Redigerer Nordvestlandet

'''Nordvestlandet''' eller '''Nord-Vestlandet'''<ref name=Tanum2015>{{ Kilde bok | forfatter = Wangensteen, Boye (1942-) | utgivelsesår = 2015 |utgave=10| tittel = Tanums store rettskrivningsordbok | isbn = 9788257321505 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | side = 872}}</ref> er en region i Norge.

Det er ikke enighet om nøyaktig geografisk avgrensning. Regionen regnes ofte å grense til [[Trøndelag]] i nord og strekker seg sørover til enten [[Sogn og Fjordane]] eller til [[Hordaland]]. Området hvor det snakkes nordvestlandske dialekter er det langt større enighet om hvor er.

== Områder ==

=== I sagalitteraturen ===
Historikerne bruker termen Nordvestlandet når de skriver om middelalderen.

[[Asbjørn Øverås]] og [[John Midgaard]] skriver «''I siste helvta av 800-talet såg det helst ut til at det skulle bli 4 rike i Noreg: ''Håløygjarlane'' rådde for landet frå Lofoten til Nordmøre, ''Mørejarlane'' hadde Nordvestlandet og visstnok somme av Vesterhavsøyane, ''Rogaland'' var midstaden for eit vestlandsrike og ''vestfold'' for eit austlandsrike.''»<ref name=OverasMidgaard1964/>

[[Per Sveaas Andersen]] peker på «kildenes magre ''historiske'' innhold» og hvordan dette skaper vanskeligheter for historikere ved hver eneste korsvei i eldre norsk middelalder og hvordan de ikke tillater sikre slutninger.<ref name=Andersen1977/>

[[Andreas Holmsen]] kaller grensene elastiske og viser hvordan vi ikke kan basere oss på Snorres beskrivelser av de steder [[Harald Hårfagre]] reiser.<ref name=Holmsen1976/>

[[Grethe Authén Blom]] peker på at vi ikke vet hvor grensene nøyaktig gikk inne i landet.<ref name=Blom1972/>

=== Med sentrum på Selja ===

Øya [[Selja]] nær Dragseidet lå i eldre tider mer sentralt til når ferdselen gikk over eidet på [[Stadtlandet]] og på Hove der Seljekyrkja står skal det har vært tingstad, gudehov og markedsplass for Nordvestlandet.<ref name=SeljaFlere/> 
I juli 996 ble Seljemennenes messe innstiftet av [[Olav Tryggvason]]s misjonsfolk.<ref name=SeljaFlere/>
Dette viser til et lokalt kristningsvedtak for Nordvestlandet på Dragseidet ved [[Stad]] og dannet grunnlaget for [[Den norske kirke]]s tusenårsjubileum i 1996.<ref name=SeljaFlere/>

=== Nordvestlandet som grenser til Vestlandet ved Stadt ===
I sitt læreverk fra 1942 ''Geografi for den høgre skolen'' kaller [[Einar Haffner]] og Einar Knutsen landsdelene sør for [[Trondheimsfjorden]] for ''Vest-Norge''.<ref name=Haffner1942/>
Læreboka konstaterer at en i den senere tid har begynt å skille mellom ''Nordvestlandet'' og ''[[Vestlandet]]'' og at grensen mellom ''Nordvestlandet'' og ''Vestlandet'' settes da ved ''[[Stad]]''.<ref name=Haffner1942/>
I et annet og tidligere læreverk i geografi av [[Einar Haffner]] samler han området fra og med Nordmøre til og med Rogaland under fellesnavnet ''Vestlandet'' og nevner ikke ''Nordvestlandet''.<ref name=Haffner1931/>

Skillet mellom ''Nordvestlandet'' og ''[[Vestlandet]]'' som to separate områder videreføres i senere utgaver av læreverket ''Geografi for den høgre skolen'', men omtaler da dette som et etablert skille og det omtales ikke som nytt verken i 1952<ref name=Haffner1952/> eller 1962<ref name=Haffner1962/>, dvs ikke lenger som «i den senere tid»

Skillet mellom Vestlandet og Nordvestlandet ved Stadt gjenfinnes også hos [[Regjeringen]] i 1998.<ref name=StMeld3419978/>
[[Sogn og Fjordane fylkeskommune]] og [[Møre og Romsdal fylkeskommune]] så det som en nødvendig forutsetning for å få til et tilfredsstillende samband mellom Vestlandet og Nordvestlandet og i [[Stortingsmelding]] nr 34 (1997-98) tilrår [[Fiskeridepartementet]] overfor [[Stortinget]] at det gjennomføres av et forprosjekt for skipstunnel gjennom [[Stadlandet]].<ref name=StMeld3419978/>
Regjeringen så det som viktig at en slik tunnel ville kunne bidra positivt til utviklingen av samferdsel og næringsliv på Nordvestlandet og Vestlandet.<ref name=StMeld3419978/>

[[NOU]] 1982: 41<ref name=NOU1982fiskeforedling/>, [[Aschehoug]]s store verdensatlas fra 1998<ref name=AcoStVatlas1998/> og [[Justisdepartementet]] i boken om [[forliksråd]]ene i Norge 200 år<ref name=NaessJD1995/> skiller også mellom Vestlandet og Nordvestlandet uten at de spesifiserer nøyaktig hvor grensen går.

=== Møre og Romsdal ===
Norsk samfunnsleksikon slår fast at «''[[Møre og Romsdal]], utgjør nordvestlandet, grenser mot [[Sogn og Fjordane]], [[Oppland]] og [[Sør-Trøndelag]]''»<ref name=NoSamfleks1993/>

I verket ''Norge vårt land'' skriver Knudsen i kapitlet om [[Møre og Romsdal]]: «''... den delen av Norge som en ofte kaller ''Nord-Vestlandet'', fra Sogn og Fjordane til Trøndelag.''»<ref name=Werenskiold1957/>

Effektutvalget, oppnevnt ved [[Kongelig resolusjon|kgl. res.]] 5. oktober 2001 forstår i sin utredning ([[NOU]] 2004:2) Nord-Vestlandet som fylket Møre og Romsdal.<ref name=NOUEffektutvalget2004/>

=== Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane ===

I en rapport fra [[Forsvarets forskningsinstitutt|FFI]] i 2000 forstås Nord-Vestlandet som fylkene [[Sogn og Fjordane]] og [[Møre og Romsdal]].<ref name=FFI2000/>

Bunadrådet i [[Noregs ungdomslag]] bruker også betegnelsen Nordvestlandet om fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.<ref name=Bunadradet1996/>

Bygdeutvalget fastslår i sin utredning [[NOU]] 1984:21B at Nord-Vestlandet består av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.<ref name=NOU1984bygdeutvalget/>

=== Andre avgrensninger ===

[[Norsk institutt for by- og regionforskning]] beskrev i 1987 Nord-Vestlandet som fylkene Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, med unntak for to av kommunene i Møre og Romsdal som tilhører [[Trondheim]]s pendlingsomland.<ref name=NIBR1987/>
NIBR skriver at Nord-Vestlandets byer og tettsteder består av kommunene: [[Flora (kommune)|Flora]], [[Gaular]], [[Jølster]], [[Førde (tidligere kommune)|Førde]], [[Naustdal]] (I Sogn og fjordane) og [[Molde]], [[Kristiansund]], [[Ålesund]], [[Hareid]], [[Volda]], [[Ørsta]], [[Ørskog]], [[Stordal]], [[Sykkylven]], [[Skodje]], [[Sula]], [[Giske]], [[Vestnes]], [[Aukra]], [[Fræna]], [[Eide (Møre og Romsdal)|Eide]], [[Averøy]], [[Frei]], [[Tustna]] (I Møre og Romsdal) samt noen ikke nevnte kommuner som utgjør utkantkommunene i landsdelen.<ref name=NIBR1987/>

[[Norges forskningsråd|Norsk forskningsråd]] avgrenset i år 2000 Nordvestlandet til «Aksen» Indre Sogn - Nordfjord/Sunnmøre - Kristiansundsområdet og beskrev dette nærmere som «tre kjerneområder langs aksen Nordmøre-Sunnmøre-Indre Sogn, nemlig Kristiansund-Molderegionen ([[Averøy]], [[Eide (Møre og Romsdal)|Eide]], [[Frei]], [[Fræna]], [[Gjemnes]], [[Molde]], [[Kristiansund]]), Ulsteinregionene ([[Hareid]], [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]], [[Sande (Møre og Romsdal)|Sande]], [[Sula]], [[Ulstein]], [[Ålesund]]) og Indre Sognregionen ([[Aurland]], [[Leikanger]], [[Luster]], [[Lærdal]], [[Sogndal]], [[Årdal]])».<ref name=NoForskr2000/>

[[Møreforsking|Møreforsking Volda]] ser i et scenario for seg at stadig flere begynner å kalle området mellom [[Sognefjorden]] og [[Kristiansund]] for Nordvestlandet i 2020.<ref name=MoreForsk2000/>

== Nordvestlandsk ==

I 1907 plasserer [[Marius Hægstad]] «''[d]et [[Nordvestlandske dialekter|nordvestlandske maalvald]] med maalføri fraa og med Romsdalen sudetter til og med dei bygderne i Ytre Sogn som ligg utanfor [[Kyrkjebø]], er avgrensa i vest ved havet, i nord og aust og sud ved høge fjellgardar og [[Jostedalsbreen|Jostedalsbreden]]. Berre ved Kyrkjebø i Sogn er det annarleis, men her hev vel heller ikkje grensa alltid vore den same. ''»<ref name=Haegstad1907/>

Hægstad sier videre at «''[t]il den nordvestlandske maalgreini i vaare dager høyrer fyrst og fremst maali paa Sunnmøre og i Fjordarne (ɔ: Nordfjord og Sunnfjord): desse maalføri er mykje like kvarandre. Til same maalgreini høyrer ogso maalføri i prestegjeldi [[Hyllestad]], [[Sula|Sulen]], [[Gulen]] og [[Lavik]] (÷ Kyrkjebø sokn) i Ytre Sogn, som lite skil seg ut fraa maalet i Fjordrane (sjaa § 11); desse sistnemnde maalføri vert kalla sognfjøremaal, Ogsaa maalet i [[Jostedalen]], Indre sogn, høyrer hit.''»<ref name=Haegstad1907/>

[[Leiv Heggstad]] beskriver i 1950 [[Nordvestlandske dialekter|nordvestlandsk]] som de nordlige <u>e</u>-mål som dialekter som snakkes fra og med [[Romsdal]] til og med [[Sunnfjord]] og [[Ytre Sogn]].<ref name=Heggstad1950/>

[[Olav T. Beito]] beskriver i 1970 [[Nordvestlandske dialekter|nordvestlandsk]] eller nordlege <u>e</u>-mål som dialekter som snakkes fra og med [[Kyrkjebø]] i Sogn til og med [[Sunnmøre]].<ref name=Beito1970/>

== Referanser ==
<references>
<ref name=AcoStVatlas1998>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Aschehougs store verdensatlas | isbn = 8203221920 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050403059 | side = 32}}</ref>
<ref name=Andersen1977>{{ Kilde bok | forfatter = [[Per Sveaas Andersen|Andersen, Per Sveaas]]  | utgivelsesår = 1977 | tittel = Samlingen av Norge og kristningen av landet: 800-1130 | isbn = 8200024121 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042705009 | side = 80}}</ref>
<ref name=Beito1970>{{ Kilde bok | forfatter = Beito, Olav T. | utgivelsesår = 1970 | tittel = Målføre og normalmål: utvalde målprøver med normaliserte parallelltekster og eit utsyn over målføra | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108018 | side = 75}}</ref>
<ref name=Blom1972>{{ Kilde bok | forfatter = Blom, Grethe Authén | utgivelsesår = 1972 | tittel = Samkongedømme - enekongedømme - Håkon Magnussons hertugdømme | isbn = 8200088537 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022208178 | side = 40}}</ref>
<ref name=Bunadradet1996>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Singlande sylgjor: 100 år med bunadarbeid i Noregs ungdomslag | isbn = 8299092833 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bunadrådet i Noregs ungdomslag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062808145 | side = 41}}</ref>
<ref name=FFI2000>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | forfatter=Nystuen, Kjell Olav, Fridheim, Håvard, Rutledal, Frode og Hagen, Janne Merete | tittel = Norsk kraftforsyning: dagens system og fremtidig utvikling | isbn = 8246404474 | utgivelsessted = Kjeller | forlag = FFI | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030705005 | side = 18}}</ref>
<ref name=Haegstad1907>{{ Kilde bok | forfatter = Hægstad, Marius  | utgivelsesår = 1907 | tittel = Vestnorske maalføre fyre 1350 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = I kommisjon hos Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000060 | side =4, 30 }}</ref>
<ref name=Haffner1931>{{ Kilde bok | forfatter = Haffner, Einar | utgivelsesår = 1931| utgave= 12| tittel = Geografi for middelskolen | utgivelsessted = Oslo | forlag = H.J. Haffners forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102108030 | side = 52}}</ref>
<ref name=Haffner1942>{{ Kilde bok | forfatter = Haffner, Einar og Knudsen, Einar  | utgivelsesår = 1942 | utgave=2 | tittel = Geografi for den høgre skolen. 2 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061838024 | side = 56-62}}</ref>
<ref name=Haffner1952>{{ Kilde bok | forfatter = Haffner, Einar  | utgivelsesår = 1952 | tittel = Geografi for den høgre skulen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011404158 | side = 120}}</ref>
<ref name=Haffner1962>{{ Kilde bok | forfatter = Haffner, Einar og Einar Knudsen| utgivelsesår = 1962 | utgave= 9 | tittel = Geografi for den høgre skolen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041108180 | side = 119}}</ref>
<ref name=Heggstad1950>{{ Kilde bok | forfatter = Heggstad, Leiv  | utgivelsesår = 1950 | tittel = Eventyr og segner på målføre: frå alle kantar av landet : med ordforklåringar og eit stutt utsyn yver norske dialektar | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020701070 | side = 10}}</ref>
<ref name=Holmsen1976>{{ Kilde bok | forfatter = Holmsen, Andreas  | utgivelsesår = 1976 | tittel = Nye studier i gammel historie | isbn = 8200014908 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061100046 | side = 69-70}}</ref>
<ref name=MoreForsk2000>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Framtid for Vestlandet?: Scenario for Vestlandet 2000-2020 (Forskningsrapport nr. 43)| isbn = 8276921574 | isbn = 8276611214 | isbn = 8249000587 | utgivelsessted = Volda | forlag = Møreforsking Volda | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070700010 | side = 61}}</ref>
<ref name=NaessJD1995>{{ Kilde bok | forfatter = Næss, Hans Eyvind og Justis- og politidepartementet | utgivelsesår = 1995 | tittel = Vel forlikt: forliksrådene i Norge 200 år : 1795-1995 | isbn = 8299365201 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = I samarbeid med Justisdepartementet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021800074 | side = 117}}</ref>
<ref name=NIBR1987>{{ Kilde bok | forfatter = Foss, Olaf | utgivelsesår = 1987 | tittel = All vekst i storbyer!: sentralisering av flytting og folketallsvekst på 1980-tallet : en demografisk analyse | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk institutt for by- og regionforskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072006001 | side = 4 og vedlegg 1 s 60}}</ref>
<ref name=NoForskr2000>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Regional utvikling: prosjektoversikt 2000 | isbn = 8212014827 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges forskningsråd, Området for kultur og samfunn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120904086 | side = 4, 29}}</ref>
<ref name=NoSamfleks1993>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norsk samfunnsleksikon | isbn = 8253016352 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007122100040 | side = 274}}</ref>
<ref name=NOU1982fiskeforedling>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel =NOU 1982: 41. Kapasitetsforholdene i fiskeforedlingsindustrien i Sør-Norge | isbn = 8200707776 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062909016 | side = 14}}</ref>
<ref name=NOU1984bygdeutvalget>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = NOU 1984:21B. Vedlegg til utredning om statlig næringsstøtte i distriktene | isbn = 8200709027 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072006043 | side = 211}}</ref>
<ref name=NOUEffektutvalget2004>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2004 | tittel = NOU. Norges offentlige utredninger 2004:2. Effekter og effektivitet: effekter av statlig innsats for regional utvikling og distriktspolitiske mål : utredning fra Effektutvalget, oppnevnt ved kgl. res. 5. oktober 2001 : avgitt til Kommunal- og regionaldepartementet 29. januar 2004 | isbn = 8258307576 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051308047 | side = 196}}</ref>
<ref name=OverasMidgaard1964>{{ Kilde bok | forfatter = Øverås, Asbjørn og Midgaard, John | utgivelsesår = 1964 | utgave= 2 | tittel = Noregs historie: med hovuddrag av soga til dei andre nordiske landa : for gymnas og lærarskular | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102200022 | side = 40}}</ref>
<ref name=SeljaFlere>*<small>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1936 | tittel = Den Norske turistforenings årbok. 1936 | forfatter= overlærar Wilh. Kvalheim | kapittel=  Utmed Stadtshavet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014021081037_001 | side = 129-137}}</small>
*<small>{{ Kilde bok | forfatter = Kolsrud, Oluf  | utgivelsesår = 1958 | tittel = Noregs kyrkjesoga | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042301030 | side = 130}}</small>
*<small>{{ Kilde bok | forfatter = Djupedal, Reidar  | utgivelsesår = 1982 | tittel = Klosteret på Selja | utgivelsessted = Selje | forlag = [Selje herad] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103 | side = 14}}</small>
*<small>{{ Kilde bok | forfatter = Gjefsen, Bjørn | utgivelsesår = 1996 | tittel = Sankta Sunniva og klosteret på Selja | isbn = 8205236143 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071804070 | side = 42}}</small>
*<small>{{ Kilde bok | forfatter = Thuesen, Nils Petter  | utgivelsesår = 2000 | utgave=2 | tittel = Norges historie i årstall: fra steinalderen til i dag | isbn = 8245801305 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Orion | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906017 | side = 996}}</small></ref>
<ref name=StMeld3419978>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = St meld nr 34 (1997-98). Om gjennomføring av et forprosjekt for skipstunnel gjennom Stadlandet | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Det kongelige fiskeridepartement | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070208051 | side = 1, 6}}</ref>
<ref name=Werenskiold1957>{{ Kilde bok | forfatter = Einar Knudsen  | utgivelsesår = 1957 | utgave= 4 | tittel = ''I Werenskiold, Werner (red)'' Norge vårt land. Bind 1 | kapittel=Møre og Romsdal | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022301074 | side = 297}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Undernasjonale områder i Norge]]