Redigerer Norges berggrunn

[[Fil:Geo map Balt shield3 no.PNG|thumb|400px|Kart over berggrunnen i Norden. De grønne områdene i vest omfatter den kaledonske fjellkjedefordingen, mens de rosa, orange og blå områdene er grunnfjell i det baltiske skjold.]]

'''Norges berggrunn''' omfatter de [[bergart]]er som finnes i [[Norge]] og geografisk fordeling av disse. [[Geologisk kart|Berggrunnskart]] over Norge fremstiller denne fordelingen.

[[Den kaledonske fjellkjede]]sone omfatter nær 2/3 av Norges berggrunn. Mesteparten av den resterende tredjedelen består av til dels enda eldre, prekambriske bergarter. Dessuten finnes to yngre berggrunnsområder: [[Oslofeltet]], med sine permiske eruptivbergarter, og [[Trondheimsfeltet]], med sine devonske sandsteiner og konglomerater.

Grunnfjellsbergartene er enkelte steder mer enn 2800 millioner år gamle. Generelt er bergartene i grunnfjellet dannet i slutten av prekambriumtiden, og de består vesentlig av gneis. Lokalt finnes intrusiver av granitt eller gabbro. I tillegg finnes det også kvartsitt, amfibolitt og marmor.

Kaledonidene består av kambrosilurske sedimentære bergarter som er sterkt omvandlet ved metamorfose. Dessuten lokale intrusiver av granitt, gabbro m.m. Denne lagpakken omfatter også eokambriske sparagmitter på Østlandet og i Finnmark.

Norges fjellgrunn er generelt svært gammelt sammenlignet med berget lenger sør i Europa. De eldste bergartene er omkring 2700 millioner år og finnes i Finnmark og Lofoten. [[Gneis]], [[granitt]] og [[amfibolitt]] er vanligst.<ref>[[Norges geografi#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 8.</ref> Etter siste istid har [[Postglasial landhevning|landet hevet seg]] opp til 220 meter (Oslo-området), mens Jæren bare hevet seg 10 meter da isen forsvant. Innlandet er preget av skog, myrer og vann i tillegg noe dyrket jord der klima og jordsmonn er egnet.<ref>[[Norges geografi#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 12.</ref> Berggrunnen og jordsmonnet i Norge er generelt fattig på [[kalk]].<ref name="ReferenceC">[[Norges geografi#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 24.</ref> Vann med oppløst CO<sub>2</sub> løser opp fast kalkstein som vaskes bort med vannet og denne prosessen danner [[karst]]-landskap [[Grotte|grotter]] og hulrom der berget er rikt på kalk. I Norge finnes kalksteinsgrotter først og fremst i [[Rana]], blant annet [[Grønligrotta|Grønnligrotten]], samt noen mindre forekomster i [[Fræna]]. Grottene i Norge er så unge at det er lite utviklede [[Stalaktitt|stalaktitter]] og [[Stalagmitt|stalagmiter]].{{Sfn|Gjessing|1978|s=139-141}}

Berggrunnen ble trolig skrapet nokså ren for løsmasser under istiden. Da isen forsvant etterlot ferske løsmasser i form av [[Morene|morener]] som er en blanding små (sand og leir) og stor partikler (steiner og blokker). Den store endemorenen fra [[Yngre Dryas]], [[Raet]], må nevnes spesielt. Sortert materiale er avsatt under havnivå og danner blant annet leirjord som kom til syne etter landhevningen. Jord og annen løsmasse dannes også ved fra berggrunn ved forvitring og skred.<ref>[[Norges geografi#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 208.</ref> Opptil 10&nbsp;% av landet er dekket av [[myr]] hvorav noen er faste å gå på mens andre er våte og ikke kan krysses til fots. Næringsrike myrer kan ha stort artsmangfold av planter og fugler.<ref>[[Norges geografi#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 274.</ref>

Berggrunnen består i hovedtrekk av<ref name="fjellverden">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120738029|tittel=Norges fjellverden|forlag=Det Beste|utgivelsesår=1980|isbn=8270101079|utgivelsessted=Oslo|side=12}}</ref>

* [[Oslofeltet]]: fra Grenland via Oslo og Ringerike til Mjøsa
* [[Grunnfjell]]:
** [[Prekambrium]]: Det sentrale Østlandet uten Oslofeltet, Telemark, Agder, Ryfylkeheiene, Finnmarksvidda
** Senere skjøvet og foldet: Vestlandet, Trøndelagskysten, Lofoten, Vesterålen, øyene i Troms
* Senprekambrium: Østlandet nord for Mjøsa, Varangerhalvøya, Vest-Finnmark
* [[Kambrosilur]]: Indre Trøndelag, Nordland, Troms

==Grunnfjellet==
 
De eldste bergartene i Norge finnes i [[Øst-Finnmarks grunnfjellsområde]] i [[Sør-Varanger]].

På øyene nord for Tromsø finnes tonalitt og tonalittisk gneis som består av plagioklas og kvarts og tilhører TTG-gruppen. De eldste bergartene er 2880 millioner år gamle, og dette området er spesielt ved at bergartene er lite påvirket av metamorfose, og de har altså unngått den kaledonske fjellkjedefoldning.
[[Fil:Rødøyløven, Nordland - no-nb digifoto 20160304 00247 bldsa L KK0189 (cropped).jpg|thumb|[[Rødøyløva]] på Rødøy, Nordland {{byline|[[Knud Knudsen]], 1885}}]]
===Grunnfjellet i Nord-Norge===

Øst-Finnmarks grunnfjellsområde består av tre svært ulike bergartsgrupper: Nederst finnes [[Jarfjord]]-gruppen som er en over 2800 millioner år gammel serie av granittiske gneiser. Over denne gneisserien følger [[Bjørnevann]]-gruppens kvartsitter og glimmerskifre. Øverst ligger [[Petsamo]]-gruppen med [[grønnstein]]. Ved [[Grense Jakobselv]] finnes gneisbergarter med granulittfacies.<ref>Ø. Nordgulen og A. Andresen: ''Jordas urtid. De eldste bergarter dannes; 4600-850 millioner år''. I I. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt (red.): ''Norges geologi''. Norsk Geologisk Forening. 2006.</ref>

Tilsvarende bergarter er funnet på [[Finnmarksviddas grunnfjellsområde]]; f.eks. [[Jergul]]gneisen og Raisædnokomplekset. Geachoaivigranitten sørøst for [[Polmak]] og [[Neiden]]granitten ble dannet for omtrent 2500 millioner år siden. Disse er lite deformerte og skjærer gjennom den eldre gneisen. I den sørlige del av [[Pasvikdalen]] ble det for 2500 millioner år siden avsatt vulkanske og sedimentære bergarter som utgjør [[Petsamo]]-supergruppen.

På øyene nord for Tromsø, inkludert [[Kvaløya]], finnes tonalitt og tonalittisk gneis, som består av plagioklas og kvarts og tilhører TTG-gruppen. De eldste bergartene er 2880 millioner år gamle, og dette området er spesielt, ved at bergartene er lite påvirket av metamorfose. Bergartene har altså unngått påvirkning av den kaledonske fjellkjedefoldning.

[[Lofoten-eruptivene]] dekker omtrent halvparten av området [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Dette er intrusive bergarter, hvorav omtrent halvparten dekkes av [[Raftsund]]-mangeritten. Intrusivene er 1700 til 1800 millioner år gamle og sterkt forvitret.

===Grunnfjellsvinduer i Nordland===

Mange av fjellområdene i [[Nordland]] består av prekambriske bergarter som senere ble omvandlet ved den kaledonske fjellkjedefolding. ''Rombakvinduet'' består av tonalittiske gneiser fra overgangen mellom arkeisk og tidlig-proterozoisk tid.

===Det transskandinaviske intrusivbeltet===
Øst for [[Mjøsa]] ligger [[granitt]]er og [[:Kategori:Vulkanske bergarter|vulkanske bergarter]] fra [[proterozoikum]]tiden som tilhører [[det transskandinaviske intrusivbeltet]] (TIB). Bergarter: [[Trikolorgranitten]] er en variant av [[Trysilgranitten]]. [[Odalsgranitten]]. [[Kongsvingergruppen]]. Bergartene finnes i et 1500&nbsp;km langt område fra [[Skåne]] i sør til [[Lofoten]] i nord, og de ble dannet for 1850-1650 millioner år siden.

===Trysilsandsteinen===
Sandavsetninger med innslag av vulkansk materiale kalles [[trysilsandsteinen]]. Tilsvarende avsetninger i Sverige kalles ''dalasandsteinen''. Alderen på formasjonen er mellom 1500 og 1300 millioner år. Den kjent for sine godt bevarte bølgeslagsmerker.

===Mylonittsoner===
Grunnfjellet i Norge er for en stor del omvandlet ved den kaledonske fjellkjedefolding. Fullstendig omvandlet bergart slik at opprinnelsen er nær ugjenkjennelig kalles [[mylonitt]]. Slike bergarter finnes bl.a. i [[Mjøsa-Magnor-mylonittsonen]] og [[Ørjemylonittsonen]].

===Den vestre gneisregionen===
Vest for [[det kaledonske skyvedekke]] finnes et {{formatnum:25000}}&nbsp;km² stort området mellom [[Sogn]] og [[Nord-Trøndelag]] med [[prekambrium|prekambriske bergarter]]. Området kalles den vestre gneisregionen eller bare gneisregionen og består for en stor del av granittiske gneiser og migmatitter som ble dannet for 1500 til 1700 millioner år siden.

===Det sørnorske grunnfjellsområdet===
Sør-Norge og sørvestlige del av Sverige består av grunnfjell som ble dannet for 1500 til 1040 millioner år siden med innslag av [[det transskandinaviske intrusivbeltet]] i øst som ble dannet for mer enn 1650 millioner år siden.

==Kambrosilur i Oslofeltet==
{{Se også|Oslofeltet}}

Fra [[Langesund]] i sør til [[Mjøsa]] i nord finnes en 2000 meter tykk lagrekke av mørke skifre, [[knollekalk]]er og kalk. Dette er den lagrekken fra [[kambrosilurtiden]] i Norge som er minst omdannet ved metamorfose, den er svært fossilrik og antagelig verdens mest studerte lagrekke.

Kambriske avsetninger har mest komplett lagrekke lengst nord i Oslofeltet. Sandstein som tilhører ''Vangsåsformasjonen'' på [[Ringsaker]] er datert til tidlig kambriumtiden. Mange steder, f.eks. i Oslo, finnes ellers et tynt konglomeratlag fra midtre kambriumtiden som ligger direkte på prekambriske bergarter. Midtre og øvre lag fra seinkambriumtiden består for det meste av [[alunskifer]]. I Oslo sentrum danner alunskiferen en 50 meter tykk lagpakke som også finnes ved [[Oslo kretsfengsel]], på [[Tøyen]] og langs [[Ekebergskrenten]].

Hele den kambriske lagrekken har [[trilobitt]]er som ledefossiler: [[Holmia]] fra tidligkambrium, [[Paradoxides]] fra midtre kambrium og [[olenid]]er fra overkambrium.

Spesielt omkring Oslo finnes lag av gråhvit knollekalk, [[Ortocerkalk]], fra ordoviciumtiden som bl.a. består av fossile [[Endoceras]]-skall. Denne lagrekken er 470 meter tykk hvorav halvparten ble dannet i øvre ordovicium. Knollekalken er typisk for veiskjæringer og øyene i Oslo-området. Leirskiferen har fossiler av [[graptolitt]], som er svært gode ledefossiler til aldersbestemmelse. [[Korall]]ene oppsto for første gang i ordovicium.

==Devonfeltene på Vestlandet==
Rester etter avsetninger fra [[Devon (geologi)|devontiden]] finnes ved [[Fensfjorden]], [[Solund]], [[Kvamhesten]], [[Håsteinen]] og [[Hornelen]].

==Manglende karbonavsetninger==
Avsetninger fra [[Karbon (geologi)|karbontiden]] finnes ikke på det norske fastlandet. Imidlertid finnes de i [[Nordsjøens geologi|Nordsjøen]] og på [[Svalbard]].

==Vulkanske bergarter fra permtiden i Oslofeltet==
{{se også|Oslofeltet}}

===Brunlanesbasaltene===
De eldste og sørligste [[basalt]]ene i Oslofeltet består av en 800 meter tykk lagpakke av [[nefelin]]itter og melilititter.

===Skiensbasaltene===
I [[Skien]] finnes en 1250 meter tykk lagpakke med flere hundre lavastrømmer av basanitter.

===Holmestrand-Jeløya-basaltene===
Alkali-olivinbasalter. På [[Jeløya]] og i [[Moss]] er basaltene 1200 meter tykke.

===[[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]]-Kolsås-Nittedal-basaltene===
Den nordlige [[basalt]]-provinsen inneholder vulkanoklastiske lag ([[Askergruppa]]) og [[bentonitt]]er.

===Rombeporfyrlava===

[[Vestfold lavaplatå]] består av en mer enn to kilometer tykk lagpakke av rombeporfyrlava, fordelt på over 50 ulike lavastrømmer.

[[Krokskogen lavaplatå]] er en 800 meter tykk lagpakke av rombeporfyrlava, fordelt på 22 lavastrømmer.

===Brumunddalssandstein===
På [[Brumunddal]] finnes den nordlige grense for rombeporfyrlavaene, og der er lavaene dekket av den 800 meter tykke [[brumunddalssandstein]]en.

===Larvikitt===
[[Larvikitt]]ene er en [[batolitt]].

==Sandstein og kull fra juratiden på Andøya==
Avsetninger fra [[mesozoikum]] er nesten fraværende på det norske fastlandet. En kull- og sandsteinsforekomst fra [[Jura (geologi)|jura]]tiden finnes imidlertid på [[Andøya]], og denne tilhører [[Ramsåformasjonen]].

==Postglasiale avsetninger==
Da isen trakk seg tilbake etter siste istid la den igjen morener og israndavsetninger. Mest kjent er [[Ra (geologi)|Ra]].

==Kommersiell utnyttelse==
[[Fil:NB KK WF 169713 (9214364577) (cropped).jpg|thumb|[[Knaben]] gruve i [[Kvinesdal]] der det er forekomst av [[molybden]]. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
===Historie===
[[Bergfrihet]]en (opprinnelig innført i 1539) ga alle rett til å undersøke drivverdige mineraler ved [[muting]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gulbransen, Egil  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Juridisk leksikon | isbn = 8257302414 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121908051 | side =31 }}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=bergfrihet|url=http://snl.no/bergfrihet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2020-12-05|språk=nb}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Forslaget til ny minerallov og prinsippet om bergfrihet|publikasjon=Lov og Rett|url=https://www.idunn.no/lor/1997/06/forslaget_til_ny_minerallov_og_prinsippet_om_bergfrihet|dato=1997|fornavn=Kirsti Strøm|etternavn=Bull|serie=06|språk=no-NO|bind=36|sider=362–376|issn=1504-3061|besøksdato=2020-12-05}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/bergfrihet|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2020-12-05|verk=naob.no}}</ref> Norges første store gruve var [[Kongsberg Sølvverk]] fra 1623 og denne produserte 1330 tonn sølv i løpet av over 300 år. [[Kvikne kobberverk|Kobberfunnet i Kvikne]] i 1632 var det første av flere i Trøndelag. Kobberverket i [[Kåfjord]] hadde opp til 1000 mann i arbeidet på 1800-tallet.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 80-81.</ref> [[Blaafarveværket]] på Modum sto på det meste for 80&nbsp;% av verdens blåfarge. På 1600-tallet var det 12-15 relativt store jernverk i drift og et tilsvarende antall kobberverk. Gull har blitt utvunnet fra gruver ved Eidsvoll, på Bømlo og i Bindal, og Finnmark fra elvesand. Utenom petroleumsvirksomheten utgjør bergverk en beskjeden del av Norges samlede økonomi. I Finnmark har bergverk utgjort en relativt stor del av økonomien særlig i Syd-Varanger. På Svalbard er det [[steinkull|kullforekomster]]. [[Knaben]] hadde Europas eneste molybdengruve med opp til 400 ansatte.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 30.</ref>

På [[Lykling]] i Bømlo ble rundt år 1900 hentet ut 200 kg gull. Dette er den største gulleutvinningen (per 2023) i Norges historie.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/noreg-har-fatt-sin-fjerde-unesco-geopark-1.16420773|tittel=Noreg har fått sin fjerde Unesco-geopark|besøksdato=2023-05-29|dato=2023-05-28|fornavn=Olav|etternavn=Røli|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=I havgapet i Bømlo kommune finn ein restane etter den største fangsten av gull i Noreg i det heile. I perioden 1882 til 1910 vart det teke ut 200 kilo gull frå gruvene på Lykling.}}</ref>

===Moderne tid===
{{se også|Petroleumsvirksomhet i Norge}}
Norge er rikt på [[Petroleum|olje]] og [[naturgass]] som utvinnes fra havbunnen. Norge har forekomster av [[kull]] og [[mineral]]er.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/teknologi-og-okonomi/1909-oljen-i-norsk-okonomi.html Norgeshistorie.no - ''Oljen i norsk økonomi''], besøkt 8. august 2017.</ref><ref>[https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/180823?_ts=14662dc53a8 SSB - ''Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen''], besøkt 8. august 2017.</ref> I 2016 var eksportverdien av råolje, naturgass og kondensat ca. 350 milliarder kroner, og utgjorde 47&nbsp;% av eksportinntektene. Norge dekker ca. 2&nbsp;% av verdens oljeetterspørsel.<ref>[http://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/ Norsk Petroleum - ''Eksport av olje og gass''], besøkt 8. august 2017.</ref>
[[Fil:Fauske_marble.jpg|miniatyr|[[Marmor]] fra [[Fauske]].]]
Skaland gruve på Senja har Europas viktigste forekomst av naturlig [[grafitt]] av høy kvalitet. Målt i vekt eller volum var 90&nbsp;% av mineralproduksjonen i Norge stein, grus og pukk. Ved [[Repparfjorden]] i Finnmark er det drivverdig forekomst av kobberkis hvor det på 1900-tallet ble drevet gruve. Det er (per 2020) planer om å åpne ny gruvedrift. Etterspørselen etter kobber i verden øker blant annet til bruk i elektriske kjøretøy, [[solcelle]]r og [[vindmølle]]r til strømproduksjon. [[Titan]]oksid brukes som hvitt fargestoff i maling og tannkrem. Titan er sterkere og lettere enn stål og brukes blant annet i flyskrog. Gruven ved Hauge i [[Dalane]] står for 6&nbsp;% av verdensproduksjonen av titan fra mineralet [[ilmenitt]]. Det forberedes (per 2020) utvinning av titan fra bergarten [[eklogitt]] (samt [[granat]] som biprodukt) i Engebøfjellet ved [[Førdefjorden]]. Norge (hovedsakelig ved [[Åheim]]) står for omtrent halvparten av verdens produksjon av olivin som brukes i smelteverk og til å absorbere giftige tungmetaller.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/norge-kan-bli-titanlandet-i-europa-na-starter-arbeidet-med-den-omstridte-og-unike-gruva/484396|tittel=Norge kan bli titanlandet i Europa – nå starter arbeidet med den omstridte og unike gruva|besøksdato=2020-12-05|dato=2020-02-14|fornavn=Odd Richard|etternavn=Valmot|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref name="ngu.no">{{Kilde www|url=https://www.ngu.no/publikasjon/mineraler-det-gronne-skiftet|tittel=Mineraler for det grønne skiftet {{!}} Norges geologiske undersøkelse|besøksdato=2020-12-05|verk=www.ngu.no|dato=2019|arkiv-dato=2020-07-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200722180538/https://www.ngu.no/publikasjon/mineraler-det-gronne-skiftet|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Repparfjorden|url=http://snl.no/Repparfjorden|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-03-23|besøksdato=2020-12-05|språk=nb|fornavn=Mikkel|etternavn=Berg-Nordlie}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Engebøfjellet|url=http://snl.no/Engeb%C3%B8fjellet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-17|besøksdato=2020-12-05|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref> Norge har noen av de største titanforekomstene i verden og de klarte største i Europa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/titanlandet-norge/242971|tittel=Titanlandet Norge|besøksdato=2020-12-05|dato=2009-02-13|fornavn=Odd Richard|etternavn=Valmot|språk=no|verk=Tu.no}}</ref> Uutnyttede [[fosfat]]forekomster finnes i [[Egersund]] (Rogaland) og ved [[Misvær]] (Nordland). Fosfat er en viktig bestanddel i [[gjødsel]] og det bli knapphet på fosfat i verden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ngu.no/nyheter/nytt-kart-over-kritiske-mineral-i-europa|tittel=Nytt kart over kritiske mineral i Europa {{!}} Norges geologiske undersøkelse|besøksdato=2020-12-05|verk=www.ngu.no|arkiv-dato=2020-08-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200812041242/https://www.ngu.no/nyheter/nytt-kart-over-kritiske-mineral-i-europa|url-status=yes}}</ref> Fosfor har blitt utvunnet ved Bamble.<ref>https://www.ngu.no/sites/default/files/brosjyre_mineraler_.pdf</ref> Mellom [[Bjerkreim]] og [[Sokndal]] i Rogaland er det en stor forekomst av bergarten noritt som inneholdt [[apatitt]] (fosfor), ilmenitt (jern-titan) og [[magnetitt]] (jern og [[vanadium]]). Ifølge NGU har denne kommersiell verdi særlig ved å utvinne og utnytte disse i en felles prosess.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.ngu.no/sites/default/files/Fokusark_nr_2_2017_Framtidas_Teknologi.pdf|tittel=FRAMTIDAS TEKNOLOGI - STARTER MED KARTLEGGING. NGU fokus nr 2017|etternavn=|fornavn=|utgiver=NGU|år=2017|isbn=|utgivelsessted=Trondheim|side=|sider=|kapittel=|sitat=|besøksdato=2020-12-05|arkiv-dato=2020-08-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200820141641/https://www.ngu.no/sites/default/files/Fokusark_nr_2_2017_Framtidas_Teknologi.pdf|url-status=yes}}</ref> I Fensfeltet i Telemark finnes det opp mot 100.000 tonn [[thorium]]. Konsentrasjonen er på 0,05&nbsp;% og det er teknisk og økonomisk usikkert om den kan utnyttes i atomkraft.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sverdrup, Thor | utgivelsesår = 1967 | tittel = Uran og thorium i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052400032 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/industri-ekspertene-anslo-170-000-tonn-thorium-i-norge-na-er-tallet-halvert/225382|tittel=Ekspertene anslo 170.000 tonn thorium i Norge. Nå er tallet halvert|besøksdato=2020-12-06|dato=2014-12-17|fornavn=Øyvind|etternavn=Lie|språk=no|verk=Tu.no}}</ref> [[Steinindustrien på Eide, Nordmøre|På Nordmøre]] er det forekomst av kalkstein og marmor. Det har siden gjenreisingen av Ålesund etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|brannen i 1904]] blitt brutt stein til byggemateriale og dekorativ bruk. Steinindustrien i Eide har i perioder produsert 70&nbsp;% av alle gravsteinene i Norge. I samme område utvinnes (av blant annet selskapet [[Hustadmarmor]]) kalkmasse til industriell bruk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Trønnes, Reidar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Marmorforekomster i Midt-Norge: geologi, isotopgeokjemi og industrimineralpotensiale | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070109105 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Alnæs, Lisbeth  | utgivelsesår = 1990 | tittel = Industrimineraler og naturstein =: Industrial minerals and natural stones | isbn = 8290408188 | utgivelsessted = Hønefoss | forlag = Norges geografiske oppmåling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082500042 | side = }}</ref> Hustadmarmor er en av verdens største produsenter av kalksteinsfyllstoff til papirindustrien. Det utvinnes noe kalk på Helgeland i [[Velfjord]]-området.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = - bygger i berge: en beretning om norsk bergverksdrift | isbn = 8251915937 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Tapir | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092848136 | side = }}</ref>
[[Fil:Marmorbrot Fauske.jpg|thumb|[[Marmor]]brudd ved [[Fauske]], Nordland.]]
[[Norges geologiske undersøkelse|NGU]] har kartlagt hvilke deler av landet der det særlig antas å være drivverdige forekomster av metaller og mineraler i hovedlandets berggrunn:<ref name="ngu.no"/>
* Kobber, sink, nikkel og gull: Alle/mange landsdeler
* [[Grafitt]]: Nordland og Troms
* [[Dolomitt]]: Nordland og Troms
* [[Kvarts]]: Nordland og Finnmark
* [[Kleberstein]]: Nordland og [[Innlandet]]
* Jern: Finnmark
* [[Titan]]: Vestlandet
* [[Talk]]: Trøndelag og Nordland
* [[Marmor]]: Nordland
* [[Olivin]]: Vestlandet
* [[Fosfat]]: Sørlandet, Vestlandet, Nordland
* [[pukkverk|Pukk]] for eksport: Vestlandet (eksisterende produksjon er basert på transport med skip)
* [[Sjeldne jordarter|Sjeldne jordartsmetaller]]: Telemark (ved [[Ulefoss]])
* Molybden: Sørlandet

[[Anortositt]] forekommer i området [[Gudvangen]]-[[Mjølfjell]] og i [[Nærøydalen]] drives det kommersiell utvinning.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ragnhildstveit, Jomar | utgivelsesår = 2000 | tittel = Tilrettelegging for mineralnæringa i Hordaland: forprosjekt | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Hordaland fylkeskommune, Næringsseksjonen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050506077 | side = }}</ref> Det er litt mindre rike forekomster andre steder i indre Sogn omkring [[Aurlandsfjorden]] og [[Lustrafjorden]].<ref name=":0" />

I 2012 var den samlede salgsverdien av mineraler, metaller og byggeråstoff 12,7 milliarder kroner. Byggeråstoff (pukk og lignende) utgjorde nære halvparten av salgsverdien Rogaland var størst innenfor byggeråstoff mens Møre og Romsdal var størst innenfor industrimineraler. Finnmark fulgt av Rogaland og Nordland var størst innenfor metall (malmer). Energirike mineraler (kull) utvinnes stort sett på Svalbard.<ref>https://www.dirmin.no/sites/default/files/mineralressurser_i_norge_2012_0.pdf</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.dirmin.no/sites/default/files/mineralressurser_i_norge_2012_0.pdf|tittel=Mineralressurser i Norge 2012|etternavn=|fornavn=|utgiver=NGU/Direktoratet for mineralforvaltning|år=2013|isbn=|utgivelsessted=Trondheim|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

==Referanser==
<references/>

==Se også==
* [[Norges geologi]]
* [[Geologisk kart]]

==Litteratur==
* [[Christoffer Oftedahl]]: ''Norges geologi''. [[Tapir Akademisk Forlag|Tapir]], 2. utg 1981. ISBN 82-519-0446-3

{{Emner om Norge}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges geologi| ]]
[[Kategori:Bergarter]]