left" | [[Fil:Lillestrøm komm.svg|20px]] [[Lillestrøm (tettsted)|Lillestrøm]]
| align="right" | {{formatnum:{{Bek|3205}}}}
| align="right" | <small>''[[Oslo (tettsted)|Oslo]]''</small>
| align="right" | {{Kinfo/areal_land/Norge|inndeling=kommune|kode=3030}}
| align="right" | <small>''[[Oslo (tettsted)|Oslo]]''</small>
|- align="center"
| {{nts|10}}
| align="left" | [[Fil:Fredrikstad komm.svg|20px]] [[Fredrikstad]]
| align="right" | {{formatnum:{{Bek|3107}}}}
| align="right" | {{formatnum: {{tettsted|0022}}}}
| align="right" | {{Kinfo/areal_land/Norge|inndeling=kommune|kode=3004}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|0022}}
|- align="center"
|}
{{Norges største kommuner}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Norges største tettsteder}}

== Etnisitet og nasjonalitet ==
[[Etnisk]] sett er størstedelen av den opprinnelige befolkningen [[Norden|nordisk]]/nord-[[Germanske språk|germansk]], mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er [[Samer|samisk]] eller [[Finland|finsk]]/[[Kvener|kvensk]]. I Troms og Finnmark var det innvandring fra Finland særlig etter at Russland erobret Finland i 1714 og svensk-russisk krig i 1740. Finsk vandring mot havet skjedde særlig i retning av Skibotn og Alta. Tidligere forekom det nomadiske, årlige vandringer til havet der finner og samer deltok i fisket. [[Kåfjord kobberverk|Kåfjord Kobberverk]] trakk til seg arbeidskraft fra Finland og kvenene var etter hvert i flertall ved verket.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030500003|tittel=De Tre stammers møte i Finnmark|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsesår=1968|utgivelsessted=Tromsø|side=25f}}</ref> 

Norges demografi er preget av at Norge er et relativt lite land hvor flesteparten av befolkningen er [[etniske nordmenn]]. Det har alltid bodd flere ulike grupper av [[samer]] over hele [[Skandinavia|Den skandinaviske halvøy]], på norsk side tradisjonelt sørover til [[Femunden]] i [[Engerdal]]. I tillegg har det tilkommet fem offisielle [[Nasjonale minoriteter i Norge|nasjonale minoritetene]] i Norge: [[romanifolket]] (tatere), [[sigøynere|roma]] (sigøynere), [[jøder]], [[kvener]] og [[skogfinner]]. Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør i dag rundt 17 % av befolkningen,<ref>http://www.ssb.no/innvandring</ref> etter å ha økt betydelig siden slutten av 1900-tallet.{{tr}} Etter [[1970]] har det også kommet innvandrere fra langt flere forskjellige og geografisk fjernere områder, som [[pakistanere]], [[kurdere]], [[iranere]], [[irakere]], [[tamiler]], [[singalesere]] og [[somaliere]]. 

[[Samer]] har status som [[urfolk]], mens [[skogfinner]], [[kvener]], [[Romanifolket|romanifolk]] (reisende, tatere), [[Sigøynere|roma (sigøynere)]] og [[Jøder i Norge|jøder]] har status som [[Nasjonale minoriteter i Norge|nasjonale minoriteter]]. Etter år 2000 har innvandring utgjort en vesentlig del av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er [[Innvandring|innvandrere]]: 17,3 % ({{formatnum:965113}} mennesker) pr 2025. Andel norskfødte med innvandrerforeldre av totalbefolkningen var 4,1 %.<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring|tittel=Fakta om innvandring|besøksdato=2025-09-03|språk=nb|verk=SSB}}</ref> De største innvandrergruppene (2025) etter opprinnelsesland kommer fra Polen, Ukraina, Litauen, Syria, Sverige, Somalia, Tyskland, Eritrea, Filippinene, Irak, Pakistan og Thailand.<ref name=":02" /> Det bør anmerkes at innvandrerne fra enkelte land er delt opp i flere etniske grupper. Eksempelvis kommer det både russere og tsjetsjenere fra [[Russere i Norge|Russland]], tyrkere og [[kurdere]] fra Tyrkia, persere og kurdere fra Iran<ref>{{Kilde www|url=http://www.iran.no/fakta.html|tittel=Fakta om Iran|besøksdato=2018-11-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181018014130/http://www.iran.no/fakta.html|arkiv-dato=2018-10-18|verk=www.iran.no|url-status=yes}}</ref>, og innvandrerne fra [[Serbia]] er delt opp i [[serbere]] og [[albanere]]. Utenlandske [[Statsborgerskap|statsborgere]] utgjør 4,8 % av befolkningen med {{formatnum:222300}} personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, er det flest bosatte [[Polakker|polske]], [[Tyskere|tyske]] og [[Irak|irakiske]] statsborgere. Det har de siste årene vært stor arbeidsinnvandring til Norge fra Polen, Tyskland, Sverige og Litauen. Det er også stor innvandring fra blant annet Romania, Somalia, [[Thailand]], [[Filippinene]], Russland og Irak.<ref>{{Kilde www|url=http://ssb.no/innvutv/|tittel=SSB: Innvandring og utvandring 2006|besøksdato=2007-05-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120918090528/http://www.ssb.no/innvutv/|arkiv-dato=2012-09-18|url-status=yes}}</ref> 

=== Innvandrere ===
::Se også: [[Innvandrere i Norge]]
Det var 1. januar [[2012]] {{formatnum:655170}} [[Innvandrere i Norge|personer med innvandrerbakgrunn i Norge]], det vil si personer født i utlandet og personer født i Norge av to foreldre født i utlandet.<ref> [http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2012-04-26-04.html Personer med innvandringsbakgrunn, etter innvandringskategori, landbakgrunn og kjønn. 1. januar 2012] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2012-04-26-04.html |date=20120918155443 }} SSB, hentet 17. august 2012</ref> 

{{Innvandrerstatistikk}}

Andelen av innvandrere i befolkningen er størst i [[Oslo]]-området, og om lag 24 % av hovedstadens innbyggere er innvandrere.

[[Statistisk sentralbyrå]] har estimert veksten i innvandrerbefolkning (definert som første- og andregenerasjons innvandrere) i perioden frem til 2060, og har kommet opp med tre alternativer. Det forutsettes i alle alternativer at netto innvandring pr. år vil holde seg flat i perioden frem mot 2060. Tallene viser at innvandrerbefolkningen vil vokse sterkt, fra {{formatnum:365000}} i dag til mellom 1 og 2 millioner i 2060, alt avhenging av hvilket av alternativene man bruker.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ssb.no/innvfram/ |tittel=Framskriving av innvandrerbefolkningen, 2005-2060 |besøksdato=11. november 2007 |utgiver=Statistisk sentralbyrå | dato=15. desember 2005}}</ref>

=== Utenlandske statsborgere ===
De største gruppene med utenlandske statsborgere bosatt i Norge i 2007 kom fra [[Sverige]], [[Danmark]] og [[Polen]].

{| border=0 cellpadding=2 cellspacing=0 align=center
|<timeline>
ImageSize = width:auto height:200 barincrement:60
PlotArea = left:50 bottom:15 top:10 right:20
AlignBars = late
DateFormat = yyyy
Period = from:0 till:30
TimeAxis = orientation:vertical
ScaleMajor = unit:year increment:5 start:0

PlotData=
 color:coral width:30
 bar:Sverige from:start till:28
 bar:Danmark from:start till:20
 bar:Polen from:start till:14
 bar:Tyskland from:start till:12
 bar:Irak from:start till:12
 bar:Storbritannia from:start till:12
 bar:Somalia from:start till:11
 bar:Russland from:start till:9
 bar:USA from:start till:8
 bar:Afghanistan from:start till:6
</timeline>
|-
| align="center" | <small>Antall tusen utenlandske statsborgere i Norge i 2007.<ref>Statistisk sentralbyrå. [http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkemengde/tab-2007-03-08-33.html Utanlandske statsborgarar, etter statsborgarskap per 1. januar 1975-2007]</ref></small>
|}

== Religion ==
Siden [[reformasjonen]] i 1536 har [[Den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] [[kristendom]] vært den dominerende religionen i Norge. Inntil [[dissenterloven]] ble vedtatt i 1845 var det forbudt for nordmenn å melde seg ut av statskirken og ikke-kristne trossamfunn fikk ikke lov til å organisere seg før i 1891. I dag er samfunnet blitt mer og mer [[Sekularisering|sekularisert]] en stor andel anser seg ikke som religiøse. Ifølge [[Norsk Monitor]] er det fra 2015 flere nordmenn som ikke tror på noen gud enn som tror på en gud.<ref>fritanke.no [http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=10113 Stadig flere nordmenn oppgir at de ikke tror på Gud] 18. mars 2016</ref> I 2017 svarte 46 % av voksne nordmenn de ikke trodde på gud og 34 % at de trodde på gud.<ref>{{Kilde www|url=https://human.no/nyheter/2019/juni/stadige-bekreftelser-at-religios-tro-er-i-mindretall/|tittel=Ny undersøkelse fra Den norske kirke bekrefter svekket gudstro|besøksdato=2019-06-04|språk=no|verk=human.no}}</ref> [[Protestantisme|Protestantismen]] har allikevel hatt en sterk innflytelse på norsk kultur og samfunn og mange av dens verdier og tradisjoner lever videre selv blant ikke-religiøse i sekularisert form. Fremdeles er de fleste nordmenn medlem av [[den norske kirken]] som spiller en viktig rolle som seremonimester ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Det finnes også mange andre kristne trossamfunn og i det siste har også andre religioner, først og fremst [[islam]], fått fotfeste i Norge, hovedsakelig gjennom innvandring.

Per 28. desember 2023 er 65 % av befolkningen medlemmer i den [[Den evangelisk-lutherske kirke|evangelisk-lutherske]] [[Den norske kirke|norske kirken]]<ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18032987/tenner-lys-digitalt?publisherId=8556475|tittel=Tenner lys digitalt {{!}} Den norske kirke|besøksdato=2024-02-03|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no}}</ref> (1.&nbsp;januar 2003: 85,7 %)<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-49-2003-2004-/id405180/|tittel=St.meld. nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse|besøksdato=2024-02-03|dato=2004-10-01|fornavn=|etternavn=Kommunal-og regionaldepartementet|språk=nb-NO|verk=016001-040019}}</ref> 

Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 6,2 %: Det klart viktigste er [[Den katolske kirke]]n med {{formatnum:165254}} medlemmer (2,4 %).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/faktaside/religion|tittel=Religion i Norge|besøksdato=2024-02-03|språk=nb|verk=SSB}}</ref> Staten og kommunene gir [[Tilskudd til tros- og livssynssamfunn#Liste over tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd|støtte til ca. 750 tros- og livssynssamfunn]] utenfor den Den norske kirke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Folk-og-samfunn/Tros--og-livssynssamfunn/|tittel=Tros- og livssynssamfunn|besøksdato=2024-02-03|språk=nb|verk=Statsforvalteren.no}}</ref>

Blant de ikke-kristne [[religion]]ene er [[islam]] sterkest representert i Norge med ca. {{formatnum:200000}} personer (ca. 4 %) (2017).<ref>{{Cite web|author=Amundsen, Bård|title=Hvor mange muslimer er det i Norge i 2017?|url=https://forskning.no/ny-samfunnskunnskap-religion/hvor-mange-muslimer-er-det-i-norge-i-2017/308186|publisher=Forskning.no|date=2017-11-24|accessdate=2019-09-27}}</ref> [[Human-Etisk Forbund]] har ca. {{formatnum:91000}} medlemmer som tilsvarer ca. 1,7 % av befolkningen (2019).<ref>https://human.no/nyheter/2019/februar/nye-medlemmer/</ref>

I 2012 vedtok Stortinget med 162 mot 3 stemmer å ta begrepet statskirke ut av grunnloven.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/politikk/her-vedtar-stortinget-aa-avvikle-statskirken-3786678.html TV2: Her vedtar Stortinget å avvikle statskirken, 2012]</ref> Den norske kirke velger selv sine ledere og er organisatorisk fristilt fra staten. Kirken er avhengig av økonomisk støtte over statsbudsjettet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=statskirke|url=http://snl.no/statskirke|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-07-18|besøksdato=2020-08-19|språk=nb|fornavn=Tarald|etternavn=Rasmussen}}</ref>

== Se også ==
* [[Folketelling]]

==Referanser==
<references>
<ref name="Nystad">{{ Kilde bok | forfatter = Nystad, Jens Fredrik | utgivelsesår = 1997 | tittel = Samfunnsgeografi | isbn = 8205228906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120904047}} </ref>
</references>

== Litteratur == 
* Espen Søbye, ''Folkemengdens bevegelse 1735-2014 : en tabellstudie'', Oktober 2014 ISBN 978-82-495-1359-8
*{{ Kilde bok |forfatter = Holmesland, Arthur|utgivelsesår = 1971 | tittel = Norge | isbn = 8203059910 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072000048 | ref=Norge }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Tothammer, Abraham G. | utgivelsesår = 1961 | tittel = Økonomisk geografi | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001095 | ref= {{SfnRef|Tothammer1961}} }}

==Eksterne lenker==
* [http://www.ssb.no/befolkning Statistisk sentralbyrå: Befolkning]

{{Emner om Norge}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norges demografi| ]]