Redigerer Nore I kraftverk

{{Infoboks kraftverk}}
[[Fil:Nore og Uvdal rödberg Nore I Kraftverk RK 178005 IMG 1017.JPG|alt=Nore I i moderne tid|thumb|261x261px|Nore I i moderne tid]]
'''Nore I''' er et [[kraftverk]] som utnytter fallet mellom [[Tunhovdfjorden]] og [[Uvdalselva]], som utgjør nedre vannspeil ([[Rødbergdammen]]) ved tettstedet [[Rødberg]] sentrum i [[Nore og Uvdal]] kommune i [[Buskerud]]. Kraftverket er heleid av [[Statkraft]]. Nore I er en del av [[Noreverkene]]. Kraftverket startet produksjonen i 1928 og produserer fortsatt strøm.

Det har en maksimal effekt på 206 [[MW]] og en årlig middelproduksjon på 1137 [[GWh]]. Kraftverket har 8 [[peltonturbin]]er.

Vannet som kommer ut av stasjonen renner ut i Rødbergdammen, der det samles slik at det kan brukes i [[Nore II kraftverk|Nore II]] og [[Rødberg kraftverk]].

Tunhovdfjorden reguleres mellom 734 og 716 [[moh]]. [[Pålsbufjorden]] er også magasin for verket og reguleres mellom 749 og 746 moh. Halnefjorden er også en del av nedslagsfeltet til Nore I. Statkraft har bygget et småkraftverk i forbindelse med dammen som demmer opp Pålsbufjorden. Det overføres også vann fra elvene Okla og Borgåi.

Kraftstasjonsbygningen er tegnet av [[Carl Buch]] og [[Lorentz Harboe Ree]].
 __NOTOC__
== Forhistorie ==
I 1907 vedtok [[Stortinget]] å kjøpe opp rettighetene i Norefallene.<ref name=":2" /> Bakgrunnen for oppkjøpet var at Stortinget ønsket å ta en aktiv rolle i strømproduksjon og fordeling og for å unngå at utenlandske oppkjøpere skulle kjøpe rettighetene til Norefallene.<ref name=":2" /> Dette var et av de første store kjøpene av fosser som staten gjorde. Målet var at strømmen som ble produsert i Nore I skulle kunne gi [[Oslo|Oslo-området]] strøm.<ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=Kommunal kraftutbygging og økonomisk krise i mellomkrigstiden: konkursbehandling av kommuner?|etternavn=Kalmry|fornavn=Dag Einrem|utgiver=|år=1999|isbn=|utgivelsessted=Tromsø|sider=|kapittel=}}</ref> Staten betalte 400 000 kroner for rettigheten.<ref>{{Kilde www|url = https://museumsordningen.files.wordpress.com/2011/04/vasdragsvc3a6senet1907-banner-uplett.pdf|tittel = NVE museum|besøksdato = |forfattere = |dato = |forlag = }}</ref> Vedtaket om bygging av kraftverk ble vedtatt i 1918, 11 år etter kjøpet av fossen. Arbeidet begynte året etter.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.statkraft.no/om-statkraft/Historien/#1895-1945/1919|tittel=Historien vår {{!}} Statkraft|besøksdato=2016-02-08|verk=www.statkraft.no|arkiv-dato=2016-02-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160214171609/http://www.statkraft.no/om-statkraft/Historien/#1895-1945/1919|url-status=yes}}</ref>

I 1915 begynte arbeidet med å demme opp [[Tunhovdfjorden]], dammen ble ferdigstilt i 1920. Da denne var ferdig begynte byggingen av selve [[vannkraftverk]]et. Kraftverket stod ferdig i 1927, og produserte strøm året etter.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljoe/kulturminner/kraftverk/nore-i/|tittel=Kraftverk: Nore I|besøksdato=2016-02-08|verk=www.nve.no}}</ref> Ved ferdigstillingen var Nore I det største kraftverket i [[Nord-Europa]].<ref name=":3" />

== Følger av byggingen av Nore I ==
Byggingen av Nore I førte til en stor tilflytting til [[Nore og Uvdal|kommunen]], blant annet fordi man hadde behov for arbeidskraft og kompetanse i bygging og drift av vannkraftverket. I 1921 arbeidet rundt 500 mennesker med kraftverket, de fleste av disse var nyinnflyttede. I perioder førte dette til sosiale utfordringer. Et av de største sosiale problemene var alkohol, både produksjon og "gauking" (salg) av [[hjemmebrent]]. Konflikter og andre sosiale problemer knyttet til alkohol var en stort problem ved flere anlegg i perioden. En av de viktigste årsakene til alkoholproblematikken var [[brennevinsforbudet]] som førte til at stadig flere begynte med hjemmebrenning av alkohol, og at det derfor var lett å få tak i.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Statens kraft 1890–1947|etternavn=Thue|fornavn=Lars|utgiver=|år=2006|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=}}</ref> Ved Nore-anlegget ble det derfor opprettet stedlig politioppsyn for å holde orden.<ref name=":2" />

Byggingen av Nore I førte til at [[Rødberg]]s befolkning ble delt i to grupperinger: arbeiderne og bygdas egen befolkning. Dette kom blant annet til uttrykk ved todelt skolegård mellom bygdas egne og kraftverkarbeidernes barn.<ref name=":2" /> Det var lite kontakt mellom bygdefolket og anleggsarbeiderne og det var store kulturelle forskjeller mellom de to gruppene. F.eks gikk anleggsarbeiderne i tog [[1. mai]], mens bygdefolket gikk i tog [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]].<ref name=":2" />

Før utbyggingen av Nore I startet lå det noen mindre gårder på [[Rødberg]].<ref name=":1" /> Med befolkningsveksten, som var et resultat av byggingen av Nore I, ble det bygget skoler, sykehus, butikker og boliger, for å møte det økte behovet. Disse lå i umiddelbar nærhet til arbeiderboligene og dette ble grunnlaget for Rødberg sentrum.<ref name=":0" />

Nore I var også bakgrunnen for at [[Numedalsbanen]] ble bygget helt opp til Rødberg. For å kunne bygge Nore I var det behov for jernbane for å frakte byggematerialer.<ref name=":2" /> Jernbanen ble åpnet av [[Haakon VII|kong Haakon VII]] i 1927. Behovet for transport til Noreverkene var begrunnelsen for å bygge jernbanen til Rødberg.<ref name=":1" />

== Videre utbygging av Nore I ==
Utover krigsårene økte behovet for elektrisitet og man bygde ut kraftverket gjennom flere omganger: i 1939, 1942, 1943 og 1955.<ref name=":1" /> 
[[Fil:Nore Power Station 1927.jpg|alt= Nore I i 1927|thumb|262x262px|Nore I i 1927]]
I 1997 ble rørgaten pensjonert, men den står enda langs fjellet. Nå går vannet i rør inne i fjellet fra [[Tunhovdfjorden|Tunhovddammen]] ned til Rødberg.<ref name=":1" />

Nytt kraftverk var under planlegging i 2015. Det tekniske anlegget er i dårlig forfatning.<ref>{{Kilde www|url = http://www.tu.no/artikler/stor-eksplosjonsfare-ved-norsk-kraftverk-forskrekkelig-det-vi-sa/345731|tittel = TU: Stor eksplosjonsfare ved norsk kraftverk |besøksdato = |forfattere = |dato = |forlag = }}</ref>
Disse planene ble lagt bort. Kraftverket skal i stedet rehabiliteres over mange år.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{NVE Atlas|kartlag=Vannkraft}}
* [https://www.nve.no/energiforsyning/kraftproduksjon/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=310 NVE vannkraftdatabase]
* [https://www.statkraft.no/om-statkraft/hvor-vi-har-virksomhet/norge/nore-i-vannkraftverk/ Statkraft]

[[Fil:Nore I oversikt.jpg|mini|venstre|Nore I oversikt]]

{{Kraftverk Buskerud}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vannkraftverk i Buskerud]]
[[Kategori:Statkraft]]
[[Kategori:Kraftverk i Nore og Uvdal]]
[[Kategori:Carl Buch]]
[[Kategori:Lorentz Harboe Ree]]
[[Kategori:Kraftverk etablert i 1928]]
[[Kategori:1928 i Norge]]
[[Kategori:Numedalsvassdraget]]