Redigerer Norge

{{Beskyttet side|grunn=på grunn av gjentatt hærverk|liten=ja}}
{{Andre betydninger}}
{{Infoboks land
| norsknavn = Kongeriket Norge
| lokalenavn = {{språk|nn|Kongeriket Noreg}} <br>{{språk|se|Norgga gonagasriika}} <br>{{språk|smj|Vuona gånågisrijkka}}<br/>{{språk|sma|Nöörjen gånkarïjhke}} <br>{{språk|fkv|Norjan kuninkhaanvaltakunta}}
| våpen = Coat of arms of Norway.svg
| grunnlagt = {{Startdato og alder|872}}<ref>Da Harald Hårfagre samlet rike</ref>
| motto = Intet<sup>1</sup> <br>Kongens [[motto|valgspråk]]: Alt for Norge
| altplassering = Europe-Norway.svg
| antallspråk = 2
| språk = [[Norsk]] og [[samisk]]<sup>2</sup>
| hovedstad = [[Oslo]]
| innbyggernavn = Nordmann, norsk
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki]], [[parlamentarisk demokrati]]
| leder1t = [[Liste over Norges monarker|Monark]]
| leder1p = [[Harald V]]
| leder2t = [[Liste over Norges statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Jonas Gahr Støre]]
| lovgivende = [[Stortinget]]
| vann = 6
| uavhengighetfra = [[Sverige]]<sup>3</sup>
| uavhengighettid = [[7. juni]] [[1905]]
| valuta = [[Norsk krone]]
| valutakode = NOK
| tidssone = +1
| utc2 = +2
| tidssone_navn = [[Sentraleuropeisk tid|CET]]
| tidssone2_navn = [[Sentraleuropeisk sommertid|CEST]]
| nasjonaldag = [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]]
| nasjonalsang = [[Ja, vi elsker dette landet|«Ja, vi elsker dette landet»]] ''(offisiell)''[[Fil:Norway (National Anthem).ogg|180px]] 
| ISO 3166 = NO
| toppnivådomene = [[.no]], ([[.sj]] for Svalbard og Jan Mayen og [[.bv]] for Bouvetøya)
| fotnoter = <sup>1</sup><small>Eidsvolleden anno [[1814]]: [[Enige og tro inntil Dovre faller|Enige og tro til Dovre faller]]</small>
<sup>2</sup><small>[[Norsk]] og [[samisk]] er likeverdige språk i Norge. [[Bokmål]] og [[nynorsk]] er likestilte målformer av norsk. Det gjelder særskilte bestemmelser i [[forvaltningsområdet for samisk språk]], der samisk og norsk er likestilt. I tillegg er [[kvensk]], [[romanes]], [[Romani rakripa|romani]] og [[norsk tegnspråk]] definert som offisielle minoritetsspråk. Kvensk er minoritetsspråk i [[Troms]] og [[Finnmark]], og [[romanes]] og [[Romani rakripa|romani]] er minoritetsspråk på [[Østlandet]], særlig i områdene rundt [[Oslofjorden]]. [[Nordsamisk]] er administrasjonsspråk i sju kommuner, [[sørsamisk]] i tre, [[lulesamisk]] i én og [[kvensk]] i én.</small> <br>
<sup>3</sup><small>Oppløsning av [[personalunion]]</small> <br>
<small>Landarealet omfatter Norges hovedland, Svalbard (inkl. Bjørnøya) og Jan Mayen.</small>
|leder3t=[[Stortingspresident]]|leder3p=[[Masud Gharahkhani]]|leder4t=[[Høyesterettsjustitiarius]]|leder4p=[[Toril Marie Øie]]}}

'''Norge''',{{efn|[[nynorsk]]: ''{{språk|nn|Noreg}}'' <br>[[nordsamisk]]: ''{{språk|se|Norga}}'' <br>[[lulesamisk]]: ''{{språk|smj|Vuodna}}'' <br>[[sørsamisk]]: ''{{språk|sma|Nöörje}}'' <br>[[kvensk]]: ''{{språk|fkv|Norja}}''}} offisielt '''Kongeriket Norge''',{{efn|[[nynorsk]]: ''{{språk|nn|Kongeriket Noreg}}'' <br>[[nordsamisk]]: ''{{språk|se|Norgga gonagasriika}}'' <br>[[lulesamisk]]: ''{{språk|smj|Vuona gånågisrijkka}}'' <br>[[sørsamisk]]: ''{{språk|sma|Nöörjen gånkarïjhke}}'' <br>[[kvensk]]: ''{{språk|fkv|Norjan kuninkhaanvaltakunta}}''}} er et [[Norden|nordisk]], [[Europa|europeisk]] [[landområde|land]] og en selvstendig [[stat]] vest på [[Den skandinaviske halvøy]]. Geografisk sett er landet langt og smalt, og på den langstrakte kysten mot [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]] befinner Norges vidkjente [[Liste over fjorder i Norge|fjorder]] seg. Kongeriket Norge omfatter hovedlandet (fastlandet med tilliggende øyer innenfor [[Grunnlinje (havrett)|grunnlinjen]]), [[Jan Mayen]] og [[Svalbard]]. Med disse to arktiske områdene omfatter Norge et landareal på {{N|385000}}&nbsp;km² og har et innbyggerantall på cirka 5,5 millioner (2023). Fastlands-Norge [[Riksgrensen|grenser]] i øst til [[Sverige]], i nordøst til [[Finland]] og [[Russland]].

Norge er et [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] [[demokrati]] og [[konstitusjonelt monarki]], hvor [[Harald V]] siden 1991 er [[Norges konge|konge]] og [[statssjef|statsoverhode]], og [[Jonas Gahr Støre]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) siden 2021 er [[Liste over Norges statsministre|statsminister]]. Norge er en [[enhetsstat]], med to administrative nivå under staten: [[Norges fylker|fylker]] og [[Norges kommuner|kommuner]]. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom [[Sametinget]] og [[Finnmarkseiendommen|Finnmarksloven]], til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske områder. Selv om Norge har avvist medlemskap i [[Den europeiske union]] gjennom to [[Folkeavstemninger i Norge|folkeavstemninger]], har Norge gjennom [[EØS-avtalen]] tette bånd til unionen, og gjennom [[NATO]] med [[USA]]. Norge er en betydelig bidragsyter i [[De forente nasjoner]] (FN), og har deltatt med soldater i [[Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945|flere utenlandsoperasjoner]] med mandat fra FN. Norge er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av [[De forente nasjoner|FN]], [[NATO]], [[Europarådet]], [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|OSSE]] og [[Nordisk råd]], og er i tillegg til disse medlem av [[EØS]], [[Verdens handelsorganisasjon]], [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]] og er en del av [[Schengen-avtalen|Schengen-området]].

Norge er rikt på mange [[naturressurs]]er som [[Petroleum|olje]], [[Naturgass|gass]], [[Industrimineral|mineraler]], [[tømmer]], [[sjømat]], [[ferskvann]] og [[vannkraft]]. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet gitt landet mulighet til en rikdomsøkning få andre land har nytt glede av, og [[nordmenn]] har per 2022 verdens nest høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i [[BNP]] per innbygger.<ref>[https://www.fn.no/Statistikk/BNP-per-innbygger FN-Sambandet – ''BNP per innbygger''], besøkt 6. september 2023.</ref> Petroleumsindustrien står for omkring 14&nbsp;% av Norges bruttonasjonalprodukt per 2018.<ref>[https://www.norskpetroleum.no/okonomi/statens-inntekter/ Norsk Petroleum – ''Statens inntekter''], besøkt 27. september 2018.</ref> Norge er verdens største produsent av olje og gass per capita utenfor Midtøsten. Antall sysselsatte knyttet til denne næringen sank imidlertid fra ca. {{formatnum:232000}} i 2013 til {{formatnum:207000}} i 2015.<ref>[https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/ringvirkninger-av-petroleumsnaeringen-i-norsk-okonomi--265988 SSB.no – ''Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi''], besøkt 27. september 2018.</ref>

I Norge er disse naturressursene blitt forvaltet til samfunnsnyttige formål. Landet opprettholder en velferdsmodell på linje med de andre nordiske landene. Viktige tjenesteområder som helse og høyere utdanning er statsfinansiert, og landet har et omfattende velferdssystem for sine innbyggere. Offentlige utgifter ligger i 2018 på ca. 50&nbsp;% av BNP, og størstedelen av disse utgiftene er knyttet til undervisning, helsevesen, sosial trygd og velferd.<ref name="Norge2018">[https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/359877?_ts=1659e4cdc90 SSB.no – ''Dette er Norge 2018''], besøkt 27. september 2018.</ref> Siden 2001<ref>http://hdr.undp.org/en/media/HDI_2008_EN_Tables.pdf ''Human Development Report'', hdr.undp.org. Besøkt 30. desember 2012 {{Språkikon|en}}</ref> og frem til 2021, da landet inntok anneplass, har FN rangert Norge som [[Liste over land etter HDI|verdens beste land å bo i]]. Fra 2010 er Norge også rangert øverst på [[Economist Intelligence Unit|EIU]]s [[Demokrati-indeksen|demokratiindeks]].<ref>[https://www.eiu.com/public/topical_report.aspx?campaignid=DemocracyIndex2011 «The Democracy Index 2011: Democracy under stress»], eiu.com (krever innlogging). Besøkt 30. desember 2012 {{Språkikon|en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.yabiladi.com/img/content/EIU-Democracy-Index-2015.pdf|tittel=Democracy Index 2015 Democracy in an age of anxiety|besøksdato=2016-12-25|forlag=The Economist Intelligence Unit}}</ref> Norge ligger på tredjeplass på FNs ''World Happiness Report'' for årene 2016–2018, bak Finland og [[Danmark]], en rapport som ble publisert i mars 2019.<ref>[https://www.reuters.com/article/us-world-happiness-report/finland-tops-worlds-happiest-countries-list-again-u-n-report-idUSKCN1R11YR Reuters.com – ''Finland tops world's happiest countries list again: U.N. report''] ([https://web.archive.org/web/20190321014836/https://s3.amazonaws.com/happiness-report/2019/WHR19.pdf lenke til rapporten]), besøkt 21. mars 2019.</ref>

Størstedelen av befolkningen er nordisk. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten. De fem største minoritetsgruppene er [[Polakker i Norge|norsk-polakker]], [[Litauen|litauere]], [[Svensker i Norge|norsk-svensker]], [[Syria|norsk-syrere]] inkludert Syria-kurdere og [[norsk-pakistanere]].

Norges nasjonaldag er 17. mai, på denne dagen i 1814 ble [[Norges Grunnlov]] datert og undertegnet av presidentskapet i [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]]. Det er fastsatt i lov av 26. april 1947 at 17. mai er nasjonale høytidsdager. Den [[Samer|samiske]] nasjonaldagen er 6. februar. «Ja, vi elsker dette landet» er Norges nasjonalsang, sangen er skrevet i 1859 av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910).

== Navn ==
{{Wiktionary2|Norge}}
{{Utdypende artikkel|Norges navn}}

[[Ivar Aasen]] valgte ''Norig'' som standardform i [[nynorsk|landsmålet]] på 1800-tallet. I 1917 ble formene ''Norig'' og ''Norge'' sidestilt i [[nynorsk|landsmål]], men ved [[Rettskrivningen av 1938|rettskrivingsreformen i 1938]] ble ''Noreg'' eneform i nynorsk.<ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norge og Noreg – etymologi|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Norge_og_Noreg_-_etymologi|besøksdato=2017-10-21|etternavn=Schulte|fornavn=Michael|dato=2017-07-08|språk=no}}</ref> På [[bokmål]] og [[riksmål]] har ''Norge'' alltid vært eneform. Uttalen ''Når(r)i'' var vanlig til omkring [[andre verdenskrig]], senere ble ''Nårge'' den dominerende uttalen påvirket av skrift.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1999/Spraaknytt_1999_2/Noreg/|tittel=Noreg|besøksdato=2021-01-30|språk=nb|verk=Språkrådet}}</ref>

Landet heter ''Norga'' på [[nordsamisk]], ''Vuodna'' («[[Fjord]]») på [[lulesamisk]], ''Nöörje'' på [[sørsamisk]] og ''Norja'' på [[kvensk]]. På de tre minste samiske språkene som tradisjonelt har blitt talt i Norge brukes ''Taarr'', ''Nurrji'' og ''Nürjje'', på henholdsvis [[skoltesamisk]], [[pitesamisk]] og [[umesamisk]].<ref>{{Kilde www|url=https://en.m.wiktionary.org/wiki/Taarr#Skolt_Sami|tittel=Taarr – Wiktionary|besøksdato=2020-11-19|verk=en.m.wiktionary.org}}</ref><ref>BidumBágo.</ref>{{bedre kilde}} På [[Romani rakripa|romani]] har ''Dánniken'' («Danmark») vært utbredt, men også ''Nårge'' brukes.<ref>Rolf Theils artikkel om norsk romani. I Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen (red.): ''Namn i det fleirspråklege Noreg''. Novus forlag. Oslo, 2015. ISBN 978-82-7099-775-6</ref>

«Norge» ble i [[Ottar fra Hålogaland|Ottars beretning]] brukt om kysten fra Agder og nordover til [[Hålogaland]]. Da riket ble utvidet ble den gamle betegnelsen [[nordmenn]] og [[Nordenfjells|nordafjells]] brukt videre om kystområdene, mens det på andre siden av fjellet, på [[Østlandet]], bodde «austmenn».<ref name="Krag, Claus 1520">Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520. Cambridge: Cambridge University Press. 184–201.</ref><ref name=":2"/> Ottar identifiserte [[samer]] ved deres nomadiske livsform; mens danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, holdt nordmennene til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren.<ref name="Orning, Hans Jacob 2013">Orning, Hans Jacob: «En vestlandskonge?» ''Klassekampen'', 18. februar 2013.</ref>

=== Etymologi ===
[[Fil:Ohthere.jpg|miniatyr|Innledningen i Ottars beretning til kong Alfred: Ottar fortalte sin herre Alfred konge at han bodde lengst nord av alle nordmenn.... Fra Alfreds ''Orosius''.]]

De eldste kjente formene på navnet finnes i utenlandske håndskrifter. I Durham minnebok (omkring 840) finnes formen ''Nortuagia''.<ref name="Norge 1980">[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 9.</ref> I [[Ottar fra Hålogaland|Ottars]] beretning på gammelengelsk til kong [[Alfred av England|Alfred]] fra ca. 880 brukes formen ''Norðweg'' sammen med ''norðmanna land'' (nordmennenes land). ''Noruegia'' ble etter hvert enerådende på latin. Den eldste nordiske formen er ''Nuruiak'' på en av de danske [[Jellingsteinene]] fra rundt 980. Den eldste skriftlige kilden på norsk jord er [[Kulisteinen]]s ''inuriki'' (representerer trolig ''í Noregi''). Formen ''Norveg(h)r'', med ''v'', er kjent i [[norrøn]]e skaldedikt overført muntlig fra vikingtiden og i enkelte tekster fra høymiddelalderen .<ref name="ReferenceA">Hægstad, Marius, 1908: "Nokre ord um namnet paa landet vaart". Norvegia. Tidsskrift for det norske Folks Maal og Minder 2. 1–7.</ref>

I islandske og norske middelalderhåndskrifter finnes formene ''Norveg(h)r'' og ''Noreg(h)r''. Siste ledd i navnet er ordet ''vegr'', som fortsatt finnes i de engelske, tyske og romanske formene av navnet: ''Norway'', ''Norwegen'' og ''Norvege''. Senere i middelalderen forekom mange skriveformer og etter [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] er former som Norige, Norge, Norje og Norye vanlig. Om tolkingen av første ledd har det vært faglig diskusjon.<ref name=":1">{{Kilde bok|forfatter=Seip, Didrik Arup|utgivelsesår=1923|tittel=Norge: om navnet på vårt land fra de eldste tider av|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Steenske forlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121300018}}</ref> Det er bred vitenskapelig enighet om at Norge opprinnelig var navnet på [[Skipsleia langs norskekysten|skipsleia langs den norske vestkysten]].<ref name=":2">Helle, Knut: Ei soge om Vestlandet. Kapittel 1, bind 1 av ''Vestlandets historie'' (redigert av [[Knut Helle]]). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.</ref><ref>Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): ''The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520.'' Cambridge: Cambridge University Press. 184–201.</ref> Trolig kan navnet rekonstrueres *''Norðrvegr'', «veien mot nord», tilsvarende ''vestrvegr'', ''austrvegr'' og ''suðrvegr''. I så fall er navnet gitt av folk lenger sør, altså av [[gøter]] eller [[daner]] med himmelretningene angitt fra sentrum i Skagerrak. Tyskere kunne på norrønt kalles suðrmenn (sørmenn).<ref>Fritzner, Johan, 1883–1896: Ordbog over Det gamle norske Sprog, bind 3. Kristiania: Den norske Forlagsforening.</ref><ref name=":0">Heide, Eldar, 2017: "[http://ojs.novus.no/index.php/NON/article/view/1333 Noregr tyder nok vegen mot nord, likevel]".''Namn og nemne'', 2016. Vol 33, 13–37.</ref>

== Geografi ==
{{Utdypende artikkel|Norges geografi|seogså=Liste over nasjonalparker i Norge}}
[[Fil:Satellite image of Norway in February 2003 crop.jpg|miniatyr|Satellittfoto av Sør-Norge i februar viser den forrevne kystlinjen og fjordene, de store dalene og innsjøene på Østlandet og høyfjellet mellom. Den ytre kysten med øyene er snøfri.]]

Norges hovedland utgjør sammen med Sverige og deler av Finland [[Den skandinaviske halvøy]]a, og grenser også mot Russland. Landet er langt og smalt. Kysten strekker seg langs [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]] i nesten hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen: [[Nordsjøen]] og dens avstikker [[Skagerrak]] i sørvest og sør, [[Norskehavet]] i vest og [[Barentshavet]] i nordøst. Til havs har Norge delelinjer med Sverige, Danmark, [[Storbritannia]], [[Færøyene]], [[Island]], [[Grønland]] og Russland. [[Norsk kontinentalsokkel|Kontinentalsokkelen]] i Skagerrak, Nordsjøen, bankene langs kysten nord for Stad og i Barentshavet inneholder Norges petroleumsforekomster og viktige fiskefelter,<ref name="Norge"/> og inngår i [[Norges økonomiske sone]] til havs.

Landegrensen mot Sverige er 1630&nbsp;km, mot Finland 736&nbsp;km og mot Russland 196&nbsp;km.{{Sfn|Minifakta|2015|s=6}}

Norges hovedland deles vanligvis i fem landsdeler: [[Østlandet]], [[Sørlandet]] (Agder), [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]], i tillegg regnes alt sør for Nordland som Sør-Norge. Denne inndelingen er delvis reflektert i administrative inndelinger og grensene er til dels flytende og har endret seg over tid. Sørlandet ble tidligere regnet som en del av Vestlandet.<ref name="Norge"/> Frem til omkring 1800 var landet delt i [[nordenfjells]] (Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og sønnenfjells.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Imsen, Steinar; Winge, Harald|tittel=Norsk historisk leksikon : kultur og samfunn ca. 1500-ca. 1800|forlag=Cappelen Akademisk Forlag|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1999|utgave=2|isbn=82-456-0552-2}}</ref> Idag regnes nordafjells alt nord for [[Dovrefjell]] (i praksis Trøndelag og Nord-Norge).<ref>{{Kilde bok|forfatter=Knappen, A. E.|utgivelsesår=1992|tittel=Ordliste for ungdom: med synonymer, ordforklaringer og eksempler fra ordenes bruksområde|isbn=8203136982|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060400017}}</ref>

17&nbsp;% av hovedlandets areal er vernet blant annet som [[nasjonalpark]], mens 65&nbsp;% av Svalbard er vernet (tall for 2018). Mesteparten av Jan Mayen er vernet som [[naturreservat]].<ref>https://www.ssb.no/arealvern</ref> Til sammen er det 45650&nbsp;km<sup>2</sup> i 44 nasjonalparker, 31281&nbsp;km<sup>2</sup> i 2073 naturreservat, 17274&nbsp;km<sup>2</sup> 201 landskapsvernområder (per 2015).{{Sfn|Minifakta|2015|s=8}} Av hovedlandet er 3,2 % jordbruksareal og 27 % produktiv skog.{{Sfn|Minifakta|2015|s=9}}

Norges berggrunn er svært gammel, men landformene er preget av forhold som geologisk sett er langt nyere.<ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 20.</ref>

=== Naturgeografi ===
{{se også|Liste over elver i Norge|Liste over fjorder i Norge|Norges geologi}}
{{sitat|Noreg er eit veldig land, men for størsteparten ubyggjande for fjell og skog og kulde. Det tek til i aust frå den store [Gaut]-elva, bøyer seg så imot vest og svingar tilbake i ein runding nordigjennom. Landet er ovleg vikut og strekkjer fram tallause nes. Det er kløyvt opp langs-etter i tre belte: det fyrste og største er sjølandet; det andre er sørpå og blir kalla opplandet; det tredje er skogland, der finnane bur men ikkje pløyer. I vest og nord er det inngjerdt av det flødande storhavet, i sør har det Danmark og Austersjøen, i aust Svitjod og Gautland, Ångermanland og Jemtland, – i desse bur det no, Gud vere takka, kristne folk.|''[[Historia Norvegiae]]'' (oversatt av [[Halvdan Koht]])<ref name="Helleland">{{Kilde bok|utgivelsesår=1975|forfatter=Helleland, Botolv|tittel=Norske stedsnavn/stadnamn|isbn=8250401042|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084}}</ref>.}}

==== Hovedtrekk ved landskapet ====
[[Fil:Distant massif of Hatten over Vestfjorden, Nordland, Norway, 2015 September.jpg|miniatyr|Sterkt oppskåret kystlandskap ved [[Tysfjord]], nord i Nordland, er eksempel på alpint høyfjellslandskap langs kysten.]]

Norges landskap kjennetegnes av tre hovedtyper:<ref name="NINA2009">{{Kilde bok|tittel=Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå|etternavn=Erikstad|fornavn=Lars|utgiver=Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo|år=2009|isbn=978-82-92838-22-8}}</ref>

# [[Strandflaten]] er det lett kuperte slettelandet langs kysten fra Stavanger og til [[Nordkapp]], og er særlig utpreget mellom [[Stad]] og Vesterålen med øyer som [[Smøla]] og [[Andøya]]. Bosetningen i disse områdene er særlig knyttet til strandflaten.
# Fjorder og daler er landformer nedskåret i berggrunnen.
# [[Kontinentalskråningen]] er overgangen mellom [[kontinentalsokkelen]] og dyphavet utenfor.

De to første typene finnes både over og under vann, mens kontinentalskråningen bare er under havnivå. Det øvrige landskapet i Norge består av ytterligere to hovedtyper:
* Slettelandskap som omfatter [[sediment]]flater på havbunnen og i lavlandet, samt fjellvidder. Sammenlignet med andre land har Norges fastland lite sletteland og sletter over store arealer finnes knapt med unntak for [[Hardangervidda]] og [[Finnmarksvidda]]. På havbunnen finnes store sletter.
* Åser og fjelltopper er en svært vanlig landskapstype i Norge og dekker store deler av fastlandet. Småkupert åslandskap er typisk for de store skogområdene på Østlandet. Det mest kuperte høyfjellet har sterkt oppbrutte formasjoner og ofte store høydeforskjeller med tinder, breer, stup og bratte skråninger og kalles [[Alpint terreng|alpine fjell]] i den mest ekstreme fasongen ofte finnes nær kysten som [[Lyngsalpene]] og [[Lofoten]]. Jotunheimen inne i landet har også alpine trekk.

==== Nærmere beskrivelse ====
[[Fil:Hardangerfjord.jpg|miniatyr|Simadalen med [[Simadalsfjorden]] i bakgrunnen viser de store høydeforskjellene mellom høyfjellet og havet. [[Lang-Sima kraftverk]] i dalen er et av Norges største.]]

Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt, mer enn halve arealet er fjell, ferskvann og vidde. Kun {{formatnum:8000}}&nbsp;km² er oppdyrket og 37&nbsp;% er skogkledd. Omkring halvparten av arealet er over skoggrensen og omkring halvparten av skogen er av kommersiell verdi. Størst andel produktivt areal har Østlandet med 41&nbsp;% og Trøndelag med 27&nbsp;%. Av Norges areal er 7&nbsp;% øyer i saltvann.<ref name="SSB2017a">{{Kilde avis|tittel=Skog, fjell og vidde dominerer|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/skog-fjell-og-vidde-dominerer|besøksdato=2017-11-27|dato=2017-09-04|språk=nb-NO}}</ref><ref name="SSB2017b">{{Kilde avis|tittel=Arealbruk og arealressurser|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealstat|besøksdato=2018-11-14|dato=2018-07-02|språk=nb-NO}}</ref><ref name="ReferenceF">[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 23.</ref> Mesteparten av landets bosetning er på den sjettedel av landet som er under 150 [[Meter over havet|moh.]]. Omkring halvparten av landets areal ligger mellom 300 og 900 meter, og en femtedel av landet er over 900 meter. Skoggrensen går opp til {{formatnum:1000}}–{{formatnum:1200}} meter på Østlandet og synker mot vest og mot nord.<ref name="Norge"/><ref name="ReferenceD">[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 106.</ref>

Norges landformer er preget av berggrunnen ligger høyest i vest mot Atlanterhavet og vannskillet ligger derfor nær vestkysten. I Sør-Norge strekker høyfjellet seg som et bredt belte fra Agder i sør til Trøndelag i nord, dette høyfjellet er det viktigste [[vannskille]]t og et værskille samt et hovedskille mellom landsdelene. Nord for Trondheimsfjorden ligger bare vestsiden av vannskillet i Norge. Dype daler og fjorder er skåret ned i berggrunnen. I sør og øst der fallet er slakt er også dalene lange, slake og til dels vide. På Sørlandet går dalene nesten helt til kysten. Dalene rett vest for vannskillet er som regel betydelig brattere enn i øst. [[Liste over fjorder i Norge|Fjordene]] er undersjøiske fortsettelser av dalene.<ref name="Norge"/><ref name="ReferenceB"/>

Den store høydeforskjellen over kort avstand og store nedbørsmengder er grunnlaget for gunstige forhold for [[Vannkraft i Norge|vannkraftproduksjonen]] på Vestlandet og i Nordland. I Finnmark går et lagdelt platå (omkring 300 moh.) fra og med [[Finnmarksvidda]] helt ut til kysten der det stort sett ender som stup ned mot havet.<ref name="Norge"/><ref name="ReferenceF"/><ref name="ReferenceB">[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 14.</ref> Den flate kystbremmen ved [[Lista]] er et særegent innslag i landskapet på Sørlandet.<ref name="ReferenceF"/> [[Beerenberg]] er på Jan Mayen er landets eneste aktive vulkan.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Beerenberg|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Beerenberg|besøksdato=2018-08-05|etternavn=Barr|fornavn=Susan|dato=2017-09-04|språk=no}}</ref>

Kystlinjen uten fjorder og bukter ([[Grunnlinje (havrett)|grunnlinjen]]) er {{formatnum:2532}}&nbsp;km, medregnet fjord og bukter har fastlandet en kystlinje på {{N|28953}} km (ifølge SSB).<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/aarbok/kart/i.html|tittel=Statistisk årbok 2013: Geografisk oversikt|besøksdato=2018-11-14|verk=www.ssb.no}}</ref> Fastlandets kystlinje avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer – i alt {{N|239057}} registrerte øyer, noe som gjør at den samlede kystlinje er {{formatnum:100915}}&nbsp;km lang. Landet er 432&nbsp;km på det bredeste og 1,6&nbsp;km på det smaleste.{{Sfn|Minifakta|2015|s=6}}

Norges høyeste punkt på fastlandsnorge er [[Galdhøpiggen]] med sine 2469 meter over havet. Norges (og Europas) nordligste punkt på fastlandet ligger på [[Kinnarodden]] i Finnmark. Hovedlandets nordligste punkt er [[Knivskjellodden]] og det sørligste punktet [[Pysen]] ved [[Mandal]]. Det østligste punkt er [[Hornøya]] i [[Vardø]] og det vestligste på [[Holmebåen]] ved Utvær i [[Solund]].{{Sfn|Minifakta|2015|s=6}} Det sørligste punktet i Norge ligger på halvøya [[Lindesnes kommune|Lindesnes]]. [[Norges geografiske midtpunkt]] ligger i [[Steinkjer]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.steinkjer.kommune.no/norges-geografiske-midtpunkt-ligger-i-steinkjer.498715-76935.html|tittel=Norges geografiske Midtpunkt ligger i Steinkjer - Steinkjer kommune|besøksdato=2023-11-20|dato=2011-05-29|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2011-05-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110529135357/http://www.steinkjer.kommune.no/norges-geografiske-midtpunkt-ligger-i-steinkjer.498715-76935.html|url-status=yes}}</ref>

==== Berggrunn ====
Norges berggrunn består av fire hoveddeler: [[Prekambrium|prekambrisk]] [[grunnfjell]], [[den kaledonske fjellkjede]], [[Devon (geologi)|devoniske]] avsetninger på Vestlandet og i Trøndelag, og [[Oslofeltet]]. Jan Mayen har en aktiv vulkan og øyen består av unge vulkanske bergarter. Minst halvparten av Norges areal er grunnfjell. Grunnfjellsområdet fra Sognefjorden til Trondheimsfjorden er dominert av gneis med innslag av [[marmor]], [[olivin]] og [[titanjern]] som utnyttes kommersielt. Grunnfjellsområdet mellom Oslofeltet og Hardanger inkludert Sørlandet og Rogaland består av gneis og granitt med innslag av blant annet [[anortositt]], pegmatitt, gabbro og nikkelholdig jernmalm. Ved Kongsberg har forekomst av sølv gitt grunnlag for langvarig gruvedrift.<ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 19.</ref>

Norges fjellgrunn er generelt svært gammelt sammenlignet med berget lenger sør i Europa. De eldste bergartene er omkring 2700 millioner år og finnes i Finnmark og Lofoten-Vesterålen. [[Gneis]], [[granitt]] og [[amfibolitt]] er vanligst.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 8.</ref> Innlandet er preget av skog, myrer og vann i tillegg noe dyrket jord der klima og jordsmonn er egnet.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 12.</ref><ref name="ReferenceC">[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 24.</ref> Istiden etterlot ferske løsmasser i form av [[morene]]r som er en blanding små (sand og leir) og stor partikler (steiner og blokker). Sortert materiale er avsatt under havnivå og danner blant annet leirjord som kom til syne etter landhevningen. Blant annet i områdene rundt Oslofjorden opp til 200 meter over havet er det mye sand- og leirjord. Moreneavsetningene i [[raet]] er et særpreget landskapselement i dette området. Morenemassene danner oftest en varmere jord (som er bedre egnet til dyrking) enn elveavsetninger og dette er en av grunnen til at gårdene i de øvre østlandsdalene ofte ligger i liene og ikke i dalbunnen. I nedre del av vestlandsdalene er dalbunnen som regel slakk og bred med store elveavsetninger og landhevingen har etterlatt høye terrasser som er grunnlag for jordbruk og bosetning. [[Jæren]] er en stor slette som er spesielt gunstig jordbruksland. Rundt Trondheimsfjorden er det større sammenhengende områder av lavland for en stor del dekket av marine avsetninger av leire.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 208.</ref><ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 22–23.</ref>

==== Ferskvann og is ====
[[Fil:Jostedalsbreen Jölster Sogndal over Fjärlandstunnelen IMG 0111.JPG|miniatyr|Jostedalsbreen er en platåbre med mange utløpere til dalene. Det er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Isbreer dekker 1&nbsp;% av hovedlandet og over 60&nbsp;% av Svalbard.]]

[[Vassdrag i Norge|Norges vassdrag]] flyter hovedsakelig ut i Norskehavet/Nordsjøen (vest og nord for hovedvannskillet) eller ut i Oslofjorden/Skagerrak. Elvene i Øst-Finnmark drenerer til [[Barentshavet]]. Øst for vannskillet (Østlandet) samt i Trøndelag og store deler av Nord-Norge er elvene lange og relativt slakke. På Vestlandet på kysten av Nordland er elvene generelt korte og bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør. [[Glommavassdraget]] har største nedbørfelt og er landets lengste elv.<ref name="Norge"/>

Norges vassdrag er rike på fosser og er spesielt høye på Vestlandet og i Nordland, der blant andre [[Mardalsfossen]] og [[Vettisfossen]] er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på Østlandet er lavere, men med større vannføring.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 122.</ref> I Norge er det flere fosser med over 600 meter fall og regnes blant verdens høyeste. En lignende kombinasjon av vassdrag og landformer som den norske finnes stort sett bare i [[New Zealand]], deler av [[Alaska]] og [[Chile]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Schandy, Tom|utgivelsesår=1995|tittel=Vern vår natur|isbn=8254002274|utgivelsessted=Oslo|forlag=Faktum|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704025}}</ref>

Vannføringen i Norges vassdrag er preget av snø- og bresmelting i høyfjellet fra mai til august. Mange vassdrag er regulert til kraftproduksjon og dette jevner ut vannføringen over året slik at flomtoppene dempes.<ref name="SSB1983"/>

På Norges hovedland finnes det platåbreer (for eksempel [[Jostedalsbreen]] og [[Svartisen]]), dalbreer og små botnbreer. [[Isbre]]er og varig snø dekker 1&nbsp;% av hovedlandets areal.<ref name="SSB2017a"/><ref name="SSB2017b"/><ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 202.</ref> Over 60&nbsp;% av Svalbard er dekket av isbre.<ref>{{Cite book|title=Guide to Spitsbergen|url=https://archive.org/details/spitsbergensvalb0000umbr_p3z5|last=Umbreit|first=Andreas|year=2005|publisher=Bradt|location=Bucks|isbn=1-84162-092-0}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Svalbard|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Svalbard|besøksdato=2018-08-05|etternavn=Thuesen|fornavn=Nils Petter|dato=2018-01-09|språk=no}}</ref>

Arealet av alt ferskvann utgjør {{formatnum:17000}}&nbsp;km<sup>2</sup> eller 5,2&nbsp;% av landets areal. [[SSB]] oppgir at Norge har {{formatnum:440000}} innsjøer, av disse er {{formatnum:178950}} i Finnmark. Norge har {{formatnum:1242}} innsjøer større enn 1&nbsp;km<sup>2</sup>.<ref>{{Kilde bok|tittel=OPPLEGG FOR RESSURSREGNSKAP FOR VANN|etternavn=Rogstad|fornavn=Lars|utgiver=SSB|år=1985|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Europas fire dypeste innsjøer er i Norge: [[Hornindalsvatnet]], [[Salvatnet]], [[Røssvatnet]] og [[Mjøsa]] – Mjøsa er også landets største i overflateareal og i volum.<ref>{{Kilde bok|tittel=Innsjøenes verden|etternavn=Strøm|fornavn=Kaare|utgiver=Universitetsforlaget|år=1959|utgivelsessted=Oslo}}</ref>

=== Planteliv ===
{{Se også|Norges skoger}}
[[Fil:Picea abies (454263076).jpg|miniatyr|[[Gran]] er det vanligste bartreet i Norge og kan på Østlandet vokse helt opp til {{formatnum:1000}} meter over havet.]]

Plantelivet er relativt fattig på grunn av nordlig beliggenhet, det finnes for eksempel omtrent {{formatnum:2000}} arter av blomsterplanter. Det er store forskjeller i planteveksten mellom lavlandet og høyfjellet, og fra Sørlandet til Finnmark. Forskjeller i klima (temperatur og nedbør) fra kysten til innlandet, samt det geologiske underlaget, spiller en stor rolle for planteveksten. Ved kysten finnes mange arter som er helt fraværende inne i landet. I Øst-Finnmark finnes arktiske planter som [[polarflokk]]. [[Tregrense]]n varierer med klima og terreng og er lavere ved kysten og jo lenger nord man kommer. Langs kysten fra Lindesnes og nordover er det en skogfri stripe ytterst mot havet, mens det ved Skagerrak vokser [[barskog]] helt til havet. Varmekjær [[løvskog]] som [[ask]], [[eik]] og [[alm]] er lite utbredt og finnes i hovedsak sør for Mjøsa til [[Skiensfjorden]] og langs kysten til Trøndelag. [[Furu]] er utbredt over hele landet og vokser nord til [[Kistrand]]. [[Gran]] vokser naturlig hovedsakelig på Østlandet, i Trøndelag og sør i Nordland. Norges barskoger er den vestligste delen av [[Boreal barskog|den eurasiske taiga]]. [[Skoggrense]]n dannes i Norge hovedsakelig av [[Bjørkeslekten|bjørk]] som vokser høyere enn barskogen og vokser på det høyeste som kratt, på Østlandet til omkring 1100 meter, i [[Rana]] til 650 meter og i Finnmark 300 meter. På snaufjellet vokser det stort sett bare mose og lav.<ref name="ReferenceC"/><ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 18.</ref> Kystområdene er svært varierte med alt fra blankskurte, golde klipper til frodige kroker der varmekrevende planter lever.<ref name="ReferenceB"/>

=== Dyreliv ===
{{Se også|Liste over pattedyr i Norge}}
[[Fil:Villrein Blefjell.JPG|miniatyr|Villrein på [[Blefjell]]. [[Villrein]] i Norge finnes i høyfjellet i Sør-Norge. I Nord-Norge holdes det [[tamrein]]. Svalbard har en egen [[Svalbardrein|underart]].]]

Norges dyreliv er preget av nordlige eller arktiske dyrslag (som [[rein]], [[jerv]] og [[lemen]]), av dyreslag av sentraleuropeisk opphav som [[hjort]] og [[elg]], og av dyreslag som er vanlig i europeiske kystområder. Landets store utstrekning i nord-sør-retning (hovedlandet dekker 13 breddegrader), forskjeller i klima (særlig snømengde) og landskap som er sterkt oppdelt av fjell, daler og fjorder gir et variert dyreliv. Jo lenger sør i landet, desto høyere til fjells lever nordlige arter som rein, [[lemen]] og rype. Blant de store [[hjortedyr]]ene dominerer [[elg]]en i skogene på Østlandet og i Trøndelag, hjorten på Vestlandet og langs kysten av Trøndelag, og [[rein]] på snaufjellet. Store rovdyr som [[bjørnefamilien|bjørn]], [[gaupe]] og [[ulv]] var i begynnelsen av det 19. århundret vanlige arter, men etter intensiv, offentlig støttet jakt gjenstår svært lave bestander, og alle tre arter er vernet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/gaupe/|tittel=Gaupe|besøksdato=2018-12-17|språk=no|verk=www.miljostatus.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181218151103/http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/gaupe/|arkivdato=2018-12-18|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/|tittel=Ulv|besøksdato=2018-12-17|språk=no|verk=www.miljostatus.no|arkiv-dato=2018-12-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181218145602/http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/|url-status=yes}}</ref><ref name=ulvhistorie>{{Kilde www|url=https://forskning.no/husdyr-naturvern-rovdyr/da-politikerne-ville-utrydde-rovdyrene/492551|tittel=Da politikerne ville utrydde rovdyrene|besøksdato=2018-12-17|fornavn=Lasse|etternavn=Biørnstad|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> [[Rødrev]] finnes i stort antall over hele landet. Mindre mårdyr som [[grevling]] og [[mår]] finnes mange steder i landet. Svalbard og Jan Mayen har dyreliv som skiller seg klart fra hovedlandet.<ref name="Norge"/><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=bever|url=http://snl.no/bever|besøksdato=2018-05-10|etternavn=Frafjord|fornavn=Karl|dato=2017-11-14|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=rådyr|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/r%C3%A5dyr|besøksdato=2018-05-10|etternavn=Østbye|fornavn=Eivind|dato=2018-03-14|språk=no}}</ref>

I saltvann forekommer i nord blant annet [[hvithval]], [[storkobbe]] og [[grønlandssel]], mens sør for Lofoten har dyrelivet i havet mindre arktisk preg.<ref name="Norge"/> [[Steinkobbe]] og [[nise]] finnes langs hele kysten. [[Spekkhogger]] er utbredt langs kysten mellom Lofoten og Stad.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=spekkhogger|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/spekkhogger|besøksdato=2018-05-10|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=steinkobbe|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/steinkobbe|besøksdato=2018-05-10|dato=2014-09-19|språk=no}}</ref> [[Amfibier]] og [[krypdyr]] er vekselvarme og trives derfor ikke særlig i Norges klima. Norge har bare fem amfibier: To arter [[frosk]], [[padde]] og to lite utbredte arter [[salamandere]]. Det finnes fem arter krypdyr: vanlig [[firfisle]] er utbredte over store av landet, [[stålorm]] finnes noen steder, huggorm er utbredt og den eneste giftige slangen, [[buorm]] finnes i Sør-Norge, og [[slettsnok]] er sjelden.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 32.</ref>

=== Fisk ===
[[Fil:Four-foot long cod are slung across the backs of cod fishermen.jpg|miniatyr|Torsk har vært landets viktigste fiskeressurs inntil oppdratt av laks og ørret ble dominerende. {{byline|[[Anders Beer Wilse]], 1915}}]]

[[Laks]] og [[ørret]] er utbredte arter i ferskvann, mens [[røye]] er typisk for arktisk klima – disse tre artene dominerer i vassdragene med utløp til havet fra Stavanger til Finnmark. På Sørlandet og Østlandet finnes flere arter ferskvannsfisk blant annet [[harr]], [[sik]], [[abbor]] og [[lake (fisk)|lake]]. [[Gjedde]] har trolig blitt innført av munker i katolsk tid. [[Brugde]], en haiart, og flere medlemmer av [[makrellfamilien]] er eksempel på fisk som gjester Norges kyst om sommeren.<ref name="Norge"/> Vanlig makrell blir høstet i betydelig mengde i Sør-Norge.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=makrell|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/makrell|besøksdato=2018-11-14|etternavn=Pethon|fornavn=Per|dato=2018-06-15|språk=no}}</ref>

[[Torsk]] finnes i store mengder og fisket har siden vikingtiden eller tidligere vært sentralt i landets økonomi, særlig i form av det årlige [[Lofotfisket]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=torsk|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/torsk|besøksdato=2018-05-10|etternavn=Vøllestad|fornavn=Asbjørn|dato=2018-04-25|språk=no}}</ref> Lodde er en arktisk fisk trekker mot kysten av Finnmark i store mengder.<ref name="Norge"/> [[Sildefiske#Norsk sildefiske|Sildefisket]] har hatt stor økonomisk betydning langs kysten i vest, i enkelte perioder viktigere enn torskefisket.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=sildefiske|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/sildefiske|besøksdato=2018-11-14|dato=2018-03-09|språk=no}}</ref>

=== Fugler ===
{{Se også|Liste over norske fugler}}

Det er observert omkring 350 fuglearter i Norge, av disse ruger 170 arter regelmessig i landet og 130 tilhører ordenen [[spurvefugler]]. Blant spurvefuglene er det omkring 80 arter som regelmessig ruger i Norge. [[Kattuglen]] er den vanligste [[ugler|uglen]]. Blant [[alkefugler]] finnes seks arter etter at [[geirfuglen]] ble utryddet: Alkekonge og polarlomvi ruger på Svalbard, alke, lomvi, teist og lundefugl ruger på hovedlandet. Det er observert over 40 arter [[vadefugl]]er, hvor blant annet [[tjeld]] og [[strandsnipe]] er vanlig. Tretten arter [[falkefugler]] og [[haukefugler]] hekker i Norge, inkludert store fugler som [[havørn]] og [[kongeørn]].<ref name="Norge"/> [[Løvsanger]]en er trolig landets mest tallrike fugl med omkring 2 millioner hekkende par.<ref>{{Kilde www|url=http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=288|tittel=Norsk Ornitologisk Forening – Bestandsovervåking av fugler ved Falsterbo|besøksdato=2018-11-14|verk=www.birdlife.no}}</ref> Kystområdenes varierte planteliv og et næringsrikt hav gjør at kysten har et særlig rikt og sammensatt fugleliv.<ref name="ReferenceB"/><ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 144.</ref>

=== Insekter ===
Det finnes om lag {{formatnum:19000}} insektarter i Norge, og 1163 av dem er listet som truet, men langt fra alle er vurdert.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fakta: Derfor er insektene viktige|avis=Aftenposten|url=https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/90523/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTA2OTc4JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D|dato=2020-07-09|side=25}}</ref>

=== Norges nasjonal fugl, blomst, osv. ===
* Norges nasjonalfugl er [[fossekall]]
* Norges nasjonalblomst er de to artene [[bergfrue]]
* Norges nasjonalhund er [[norsk elghund grå]]
* Norges nasjonalhest er [[fjordhest]]
* Norges nasjonalbergart er [[larvikitt]]
* Norges nasjonalfjell er [[Stetinden (Narvik)|Stetinden]]

=== Klima ===
{{Utdypende artikkel|Norges klima|Norske værrekorder}}
[[Fil:Precipitation normal Norway.jpg|miniatyr|Gjennomsnittlig årsnedbør 1961–1990 viser forskjellene mellom de nedbørsrike områdene på Vestlandet og i Nordland, og de nedbørsfattige områdene øverst i dalene på Østlandet og på Finnmarksvidda. De mest nedbørsfattige områdene har også kalde vintre.{{byline|met.no}}]]

Det norske [[klima]]et er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av [[Golfstrømmen]] i nord til Barentshavet. Ingen steder på jorden har helt likt klima, det sørlige Chile, deler av New Zealand og Canadas stillehavskyst har klima som til en viss grad ligner det norske. Dette er den nordligste tempererte sone i verden, det er varmere i Norge enn noen andre steder på samme breddegrad. Kysten fra Stad til Nordkapp har januar-temperaturer på i gjennomsnitt 20&nbsp;°C høyere enn tilsvarende nordlig bredde, mens juli-temperaturen er tilsvarer andre områder like langt nord. Innlandet er noen grader varmere i juli enn tilsvarende nordlige områder. Det er heller ingen land på samme breddegrad som får så mye nedbør som Norge.<ref name="ReferenceE">[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 482.</ref>

En stor del av Norge ligger nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]]. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys.

Norges topografi og utstrekning nord-sør gjør at landet har flere klimatyper og Norge har større forskjeller i klima innenfor landet enn for eksempel Danmark og det sentrale Sverige. Det er generelt moderate forskjeller i temperaturen i nord-sør-retningen, og store forskjeller mellom kyst og innland. På kysten av Vestlandet er årsmiddel opp mot 8&nbsp;°C, mens den i fjellområdene er under 0&nbsp;°C. I Finnmark er årsmiddel under 0&nbsp;°C også i lavtliggende steder og den laveste temperaturen er målt i Karasjok med −51&nbsp;°C. Den varmeste perioden er i midten av juli i store deler av landet, mens i fjellet og på kysten er begynnelsen av august den varmeste tiden. Den kaldeste tiden er midten av januar til tidlig februar. På Svalbard er mars den kaldeste perioden. Indre Finnmark har de fleste kulderekordene. Varmerekordene om sommeren er på Østlandet, mens varmerekordene om vinteren er i Møre og Romsdal. Været i Norge er preget stor variasjon fra år til år, særlig de nordligste delene av fastlandet som ligger i utkanten av den tempererte sonen.<ref name="ReferenceE"/><ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 23–24.</ref>

Norge ligger i en sone hvor [[polarfronten]] skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Det er store forskjeller mellom klima ved kysten og inne i landet. Mest nedbør faller litt innenfor kysten av Vestlandet der fuktige luftmasser fra havet løftes av fjellene. Vest for vannskillet ved Jotunheimen kan det være en årsnedbør på {{formatnum:3000}}&nbsp;mm, mens i regnskyggen noen kilometer øst for vannskillet kan være så lite som 300&nbsp;mm. Mye nedbør i fjellet gjør at gjennomsnitt nedbør for hele landet er {{formatnum:1400}}&nbsp;mm. På Svalbard faller det bare 100 eller 200&nbsp;mm nedbør i skjermede fjordstrøk. Generelt er det mest nedbør høsten og minst om våren. Kysten er preget av milde vintre, mens innlandet, særlig på Østlandet og i Finnmark, har kalde vintre og varme somre. Finnmarksvidda og det indre Østlandet har mer kontinentalt klima enn avstand fra havet tilsier. Om vinteren er det ofte fralandsvind, mens om sommeren blåser det ofte inn fra havet. Utfallsvinden om vinteren i indre fjordstrøk kan bli meget sterk, særlig der vinden får tilførsel fra et stort avkjølingsområde. På kysten er [[vindstyrke]]ne langt større enn i innlandet der det svært sjelden når storm styrke. Tordenvær er vanligst om sommeren på Østlandet og kan på Vestlandet være vanlig om vinteren.<ref name="Norge"/><ref name="ReferenceF"/> Klimaet er også avhengig av høyde over havet ved at temperaturen i gjennomsnitt faller med 0,6&nbsp;°C ved 100 meter økning i høyden samtidig som tynnere luft gjør at innstrålingen øker 2–3&nbsp;%.<ref name="ReferenceD"/>

{| class="wikitable"
|+Daglig makstemperatur
|-
!
! Vinter <br>(des.–feb.)
! Vår <br>(mars–mai)
! Sommer <br>(jun.–aug.)
! Høst <br>(sep.–nov.)
! Nedbør <br>(per år)
|-
| align="center"| [[Tettstedet Oslo|Oslo]]
| style="text-align:center; background-color:#f0f8ff" | 1&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc66" | 14&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ff8c00" | 21&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc60" | 12&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#6495ed; color:black;" | 877&nbsp;mm
|-
| align="center"| [[Tettstedet Bergen|Bergen]]
| style="text-align:center; background-color:#ffffee" | 4&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc66" | 11&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffa500" | 19&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc60" | 12&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#00004f; color:white;" | 2300&nbsp;mm
|-
| align="center"| [[Stavanger/Sandnes]]
| style="text-align:center; background-color:#ffffee" | 3&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc66" | 11&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffa500" | 18&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc60" | 12&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#00008b; color:white;" | 1280&nbsp;mm 
|-
| align="center"| [[Trondheim]]
| style="text-align:center; background-color:#ffffee" | 0&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffff99" | 9&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffa500" | 18&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffff99" | 9&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#6495ed; color:black;" | 902&nbsp;mm
|-
| align="center"| [[Fredrikstad/Sarpsborg]]
| style="text-align:center; background-color:#f0f8ff" | 0&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc66" | 11&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ff8c00" | 21&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc60" | 11&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#8ab0ff" | 815&nbsp;mm
|-
| align="center"| [[Drammen]]
| style="text-align:center; background-color:#f0f8ff" | –1&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc66" | 12&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ff8c00" | 21&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc60" | 11&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#4169e1; color:white;" | 965&nbsp;mm
|-
|Bodø
|
|
|
|
| style="text-align:center; background-color:#00008b; color:white;" | 1020&nbsp;mm
|-
|Tromsø
|
|
|
|
| style="text-align:center; background-color:#00008b; color:white;" |1031&nbsp;mm
|-
|Vardø{{Sfn|Minifakta|2015|s=7}}
|
|
|
|
| style="text-align:center; background-color:#4169e1; color:white;" |563&nbsp;mm
|}

Kilde: Eklima.no, snitt av observasjoner 2009–2013 for målestasjoner, samt normaler 1961–1990 for Vardø, Bodø og Tromsø.{{Sfn|Minifakta|2015|s=7}}

=== Midnattssol og mørketid ===
{| class="wikitable"
|+
!Tider for 2015{{Sfn|Minifakta|2015|s=7}}
!Midnattssol
!Mørketid
|-
|Longyearbyen
|20. april - 22. august
|25. oktober-17. februar
|-
|Hammerfest
|16.mai - 27. juli
|21. november-22. januar
|-
|Tromsø
|20. mai - 22. juli
|25. november-17. januar
|-
|Bodø
|4.juni - 8. juli
|15. desember-29. desember
|}

=== Biland og territorialgrenser ===
Øya [[Jan Mayen]] (377&nbsp;km<sup>2</sup>) i nordvest er administrert som en del av hovedlandet og grenser til havs mot [[island]]sk farvann. Øygruppen [[Svalbard]] (61022&nbsp;km<sup>2</sup>) er under norsk suverenitet med de begrensninger [[Svalbardtraktaten]] setter, men er i likhet med Jan Mayen en del av kongeriket. [[Bouvetøya]] i [[Atlanterhavet|Sør-Atlanteren]] (49&nbsp;km<sup>2</sup>) er et norsk [[biland]]. Norge gjør også krav på [[Peter I Øy|Peter 1.s øy]] (156&nbsp;km<sup>2</sup>) i det sørlige [[Stillehavet]] og territoriet [[Dronning Maud Land]] (2,74 millioner km<sup>2</sup>) i [[Antarktis]].{{Sfn|Minifakta|2015|s=6}} Begge disse omfattes av [[Antarktistraktaten|Antarktis-traktaten]], som legger territoriale krav i [[Antarktis]] på is.

== Demografi ==
{{Utdypende artikkel|Norges demografi}}
[[Fil:Population graph for Norway.svg|miniatyr|300px|Norges innbyggertall 1735–2014.]]

Norges folketall passerte 5 millioner i mars 2012, den første millionen ble passert i 1822.<ref>SSB temaside om befolkning http://www.ssb.no/befolkning/ lest på nett 18.1.2013</ref> Kjønnsfordelingen var ved inngangen til 2012 på 50,1&nbsp;% menn og 49,9&nbsp;% kvinner.<ref>http://www.ssb.no/folkemengde/tab-2012-03-14-30.html</ref> Dette var første gang det er mannsoverskudd i Norge siden det ble gjort folketelling fordelt på kjønn første gang i 1769. Aldersfordelingen er 25&nbsp;% fra 0 til 20 år, 62&nbsp;% fra 20 til 66 år, og 13&nbsp;% fra 66 år og oppover.<ref>http://www.ssb.no/befolkning/</ref> [[Fruktbarhet]]en i 2012 var 1,85 sammenlignet med 1,99 i USA, 2,04 i Island, 1,5 i Sveits og 1,32 i Spania.{{Sfn|Minifakta|2015|s=12}} Forventet [[levealder]] i 2012 var 84 år for kvinner og 80 år for menn. De vanligste dødsårsakene var ondartet svulst (26 %) og hjert-/karsykdom (29 %). Den gjennomsnittlige husholdning var i 2014 på 2,2 personer, mot 3,3 i 1960.{{Sfn|Minifakta|2015|s=13}}

På [[Human Development Index|HDI]] utarbeidet av FN fikk Norge i 2022 en skår på 0,97, som er nest høyest i verden etter Sveits og foran Island.<ref>{{Kilde avis|tittel=Which countries have the best, and worst, living standards?|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2024/03/13/which-countries-have-the-best-and-worst-living-standards|avis=The Economist|besøksdato=2024-04-19|issn=0013-0613|dato=13. mars 2024}}</ref>

===Bosetning===
Omkring 34&nbsp;% av landets befolkning bor i de fire små Oslofjord-landskapene Akershus, Østfold, Vestfold og Oslo, som kun dekker 3,6&nbsp;% av landets areal.<ref>kilde: http://www.ssb.no/folkemengde/arkiv/tab-2011-02-24-01.html</ref> Spredt bosetning på landsbygda har historisk vært det vanlige i Norge. I 1801 sto byene for mindre enn 10&nbsp;% av befolkningen. Byene vokste særlig fra midten av 1800-tallet og omkring andre verdenskrig var halvparten av innbyggerne bosatt i byer og tettsteder. I 2019 bodde 82&nbsp;% av i byer og andre tettsteder. Andel av befolkningen bosatt i byer og tettsteder er lavest i Sogn og Fjordane, Hordaland, Oppland og Troms. Endringer i befolkningsutvikling i ulike deler av landet skyldes i hovedsak flytting og ikke forskjeller i naturlig tilvekst. Fra 1801 har særlig andelen bosatt i Oslo/Akershus økt (fra 7,5&nbsp;% til 24,4&nbsp;%), mens andelen bosatt i indre deler av Østlandet har falt. Andelen bosatt i Sogn og Fjordane har falt fra 6&nbsp;% i 1801 til 2&nbsp;% i 2019. Befolkningstettheten er størst langs kysten. I tettstedene, som i 2019 omfattet 82&nbsp;% av befolkningen, var folketettheten nær {{formatnum:2000}} per km<sup>2</sup>. I [[Kautokeino kommune]] med omkring {{formatnum:3000}} innbyggere innenfor {{formatnum:9700}}&nbsp;km<sup>2</sup> er folketettheten om lag 0,3.<ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 29.</ref><ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar</ref><ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</ref> [[Tettstedet Oslo]] passerte 1 million innbyggere i slutten av 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/over-1-million-innbyggere-i-oslo-tettsted|tittel=Over 1 million innbyggere i Oslo tettsted|besøksdato=2020-04-14|dato=2018-12-03|språk=no|verk=ssb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-21763y.html|tittel=Historisk milepæl: Nå kan Oslo kalle seg en millionby|besøksdato=2020-04-14|dato=2018-12-02|fornavn=Pål Vegard|etternavn=Hagesæther|språk=nb-NO|verk=Aftenposten|sitat=En historisk milepæl er passert. For første gang har Norge en millionby.}}</ref>

=== Bosetningshistorie ===
{{Se også|Norges historie|Norges geografi}}

==== Forhistorisk tid ====
Norge har omkring {{formatnum:50000}} gårder med egne navn. Gårdsnavnene har holdt seg i lang tid, over {{formatnum:1000}} år, kanskje så mye som {{formatnum:2000}} år. Usammensatte landskapsnavn som Haug, Eid, Vik og Berg antas å være de eldste.<ref name="Lillehammer"/> Arkeologiske spor som [[gravhaug]]er tyder også på fast bosetning. For eksempel ble gravfeltet ved Svartelva i [[Løten]] brukt fra omkring år 0 til år 1000 da kristendommen tok over. De første bøndene brukte trolig store områder til innmark og utmark, og nye gårder ble trolig etablert med utgangspunkt i noen «modergårder».<ref name="Lillehammer">{{Kilde bok|forfatter=Lillehammer, Arnvid|utgivelsesår=1994|tittel=Fra jeger til bonde: inntil 800 e.Kr|isbn=8203220142|isbn=8203220290|isbn=8203220134|isbn=8203220282|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013100089}}</ref>{{rp|159}} De største gravfeltene, de eldste arkeologiske funn og de eldste gårdsnavnene finnes der åkerjorden er rikest og romsligst.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hagen, Anders (1921–2005)|utgivelsesår=1962|tittel=Forhistorisk tid og vikingtid|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032801051|side=228}}</ref>

Det er uklart om bosetningsutvidelsen i romertid, folkevandringstid og jernalder skyldes innvandring eller indre utvikling og folkevekst. Bøndene hadde både åker (der det ble dyrket korn) og husdyr som beitet i utmark, men det er usikkert hvilke av disse som var viktigst. Folkeveksten fra rundt år 200 førte til mer utnyttelse av utmarka blant annet i form av setrer i fjellet.<ref name="Lillehammer"/>{{rp|163; 167}}

==== Finnmark ====
[[Fil:Alta helleristninger 2018-07-26-9560.jpg|miniatyr|Noen av [[Helleristningene i Alta]], 22–24 meter over havet (opprinnelig laget nær strandlinjen), antatt å være fra {{formatnum:4000}} år fvt. eller tidligere.]]

Arkeologisk funn fra [[eldre steinalder]] har vært omtalt som [[komsakulturen]] og omfatter rundt {{formatnum:5000}} års bosetning. Finnmark fikk trolig den første bosetningen rundt {{formatnum:8000}} år fvt. etter at kystområdene ble isfrie {{formatnum:11000}} år fvt. Etter istiden hevet landet seg rundt 80 meter i indre fjordstrøk (Alta, Tana, Varanger). På grunn av issmelting i polområdet steg havet i perioden 6400–3800 fvt. og i områder med liten landheving ble noen boplasser fra første del av eldre steinalder oversvømmet.<ref name="Olsen1997"/>{{rp|23–26}} I tidligste del av eldre steinalder var det menneskelig aktivitet hovedsakelig på kystområdene og uten varige boliger. De indre strøkene, som [[Pasvik]], ble trolig utnyttet sesongvis.<ref name="Olsen1997"/>{{rp|35–38}} De eldste [[Helleristningene i Alta]] er vanligvis datert til {{formatnum:4200}} fvt., det vil si [[yngre steinalder]], og kan være betydelig eldre enn dette.<ref name="Olsen1997"/>{{rp|46}} Landhevingen fortsatte langsomt fra rundt år {{formatnum:4000}} fvt. samtidig som havstigningen stanset.<ref name="Olsen1997"/>{{rp|49}} Det er uklart om bosettingen i de nordligste delene av Norge i yngre steinalder var halvnomadisk eller relativt bofast befolkning.<ref name="Olsen1997"/>{{rp|60–76}}

I det siste årtusen fvt. ble klimaet kjøligere og furuskogen forsvinner fra kysten; furuskog fantes for eksempel bare innerst i Altafjorden mens ytterkysten var nesten treløs. Rundt år 0 var grensen for bjørkeskog sør for Kirkenes. Dyr med skog som biotop (elg, bjørn og bever) forsvant og reinen etablerte trolig sine årlige trekkruter en gang på den tiden. I tiden 1800–900 fvt. ble det betydelig flere boplasser i og utnyttelse av innlandet særlig merkbart på Finnmarksvidda.<ref name="Olsen1997"/>{{rp|101–110}} Fra rundt år 1800 fvt. til år 0 ble det betydelig økende kontakt mellom Finnmark og områder i øst blant Karelen (der det ble produsert metaller blant annet kobber) samt det sentrale og østlige Russland. De yngste helleristningene i Alta viser langt flere båter enn de tidligere fasene og båtene minner om typer fremstilt i helleristninger i det sørlige Skandinavia. Det er uklart hvilken innflytelse sørskandinaviske samfunn hadde så langt nord som Alta før år 0.<ref name="Olsen1997"/>{{rp|125–127}} Mange av de kulturtrekkene som i moderne tid regnes som typisk samiske ble skapt eller konsolidert i det siste årtusen fvt., dette gjelder blant annet skikk med gravlegging i murte kammer i steinur. [[Mortensnes kulturminneområde|Mortensnes-gravfeltet]] kan ha vært brukt i 2000 år til rundt år 1600 evt.<ref name="Olsen1997"/>{{rp|139}}

==== Norsk ekspansjon nordover ====
Fra rundt år 200 foregikk det en viss folkevandring sjøveien fra Rogaland og Hordaland til Nordland og Sør-Troms. De innvandrede nordmennene, ''bumenn'', drev jordbruk og fiske. Rundt år 500 var det norsk bosetning til Malangsgapet. [[Malangen]] ble til rundt år 1400 regnet for grensen mellom Hålogaland og ''Finnmork''. Utover i vikingtiden og middelalderen pågikk det innvandring og bosetting av norskspråklige langs kysten nord for Malangen. Nordmennene kopierte til dels samiske næringsveier som hvalfangst, pelsdyrjakt og reindrift. I vikingtiden var det i tillegg enkelte norske bosettinger lenger nord og øst, også øst for Nordkapp.<ref name="stammer"/>

Omkring år 1050 fantes det norske bosettinger på den ytre kysten av Vest-Finnmark, men de neste 200–300 år er det uklart om det var norsk bosetning øst for Tromsø. I [[Hansaforbundet|hansatiden]] ble bosettingen i nord og øst for Tromsø utviklet til store vær spesialisert på kommersielt fiske. I 1307 ble det i [[Vardø]] anlagt en festning og den første kirken øst for Tromsø. Etter reformasjonen kom det norske bosettinger i de indre fjordstrøkene som [[Lebesby]] i Laksefjord. I det indre av Finnmark var det lenge ingen riksgrense og Kautokeino og Karasjok var norsk-svensk fellesområde med hovedsakelig svensk påvirkning. Grensen mot Finland ble fastsatt i 1751 og mot Russland i 1826.<ref name="stammer">{{Kilde bok|utgivelsesår=1968|tittel=De Tre stammers møte i Finnmark|utgivelsessted=Tromsø|forlag=Universitetsforlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030500003|side=16f}}</ref>

På et svensk kart fra 1626 er Norges grense angitt ved Malangen, mens Sverige med dette kartet viste ønske om å kontroll over det samiske området som hadde vært fellesområde.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Niska, Gunnar|utgivelsesår=1973|tittel=Emner fra Finnmarks historie: lokalhistoriske emner i historiefaget ved Vadsø gymnas|utgivelsessted=Vadsø|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051008066}}</ref>

==== Middelalderen ====
Ved gårddeling og nyrydding ble det før svartedauden stadig flere gårder i Norge. Bosetningen spredte seg til mer marginale jordbruksområder. Østlandet fikk mest befolkningsvekst mot høymiddelalderen. Langs kysten nord for [[Stad]] økte bosetningen trolig i takt med omfanget av fisket. I de indre skog- og fjelltraktene langs den nåværende grensen mellom Norge og Sverige utnyttet samer ressursene helt ned til Hedmark.<ref>[[#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 64–65</ref>

Det er ingen manntall eller andre fortegnelser over befolkning og bosetning i middelalderen. Ved år 1300 var folketallet et sted mellom {{formatnum:300000}} og {{formatnum:560000}} avhengig av beregningsmetode. Ved [[reformasjonen]] var folketallet under {{formatnum:200000}} og først i 1650 eller noe senere var folketallet på samme nivå som før svartedauden.<ref name="Lunden"/>{{rp|262–268}}
<ref>{{cite web|url=http://snl.no/Norsk_historie_fra_1130_til_1537|title=Norsk historie fra 1130 til 1537 – Store norske leksikon|publisher=Snl.no|accessdate=2013-10-19}}</ref><ref>{{cite web|url=http://snl.no/Norsk_historie_fra_reformasjonen_1536_til_1814|title=Norsk historie fra reformasjonen 1536 til 1814 – Store norske leksikon|publisher=Snl.no|accessdate=2013-10-19}}</ref> Etter svartedauden ble mange gårder og bosetninger forlatt og lagt øde, i de mest marginale jordbruksområdene ble opp mot 80&nbsp;% av gårdene oppgitt. Steder som Skien, Veøy og Borgund (Ålesund) gikk ut av bruk som kjøpstader.<ref>Bjørkvik, Harald: ''Folketap og sammenbrudd 1350–1520''. Aschehougs Norgeshistorie. Oslo, 1996.</ref> Fra 1300 til 1660 skjedde en endring i næringsgrunnlaget slik at kystbygdene fikk en større andel av folketallet. De indre bygdene på Østlandet hadde relativt større befolkning i høymiddelalderen enn etter reformasjonen. I år 1660 var folketallet i Troms og Finnmark henholdsvis {{formatnum:6000}} og {{formatnum:3000}} (2&nbsp;% av samlet folketall), i 1300 hadde disse områdene enda mindre andel av landets bosetning.<ref name="Lunden"/>{{rp|262–268}}

==== Byene ====
{{Se også|Urbaniseringen av Norge}}

De eldste norske byene vokste trolig from fra slutten av 900-tallet. Oslo, Bergen, Hamar, Stavanger og Nidaros ble bispeseter noe som stimulerte byutviklingen der, og kongen reiste kirker i [[Borg (by)|Borg]], [[Konghelle]] og Tønsberg. I middelalderen var det små handelssteder på [[Veøy]] i Romsdal, [[Kaupanger]] i Sogn, i [[Borgundkaupangen|Borgund]] på Sunnmøre, og [[Vågan]] i Lofoten. Urbanisering i Norge skjedde på få steder sammenlignet med nabolandene, bare 14 steder fremstår som byer før 1350.<ref name="ReferenceG">[[#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 65</ref> Stavanger ble bispesete rundt 1120–1130, men det er uklart om stedet da allerede var en by.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Helle, Knut|utgivelsesår=1975|tittel=Stavanger: fra våg til by|isbn=8253201893|utgivelsessted=[Stavanger]|forlag=i hovedkommisjon hos Stabenfeldt|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306102}}</ref>

[[Fil:Bergen-13ème.jpg|miniatyr|Kartskisse over et antatt Bergen omkring år 1300. Bergen vokste frem rundt området [[Bryggen]] til Norges klart største by.]]

Det har vært vanskelig å anslå folketallet i de norske middelalderbyene, men det er regnet som sikkert at byene vokst raskt i middelalderen. Bybefolkningen før svartedauden er anslått til {{formatnum:20000}} hvorav {{formatnum:7000}} eller opp mot halvparten i Bergen, {{formatnum:3000}} i Nidaros, 1500–2000 i Oslo og 1500 i Tunsberg. Bergen ble tettere bebygd og ble med konsentrasjonen av eksporten der til Norges i særstilling største by i flere hundre år.<ref name="Lunden"/>{{rp|319–325}}<ref name="ReferenceG"/>

[[Magnus Lagabøtes bylov]] erstattet [[bjarkøyretten]] og regulerte fra 1276 bosetningen i Bergen, Oslo, Nidaros og Tunsberg. Bybebyggelsen besto i stor grad av lave trehus som sto i kontrast til relativt mange og dominerende kirker og klostre oppført i stein.<ref name="Lunden"/>{{rp|319–325}}<ref>{{Kilde bok|forfatter=Keller, Karl-Fredrik|utgivelsesår=1994|tittel=Middelalderbyen i Oslo: en rekonstruksjon|isbn=8291455007|utgivelsessted=Oslo|forlag=William Dall, Prosjekthuset produksjon AS|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111407513}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen| utgivelsesår=1999|tittel=Bergen byleksikon|isbn=8257310360|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084}}</ref><ref name="Bratberg">{{Kilde bok|forfatter=Bratberg, Terje T.V.|utgivelsesår=1996|tittel=Trondheim byleksikon|isbn=8257306428|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}</ref>

Byloven og utfyllende bestemmelser fastsatte ofte hvor i byen forskjellige varer kunne omsettes.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1986|tittel=Kjøpstad og rikssentrum|isbn=8290289200|utgivelsessted=[Bergen]|forlag=Bryggens museum|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102808046}}</ref> I Nidaros ble smedene pålagt å holde seg unna tettbebyggelsen på grunn av brannfare, mens garverne måtte holde seg på avstand fra bebyggelsen på grunn av sterk lukt.<ref name="Bratberg"/> Byloven forsøkte også å regulere tilstrømming av folk til byen (blant annet for hindre tigging i gatene) og hadde bestemmelser om brannsikring. I bygårdene kunne det var husdyrhold med blant griser og kyr, mens beite og åker fantes i byens [[takmark]]. Mye av bebyggelsen i middelalderens Oslo, Trondheim og Tønsberg lignet på de avlange gårdene som er bevart på [[Bryggen i Bergen]]. Tomtegrensene i Oslo ser ut til å ha bestått i mange hundre år, i Bergen helt fra middelalderen til moderne tid.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Schia, Erik|utgivelsesår=1991|tittel=Oslo innerst i Viken: liv og virke i middelalderbyen|isbn=8203165125|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081600054}}</ref>

=== Folkegrupper ===
{{Utdypende artikkel|Nordmenn|Samer|Innvandrere i Norge}}

[[Etnisk]] sett er størstedelen av den opprinnelige befolkningen [[Norden|nordisk]]/nord-[[germanske språk|germansk]], mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er [[samer|samisk]] eller [[Finland|finsk]]/[[kvener|kvensk]]. [[Samer]] har status som [[urfolk]], mens [[skogfinner]], [[kvener]], [[romanifolket|romanifolk]] (reisende, tatere), [[sigøynere|roma (sigøynere)]] og [[Jøder i Norge|jøder]] har status som [[nasjonale minoriteter i Norge|nasjonale minoriteter]]. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er [[innvandring|innvandrere]]: 14,7&nbsp;% ({{N|790497}} mennesker) pr 1. januar 2020.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring|tittel=Innvandring|besøksdato=2020-07-08|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Andel norskfødte med innvandrerforeldre av totalbefolkningen var 3,5&nbsp;%.<ref name=":5"/> De største innvandrergruppene etter opprinnelsesland kommer fra [[Norsk-pakistanere|Pakistan]], [[Svensker i Norge|Sverige]], [[Irakere i Norge|Irak]], [[Somaliere i Norge|Somalia]], Danmark, [[Polakker i Norge|Polen]], [[Vietnamesere i Norge|Vietnam]], [[Bosniere i Norge|Bosnia-Hercegovina]], [[Iran]] og [[Tyrkere i Norge|Tyrkia]].<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/ SSB: Rekordstor vekst i innvandrerbefolkningen]</ref> Det bør anmerkes at innvandrerne fra enkelte land er delt opp i flere etniske grupper. Eksempelvis kommer det både russere og tsjetsjenere fra [[Russere i Norge|Russland]], tyrkere og [[kurdere]] fra Tyrkia, persere og kurdere fra Iran<ref>{{Kilde www|url=http://www.iran.no/fakta.html|tittel=Fakta om Iran|besøksdato=2018-11-14|verk=www.iran.no|arkiv-dato=2018-10-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181018014130/http://www.iran.no/fakta.html|url-status=yes}}</ref>, og innvandrerne fra [[Serbia]] er delt opp i [[serbere]] og [[albanere]]. Utenlandske [[statsborgerskap|statsborgere]] utgjør 4,8&nbsp;% av befolkningen med {{formatnum:222300}} personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, er det flest bosatte [[polakker|polske]], [[tyskere|tyske]] og [[irak]]iske statsborgere. Det har de siste årene vært stor arbeidsinnvandring til Norge fra Polen, Tyskland, Sverige og Litauen. Det er også stor innvandring fra blant annet Romania, Somalia, [[Thailand]], [[Filippinene]], Russland og Irak.<ref>{{Kilde www |url=http://ssb.no/innvutv/ |tittel=SSB: Innvandring og utvandring 2006 |besøksdato=2007-05-03 |arkiv-dato=2012-09-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120918090528/http://www.ssb.no/innvutv/ |url-status=yes }}</ref>

I Troms og Finnmark var det innvandring fra Finland særlig etter at Russland erobret Finland i 1714 og svensk-russisk krig i 1740. Finsk vandring mot havet skjedde særlig i retning av Skibotn og Alta. Tidligere forekom det nomadiske, årlige vandringer til havet der finner og samer deltok i fisket. [[Kåfjord Kobberverk]] trakk til seg arbeidskraft fra Finland og kvenene var etter hvert i flertall ved verket.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1968|tittel=De Tre stammers møte i Finnmark|utgivelsessted=Tromsø|forlag=Universitetsforlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030500003|side=25f}}</ref>

=== Språk ===
{{Utdypende artikkel|Norsk|Samiske språk|Norsk språkhistorie}}
[[Fil:Målformer i Norge.svg|miniatyr|[[Målform]]er etter kommune{{Legend|#5599FF|2=Nynorsk}}{{Legend|#E32636|Bokmål}}]]

Det norske språket er et [[nordiske språk|nordgermansk språk]] i den [[indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]] språkfamilien. Under [[Danmark-Norge|unionen med Danmark]] fortrengte etter hvert [[dansk]] skriftspråk det opprinnelige norske [[Mellomnorsk|middelalderspråket]] som var basert på [[norrønt språk]]. Etter oppløsningen av unionen med Danmark i 1814 oppstod det etter hvert to retninger i arbeidet mot et eget nasjonalspråk i det selvstendige Norge (i [[personalunion]] med Sverige). Den ene retningen innebar en gradvis fornorskning av det danske skriftspråket, basert på såkalt [[dannet dagligtale]], hvorav [[Knud Knudsen]] var en viktig pådriver. Den annen retning var et nytt norsk skriftspråk basert på såkalte ''ubedervede'' norske dialektene, altså ikke påvirket av fremmedspråket [[dansk]], hvilket ble skapt av filologen [[Ivar Aasen]]. Som et resultat av dette har Norge i dag to offisielle skriftnormaler eller [[målform]]er, [[bokmål]] som altså stammer fra dansk skriftspråk og dansk-norsk talespråk, og [[nynorsk]] som stammer fra Aasens skriftnorm. I dag normeres disse av [[Språkrådet]]. I tillegg opprettholder riksmålsbevegelsen sin egen skriftnormal [[riksmål]], som i hovedsak er sammenfallende med moderat bokmål. I høyere årstrinn i grunnskolen og i videregående skole undervises det i og gis karakter i både bokmål og nynorsk. Elever med annet morsmål enn norsk kan søke om fritak fra vurdering i sidemål. Et annet resultat er den såkalte [[Den norske språkstriden|språkstriden]] mellom forkjempere av de to målformene som i varierende grad har ridd landet siden begynnelsen av 1900-tallet. De to offisielle målformene av norsk anses{{av hvem}} som en viktig grunn til at det i Norge er stor aksept for bruk av [[dialekt]]er i situasjoner hvor det i de fleste andre land er vanlig å slå over til [[standardspråk]].

Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål. Andelen nynorskelever i grunnskolen nådde en topp på rundt en tredjedel i 1943, men falt frem mot 1970-årene til omkring 15&nbsp;%. På den annen side står nå nynorsken sterkere i sine kjerneområder enn den gjorde da den nettopp var stemt inn i skolene. Det nynorske skriftspråkets tilbakegang i skolene skyldes delvis at bokmål ble gjeninnført i mange skolekretser før nynorsken fikk festet seg, særlig i Nord-Norge og Trøndelag, delvis sammenslåing av mindre nynorskbrukende skolekretser med større bokmålskretser, og delvis større folkevekst i byene, som tradisjonelt har brukt bokmål. Årsakene til at nynorsken ikke fikk fotfeste i større deler av landet er usikker. En medvirkende årsak kan være at bokmålets stilling ble styrket gjennom sin dominans i massemediene som vokste frem etter krigen. I dag{{når}} er det ca. 12&nbsp;% av elevene i grunnskolen som har nynorsk som hovedmål.

Språkreglene i sameloven slår fast at [[norsk]] og [[samisk]] (herunder [[sørsamisk]], [[lulesamisk]], [[nordsamisk]]) er likeverdige språk i Norge. Det følger av sameloven at det gjelder særlige bestemmelser i et eget «forvaltningsområde» for samisk språk, der norsk og samisk er likestilt.<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1987-06-12-56#KAPITTEL_3 Sameloven kap. 3 trådte i kraft 01.01.1992]</ref><ref>{{Kilde www| url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-18/35/2/6.html|utgiver=Kunnskapsdepartementet|tittel=NOU 1995: 18 – Ny lovgivning om opplæring}}</ref>

Norge ratifiserte i 1993 den europeiske minoritetsspråkpakten, og da ble i tillegg [[kvensk]], [[romanes]] og [[Romani rakripa|romani]] definert som offisielle minoritetsspråk som Norge har et særskilt ansvar for å bevare.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/nasjonale_minoriteter/midtspalte/minoritetssprakpakta.html?id=86936|tittel=Minoritetsspråkpakten|utgiver=Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4/2/2.html|utgiver=Kulturdepartementet|tittel=St.meld. nr. 35 (2007–2008) – Mål og meining}}</ref> Kvensk, romanes og romani er truet av utryddelse.<ref>[http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-12015/nar-sprak-skal-reise-seg/ «Når språk skal reise seg»] {{Wayback|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-12015/nar-sprak-skal-reise-seg/|date=20151117032454}}, ''Språknytt'', 1, 2015. Besøkt 15. november 2015. Sitat: «Språkrådet arbeider for å ta vare på og fremme de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, norsk romani (språket til taterne/romanifolket) og romanes (språket til romfolket), som alle regnes som truede og har fått et særskilt folkerettslig vern.».</ref> Tidligere snakket man også [[pitesamisk]] og [[umesamisk]], men disse språkene har bare overlevd i Sverige og selv der er det bare noen få som fremdeles mestrer språket. Tidligere ble også [[skoltesamisk]] snakket, dette språket snakkes fortsatt av noen få i Finland og Russland.

Et annet minoritetsspråk som har blitt brukt lenge i Norge er [[norsk tegnspråk]]. Språket finnes i to hoveddialekter, som har opphav i miljøene ved de to eldste døveskolene i Oslo og Trondheim. Språket ble styrket gjennom språkmeldingen av 2008, der det fikk en offisiell status som språk i Norge, noe Døveforbundet lenge hadde kjempet for.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-.html?id=519923|tittel=St.meld. nr. 35. Mål og meining : Ein heilskapleg norsk språkpolitikk|dato=2008-06-27|utgiver=Kultur- og kirkedepartementet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.6116963|tittel=Tegnspråk blir offisielt språk|utgiver=NRK|dato=2008-06-26}}</ref>

Innvandringen til Norge fra den siste halvdel av det 20. århundre har brakt nye folkegrupper til Norge med egne språk som for eksempel [[urdu]], [[arabisk]], [[vietnamesisk]] og [[somali]]. Disse språkene har ingen offisiell status i Norge.

=== Religion ===
[[Fil:Den norske kirkes våpen.svg|miniatyr|100px|[[Den norske kirke]]s våpen bygger på merket for [[erkebiskop]]er på [[16. århundre|1500-tallet]], og har et kløverblads[[kors]] og to [[Olav den hellige|Olavs]][[øks (symbol)|økser]].]]

Siden [[reformasjonen]] i 1536 har [[den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] [[kristendom]] vært den dominerende religionen i Norge. Inntil [[dissenterloven]] ble vedtatt i 1845 var det forbudt for nordmenn å melde seg ut av statskirken og ikke-kristne trossamfunn fikk ikke lov til å organisere seg før i 1891. I dag er samfunnet blitt mer og mer [[sekularisering|sekularisert]] en stor andel anser seg ikke som religiøse. Ifølge [[Norsk Monitor]] er det fra 2015 flere nordmenn som ikke tror på noen gud enn som tror på en gud.<ref>fritanke.no [http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=10113 Stadig flere nordmenn oppgir at de ikke tror på Gud] 18. mars 2016</ref> I 2017 svarte 46&nbsp;% av voksne nordmenn de ikke trodde på gud og 34&nbsp;% at de trodde på gud.<ref>{{Kilde www|url=https://human.no/nyheter/2019/juni/stadige-bekreftelser-at-religios-tro-er-i-mindretall/|tittel=Ny undersøkelse fra Den norske kirke bekrefter svekket gudstro|besøksdato=2019-06-04|språk=no|verk=human.no}}</ref> [[Protestantisme]]n har allikevel hatt en sterk innflytelse på norsk kultur og samfunn og mange av dens verdier og tradisjoner lever videre selv blant ikke-religiøse i sekularisert form. Fremdeles er de fleste nordmenn medlem av [[den norske kirken]] som spiller en viktig rolle som seremonimester ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Det finnes også mange andre kristne trossamfunn og i det siste har også andre religioner, først og fremst [[islam]], fått fotfeste i Norge, hovedsakelig gjennom innvandring.

Per 28. desember 2023 er 65&nbsp;% av befolkningen medlemmer i den [[den evangelisk-lutherske kirke|evangelisk-lutherske]] [[Den norske kirke|norske kirken]]<ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18032987/tenner-lys-digitalt?publisherId=8556475|tittel=Tenner lys digitalt {{!}} Den norske kirke|besøksdato=2024-02-03|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no}}</ref> (1.&nbsp;januar 2003: 85,7&nbsp;%)<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-49-2003-2004-/id405180/|tittel=St.meld. nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse|besøksdato=2024-02-03|dato=2004-10-01|fornavn=|etternavn=Kommunal-og regionaldepartementet|språk=nb-NO|verk=016001-040019}}</ref> Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 6,2&nbsp;%: Det klart viktigste er [[Den katolske kirke]]n med 165 254 medlemmer (2,4&nbsp;%).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/faktaside/religion|tittel=Religion i Norge|besøksdato=2024-02-03|språk=nb|verk=SSB}}</ref> Staten og kommunene gir [[Tilskudd til tros- og livssynssamfunn#Liste over tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd|støtte til ca. 750 tros- og livssynssamfunn]] utenfor den Den norske kirke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Folk-og-samfunn/Tros--og-livssynssamfunn/|tittel=Tros- og livssynssamfunn|besøksdato=2024-02-03|språk=nb|verk=Statsforvalteren.no}}</ref>

Blant de ikke-kristne [[religion]]ene er [[islam]] sterkest representert i Norge med ca. {{formatnum:200000}} personer (ca. 4&nbsp;%) (2017).<ref>{{Cite web|author=Amundsen, Bård|title=Hvor mange muslimer er det i Norge i 2017?|url=https://forskning.no/ny-samfunnskunnskap-religion/hvor-mange-muslimer-er-det-i-norge-i-2017/308186|publisher=Forskning.no|date=2017-11-24|accessdate=2019-09-27}}</ref> [[Human-Etisk Forbund]] har ca. {{formatnum:91000}} medlemmer som tilsvarer ca. 1,7&nbsp;% av befolkningen (2019).<ref>https://human.no/nyheter/2019/februar/nye-medlemmer/</ref>

I 2012 vedtok Stortinget med 162 mot 3 stemmer å ta begrepet statskirke ut av grunnloven.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/politikk/her-vedtar-stortinget-aa-avvikle-statskirken-3786678.html TV2: Her vedtar Stortinget å avvikle statskirken, 2012]</ref> Den norske kirke velger selv sine ledere og er organisatorisk fristilt fra staten. Kirken er avhengig av økonomisk støtte over statsbudsjettet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=statskirke|url=http://snl.no/statskirke|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-07-18|besøksdato=2020-08-19|språk=nb|fornavn=Tarald|etternavn=Rasmussen}}</ref>

=== Største tettsteder ===
{{Utdypende artikkel|Liste over Norges største tettsteder}}
[[Fil:Vippetangen2.jpg|miniatyr|Oslo rådhus og Akershus festning ligger i landets største by. {{byline|Jon Rogne}}]]
[[Fil:Utsikt fra Fløyfjellet.jpg|miniatyr|Fotografi av Bergen by tatt fra Fløyfjellet kveldstid 2010.]]

Norge er i dag et [[Urbanitet|urbant]] land, og 82&nbsp;% av befolkningen bor i [[tettsted]]er. [[Liste over Norges største tettsteder|Norges 20 største tettsteder]] per {{Tettsted|d}} ifølge [[Statistisk sentralbyrå]] er:{{tettsted|ref}}

{| class="wikitable sortable"
|-
!
! Tettsted
! Folkemengde
! Areal, km²
|-
| {{Tettstedrang|0801}}
| [[Oslo (tettsted)|Oslo]]
| align="right" | {{Tettsted|0801}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|0801}}
|-
| {{Tettstedrang|5001}}
| [[Bergen (tettsted)|Bergen]]
| align="right" | {{Tettsted|5001}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|5001}}
|-
| {{Tettstedrang|4522}}
| [[Stavanger/Sandnes]]
| align="right" | {{Tettsted|4522}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|4522}}
|-
| {{Tettstedrang|6501}}
| [[Trondheim]]
| align="right" | {{Tettsted|6501}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|6501}}
|-
| {{Tettstedrang|2003}}
| [[Drammen (tettsted)|Drammen]]
| align="right" | {{Tettsted|2003}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|2003}}
|-
| {{Tettstedrang|0022}}
| [[Fredrikstad/Sarpsborg]]
| align="right" | {{Tettsted|0022}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|0022}}
|-
| {{Tettstedrang|3005}}
| [[Porsgrunn/Skien]]
| align="right" | {{Tettsted|3005}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|3005}}
|-
| {{Tettstedrang|4002}}
| [[Kristiansand]]
| align="right" | {{Tettsted|4002}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|4002}}
|-
| {{Tettstedrang|2521}}
| [[Tønsberg (tettsted)|Tønsberg]]
| align="right" | {{Tettsted|2521}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|2521}}
|-
| {{Tettstedrang|6025}}
| [[Ålesund]]
| align="right" | {{Tettsted|6025}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|6025}}
|-
| {{Tettstedrang|0031}}
| [[Moss (tettsted)|Moss]]
| align="right" | {{Tettsted|0031}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|0031}} 
|-
| {{Tettstedrang|2531}}
| [[Sandefjord]]
| align="right" | {{Tettsted|2531}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|2531}}
|-
| {{Tettstedrang|4532}}
| [[Haugesund]]
| align="right" | {{Tettsted|4532}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|4532}}
|-
| {{Tettstedrang|3511}}
| [[Arendal]]
| align="right" | {{Tettsted|3511}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|3511}}
|-
| {{Tettstedrang|7501}}
| [[Bodø]]
| align="right" | {{Tettsted|7501}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|7501}}
|-
| {{Tettstedrang|8011}}
| [[Tromsø]]
| align="right" | {{Tettsted|8011}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|8011}}
|-
| {{Tettstedrang|1001}}
| [[Hamar]]
| align="right" | {{Tettsted|1001}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|1001}}
|-
| {{Tettstedrang|1511}}
| [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]
| align="right" | {{Tettsted|1511}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|1511}}
|-
| {{Tettstedrang|2541}}
| [[Larvik]]
| align="right" | {{Tettsted|2541}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|2541}}
|-
| {{Tettstedrang|0001}}
| [[Halden]]
| align="right" | {{Tettsted|0001}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|0001}}
|}

Tabellen viser innbyggere i tettstedet, ikke kommunen med tettstedets navn. Tettstedene med skråstrek består av to byer som har vokst sammen.

I tettstedet Oslo har både Oslo, Sandvika og Lillestrøm bystatus. I tettstedet Drammen har også Hokksund bystatus, og i Porsgrunn/Skien har også Brevik, Stathelle og Langesund bystatus. Ytterligere 40 tettsteder har over {{formatnum:10000}} innbyggere, mens 186 har mellom {{formatnum:2000}} og {{formatnum:10000}} innbyggere. Totalt er det 991 tettsteder i Norge (år {{tettsted|år}}).<ref>{{Kilde avis|tittel=Storbyveksten fortsetter|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2015-04-09|besøksdato=2017-09-06|språk=nb-NO}}</ref>

== Politisk historie ==
{{Utdypende artikkel|Norges historie}}

=== Vikingtid til middelalder ===
Det er bred enighet om at Norge opprinnelig var navnet på [[Skipsleia langs norskekysten|skipsleia langs den norske vestkysten]].<ref name="Krag, Claus 1520"/><ref name=":2"/> Ifølge [[Knut Helle]] viser Ottars beretning at nordmennenes land eller Norge var kysten fra Agder til Hålogaland. Da dette kystriket ble utvidet til å omfatte områdene sør for Dovre og øst for Langfjella ble den gamle betegnelsen [[nordmenn]] og nordfjells brukt videre om kystområdene, mens det på andre siden av fjellet bodde austmenn.<ref name=":2"/> Ottar fra Hålogaland identifiserte samer ved deres nomadiske livsform, mens han skilte dansker fra nordmenn politisk eller geografisk. Danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, nordmennene holdt til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren.<ref name="Orning, Hans Jacob 2013"/>

I [[vikingtiden]] fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis lagt under en kongemakt. Kong [[Harald Hårfagre]] underla seg de sørvestlige delene av Norge ved slaget i [[Hafrsfjord]] omkring 880, og etablerte sitt kongesete på [[Avaldsnes]] på [[Karmøy]]. [[Østlandet]] kom under kontroll av kongemakten på midten av 1000-tallet, mens [[Ladejarlene|ladejarlætten]] som hadde herredømme i det nordlige Norge døde ut på samme tid.

I 995 grunnla kong [[Olav Tryggvason]] landets første kristne kirke på [[Moster (øy)|Moster]] i [[Bømlo]], og begynte [[kristendom|kristningen]] av landet. Etter [[slaget ved Stiklestad]] i 1030 vant [[kristendom]]men frem som statsreligion, noe som førte til at kongemakten heretter kunne støtte sin makt på en landsomfattende skrivekyndig kirkelig organisasjon med bånd til den latinskspråklige europeiske kulturen. Etter en hundreårig periode med [[borgerkrig]] fra 1130-årene, ble kongemakten igjen konsolidert under [[Sverre Sigurdsson|Sverreætten]]. [[Håkon Håkonsson]] (1204–63) skapte det riksomfattende enekongedømme da borgerkrigene ble avsluttet i 1240. I hans 46 år på tronen oppsto [[Norgesveldet]] hvor store oversjøiske landområder ble tvunget inn under kongemakten. Under kong [[Magnus Lagabøte]] ble Norge det andre landet i Europa som var undergitt én samlet lovbok.

En samlet rett for Norge ble etablert med [[Magnus Lagabøtes landslov]] i 1274. Landsloven bygget på de fire landskapslovene (fra [[Frostatinget]], [[Eidsivatinget]], [[Borgartinget]] og [[Gulatinget]]). Landsloven bygget særlig [[Gulatingsloven]] som trolig var muntlig opprinnelig. Landsloven brøt blant annet med tidligere ideer om blodhevn og tvekamp, og var gjeldende rett til [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687.<ref name="Norge"/>

=== Nedgang og dansketid ===
[[Svartedauden]], som herjet fra 1348 til 1350<ref>[[Steinar Imsen]] ''Noregs Nedgang'' s.77 ISBN 82-521-5938-9</ref>, og senere epidemier, fikk katastrofale følger og førte til at omtrent halvparten av befolkningen døde. Mange bygder ble liggende helt øde og det tok århundrer før folketallet var tilbake på tidligere nivå. Inntektene fra skatt og jordleie falt med nesten 80&nbsp;% påfølgende århundre, noe som rammet den norske staten hardere enn hva som var tilfellet i Sverige og Danmark. Landets samfunnsstyrende elite, den norske [[adel]]en, sank fra 600 til 200 familier og var relativt fåtallig sammenlignet med situasjonen i nabolandene. Med svartedauden mistet adelen store deler av sitt økonomiske grunnlag, og adelens øverste organ, [[Riksrådet]] ble etter press fra [[Huset Oldenburg|Oldenburgkongen]] endelig oppløst i 1537. Dynastiske forhold medvirket ytterligere til at tiden som et selvstendig rike ebbet ut. Kongeslekten ble forent med den svenske i 1319, den danske i 1380 og døde helt ut i 1387. Norge gikk inn i [[Kalmarunionen]] med de andre nordiske land i 1397, og etter dens oppløsning i 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene. I 1537 førte reformasjonen til at landets rikeste organisasjon, kirken, ble underlagt kongen i København istedenfor å være ledet fra [[Nidaros erkebispedømme|erkebiskopen i Nidaros]].

[[Fil:Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg|miniatyr|Det berømte maleriet ''[[Eidsvold 1814]]'' viser [[riksforsamlingen|grunnlovsforsamlingen]] det året. Bildet ble malt av [[Oscar Arnold Wergeland]] 70 år seinere og gitt som gave til [[Stortinget]] i [[1885]].]]

Den 434 år lange [[Dansketiden|unionen med Danmark]] ble på 1800-tallet ofte omtalt som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden [[København]]. Tiden mellom 1570 og 1721 var preget av høye skatter som følge av langvarige kriger mellom Danmark-Norge og Sverige. Etter [[Kalmarkrigen]] ble det nordlige Nord-Norge endelig fastslått som en del av det norske rike i 1613. To av krigene førte til tap av landområderne [[Jämtland|Jemtland]] og [[Herjedalen]] (1645) og [[Båhuslen]] (1658). I 1660 begikk kongen statskupp, oppløste det danske riksrådet og innførte kongelig [[enevelde]], en forfatning som vedvarte til 1814. Den nåværende grenselinjen til Sverige ble trukket i 1751 i fredstiden midt på 1700-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/v5w7kX|tittel=Jubler over full grenseåpning: – Jättegodt med normale tider|besøksdato=2021-10-06|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

=== Demokratisk forfatning i 1814 ===
Fredrik 6. av [[Danmark-Norge]] [[allianse|allierte]] seg med [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] og ble dermed en av taperne i Napoleonskrigene. I [[Kielfreden]] i 1814 ble Norge avstått til kongen av Sverige. I vårmånedene 1814 mens den svenske hær var i felttog på kontinentet, lyktes det [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] å gi landet en liberal [[Norges Grunnlov|grunnlov]] den [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] 1814, basert på [[Folkesuverenitetsprinsippet]]. Etter en kort krig med Sverige ble det forhandlet frem en [[personalunion]] med Sverige. <!-- Overhøyheten den norske kongen hadde hatt over [[Grønland]], [[Island]] og [[Færøyene]] ble beholdt av Danmarks konge. --> Norge hadde allerede eget universitet, og fikk i 1814 egen hovedstad (Christiania), regjering, hær, flåte, lovverk, valuta, sentralbank og lovgivende nasjonalforsamling. Stemmeretten omfattet nesten halvparten av den myndige mannlige befolkningen. Kun handels- og utenrikspolitikken ble styrt av den felles svensk-norske kongen gjennom det svenske utenriksdepartement.

På 1800-tallet ble statsstyret dominert av embetsmenn (universitetsutdannede jurister og prester, samt offiserer), og i motsetning til de fleste europeiske land var ikke [[adel]]en dominerende. I løpet av 1800-tallet ble en opposisjon mot embetsmennene gradvis organisert på Stortinget, noe som ledet til etablering av det bondedominerte partiet [[Venstre]] og senere flere partier. I 1884 ble dagens statsskikk innført, etter at en [[riksrett]]sdom fastslo at regjeringen heretter i realiteten skulle være en stortingsoppnevnt komité ([[parlamentarisme]]) istedenfor å være iverksettere av Kongens politikk slik det var tiltenkt i Grunnloven.

[[Fil:Konvensjonsgården.jpg|miniatyr|[[Konvensjonsgården]], bygningen hvor [[Mossekonvensjonen]] ble undertegnet i 1814. {{byline|Johannes Bjerketvedt Østby}}]]

=== Fra unionsoppløsning til nåtid ===
Økende norsk misnøye med unionen på slutten av 1800-tallet førte i 1905 til oppløsningen av den norsk-svenske personalunionen i 1905. Dette ble bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske [[Haakon VII|prins Carl]]. Etter en ny folkeavstemning kåret [[Stortinget]] ham til konge og han tok navnet [[Haakon VII]]. <!-- Den norske kongefamilien tilhører, i likhet med den danske, det nordtyske fyrstehuset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]] (en gren av huset [[Huset Oldenburg|Oldenburg]]). -->

Norge førte en vestvendt nøytralitet under [[første verdenskrig|1. verdenskrig]]. I mellomkrigstiden var partipolitikken fragmentert og økonomien gjennomgikk en serie kriser, noe som førte til store deler av befolkningen både på ytterste høyre og venstre fløy mistet troen på parlamentarisk demokrati. Da [[andre verdenskrig|2. verdenskrig]] brøt ut, ønsket politikerne å holde landet nøytralt også i denne krigen, men landet ble overrumplet av [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge 9. april 1940]]. 

Til tross for [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|norsk motstand]] og [[Angrepet på Norge i 1940#Alliert engasjement på norsk side|støtte fra britiske og franske styrker]], ble store deler av landet raskt okkupert. Kong Haakon VII og regjeringen flyktet nordover og fortsatte motstanden, men etter harde kamper i [[Narvik]] området og tysk framrykking [[Kapitulasjon|kapitulerte]] de norske styrkene 10. juni 1940 og [[kapitulasjonsavtalen 1940|kapitulasjonsavtalen]] ble underskrevet mellom de [[Tyskland|tyske]] og norske overkommandoene.

Etter kapitulasjonen etablerte tyskerne et [[Administrasjonsrådet|administrasjonsråd]], som i 1942 ble erstattet av [[Vidkun Quislings andre regjering|Vidkun Quislings kollaborasjonsregjering]]. Samtidig ledet [[Johan Nygaardsvolds regjering|den norske eksilregjeringen]] og Kong Haakon motstandskampen fra [[London]]. [[Vidkun Quisling|Quislings]] regime forsøkte å nazifisere Norge, men møtte omfattende motstand. [[Frigjøringsdagen (Norge)|Den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945]] markerte slutten på okkupasjonen, og [[Einar Gerhardsens første regjering|den norske regjeringen]] overtok igjen styringen. 

Det gradvis økende hatet mot det tyske styret sammen med båndene til Storbritannia og USA som krigen skapte, førte til at alliansen ble videreført etter krigens slutt; [[NATO]] ble dannet i 1949 med Norge som medlem. Norge var også et av landene som bidro til opprettelsen av [[FN]] i 1945.

Etterkrigstidens politikk har vært dominert av [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. De hadde rent flertall fra 1945 til 1957, men tonet i løpet av denne tiden ned sin politiske linje fra sosialistisk [[planøkonomi]], til konsensuspreget [[blandingsøkonomi]]. Den norske regjering har ved tre anledninger (1962, 1967 og 1992) søkt om landets tilslutning i [[Den europeiske union]] (EU) (el. dens forløpere). De to sistnevnte søknadene munnet ut i ferdigforhandlede medlemskapsavtaler, men vant ikke tilslutning i rådgivende folkeavstemninger henholdsvis [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|i 1972]] og [[rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|i 1994]]. Norge er imidlertid tilknyttet EUs indre marked og medfølgende regelverk gjennom [[EØS]]-avtalen som trådte i kraft i 1994.

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende artikkel|Norges politiske system}}
[[Fil:Stortinget 2009.jpg|miniatyr|[[Stortingsbygningen]] i Oslo. {{byline|Alexander Ottesen}}]]
[[Fil:King_Harald_V_of_Norway_Trondheim2010-_1.jpg|miniatyr|[[Kong Harald V]] av Norge.]]

=== Statsoverhode og regjering ===
{{Utdypende artikkel|Liste over Norges monarker|Liste over Norges regjeringer}}
Norge er et [[konstitusjonelt monarki]] med et [[parlamentarisme|parlamentarisk regjeringssystem]]. I henhold til [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] fra 1814 er Kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter innføringen av parlamentarismen må imidlertid Regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er den utøvende makt, og er øverstkommanderende for [[Forsvaret]]. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak seremoniell. [[Statsrådet]], eller [[Liste over Norges regjeringer|Regjeringen]], består av en [[Norges statsminister|statsminister]] og minst syv [[minister|statsråder]], utnevnt av Kongen. [[Norges konge|Kongen]] kan i teorien utnevne hvem han vil, men har siden 1905 med få unntak valgt den regjeringen statsministeren foreslår. Norge har siden 2010 toppet [[Economist Intelligence Unit]] sin [[Demokrati-indeksen|indeks over mest demokratiske land]].

=== Parlament ===
{{Utdypende artikkel|Stortinget}}

Det norske parlamentet, [[Stortinget]], har 169 medlemmer, som velges fra 19 [[valgkrets|valgdistrikter]] for en fireårsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Det vil si at valgdistriktene med høyest innbyggertall har flest representanter, dog slik at de tynnest befolkede valgdistriktene har færre stemmer bak hver representant. Dette gjøres ved at antallet representanter fra hvert valgdistrikt beregnes ut ifra både folketall og areal, samt at valgordningen har utjevningsmandater som fordeles på de partiene som har fått forholdsvis få representanter i forhold til stemmeandelen på landsbasis. Det er ett utjevningsmandat pr tidligere fylke, totalt 19.

Stortinget har elleve ulike fagkomiteer, for eksempel ([[stortingets justiskomité|justiskomiteen]], [[stortingets finanskomité|finanskomiteen]], [[stortingets næringskomité|næringskomiteen]] m.v.), der det meste av saksbehandlingen i Stortinget foregår. Stortingets 12. fagkomité heter [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité|Kontroll- og konstitusjonskomiteen]]. I tillegg kommer spesialkomiteene [[Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité|Stortingets utvidede utenrikskomité]], [[Fullmaktskomiteen]], [[Europautvalget]] og [[Valgkomiteen]].<ref>[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Organene/Komiteene/ Stortinget – ''Fagkomiteene''], besøkt 8. august 2017.</ref> Komiteene har fra 11 til 18 medlemmer, og alle stortingsrepresentanter må sitte i minst én komite.

=== Administrativ inndeling ===
{{Se også|Norges kommuner|Norges fylker|Norske biland og områder med særstatus}}
[[Fil:Fylkesinndeling2024 original.webp|miniatyr|upright=1.4|Norges fylker fra 2024.<ref name="fylker" />]]
Norge er delt inn i [[Norges fylker|15 fylker]] samt [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]]<ref name="fylker" />. Fylkene er inndelt i totalt 357 [[Norges kommuner|kommuner]].<ref name=Regjeringen2011/> Begge disse administrasjonsnivåene styres av folkevalgte organ, [[fylkesting]] og [[kommunestyre]]r. I hovedstaden Oslo fungerer [[kommunestyre|bystyret]] både som fylkesting og kommunestyre. [[Statsforvalter]]en er statens representant overfor de folkevalgte, lokale myndigheter og han skal påse at Norges lover og statlige forskrifter blir fulgt, samt gi råd og veiledning ved behov. [[Oslo]] og [[Viken (fylke)|Viken]] har felles statsforvalterembete. Hver kommune ledes av sitt eget kommunestyre og har en [[ordfører]]. På Svalbard finnes ett [[Longyearbyen lokalstyre|lokalstyre]] som tilsvarer kommunestyre på fastlandet. Her er [[Sysselmesteren på Svalbard|sysselmesteren]] statens øverste representant og politimyndighet. Ulike statsorganer deler Norge på andre måter, for eksempel har helsevesenet fire helseregioner.

Fastlandet inndeles gjerne i de fem [[landsdel]]ene [[Nord-Norge]], [[Trøndelag]], [[Vestlandet]], [[Sørlandet]] og [[Østlandet]]. Denne inndelingen baserer seg på geografiske, historiske og språklige kriterier, men har ingen formell politisk betydning.

Norge har tre [[biland]]: [[Bouvetøya]], [[Peter I Øy]] og [[Dronning Maud Land]].

=== Rettsvesen ===
{{Utdypende artikkel|Norges domstoler}}

De ordinære [[Norges domstoler|rettsinstansene]] består [[forliksråd]]ene (behandler bare sivile tvistesaker), [[tingrett]]ene, [[lagmannsrett]]ene og [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. Det er ett forliksråd i hver [[kommune]], 65 tingretter og seks lagmannsretter ([[Borgarting lagmannsrett|Borgarting]], [[Eidsivating lagmannsrett|Eidsivating]], Agder, [[Gulating lagmannsrett|Gulating]], [[Frostatinget|Frostating]] og [[Hålogaland lagmannsrett|Hålogaland]]). Høyesterett har 19 [[dommer]]e og ledes av en [[høyesterettsjustitiarius]]. I tillegg er det enkelte særdomstoler som [[Arbeidsretten]]. Den særskilte [[Riksrett]]en behandler anklager om embetsforbrytelser begått av medlemmer fra [[Stortinget]], [[Norges regjering|regjeringen]] eller [[Norges Høyesterett|Høyesterett]], men denne har ikke vært i bruk siden 1927.

Dommerne i tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett er alle jurister og utnevnes av [[Kongen i statsråd]] etter innstilling fra [[Justis- og politidepartementet|justisdepartementet]] og [[Innstillingsrådet for dommere]], og de er [[Embetsmann|embetsmenn]] som etter [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] bare kan avskjediges ved [[dom]].

=== Politi og påtalemakt ===
{{Utdypende artikkel|Politi- og lensmannsetaten}}

Politiet er en riksdekkende statlig etat underlagt [[Justis- og beredskapsdepartementet]]. Etaten er organisert i geografiske distrikter, sentrale organer og fellestjenester. [[Politiets sikkerhetstjeneste|Sikkerhetstjenesten]] (PST) med ansvar blant for å bekjempe terrorisme og spionasje er en del av etaten. Særegent for Norge er at laveste ledd i [[Påtalemyndigheten i Norge|påtalemyndigheten]] er en del av politiet, mens den høyere påtalemyndigheten ([[statsadvokat]]ene og [[Norges riksadvokat|riksadvokaten]]) er en egen myndighet utenfor politiet.

Internasjonalt

Dubai har i åresvis har vært et trygt sted for kriminelle og ettersøkte fra mange land.

I den forbindelse lykkes det Norge i 2025 å inngå avtale om utlevering og politisamarbeid med De forente arabiske emirater.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dubai skal samarbeide med Norge om kriminelle og ettersøkte|avis=VG.no|url=https://www.vg.no/nyheter/i/AvWg15/dubai-skal-samarbeide-om-norske-kriminelle|dato=24.01.2025}}</ref>

== Forsvar ==
{{Utdypende artikkel|Forsvaret}}
Norges militærvesen deles inn i [[Forsvarsstaben]], [[Forsvarets operative hovedkvarter]], [[Hæren (Norge)|Hæren]], [[Sjøforsvaret]], [[Luftforsvaret]], [[Heimevernet]], [[Forsvarets spesialstyrker]], [[Cyberforsvaret]] og Forsvarets fellesinstitusjoner. Forsvaret er en etat under [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] og ledes i det daglige av forsvarssjefen. [[Norges konge|Kongen]] er etter [[grunnloven]]s § 25 øverstkommanderende.

Menn og kvinner over 19 år kan bli innkalt til førstegangstjeneste, som varer i tolv måneder pluss repetisjonstjeneste eller heimevernstjeneste på inntil sju måneder totalt frem til de fyller 44 eller 55 år. I 2023 ble {{formatnum:24000}} innkalt til fysiske tester og deretter ble {{formatnum:9800}} plukket ut til førstegangstjeneste. 36&nbsp;% var kvinner.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=2024-07-27}}</ref>

I dag er det omkring {{formatnum:170000}} reservister i Norge. {{formatnum:50000}} av dem er disponert i en militær reserveavdeling, hvorav 40.500 av dem er soldater i Heimevernet. Ytterligere {{formatnum:10000}} fordeler seg over hele forsvaret, flest i Hæren. De øvrige {{formatnum:120000}} er stort sett folk som har vært i Forsvaret, typisk i forbindelse med verneplikten, men som i dag jobber i sivil sektor.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vi trenger flere reservesoldater|avis=Dagsavisen.no|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2024/07/30/vi-trenger-flere-reservesoldater/|dato=2024-07-30}}</ref> Fra november 2024 frem til 2036 foreligger det planer om å både øke antall ansatte med {{formatnum:4600}}. I tillegg til at det også foreligger planer om å øke antallet som innkalles til førstegangstjeneste med {{formatnum:4600}}.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vil ha slutt på annulleringspraksis i Forsvaret: –⁠ Diskriminerende|avis=vg.no|url=https://www.vg.no/nyheter/i/0VgVRG/mener-forsvaret-driver-systemisk-diskriminering-heksejakten-fortsetter|dato=23.11.2024}}</ref>

=== Forsvarspolitiske allianser ===
Norge sluttet seg i 1949 til [[Atlanterhavspakten]] og landets forsvar ble da samordnet med [[NATO]]. Stortinget bestemte da at andre land ikke skulle ha [[Norsk militærbasepolitikk|baser på norsk jord i fredstid]]. [[Atomvåpen]] skulle heller ikke lagres i Norge. I krigstid stilles de norske styrkene under NATOs kommando.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1980)]], s. 16.</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Forsvaret|url=http://snl.no/Forsvaret|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-04-24|besøksdato=2019-10-14|språk=no|fornavn=Jacob|etternavn=Børresen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn/|tittel=Kongeriket Noregs grunnlov – Lovdata|besøksdato=2019-10-14|verk=lovdata.no|sitat=§ 25. Kongen har høgste befalinga over forsvarsmakta til riket. Denne makta må ikkje aukast eller minkast utan samtykke frå Stortinget.}}</ref>

Norge inngikk en samarbeidsavtale med  EUs sikkerhets- og forsvarssamarbeid, [[Det europeiske forsvarsbyrået]] (''European Defence Agency'' – EDA), i 2006 og utvidet dette samarbeidet i mai 2024.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norge og EU inngår nytt forsvarssamarbeid|avis=NRK.no|url=https://www.nrk.no/nyheter/norge-og-eu-inngar-nytt-forsvarssamarbeid-1.16901362|dato=28.05.2024}}</ref>

Norge ble med i [[Joint Expeditionary Force]] (JEF) i 2015.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norge med viktig rolle i den «ukjente» militæralliansen: – Vi har god situasjonsforståelse|avis=Nettavisen.no|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/norge-med-viktig-rolle-i-den-ukjente-militaralliansen-vi-har-god-situasjonsforstaelse/s/5-95-529997|dato=25.06.2022}}</ref>

I 2025 inngikk Norge avtaler med Frankrike og Storbritannia om å forsterke forsvarssamarbeidet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/frankrike-og-norge-trapper-opp-forsvarssamarbeidet/id3083958/|tittel=Frankrike og Norge trapper opp forsvarssamarbeidet|besøksdato=2025-02-22|dato=2025-01-16|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Norge knytter seg tettere til Storbritannia – etablerer omfattende forsvarsavtale|avis=Dagsavisen.no|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2025/02/20/norge-knytter-seg-tettere-til-storbritannia-etablerer-omfattende-forsvarsavtale/|dato=2025-02-20}}</ref>

== Utenrikspolitikk ==
[[Fil:KNM Fridtjof Nansen-2006-06-01-side.jpg|miniatyr|venstre|[[Sjøforsvaret|Det norske sjøforsvars]] [[Fridtjof Nansen-klassen|''Fridtjof Nansen''-fregatt.]]]]
[[Fil:Norges ambassader og delegasjoner i utlandet.svg|miniatyr|300px|Norges relasjoner til utlandet, vist med hvilke land Norge har en ambassade i. Kilde: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dep/org/utenriksstasjoner.html?id=524467 Regjeringen.no]{{Legend|#ff7f2a|Land med norsk [[ambassade]]}}{{Legend|#ffccaa|Land der Norge representeres av en [[ambassadør]] med [[sideakkreditering]] (klikk på bildet for mer informasjon)}}]]
Norge har [[ambassade]]r i 81 land, og 60 land [[Liste over ambassader i Oslo|har sine ambassader i Norge]], hvorav samtlige holder til i Oslo.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dep/ud/dep/forbindelser/amb_oversikt/id595207/ Norges ambassadører], regjeringen.no. Besøkt 8. august 2017.</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/Protokoll/Adresser_repr_Norge150812.pdf Diplomatic Missions accredited to Norway], Utenriksdepartementet, 14. august 2012. Besøkt 6. september 2012.</ref>

Norge deltok i opprettelsen av [[FN|De forente nasjoner]] (FN), [[NATO|Den nordatlantiske allianse]] (NATO), [[Europarådet]] og [[EFTA|Det europeiske frihandelsforbund]] (EFTA). Gjennom [[EØS|Det europeiske økonomiske samarbeidsområde]] (EØS) har Norge adgang til EUs [[Det indre marked|indre marked]] og andre deler av EUs ordninger.

Norge bidro til fremforhandlingen av [[Oslo-avtalen]], et forsøk på å løse [[Israel-Palestina-konflikten]].

=== Norges forhold til EU ===
EFTA ble opprettet som et motstykke til [[EEC]] (EUs forløper) ved Stockholm-konvensjonen av 1960. EFTA ble som EEC opprettet i henhold til GATT-avtalens artikkel XXIV. Formålet med EFTA var blant annet å styrke forhandlingsposisjonen overfor EEC og bidra til et mer omfattende frihandelsområde i Europa. EFTA er en tradisjonell internasjonal organisasjon uten overnasjonalitet og Storbritannia var hovedaktøren bak EFTA.<ref name="Rike"/>

Norge fulgte etter da nordiske naboland i 1962, 1967 og 1992 søkte medlemskap i [[Den europeiske union]] (EU) eller dens forgjengere. Danmark, Sverige og Finland ble medlemmer, mens Norge ikke sluttet seg til ved at den fremforhandlede tilslutningsavtalen ble avvist i rådgivende folkeavstemninger både i 1972 og 1994. Siden 1992 har Norge tatt del i [[EØS|Det europeiske økonomiske samarbeidsområde]] (EØS), et avtaleverk som gir adgang til mesteparten av EUs indre marked, mot at landet implementerer all den lovgivning som anses for å være relevant for de deler av Det indre marked som omfattes av avtalen. I 2010 utgjorde dette til sammen omkring {{formatnum:7000}} rettsakter.<ref>{{kilde www|url=http://intportal.vaf.no/hoved.aspx?m=2761&amid=49981|tittel=Refleksjoner fra Brussel – Hospitering ved Sørlandets Europakontor – Vest-Agder fylkeskommune|besøksdato=2010-08-29|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130606042007/http://intportal.vaf.no/hoved.aspx?m=2761&amid=49981|arkivdato=2013-06-06|utgiver=Intportal.vaf.no|url-status=død}}</ref> Norge har siden 1994 blitt innvilget deltagelse uten stemmerett i ytterligere deler av EUs samarbeid, eksempelvis i unionens [[Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk|felles utenriks-, sikkerhets-]], [[Dublin Regulation|asyl-]], utdannings- og [[Prüm Convention|politisamarbeid]], [[Schengen-traktaten|Schengen-avtalen]], samt 19 ytterligere programmer.<ref>{{kilde www|url=http://www.eu-norge.org/en/Norges_forhold_til_EU/deltakelse/EU_programmer/|tittel=EU-programmer|besøksdato=2010-08-29|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110501055247/http://www.eu-norge.org/en/Norges_forhold_til_EU/deltakelse/EU_programmer/|arkivdato=2011-05-01|dato=2009-06-30|utgiver=Eu-norge.org|url-status=død}}</ref>

==== Medlemskap ====
Norge har søkt tre ganger om medlemskap i [[den europeiske unionen]] (eller dens forløpere) og spørsmålet om medlemskap har vært et av de viktigste etter andre verdenskrig.<ref name="Saglie"/>

Den første søknaden i 1962 ble stanset av [[Frankrike]]s president [[Charles de Gaulle]] da han ensidig la ned veto mot britisk medlemskap, noe som også forhindret videre forhandling med Norge, Danmark og Irland. Etter de Gaulles avgang ble det på nytt levert en søknad i 1970, denne ble stoppet av [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|en folkeavstemning i 1972]] da 53,5&nbsp;% av de som stemte gikk mot, og valgdeltagelsen var på 79,2&nbsp;%.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/kortnavn/euvalg/eu_norge.html|tittel=Folkeavstemningene om EU og EF. Fylkesvis|besøksdato=2020-08-10|verk=www.ssb.no}}</ref>

Det ble en [[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|ny folkeavstemning i 1994]] etter at Norges tredje søknad hadde blitt levert to år tidligere. Denne gangen var deltagelsen ved avstemningen enda høyere, og resultatet enda jevnere. Valgdeltakelsen var på 89&nbsp;%.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_c235.pdf|tittel=Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU|side=49}}</ref> Bare {{formatnum:126806}} stemmer skilte ja fra nei i avstemningen som endte med 52,2&nbsp;% flertall for å avvise medlemskap.<ref>ssb.no: [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_c235.pdf Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU], besøkt 1. april 2012</ref> EU-spørsmålet var ikke høyt på dagsorden ved valget i 1989, mens det ved stortingsvalget i 1993 var et EU mer fremtredende. Maastricht-traktaten og søknader fra Sverige og Finland om medlemskap (som skjedde på bakgrunn slutt på den kalde krigen) var viktig rammebetingelse for den norske debatten om medlemskap.<ref name="Saglie" /> 

I Norge var EU-saken like mye et innenrikspolitisk som utenrikspolitisk spørsmål. EU-saken splittet de tradisjonelle alliansene i norsk partipolitikk og skapte nye som ikke fulgte den tradisjonelle høyre-venstre-aksen. Nei-siden omfattet [[Sp]], [[KrF]], [[SV]], [[Venstre]] og [[RV]]; SV og Sp var de mest markerte motstanderne, mens KrF og Venstre var for EØS-avtalen. Blant medlemmer og velgere i de fleste partier var det ulike syn. FrP var det eneste store partiet uten erfaringer fra EF-saken i 1972. Partiet begynte uten standpunkt i slutten av 1980-årene, [[Carl I. Hagen]] gikk etter hvert inn for EF men mot EU og landsstyret endte før folkeavstemningen i 1994 med å gå inn for EU-medlemskap. [[Gro Harlem Brundtland]], leder av [[Arbeiderpartiet]], ventet lenge med å gi til kjenne sitt syn og sin anbefaling. På Hordaland Arbeiderpartis møte våren 1992 sa hun første gang tydelig at hun gikk inn for norsk medlemskap, og begrunnet standpunktet. Landsmøtet i Ap vedtok å søke medlemskap med 182 mot 106 stemmer.<ref name="Saglie" />

==== EØS og Schengen-avtalen ====
Da Norge sa nei til EU i 1972 fremforhandlet Norge isteden en frihandelsavtale med EF.

Mens EØS-avtalen bygger på EFTA, inngikk Norge frihandelsavtalen med EF fra 1973 alene og uten EFTA som mellomledd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215040080-2020-03|tittel=Norges handelsforhandlinger med EU gjennom 50 år: Sakskoblinger og forhandlingsmakt|dato=2020-11-06|sitat=Mens EØS-avtalen bygger på EFTA, ble frihandelsavtalen med EF fra 1973 forhandlet av Norge alene og uten EFTA som mellomledd.}}</ref>

Som medlem av [[EFTA]] har Norge et tett samarbeid med EU gjennom [[EØS|EØS-avtalen]]. Den ble signert i [[Porto]] i 1992 og sikret Norge tilgang til EUs [[indre marked]]. Norge var i 2019 EUs åttende største handelspartner. Norge eksporterte da til EU for ca. 2,4 milliarder [[euro]] mer enn det landet importerte.<ref>{{Kilde www|url=http://trade.ec.europa.eu/doclib/docs/2006/september/tradoc_122530.pdf|tittel=Client and Supplier Countries of the EU27 in Merchandise Trade (value %)|besøksdato=2020-07-05|forlag=Europakommisjonen|arkiv-dato=2017-01-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170117010658/http://trade.ec.europa.eu/doclib/docs/2006/september/tradoc_122530.pdf|url-status=yes}}</ref>

EØS-avtalen omfatter også samarbeid innenfor forskning, utdannelse, miljøvern, sosiale spørsmål og kultur. Avtalen omfatter imidlertid ikke fisk og landbruk. Selv om det ikke er noen formell kontingent i EØS bidrar Norge økonomisk til EU og EUs medlemsland. Overføringene beløp seg i 2010 til rundt 5 milliarder kroner, men en del midler blir også ført tilbake til Norge i form av diverse programmer i EU-regi, så nettokostnadene var på ca. 3,4 milliarder kroner.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou-er/2012/nou-2012-2.html?id=669368 NOU 2012:2, kapittel 26.2.2], besøkt 1. april 2012</ref> [[EØS-midlene]] går blant annet til prosjekter innen miljø og klimatiltak, helse, kulturarv, forskning, trening og utveksling, sivilt samfunn, regionalt og grensekryssende samarbeid.

[[Schengen-avtalen]] trådte 25. mars 2001 i kraft for Norge,<ref>{{Kilde www|url=https://europalov.no/laer-mer/schengen|tittel=Om Schengen-samarbeidet {{!}} europalov|besøksdato=2024-02-03|språk=nb|verk=europalov.no}}</ref> noe som førte til at norske statsborgere kunne reise uten [[pass]] innenfor det som er kjent som Schengen-området. Avtalen er gjensidig, så statsborgere fra Schengen-området kan også komme inn i Norge uten pass. Avtalen, og dermed også området, omfatter i dag 26 land og over 400 millioner mennesker.

Som en del av samarbeidet med EU har Norge [[Norges delegasjon til Den europeiske union|en egen delegasjon til EU]]. De ledende tjenestemenn ved delegasjonen er diplomater og stasjonen ledes av en ambassadør.<ref name="Statskonsult"/> Dette er Norges største utenriksstasjon og har i overkant av 50 ansatte. Tilsvarende har EU en [[Den europeiske unions delegasjon til Norge|egen delegasjon til Norge]] med kontorer i Oslo.

==== EUs byråer og programmer ====
Norge deltok per 2017 i 31 av [[EUs byråer]], enten gjennom [[EFTA]] eller gjennom direkte samarbeid. Som hovedregel har norske representanter i byråene møte-, forslags- og talerett, men ikke stemmerett. Norges regjering har uttrykt ønske om å delta i elleve av EUs programmer i perioden 2021–2027. Det gjelder blant annet [[Erasmus+]], [[Galileo (satellittnavigasjon)|Galileo]] og [[EGNOS|Egnos]]-programmene, [[Horisont 2020]] og [[Det europeiske forskningsområdet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.efta.int/eea/eu-agencies|tittel=EU Agencies {{!}} European Free Trade Association|besøksdato=2020-08-11|verk=www.efta.int}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/research/participants/data/ref/h2020/grants_manual/hi/3cpart/h2020-hi-list-ac_en.pdf|tittel=Associated Countries|besøksdato=2020-07-02|dato=2019|forlag=Europakommisjonen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/tema/forskning/id685831/|tittel=Norges forskningssamarbeid med EU|besøksdato=2020-08-21|dato=2018-08-08|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/eu_programmer/id2843246/|tittel=Norsk deltakelse i EUs programmer 2021–2027|besøksdato=2021-04-26|dato=2021-04-09|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

==== Norden og baltikum ====
Norge er med i N5 som består av de fem nordiske landene Island, Norge, Danmark, Finland og Sverige.

Norge er også med i NB8, som er de samme fem landene som i N5, men har i tillegg med de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen.<ref>{{Kilde www|url=https://um.fi/nordiskt-utrikes-och-sakerhetspolitiskt-samarbete#De%20nordiska%20och%20de%20baltiska%20l%C3%A4ndernas%20utrikes-%20och%20s%C3%A4kerhetspolitiska%20samarbete%20(NB8)|tittel=Det nordiska utrikes- och säkerhetspolitiska samarbetet}}</ref>

== Næringsliv og økonomi==
{{Se også|Næringslivet i Norge|Energi i Norge}}
[[Fil:Sildefiske i Bodø.jpg|miniatyr|Fiskerier har alltid vært en viktig næring i Norge, her fra Bodø på slutten av 1800-tallet. {{byline|Thorstein Brændmo}}]]
[[Fil:Vannhjul.JPG|miniatyr|upright|Vannkraft har lenge blitt utnyttet, først direkte i vannmøller og oppgangssager, men senere til produksjon av elektrisitet. {{byline|Svein Harkestad}}]]
[[Fil:Troll A Platform.jpg|miniatyr|Petroleumsvirksomhet har skapt store inntekter siden starten av 1970-årene.]]
[[Fil:Flamsbana.jpg|miniatyr|upright|I det postindustrielle Norge har virksomhet som turisme (her Flåmsbanen) fått et stadig større fokus. {{byline|Felix Andrews}}]]

Norge er et høyt utviklet industriland med en levestandard blant de høyeste i verden. Norge har lite dyrket eller dyrkbar jord og skogarealet har stort innslag av produktiv barskog. Fiskeressursene i havet er betydelige også i global målestokk. Med unntak av olje og gass er berggrunnen relativt fattig og landet har underskudd på de fleste mineraler og metaller.<ref name="Norge 1980"/> Industrialiseringen av Norge begynte rundt 1840 med tekstilindustri og mekaniske verksteder. Teknologi til industrien ble først hentet fra Storbritannia og senere på 1800 særlig fra Tyskland. Ved århundreskiftet var omkring 9&nbsp;% sysselsatt i industrien. Først ved inngangen til [[første verdenskrig]] i [[1914]] var Norge et industrisamfunn og dette var tydeligst i [[Kristiania]] (Oslo), [[Drammen]], [[Grenland]] og [[Østfold]] senere lokalsamfunn dominert av industri, som [[Rjukan]] og [[Årdal]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/teknologi-og-okonomi/1504-norge-blir-et-industriland.html «Norge blir et industriland»]. Hentet 21. des. 2016.</ref><ref name="Simensen">{{Kilde bok|utgivelsesår=1999|tittel=Tyskland – Norge: den lange historien|isbn=8251838576|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tano Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004174|forfatter=Simensen, Jarle}}</ref> Utbredt [[leseferdighet]] og generelt godt utdanningsnivå antas å være viktig grunn vellykket industrialisering og rask økonomisk vekst i Skandinavia på 1800-tallet. I 1860 var brutto nasjonalprodukt per innbygger 315 dollar i Skandinavia sammenlignet med 402 dollar i Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits; i 1913 var Norge nesten på høyde med andre industriland med tallene henholdsvis 735 og 765 dollar.<ref name="Simensen"/>

[[Vannkraft]]en er blant Norges viktigste naturressurser<ref name="Norge 1980"/> innføring av elektrisitet rundt år 1900 var i stor grad basert på vannkraft. Norge er verdens sjette eller syvende største produsent av vannkraft (per 2019) og Norge har lenge vært i særstilling ved at nesten all elektrisk strøm blir produsert ved vannkraft.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=vannkraft|url=http://snl.no/vannkraft|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-12-30|besøksdato=2022-06-18|språk=nb|fornavn=Knut|etternavn=Hofstad}}</ref> Etter vesentlig utbygging av [[vindkraft]] sto vannkraften i 2021 for knapt 90&nbsp;% av elektrisitetsforsyningen. Omkring 75&nbsp;% kraftproduksjonen i Norge er regulerbar ved at vannet holdes i magasiner og produksjonen justeres raskt opp og ned ved behov. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet og en stor del av kapasiteten er i fjellområdene i Telemark, Rogaland, Vestland fylke og i Nordland.<ref>{{Kilde www|url=https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/|tittel=Kraftproduksjon|besøksdato=2022-06-18|språk=nb|verk=Energifakta Norge}}</ref>

Norges moderne velstand er i stor grad et resultat av at landet, i likhet med resten av Vest-Europa, også ble trukket med i den industrialiseringen som pågikk fra rundt 1800. Omfattende handel og annen kontakt med omverdenen ga impulser til økonomisk utvikling, og gjorde sammen med en velutdannet befolkning og nærhet til teknologiske sentre i Europa at landet tidlig tok i bruk ny teknologi. Fra 1865 til 1890 var økningen i BNP på 1,8&nbsp;% årlig, i mellomkrigstiden 3,2&nbsp;% og i etterkrigstiden 4,4&nbsp;%. Investering i produksjonsutstyr, bedre utdanning, tekniske fremskritt, og forbedret offentlig forvaltning er trolig blant faktorene som har bidratt til veksten. Den økonomiske virksomheten har stort sett vært bygd på privat eiendomsrett og private initiativ til utvikling av industri og annen næring. Statlig regulering og statlig næringsvirksomhet i nøkkelindustrier har gitt Norge preg av [[blandingsøkonomi]]. Staten har blant annet vært eier av militære bedrifter på Kongsberg og Raufoss, og av de store smelteverkene i Årdal, Sunndal og Mo i Rana.<ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 31.</ref> Norge hadde ved inngangen til 1900-tallet en økonomi på nivå med gjennomsnittet i [[Vest-Europa]] og var blant de 15–16 landene på verdensbasis som på det tidspunktet hadde opplevd moderne [[økonomisk vekst]].<ref>{{Kilde avis|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/LM1L1/hvorfor-ble-norge-rik|tittel=Hvorfor ble Norge rikt?|avis=Aftenposten|fornavn=Sverre|forfatterlenke=Sverre Knutsen|etternavn=Knutsen|dato=2004-06-28}}</ref> Samtidig hadde Norge rundt århundreskiftet en andel av befolkningen som utvandret til [[Amerika]] kun overgått av [[Irland]]. Til tross for fem års okkupasjon under [[andre verdenskrig|annen verdenskrig]] opplevde landet i løpet av hundreåret en rask velstandsøkning, og var ved inngangen til det 21. århundret et av de rikeste landene i verden målt i nasjonalprodukt per innbygger. Velstandsøkningen skjedde i en kombinasjon av naturgitte forhold ([[fiskeri]], [[vannkraft]], [[olje]], [[industri]]).{{Trenger referanse}} Norge har i dag en akutt mangel på arbeidskraft og har siden 1970-årene hatt en betydelig arbeidsinnvandring.

Den norske [[økonomi]]en bygger på et rikt [[Kapitalisme|kapitalistisk]] [[velferdsstat|velferdssamfunn]]. De fleste sektorer er overlatt til private markedsaktører, dog underlagt en betydelig regulering, blant annet for å sikre konkurranse og miljøhensyn. Myndighetene kontrollerer noen områder som helse, utdanning og vannkraftproduksjon. Staten eier også store aksjeposter i større norske børsnoterte selskapene som [[Equinor]], [[Norsk Hydro]], [[Telenor]] og [[DNB ASA|DNB]]. Verdien av disse postene tilsvarte i 2006 for 31,6&nbsp;% av verdien på [[Oslo Børs]]. Staten opptrer i disse bedriftene som en normal aksjeeier med innflytelse gjennom styre og generalforsamling.{{Trenger referanse}} Jordbruk og fiske drives i all hovedsak av private, mens staten har eid omkring 10&nbsp;% av landets skogareal. Bedrifter der staten er en stor eier drives som tilsvarende privat selskaper. Staten er en stor eier av vannkraft. Det er omfattende statlig regulering av privat næringsvirksomhet, noen reguleringer er generelle (som arbeidsmiljøloven) andre er spesielle for den enkelte næring. På 1800-tallet var primærnæringene dominerende med omkring halvparten av arbeidsstyrken, mens tjenesteytende næringer ble dominerende i siste halvdel av 1900-tallet.<ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 32.</ref>

=== Tidlig næringsliv og industrialisering ===
I middelalderen var [[tørrfisk]] Norges klart viktigste eksportartikkel og la grunnlaget for utstrakt handel med kontinentet og fremveksten særlig av handelsbyen [[Bergen]] der [[hanseatene]] styrte handelen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=tørrfisk|url=http://snl.no/t%C3%B8rrfisk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-12-28|besøksdato=2021-08-24|språk=nb|fornavn=Eva Narten|etternavn=Høberg}}</ref> I middelalderen var jordbruk basert på selvforsyning med fiske og fangst som tilleggsnæring helt dominerende i Norge. med På 1500- og 1600-tallet ble [[trelast]]eksport, [[sagbruk]] og [[bergverk]]svirksomhet bygget ut flere steder i Norge, og la grunnlaget for en betydelig vekst i eksportøkonomien, selv om denne virksomheten bare sysselsatte et mindretall av befolkningen. Innføringen av [[oppgangssag]], kolonirikene og Nederlands sentrale rolle i verdenshandelen var en viktig bakgrunn for veksten i trelasthandelen.{{Sfn|Holt|1974|100}}

Norge var en viktig europeisk sjøfartsnasjon fra 1600-tallet og ble i løpet av 1800-tallet verdens tredje største sjøfartsnasjon med en handelsflåte bare forbigått av USA og Storbritannia.

=== Olje og mineraler ===
{{se også|Norges berggrunn|Petroleumsvirksomhet i Norge}}

Landet er rikt på [[naturressurser]] som [[Petroleum|olje]], [[naturgass]], [[vannkraft]] og [[fiskeri]]er. Andre naturressurser Norge har er [[landbruk|jordbruk]], [[skogbruk]], [[kull]] og [[mineral]]er. De store naturressursene har samtidig gjort landet avhengig av internasjonale [[råvare]]priser, særlig [[oljeprisen]].<ref>[https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/teknologi-og-okonomi/1909-oljen-i-norsk-okonomi.html Norgeshistorie.no – ''Oljen i norsk økonomi''], besøkt 8. august 2017.</ref><ref>[https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/180823?_ts=14662dc53a8 SSB – ''Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen''], besøkt 8. august 2017.</ref> I 2016 var eksportverdien av råolje, naturgass og kondensat ca. 350 milliarder kroner, og utgjorde 47&nbsp;% av eksportinntektene. Norge dekker ca. 2&nbsp;% av verdens oljeetterspørsel.<ref>[http://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/ Norsk Petroleum – ''Eksport av olje og gass''], besøkt 8. august 2017.</ref> Staten får store deler av oljeinntektene gjennom høye skattesatser for oljeselskaper.<ref>[https://verdtavite.kpmg.no/petroleumsbeskatning.aspx KPMG – ''Petroleumsbeskatning''], besøkt 27. september 2018.</ref> Oljeutvinningen begynte rundt 1970, nådde en topp mellom 1990 og 2000, og har siden gått nedover i volum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/norsk-oljeproduksjon-tilsvarer-en-drape-i-mjosa/236684|tittel=Norsk oljeproduksjon tilsvarer en dråpe i Mjøsa|besøksdato=2022-08-24|dato=2012-09-16|fornavn=Roald|etternavn=Ramsdal|verk=Tu.no}}</ref>

Bergfriheten innført i 1539 ga alle rett til å undersøke drivverdige mineraler ved [[muting]]. Norges første store gruve var [[Kongsberg Sølvverk]] fra 1623 og denne produserte 1330 tonn sølv i løpet av over 300 år. [[Kvikne kobberverk|Kobberfunnet i Kvikne]] i 1632 var det første av flere i Trøndelag. Kobberverket i [[Kåfjord]] hadde opp til {{formatnum:1000}} mann i arbeidet på 1800-tallet.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 80–81.</ref> [[Blaafarveværket]] på Modum sto på det meste for 80&nbsp;% av verdens blåfarge. På 1600-tallet var det 12–15 relativt store jernverk i drift og et tilsvarende antall kobberverk. I Finnmark har bergverk utgjort en relativt stor del av økonomien særlig i Syd-Varanger. På Svalbard er det [[steinkull|kullforekomster]]. [[Knaben]] hadde Europas eneste molybdengruve med opp til 400 ansatte. Utenom petroleumsvirksomheten utgjør bergverk en beskjeden del av Norges samlede økonomi.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 30.</ref> Skaland gruve på Senja har Europas viktigste forekomst av naturlig [[grafitt]] av høy kvalitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ngu.no/publikasjon/mineraler-det-gronne-skiftet|tittel=Mineraler for det grønne skiftet {{!}} Norges geologiske undersøkelse|besøksdato=2020-12-05|verk=www.ngu.no|dato=2019|arkiv-dato=2020-07-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200722180538/https://www.ngu.no/publikasjon/mineraler-det-gronne-skiftet|url-status=yes}}</ref>

=== Fisk ===
Norge er et av verdens største fiskeriland målt i oppfisket mengde. Torsk, sild, makrell, lodde, sei, hyse og kolmule er viktige arter i norske farvann. Den fanges en del reker samt hummer og krabber i mindre volum. Den havgående norske fiskeflåten høster også langt unna norskekysten. Ferskvannsfiske omfatter innlandsfisk, kreps, laks, sjøørret og sjørøye. Kommersielt innlandsfiske drives hovedsakelig i de store innsjøene som Mjøsa og [[Jølstravatnet]]. Fiskeretten i ferskvann hører som hovedregel til grunneier. Artsrikdommen er størst i de sørøstlige delene av landet. Laks, sjøørret og sjørøye fiskes hovedsakelig i elver med stang og er ettertraktet som rekreasjon blant annet i [[Alta]], [[Namsen]] og [[Gaula (Trøndelag)|Gaula]].<ref name="ReferenceH">[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 37–38.</ref>

Rundt 1860 var det rundt {{formatnum:90000}} fiskere i Norge, etter et fall på slutten av århundret økte sysselsetting i fiskeriene til {{formatnum:100000}} rundt 1900 (mest i Europa utenom Storbritannia). Antall fiskere holdt seg til etter krigen, og falt til {{formatnum:35000}} i 1970 og er nå (2016) omkring {{formatnum:11000}}.<ref>[https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2017/0117/Flere-fiskere-og-fiskefartoey Fiskeridirektoratet – ''Flere fiskere og fiskefartøy''] {{Wayback|url=https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2017/0117/Flere-fiskere-og-fiskefartoey|date=20180927125314}}, besøkt 27. september 2018.</ref>

Oppdrett av laksefisk begynt rundt 1960 og har blitt en av landets viktigste næringer.<ref name="ReferenceH"/> I 2018 var fisk den største eksportvaren (målt i verdi) etter olje og gass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-naeringsliv|tittel=Norsk næringsliv|besøksdato=2019-10-19|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Norge eksporterte sjømat for 31,4 mrd kroner i 2000, og 94,5 milliarder i 2017. Av den samlede eksportverdien kom 72&nbsp;% fra havbruk (fiskeoppdrett m.m.), mens 28&nbsp;% kom fra fiskeriene.<ref>[https://seafood.no/aktuelt/nyheter/sjomateksport-for-rekordhoye-945-milliarder-i-2017/ Seafood.no – ''Sjømateksport for rekordhøye 94,5 milliarder i 2017''], besøkt 27. september 2018.</ref> Norge eksporterte sjømat for over 100 mrd kroner i 2019 og 2020, og ca. 2/3 av dette var laks. Norges eksport av sjømat har ligget på cirka 2,5–2,7 millioner tonn pr år, i årene 2010–2020.<ref>[https://seafood.no/markedsinnsikt/nokkeltall/ Seafood.no – ''Nøkkeltall''], besøkt 16. desember 2021.</ref>

Det ble igangsatt [[privatisering]]er i 2000, hvor regjeringen solgte en tredel av det helstatlige oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor [[Den europeiske union|EU]] etter [[folkeavstemning]]ene [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|i 1972]] og [[rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|i 1994]], men er medlem av [[EFTA]], en del av [[Schengen-traktaten|Schengenavtalen]], og er sammen med [[Island]] og [[Liechtenstein]] en del av det indre markedet i EU gjennom [[EØS]]-avtalen.

Fiske har trolig siden landet ble bosatt vært et viktig næringsgrunnlag. Arkeologiske undersøkelser viser at befolkningen i steinalderen fisket i saltvann, innsjøer og elver. Torsk og sild, de to viktigste fiskeslagene, ble eksportert i vikingtiden hovedsakelig tørket. [[Tørrfisk]] var et viktig eksportprodukt fra omkring år 1000. Salt til konservering ble tatt i bruk sent i Norge sammenlignet med andre land og [[klippfisk]] ble eksportert fra rundt 1740. [[Hvalfangst]] av betydning ble innledet av [[Svend Foyn]] i 1868. Hvalfangst var en stor næring til 1968 da det ble stans i ekspedisjonene til Sørishavet. Senere ble det bare drevet småhvalfangst i Nord-Atlanteren.<ref name="ReferenceH"/>

=== Norsk økonomi ===
Norges [[BNP]] var i 2017 på {{formatnum:3299}} milliarder kroner, opp 2&nbsp;% fra 2016.<ref name="Norge2018"/> Dette gir en BNP pr innbygger på {{formatnum:626200}} kroner, som er ca. 50&nbsp;% høyere enn gjennomsnittet for EU. Med unntak av 1988 og 2009 har Norge hatt økning i BNP siden 1959.<ref>[https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-okonomi SSB.no – ''Fakta om norsk økonomi''], besøkt 27. september 2018.</ref>

Norges samlede eksport av varer og tjenester var i 2017 855 milliarder kroner, og importen var 699 milliarder kroner. Norges største eksportmarkeder var [[Storbritannia]], [[Tyskland]] og [[Nederland]], mens landet importerte mest fra Sverige. Pr 2018 hadde Norge en utenlandsformue på 14.174 milliarder kroner og en utenlandsgjeld på {{formatnum:7040}} milliarder kroner, noe som gjør Norge til en netto fordringshaver.

Det er stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassreservene er tømt.<ref>[https://teknologiradet.no/norge-2030/norge-etter-oljen/ Trknologirådet – ''Norge etter oljen''], besøkt 8. august 2017.</ref><ref>[http://www.innovasjonogforskning.no/biokonomi/norge-20-hva-skal-vi-leve-av-etter-oljen Innovasjon og Forskning – ''Norge 2.0 – Hva skal vi leve av etter oljen?''], besøkt 8. august 2017.</ref> Statens store overskudd på sine budsjetter plasseres derfor i [[Statens pensjonsfond|Statens pensjonsfond – Utland]], som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av [[forvaltningskapital]]en i fondet passerte i 2017 {{formatnum:8000}} milliarder kroner, og er det største nasjonale investeringsfondet i verden.<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/oljefondet-nar-8.000.000.000.000-1.13488610 NRK.no – ''Oljefondet når 8.000.000.000.000''], besøkt 8.
 august 2017.</ref> [[Bruttonasjonalprodukt]] (BNP) i 2015 var 3117 milliarder kroner. Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge var 4,6 prosent i 2006, det tredje året på rad med en vekst over 4 prosent, men etter [[Finanskrisen fra 2007]] opplevde også Norge flere år med negativ økonomisk vekst.<ref>[http://www.globalis.no/Land/Norge/(show)/indicators/(indicator)/21163 Globalis – ''Norge – Økonomisk vekst''] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Norge/(show)/indicators/(indicator)/21163|date=20170705152555|df=iso}}, besøkt 8. august 2017.</ref> Norge har også en viktig industri basert på produksjon av [[elektrisitet|elektrisk]] og vitenskapelig utstyr, [[maskin]]er, [[metall]]er, [[fisk]], [[petroleum]]skjemi, skipsindustri og [[kjemisk substans|kjemikalier]].

{|class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr1024.pdf IMF CH IV Report 2009]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr1225.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15249.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref><ref>[http://www.imf.org/~/media/Files/Publications/CR/2017/cr17182.ashx IMF Ch IV Report 2017]</ref>
! 2006
! % av BNP
! 2009
! % av BNP
! 2012
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| '''BNP''', mrd US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD?locations=NO Verdensbanken – Data], løpende dollar</ref>
| 345,4
| 
| 386,4
| 
| 509,7
| 
| ''' 386,6 '''
| 
| Verdensbanken
|-
| BNP, mrd kr<ref name="SSB Årlig nasjonalregnskap">[https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?KortNavnWeb=nr&CMSSubjectArea=nasjonalregnskap-og-konjunkturer&checked=true SSB Årlig nasjonalregnskap]</ref><ref name="SSB Makroøkonomiske hovedstørrelser">[https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr SSB – Makroøkonomiske hovedstørrelser] – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</ref>
| {{formatnum:2215.3}}
| 
| {{formatnum:2429.7}}
| 
| {{formatnum:2965.2}}
| 
| {{formatnum:3118.1}}
| 
| SSB
|-
| BNP/innb US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD?locations=NO Verdensbanken – Data], løpende priser</ref>
| {{formatnum:74114.7}}
|
| {{formatnum:80017.8}}
|
| {{formatnum:101563.7}}
|
| {{formatnum:74505.2}}
|
| Verdensbanken
|-
| BNP realvekst
| 
| 2,4
| 
| −1,6 
| 
| 2,7
|
| 1,6
| IMF
|-
| Konsumpriser, endring
| 2,3
|
| 2,2
|
| 0,7
|
| 2,2
| 
| IMF
|-
| Renter, 3 mnd
| 3,1
| 
| 2,5 
|
| 2,2 
|
| 1,3 
|
| IMF
|-
| Investering, mrd US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.ZS?locations=NO Brutto investeringer i % av BNP], og [https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.CD?locations=no i USD] – Data, ''Verdensbanken''. Gross Capital Formation. Besøkt september 2017.</ref>
| 72,3
| 20,9
| 89,3
| 23,1
| 113,4
| 22,2 
| ''' 90,5 '''
| 23,4 
| Verdensbanken
|-
| Investering, mrd kr <ref name="SSB Årlig nasjonalregnskap"/><ref name="SSB Makroøkonomiske hovedstørrelser"/>
| 535,5
| 24,2
| 602,1
| 24,8
| 786,6
| 26,5
| 741,4
| 23,4
| SSB, IMF
|-
| Arbeidsløshet
| 3,4
| 
| 3,2
|
| 3,2
|
| 4,4
|
| IMF
|-
| '''Eksport''', mrd US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS?locations=NO Eksport i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.CD?locations=NO US dollar] – Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 154,3
| 44,7
| 151,5
| 39,2
| 207,0
| 40,6
| ''' 144,5 '''
| 37,4 
| Verdensbanken
|-
| Eksport, mrd kr<ref>[https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/2007.pdf SSB Statistisk årbok 2007]</ref><ref>[http://www.ssb.no/315343/eksport-av-varer-og-tjenester.mill.kr-sa-294 Eksport av varer og tjenester] – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</ref>
| 989,5
| 44,7
| 952,8
| 39,2
| {{formatnum:1204.4}}
| 40,6
| {{formatnum:1165.5}}
| 37,4
| SSB
|-
| - Sverige
| 50,3
| 
| 43,1
|
| 78,9
|
| 79,1
|
| SSB
|-
| - Danmark
| 27,5
| 
| 29,9
|
| 51,3
|
| 51,2
|
| SSB
|-
| - Finland
| 12,2
| 
| 8,9
|
| 13,6
|
| 
|
| SSB
|-
| - Tyskland
| 96,4
| 
| 99,0
|
| 130,6
|
| 182,5
|
| SSB
|-
| - Storbritannia
| 209,5
| 
| 175,9
|
| 277,8
|
| 214,4
|
| SSB
|-
| - Nederland
| 80,4
| 
| 86,2
|
| 127,3
|
| 113,6
|
| SSB
|-
| - Frankrike
| 64,6
| 
| 61,4
|
| 63,7
|
| 66,8
|
| SSB
|-
| - USA
| 44,8
| 
| 36,1
|
| 66,2
|
| 60,6
|
| SSB
|-
| - Kina
| 10,9
| 
| 15,2
|
| 19,1
|
| 32,7
|
| SSB
|-
| '''Import''', mrd US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS?locations=NO Import i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.CD?locations=NO US dollar] – Data, ''Verdensbanken''.Besøkt september 2017.</ref>
| 95,8
| 27,7
| 107,9
| 27,9
| 141,1
| 27,7
| ''' 123,6 '''
| 32,0 
| Verdensbanken
|-
| Import, mrd kr<ref>[http://www.ssb.no/315346/import-av-varer-og-tjenester.mill.kr-sa-296 Import av varer og tjenester] – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</ref>
| 614,2
| 27,7
| 678,3
| 27,9
| 821,0
| 27,7
| 996,3
| 32,0
| SSB
|-
| - Sverige
| 61,7
|
| 59,3
|
| 107,0
|
| 113,9
| 
| SSB
|-
| - Danmark
| 28,4
| 
| 29,0
|
| 51,1
|
| 60,6
|
| SSB
|-
| - Finland
| 13,2
| 
| 12,5
|
| 16,5
|
| 
|
| SSB
|-
| - Tyskland
| 55,3
| 
| 55,0
|
| 77,0
|
| 90,2
|
| SSB
|-
| - Storbritannia
| 26,2
| 
| 25,7
|
| 65,7
|
| 88,0
|
| SSB
|-
| - USA
| 21,9
| 
| 26,4
|
| 50,4
|
| 75,3
|
| SSB
|-
| - Kina
| 23,1
| 
| 33,4
|
| 51,8
|
| 73,5
|
| SSB
|-
| '''Handelsbalanse''', mrd US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS?locations=NO Handelsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD?locations=NO US dollar] – ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 58,5
| 16,9
| 43,7
| 11,3
| 65,9
| 12,9
| ''' 21,0 '''
| 5,4 
| Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse, mrd kr<ref>[http://www.ssb.no/302321/driftsregnskapet-overfor-utlandet.mill.kr-sa-300 Driftsregnskapet overfor utlandet] – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</ref>
| 374,0
| 16,9
| 274,5
| 11,3
| 383,3
| 12,9
| 169,1
| 5,4 
| SSB, IMF
|-
| '''Betalingsbalanse'''
| 
| 23,5
|
| 11,7
|
| 16,1
|
| ''' 10,3 '''
| IMF
|-
| '''Budsjettbalanse''', totalt
| 
| 18,2
|
| 10,6
|
| 13,5
|
| ''' 6,5 '''
| IMF
|-
| Budsjettbalanse, ekskl olje
| 
| −2,9
|
| −5,3
|
| −4,9
|
| ''' −6,5 '''
| IMF
|-
| '''Oljefondet '''
|
| 112,8
|
| 140,8
|
| 166,6
|
| '''284,8 '''
| IMF
|}

== Samfunn og levekår ==
=== Husholdninger og arbeid ===
38 prosent av husholdningene i Norge besto i 2016 av aleneboende, mot 34 prosent 25 år tidligere.<ref>[https://www.ssb.no/familie SSB.no – ''Familier og husholdninger, 1. januar 2016''], besøkt 9. august 2017.</ref> Av samboende par var 28 prosent ugifte i 2015, en økning fra 11 prosent i 1990.<ref name="Norge2016">[https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/274437?_ts=1567e828450 SSB.no – ''Dette er Norge i 2016''], besøkt 9. august 2017.</ref> og blant par under 30 er det mer vanlig å være samboer enn å være gift. Av nye giftemål i 2016 var rundt en tredel borgerlige vielser. Det var registrert ca. {{formatnum:4600}} homofile ekteskap eller partnerskap.

I 2015 var 2,8 millioner, eller 50 prosent av befolkningen i Norge sysselsatt. Kvinner utgjorde 47 prosent av disse. Av kvinner i alderen 15–74 var 68 prosent i arbeidsstyrken, mens tilsvarende tall for menn var 74 prosent. Av menn jobber 85 heltid, mens bare 62 prosent av kvinnene jobber heltid. Gjennomsnittlig årslønn var {{formatnum:520000}} i 2015, og kvinners månedslønn er ca. 86 prosent av menns månedslønn, omregnet til heltidsstilling. Her har det vært en utjevning siden 1960, da kvinner tjente 60 prosent av menns lønn.<ref name="Norge2016"/>

Antallet elever og studenter var ca. 1,1 million i 2015, dette tilsvarer over 20 prosent av befolkningen. Over 90 prosent av ungdom i alderen 16–18 år går videregående utdanning, en økning fra 65 prosent i 1980.

=== Sivilsamfunn ===
I 2016 var i underkant av {{formatnum:1814000}} personer registrert som medlem av norske arbeidstakerorganisasjoner. De største organisasjonene er [[LO]], [[YS]], [[Unio]] og [[Akademikerne]], som til sammen organiserte 93 prosent av alle medlemmene i arbeidstakerorganisasjonene, mot 87 prosent i 1999. LO er størst, med nesten halvparten av alle organiserte. Organisasjonsgraden totalt i Norge var 49&nbsp;% i 2016, en liten nedgang fra 2006 da den var 49,5&nbsp;%. Andelen organiserte i offentlig sektor er ca. 80&nbsp;%, mens den i privat sektor er ca. 38&nbsp;%.<ref>[https://archive.today/20170808123231/http://www.arbeidslivet.no/Lonn/Fagorganisering/Antall-fagorganiserte-og-organisasjonsgrad-i-Norge/ Arbeidslivet.no – ''Antall fagorganiserte og organisasjonsgrad i Norge''], besøkt 8. august 2017.</ref> Generelt er kvinner i større grad organisert enn menn, eldre i større grad enn unge, og personer med lang utdanning i større grad enn personer med kort utdanning.<ref>[http://www.arbeidslivet.no/Lonn/Fagorganisering/Hvem-er-organisert---og-hvor/ Arbeidslivet.no – ''Hvem er organisert – og hvor?''], besøkt 8. august 2017.</ref>

Levekårsundersøkelsen i 2014 viste at nesten 80 prosent av befolkningen var medlem av en eller flere organisasjoner, hvorav fag- og arbeidstakerorganisasjoner var den klart største gruppen. Men kun 45 prosent svarte at de var i aktive i organisasjonen de var medlem, og blant aktive medlemmer var de i idrettslag den største gruppen. Syv prosent av befolkningen var medlem av et politisk parti.<ref>[https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/orgakt/hvert-3-aar/2014-12-04 SSB.no – ''Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk, levekårsundersøkelsen, 2014''], besøkt 8. august 2017.</ref>

=== Helse ===
[[Norges helsevesen]] kan deles inn i primærhelsetjenesten, som hver enkelt kommune har ansvar for, og spesialisthelsetjenesten, som er underlagt fire [[regionalt helseforetak]]. Norge innførte [[fastlegeordningen]] i 2001, og helse- og sosialsektoren sysselsatte ca. {{formatnum:325000}} mennesker i 2016, hvorav ca. 85 % var kvinner.<ref>[https://archive.today/20170808121522/https://www.ssb.no/hesospers SSB.no – ''Helse- og sosialpersonell''], besøkt 8. august 2017.</ref> Cirka 70&nbsp;% av innbyggerne konsulterer sin fastlege årlig.<ref>[https://www.ssb.no/helse/statistikker/fastlegetj SSB.no – ''Allmennlegetjenesten''], besøkt 8. august 2017.</ref>

En gutt født i Norge i 2015 kunne forvente å bli 80,4 år, ei jente 84,2.<ref>[https://archive.today/20170808104004/https://www.fhi.no/nettpub/hin/befolkning-og-levealder/levealderen-i-norge---folkehelserap/%23hovedpunkter Folkehelseinstituttet – ''Levealderen i Norge''], besøkt 8. august 2017.</ref> Dette er en markant økning siden perioden 1946–1950, da tallene var henholdsvis 69,3 og 72,7 år. Spedbarnsdødeligheten er ca. 3 av {{formatnum:1000}}, dvs ca. 200 dødsfall i året pr 2015.<ref>[https://www.fhi.no/hn/dod/spedbarnsdodelighet---faktaark-med-/ Folkehelseinstituttet – ''Spedbarnsdødelighet – faktaark med helsestatistikk''] {{Wayback|url=https://www.fhi.no/hn/dod/spedbarnsdodelighet---faktaark-med-/ |date=20170808153448 }}, besøkt 8. august 2017.</ref>

Hjerte- og karsykdommer sto for nesten 40 prosent av dødsfallene i den norske befolkningen i begynnelsen av 2000-årene, etter en nedgang fra 1970-årene. Dette har sunket videre, og i 2014 skyldte 29,6&nbsp;% av dødsfall i Norge hjerte- og karsykdommer. Dødsfall på grunn av kreft har i stedet økt og sto for nærmere 30 prosent de første årene i 2000-årene. I 2014 lå denne andelen på 27,4&nbsp;%. Grunnet nedgang i antall dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdommer, samt stigende levealder, har andelen dødsfall som skyldes demenssykdommer økt fra 2,2&nbsp;% i 2000 til 7,6&nbsp;% i 2014.<ref>[https://archive.today/20170808114857/https://www.fhi.no/nyheter/2015/dodsarsaker-for-2014-kreft-stabilt-/ Folkehelseinstituttet – ''Dødsårsaker for 2014: Kreft stabilt, demens øker''], besøkt 8. august 2017.</ref>

Av voldsomme dødsfall er det fallulykker, trafikkulykker og selvmord som dominerer, selv om antallet slike dødsfall har sunket de siste årene.

Antall dagligrøykere i Norge, både for menn og kvinner, var 9&nbsp;% i 2020.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/helse/statistikker/royk/aar/2020-01-17|tittel=2020-01-17|besøksdato=2020-04-25|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Antallet som bruker snus daglig lå på 14&nbsp;% i 2020.<ref name=":4"/> Omsetningen av alkohol har ligget på 25–26 millioner liter de siste årene, der tendensen er noe nedgang i sprit, økning i vin og rusbrus, og stabilt volum av øl.<ref>[https://www.ssb.no/alkohol SSB.no – ''Omsetning av brennevin, vin, øl og rusbrus. {{formatnum:1000}} liter''], besøkt 8. august 2017.</ref>

Helt siden begynnelsen av statistikken over forventet levealder for nyfødte i Norge har pilen gått oppover, helt fram til 2021 da forventet levealder for kvinner falt fra 84,9 år i 2020 til 84,7 år i 2021. Året etter falt også den forventet levealder for menn fra 81,6 år i 2021 til 80,9 år i 2022, samme år falt den også for kvinner til 84,4 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/helse/faktaside/helse|tittel=Fakta om helse fra Statistisk sentralbyrå|besøksdato=2023-12-18|språk=nb|verk=SSB}}</ref>

=== Kriminalitet ===
I 2018 ble det anmeldt {{formatnum:318000}} lovbrudd. Fra 2003 var dette en nedgang på 24&nbsp;% (35&nbsp;% korrigert for folkeveksten). Av anmeldte lovbrudd gjaldt 29&nbsp;% tyveri, 10&nbsp;% vold og mishandling, 14&nbsp;% var relatert til rusmidler og 14&nbsp;% var trafikkovertredelser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudda/aar/2019-03-27|tittel=Anmeldte lovbrudd|besøksdato=2020-04-25|dato=2019-03-27|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> I Norge er det rundt 0,4 drap per {{formatnum:100000}} innbyggere årlig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/drapssaker-de-siste-ti-arene-1.14147181|tittel=Drapssaker de siste ti årene|besøksdato=2020-04-25|dato=2018-08-01|fornavn=Sofie Dege|etternavn=Dimmen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Schei Syversen peker også på at det begås få drap i Norge sammenlignet med andre land. I dag er drapsraten på 0,4 per 100.000 innbygger.}}</ref> Antall drap relativt til befolkningsstørrelsen har vært stort sett stabil fra 1850 til år 2000.<ref>Anne Gro Pedersen: Ulykker, drap og selvmord i 150 år. ''Historisk helsestatistikk'', SSB, 2004. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa94/del-ii-2.pdf</ref> Antallet drap var lavt i 1950- og 1960-årene. Etter år 2000 har antallet drap gått nedover.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-75XV.html|tittel=44 år siden det var like få drap i Norge som i 2015|besøksdato=2020-04-25|fornavn1=Arild|etternavn1=Færaas|fornavn2=Lene Li|etternavn2=Dragl|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> Norge har en av de laveste drapsratene, antall drap per {{formatnum:100000}} innbyggere, i verden. Drapsraten i USA er over 5, i Storbritannia 1,6 og i El Salvador og Honduras over 50 (tall for 2010).<ref>Pollock, J. M. (2011). ''Crime and justice in America: An introduction to criminal justice.'' Routledge.</ref>

Fra 2007 til 2017 falt antall personer som fikk en straffereaksjon fra 80 til 57 per {{formatnum:100000}} innbygger.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/kriminalitet-politi/kriminaliteten-fortsetter-a-falle/1355089|tittel=Kriminaliteten fortsetter å falle|besøksdato=2020-04-25|dato=2019-07-03|fornavn=Bård|etternavn=Amundsen|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>

I levekårsundersøkelsen for 2007 rapporterte rundt 5,5 prosent av befolkningen over 16 år å ha blitt utsatt for vold eller trusler det siste året, og drøyt 10 prosent for tyveri eller skadeverk. I 2018 var andelen av befolkningen som rapporterte seg utsatt for tyveri eller skadeverk 5&nbsp;%.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/vold/hvert-3-aar/2019-03-25|tittel=Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen|besøksdato=2020-04-25|dato=2019-03-25|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> I 1989 rapporterte rundt 1 &nbsp;% at det hadde opplevd innbrudd, noe som var på nivå med Finland, mens tallet for USA var 8&nbsp;% og under 5&nbsp;% i Storbritannia. I 1989 rapporterte 16&nbsp;% av de spurte at de hadde vært utsatt for noe kriminelt, mot 29&nbsp;% i USA og 19&nbsp;% i England.<ref>Van Dijk, J. J., Mayhew, P., & Killias, M. (1990). ''Experiences of crime across the world: Key findings from the 1989 International Crime Survey.'' Kluwer/Brill Archive.</ref>

Politiet i Norge tok i 2000-årene rundt {{formatnum:80000}} enkeltpersoner hvert år på bakgrunn av de anmeldte lovbruddene, hvorav omtrent 60 prosent pleier å få et forelegg (bot) og nærmere 30 prosent ender med å bli tiltalt for en domstol. Den vanligste årsaken til både bøtelegging og fengsling som straff i Norge er trafikklovbrudd, men dette er ikke lovbrudd som gir de strengeste straffene.{{Trenger referanse}}

Knapt {{formatnum:4000}} personer satt i fengsel gjennomsnittlig i Norge i 2017<ref>https://www.ssb.no/fengsling</ref> og det var nær {{formatnum:9000}} påbegynte soninger i løpet av året. Av disse var {{formatnum:3600}} relatert til rusmidler, {{formatnum:2000}} gjaldt vold og mishandling, knapt {{formatnum:2000}} var vinningsforbrytelser og 450 gjaldt trafikkreglene. Under 10&nbsp;% av soningene er straffer på over 1 år. Halvparten av soningene var dommer på mindre enn 6 måneder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/mindre-fengsling-i-2017|tittel=Mindre fengsling i 2017|besøksdato=2020-04-26|språk=no|verk=ssb.no|sitat=2019-09-26}}</ref> Av de i gjennomsnitt rundt {{formatnum:3400}} personene som satt i fengsel i Norge i 2009 hadde nærmere 30 prosent et [[narkotikalovbrudd]] som det alvorligste lovbruddet, fulgt av vinningslovbrudd og vold som de nest største gruppene, begge på over 20 prosent.

=== Bostedsløshet ===
I 2016 var [[bostedsløs]]heten i Norge 1,6 per {{formatnum:1000}} innbyggere, en nedgang på 36&nbsp;% fra 2012.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bostedsløse i Norge 2016– en kartlegging|publikasjon=NIBR-rapport|dato=2017|forfattere=Evelyn Dyb, Stian Lid|via=Høgskolen i Oslo og Akershus|hefte=13|sider=15–16}}</ref> I 2020 hadde andelen falt til 0,62 per {{formatnum:1000}} innbyggere, som var en nedgang på 15&nbsp;% fra 2016. Antallet bostedsløse i 2020 var {{formatnum:3325}}, og bostedsløsheten var størst i de store byene. Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger hadde i 2020 gjennomsnittlig 1,09 bostedsløse per {{formatnum:1000}} innbyggere.<ref>[https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/faerre-bostedsloese-i-norge Oslomet.no – ''Færre bostedsløse i Norge''], besøkt 16. desember 2021.</ref>

=== Annet ===
I levekårsundersøkelsen Social Progress Index utført av [[Deloitte]] og Social Progress Imperative ble Norge rangert først blant 149 land i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.socialprogress.org/|tittel=2019 Social Progress Index|besøksdato=2019-11-12|verk=2019 Social Progress Index}}</ref>

== Kultur ==
[[Fil:Ibsen.jpg|miniatyr|[[Henrik Ibsen]].]]
[[Fil:Theodor_Kittelsen_Ekko_1888.jpg|miniatyr|Maleri av ekkoet. {{byline|Theodor Kittelsen|1888|Ekko}}]]

=== Musikk ===
Norges [[folkemusikk]]tradisjon ble på 1800-tallet løftet frem av de nasjonale musikkpionerene [[Ole Bull]] og [[Ludvig Mathias Lindeman]] og gjort til en viktig del av den norske nasjonsbyggingen. Norges internasjonalt kjente klassiske komponister [[Edvard Grieg]] og [[Johan Svendsen]] var dypt inspirert av den norske folkemusikken og brakte folketoner og norsk folkemusikkrytmikk inn i sin kunstmusikk. Når det gjelder populærmusikk, har Norge mange artister som driver med [[Popmusikk|pop]], [[rock]] eller [[elektronisk musikk]]. Blant dem som har gjort mest suksess internasjonalt er [[A-ha]] og [[Röyksopp]], og i nyere tid [[Kygo]] og [[Alan Walker]].{{Trenger referanse}} I tillegg har landet kjente [[jazz]]artister som [[Bugge Wesseltoft]] og [[Jan Garbarek]]. Norge har også bidratt i utviklingen og veksten til [[Black Metal]], med [[Mayhem]], [[Burzum]], [[Dimmu Borgir]] og [[Enslaved]] som kjente band.

=== Litteratur og skriftkultur ===
{{utdypende|Norsk litteratur}}
[[Norsk litteratur]] går tilbake til norrøne kvad og kongesagaer som ble nedtegnet av Snorre Sturlason på [[Island]] på 1200-tallet. ''[[Kongespeilet]]'' og ''[[Historia Norvegiæ]]'' er betydelige middelalderverk.

I [[dansketiden]] var salmedikter og poet [[Petter Dass]] og dramatikeren [[Ludvig Holberg]] fremstående forfattere.

På 1800-tallet var det en oppblomstring av norsk litteratur. Den nasjonalromantiske [[Henrik Wergeland]] og den mer europeiske [[Johan Sebastian Welhaven]] var to fremtredende poeter. [[Henrik Ibsen]] regnes som en av verdens fremste dramatikere og representant for [[realisme (litteratur)|realisme]] innen teater. [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Alexander Kielland]] og [[Jonas Lie]] ble sammen med Ibsen regnet som [[de fire store]] på slutten av 1800-tallet. [[Arne Garborg]] og [[Amalie Skram]] var andre viktige forfattere på denne tiden.

[[Peter Christen Asbjørnsen|Peter Chr. Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]]s samlet og utga norske folkeeventyr i 1840-årene. Eventyrene gjenspeilte den muntlige fortellertradisjonen som fantes på bygdene. Folkeeventyrenes folkelige språkdrakt og bruk av norsk dagligtale fikk stor betydning for utviklingen av det norske skriftspråket og den norske litteraturen.

På første halvdel av 1900-tallet var [[Sigrid Undset]] og [[Knut Hamsun]] viktige og begge var konservative og tilbakeskuende politisk. Begge disse vant [[nobelprisen i litteratur]].

I etterkrigstiden har det vært et vidt spenn av forskjellig litteratur fra [[Jens Bjørneboe]] og [[Agnar Mykle]]s kulturradikalisme til [[Dag Solstad]]s venstreradikale modernisme til [[Erlend Loe]]s naivisme. [[Jan Kjærstad]], [[Lars Saabye Christensen]] og [[Erik Fosnes Hansen]] er kjente nålevende skjønnlitterære forfattere. [[Jon Fosse]] er den mest spilte norske dramatiker siden Henrik Ibsen og Fosse ble tildelt nobelprisen i 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/jon-fosse-far-nobelprisen-i-litteratur-1.16583295|tittel=Jon Fosse får nobelprisen i litteratur|besøksdato=2024-02-03|dato=2023-10-05|fornavn=Ingrid|etternavn=Nedrebø|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Billedkunst ===
Norges folkekunsttradisjon omfatter blant annet brukskunst som [[rosemaling]] og [[treskjæring]]. 1800-tallet anses i ettertid som en gullalder innen norsk bildende kunst. Preget av samtidens rådende [[romantikken|romantiske]] kunstideal oppnådde en rekke norske kunstnere internasjonal berømmelse, som for eksempel [[Adolph Tidemand]], [[Hans Gude]] og [[I.C. Dahl|J.C. Dahl]]. Denne norske gullalderkunsten gjenspeiler i sine motiver norsk landskap, historie og folkekultur. [[Edvard Munch]], som arbeidet i en stil kalt [[ekspresjonisme]], er i dag den norske kunstner som er best kjent internasjonalt. I moderne tid er [[Odd Nerdrum]], [[Håkon Gullvåg]], [[Inger Sitter]] og [[Ørnulf Opdahl]] blant de mest kjente norske malerne.

[[Gustav Vigeland]] er Norges mest kjente skulptør og er mannen bak [[Vigelandsanlegget]] i [[Frognerparken]]. Fra etterkrigstiden er [[Arnold Haukeland]] og [[Nils Aas]] sentrale navn.

=== Idrett ===
{{utdypende|Norsk sport}}
[[Fil:Marit Bjorgen 2010.jpg|miniatyr|Skiløper [[Marit Bjørgen]] er [[Liste over mestvinnende vinterolympiere|tidenes mestvinnende vinterolympier]], med 15 medaljer.]]
[[Fil:Carlsen Magnus (30238051906).jpg|miniatyr|upright|[[Magnus Carlsen]] har gjort [[sjakk]] populært i Norge.]]

Som i mange andre europeiske land er [[fotball]] en av de mest populære sporten.<ref>{{Kilde www|url=http://nww.no/network/blog/football-fever-in-norway/|tittel=Football Fever in Norway – Norwegians Worldwide|besøksdato=2022-02-26|dato=2013-06-24|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2013-06-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130624060540/http://nww.no/network/blog/football-fever-in-norway/|url-status=unfit}}</ref> I tillegg er ski- og vintersport svært populært, og norske idrettsutøvere har tradisjonelt hevdet seg internasjonalt i blant annet [[langrenn]], [[skøyter]], [[skihopping]], [[skiskyting]] og [[alpin skiidrett|alpine grener]].

Nettstedet [[Greatest Sporting Nation]] rangerer årlig verdens land ut ifra sportslige resultater. Norge kom der på førsteplass i 2010 og 2011, og 2017–2020.<ref>[https://greatestsportingnation.com/per-capita-cup-2020/results Greatest Sporting Nation – ''Per Capita Cup 2020''], besøkt 16. desember 2021.</ref> [[Norges idrettsforbund]] og [[Norges olympiske komité]]  etablerte [[Olympiatoppen]] i 1988 for å fremme resultater i toppidretten.<ref>[http://www.greatestsportingnation.com/content/why-do-norway-continue-top-capita-rankings Greatest Sporting Nation – ''Why do Norway continue to top Per Capita rankings?''], besøkt 8. august 2017.</ref><ref>[http://www.olympiatoppen.no/om_olympiatoppen/historikk/page720.html Olympiatoppen – ''Historikk''], besøkt 8. august 2017.</ref>

[[Sjakk]] har fått oppmerksomhet i Norge særlig med [[Magnus Carlsen]] som er femdobbelt verdensmester.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/carlsen-er-verdensmester_-_-jeg-er-lykkelig-og-lettet-1.12060026|tittel=Carlsen er verdensmester: – Jeg er lykkelig og lettet|besøksdato=2022-02-26|dato=2014-11-23|fornavn=Lars|etternavn=Bryne|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Oppføring på UNESCOs lister ==
=== Verdensarvsteder ===

Oppføringer på [[UNESCO]]s [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Bryggen i Bergen]] (1979)
* [[Urnes stavkirke]] (1979)
* [[Røros]] (1980, utvidet i 2010)
* [[Helleristningene i Alta]] (1985)
* [[Vega kommune|Vegaøyan]] (2004, utvidet i 2017)
* [[Struves meridianbue]] (fire strukturer i Norge alene) (2005)
* Vestnorsk fjordlandskap – [[Geirangerfjorden]] og [[Nærøyfjorden]] (2005)
* [[Rjukan–Notodden industriarv|Rjukan – Notodden industriarv]] (2015)

[[Verdensarven i Norge]] består av åtte steder som er oppført på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]]. [[Geirangerfjorden]] og [[Nærøyfjorden]] er oppført sammen som [[vestnorsk fjordlandskap]].<ref>{{Kilde www|url=http://whc.unesco.org/en/list/1195|tittel=West Norwegian Fjords – Geirangerfjord and Nærøyfjord|utgiver=''UNESCO.org''|besøksdato=2016-06-18}}</ref>

<gallery mode="packed">
Fil:Bryggen, Bergen3.JPG|[[Bryggen i Bergen|Bryggen]] i [[Bergen]] (1979)
Fil:Urnes,a.jpg|[[Urnes stavkirke]] (1979)
Fil:Roros02.jpg|[[Røros bergstad og Circumferensen]] (1980)
Fil:RockCarvings_in_Alta.jpg|[[Helleristning]]ene i [[Alta]] (1985)
Fil:Vegaoyan.jpg|[[Vega]]øyene i [[Nordland]] (2004)
Fil:Hammerfest Meridianstein.jpg|[[Struves meridianbue]] (2005)
Fil:The Seven Sisters, Geiranger Fjord, Norway.jpg|[[Geirangerfjorden]] (2005)
Fil:Fjord in Norway.jpg|[[Nærøyfjorden]] (2005)
Fil:VemorkHydroelectricPlant.jpg|[[Rjukan–Notodden industriarv]] (2015)
</gallery>'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2016 – Bevaringen og tradisjonene rundt [[Oselver]]
* 2019 – [[Stev]], dans og [[folkemusikk]] fra [[Setesdal]].
* 2020 – Håndverksteknikker for katedralverksteder, eller [[Bauhütten]], i Europa (Sammen med Tyskland, Østerrike, Frankrike og Sveits)
* 2021 – Nordiske [[Klinkbygging|klinkbåttradisjoner]] (Sammen med Danmark, Finland, Island og Sverige)

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="fylker">{{Cite web
  |url=https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunestruktur/fylkesinndelingen-fra-2024/id2922222/
  |title=Fylkesinndelingen fra 2024
  |publisher=Regjeringen
  |date=2022-07-05
  |accessdate=2024-02-28
 }}</ref>

<ref name="Lunden">{{Kilde bok|forfatter=Lunden, Kåre|utgivelsesår=1995|tittel=Norge under Sverreætten: 1177–1319 : høymiddelalder|isbn=8202153174|isbn=8202153336|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Cappelen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052808030}}</ref>

<ref name="Norge">Holmesland, Arthur m.fl.: ''Norge'', Oslo: Aschehoug, 1973.</ref>

<ref name="Olsen1997">{{Kilde bok|forfatter=Olsen, Bjørnar|utgivelsesår=1997|tittel=Bosetning og samfunn i Finnmarks forhistorie|isbn=8213011481|isbn=9788213011488|utgivelsessted=Oslo|forlag=Pensumtjeneste|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041408060}}</ref>

<ref name="Regjeringen2011">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/startskudd-for-nye-sandefjord-kommune/id2525378/?selectLanguage=/se/id4/|tittel=Startskudd for nye Sandefjord kommune|besøksdato=2017-01-01|dato=2016-12-31|utgiver=regjeringen.no}}</ref>

<ref name="Rike">{{Kilde bok|forfatter=Rike, Tarald|utgivelsesår=1992|tittel=Guide til EFs indre marked|isbn=8299241200|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=T. Rike|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112100073}}</ref>

<ref name="Saglie">{{Kilde bok|forfatter=Saglie, Jo|utgivelsesår=2000|tittel=Standpunkter og strategi: EU-saken i norsk partipolitikk, 1989–1994 (dr.avhandling)|isbn=8257045489|utgivelsessted=Oslo|forlag=Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704175}}</ref>
<ref name="Statskonsult">{{Kilde bok|utgivelsesår=1994|tittel=Håndbok i EU-arbeid i interimsperioden 1994|isbn=8274830512|utgivelsessted=Oslo|forlag=Statskonsult|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121304022}}</ref>

<ref name="SSB1983">{{Kilde bok|utgivelsesår=1983|tittel=Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger=Environmental statistics 1983 : natural resources and pollution=Environmental statistics 1983 : natural resources and|isbn=8253719361|utgivelsessted=Oslo|forlag=Statistisk sentralbyrå : I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905157}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|utgivelsesår=1978|tittel=Norsk naturleksikon|isbn=8270100757|utgivelsessted=Oslo|forlag=Det Beste|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060948066|ref=Naturleksikon}}
* {{Kilde bok|forfatter=Holmesland, Arthur|utgivelsesår=1971|tittel=Norge|isbn=8203059910|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072000048|ref=Norge}}
* {{Kilde bok|utgivelsesår=1980|tittel=Norge: styresett, naturforhold, befolkning, næringsliv, kulturliv, historie m.m|isbn=8257301558|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070501014|ref=Norge1980}}
* {{Kilde bok|forfatter=Helle, Knut mfl|utgivelsesår=2013|tittel=Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager|isbn=9788215017143|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|ref=Helle2013}}
* {{Kilde bok|forfatter=Holt, Lars Jakob|utgivelsesår=1974|tittel=Noregs historie med hovudlinjer i historia til dei andre norderlanda|isbn=8203059244|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092006061|ref={{SfnRef|Holt1974}}}}
* {{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/minifakta-om-norge|tittel=Minifakta om Norge 2015|besøksdato=2023-09-21|dato=2015-04-29|språk=no|verk=ssb.no|forlag=[[SSB]]|ref={{SfnRef|Minifakta2015}}}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{wikivoyage|Norway}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.norge.no Norge.no – Søkemuligheter for offentlig informasjon, offentlige etater o.l.]
* {{Språkikon|no}} [http://www.visitnorway.no VisitNorway.no – Offisiell reiseportal for Norge]
* {{Språkikon|no}} [http://www.regjeringen.no/ Informasjon fra regjeringen og departementene]
* {{Språkikon|no}} [http://www.stortinget.no Stortinget]
* {{Språkikon|no}} [http://www.ssb.no/emner/00/minifakta/no/ Minifakta Norge] og [http://www.ssb.no/norge/ Dette er Norge: Hva tallene forteller], gode statistiske oversikter fra Statistisk sentralbyrå og Utenriksdepartementet
* {{Språkikon|no}} [http://www.miljøstatus.no Miljøstatus i Norge]
* {{Språkikon|no}} [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1124-noregs-grenser-det-historiske-malebord.html Noregs grenser – det historiske målebord], om Norges grenser gjennom tidene, artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Globalis|Norge}}
{{Navbokser|liste1={{Emner om Norge}}
{{Navbokser|tittel=Geografisk posisjon|liste1={{Europa}}}}
{{Navbokser|tittel=Internasjonale medlemskap|liste1={{Nordisk råd}}{{EFTA}}{{WTO}}{{EØS-området}}{{CBSS}}{{Europarådet}}{{OECD}}{{Schengen-landene}}{{NATO}}}}}}
{{Anbefalt}}
{{Europa}}
{{Portal|Norge}}
{{Koord|64|N|12|E|type:country_region:NO|vis=tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norge| ]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:EFTA]]
[[Kategori:Norden]]