Redigerer Nordsjøen

:''For filmen, se [[Nordsjøen (film)]]''
{{Infoboks vannmasse
| navn = Nordsjøen
| type = [[Randhav]]
| lengde = 1 000
| lengde_ref = <ref name="E"/>
| bredde = 640
| bredde_ref = <ref name="E"/>
| areal = 574 980
| areal_ref = <ref name="E">[https://www.encyclopedia.com/places/oceans-continents-and-polar-regions/oceans-and-continents/north-sea North Sea] ''Encyclopedia.com''</ref>
| nedbørfelt = 
| nedbørfelt_ref =
| dybde = 660
| dybde_ref = <ref name="E"/>
| snittdybde =  95
| snittdybde_ref =
| volum = 54 000
| volum_ref = 
| salinitet = 34–35
| salinitet_ref =
| innløp = [[Skagerrak]]
| utløp = [[Den engelske kanal]], [[Atlanterhavet]]
| tilløp = Største elver: [[Elben]], [[Weser]], [[Ems (elv)|Ems]], [[Rhinen]]/[[Waal]], [[Maas]], [[Themsen]], [[Forth]], [[Tyne (England)|Tyne]]
| skiller = 
| forbinder = 
| øyer = [[De frisiske øyer]], [[Helgoland]]
| zoom = 4
}}
'''Nordsjøen''' er den delen av [[Atlanterhavet]] som ligger mellom Norge og Danmark i øst, De britiske øyer i vest, og Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike i sør. I nord danner 61. breddesirkel grense mot [[Norskehavet]], i øst linja [[Lindesnes]] – [[Hanstholm]] mot [[Skagerrak]], i sør linja [[Calais]] – [[Dover]] mot [[Den engelske kanal]]. I nordvest går grensa mot Atlanterhavet fra nordspissen av Skottland over [[Orknøyene]] og [[Shetland]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Nordsjøen |oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Nordsj%C3%B8en |besøksdato=2018-12-02|etternavn=Sælen|fornavn=Odd Henrik|dato=2015-10-21|språk=no}}</ref> Nordsjøens areal er 0,57 millioner km², og vannmassenes volum er 0,67 millioner km³.{{trenger referanse}}

Blant store [[elv]]er som munner ut i Nordsjøen er [[Elben]] ved [[Cuxhaven]], [[Weser]] ved [[Bremerhaven]], [[Ems (elv)|Ems]] ved [[Emden]], [[Rhinen]] og [[Maas]] ved [[Rotterdam]], [[Schelde]] ved [[Vlissingen]], [[Themsen]] og [[Humber]] ved [[Kingston upon Hull|Hull]].

Det finnes store mengder [[petroleum|olje]] og [[naturgass]] under havbunnen, og et lag av [[kull]] under disse. Dessuten brukes Nordsjøen til flere GigaWatt offshore-[[vindpark]]er langs kysterne.

== Navnet Nordsjøen ==
Det kan ha vært friserne som har gitt Nordsjøen sitt navn, fordi havområdet ligger nord for [[Friesland]].{{tr}}

== Dybdeforhold ==
Nordsjøen er et grunt [[kontinentalsokkel|sokkelhav]] og [[randhav]], med en gjennomsnittlig dybde på 94 m. Den sørlige delen er sjelden dypere enn 50 m, mens den nordlige kan ha dyp på nærmere 300 meter. Et unntak er [[Norskerenna]], som er en vid og dyp forsenkning som løper rundt kysten av Sør-Norge. Her er det målt dyp på over 700 m.

Ved slutten av den siste [[istid]]en var deler av Nordsjøen fast land og til dels fritt for [[innlandsis]]. Av geologer blir disse landområdene kalt «[[Nordsjøfastlandet]]», og arkeologene har også brukt navnet «[[Doggerland]]». Da iskalotten smeltet videre, sank dette landet i havet mens [[fastland]]et i dagens [[Norge]] begynte å stige ettersom [[is]]en ikke lenger presset grunnen ned. 

Nordsjøen har mange og velkjente [[fiskebanke]]r;
* [[Doggerbank]] er en stor banke i den sørlige delen, med dyp ikke over 40 m,
* Lille og store fiskerbank vest av Nord-Jylland, med dyp på 50-60 m,
* [[Lingbanken]] sørvest av Stavanger, med dyp på 70-90 m,
* [[Fladengrunn]] mellom Skottland og Rogaland, med dyp på 150 m, og
* [[Vikingbanken]] vest av Bergen.

== Geologi ==
::''Se også: [[Nordsjøens geologi]]''
Nordsjøen ble dannet ved oppsprekking av superkontinentet [[Pangea]] fra slutten av jordens oldtid. Mest jordskjelv og vulkansk aktivitet var det i jordens middeltid ([[mesozoikum]]. Det daværende landområdet sank da inn, og det ble dannet en nordlig og en sørlig havbukt med et [[vulkan]]sk høydeområde i sentrale deler av Nordsjøen.

Ved slutten av [[Jura (geologi)|juratiden]] (150 mill. år siden) var det forbindelse mellom de to havarmene og det ble avsatt mørk leire ved begrenset oksygentilførsel. Leiren er både kildebergart og takbergart for de underliggende olje- og gassforekomstene. Ved strekking av jordskorpen mellom Norge og Storbritannia ble Nordsjøbassenget større og det utviklet blokkforkastninger som i dag avgrenser olje- og gassfeltene.

== Vannmasser og temperaturforhold ==
Nordsjøens vannmasser består av [[Estuar|brakkvann]] fra Østersjøen og salt vann fra [[Golfstrømmen|Atlanterhavsstrømmen]] i ulike blandingsforhold. Saltholdig, midtatlantisk vann strømmer inn i Norskerenna den korteste veien nord for [[Skottland]], og nedover norskekysten mot Skagerrak i ca. 150 meters dybde og lavere. Overflatevannet langs kysten av Norge er derimot brakt eller saltfattig. Det skyldes innsig av overflatevann fra tre saltfattige kilder: de store elvene i Sverige og Norge, brakt vann fra Østersjøen, og [[Jyllandsstrømmen]] som bringer nordover saltfattig vann påvirket av de store nordtyske elvene.

Gjennom Øresund og Bæltene strømmer overskuddsvann fra Østersjøen ut i [[Kattegat]] og Skagerrak, anslått til 30 000 m³/s. Dette vannet har en saltholdighet på bare 8 promille. Denne stømmen får tilførsel av ferskvann fra elver i Vest-Sverige og Sør-Norge, og fortsetter som en brakk kyststrøm langs kysten av Agder. Motsatt av overflatestrømmen gjennom Øresund går en noe saltere bunnstrøm (16 promille) inn i Østersjøen, anslått til 15 000 m³/s. På denne måten opprettholdes saltbalansen i Østersjøen.

Atlanterhavsvannet som kommer inn i Nordsjøen gjennom Den engelske kanal og nord om Skottland har en saltholdighet på over 35 promille. Vannet i Nordsjøen vil ha en saltholdighet mellom atlanterhavsvannets og kyststrømmens, vanligvis mellom 34 og 35 promille, i blant ned mot 30 promille.

Hovedstrømmen av atlanterhavsvann går sørover langs østkysten av Skottland og England. En del av denne stømmen (Dooleystrømmen) krysser Nordsjøen mellom 58° og 59°N, mens en annen del møter atlanterhavsvann fra Den engelske kanal lengst sør i Nordsjøen, går inn i [[Tyskebukta]] og nordover langs vestkysten av [[Jylland]], for så å møte den norske kyststrømmen.

En annen strøm (Eggastrømmen) kommer fra Norskehavet og går sørover langs vestskråningen av Norskerenna. Alt i alt utgjøres strømningsmønsteret i Nordsjøen av to strømvirvler mot urviseren, som igjen er nesten inneslutta av ferskere kyststrømmer.

I tillegg til de vinddrevne stømmene har [[tidevann]]et stor betydning for sirkulasjonen i Nordsjøens vannmasser. Tidevannsforskjellene er minst i Kattegat, Skagerrak og langs norskekysten – under 0,5 m. Forskjellen øker mot vest og sør, og kommer enkelte steder langs den engelske østkysten og ved [[Dover]] opp i 6 m. Tidevannsforskjellen er for øvrig over 10 m ved de engelske [[Kanaløyene]].

Ved [[Lista hydrografiske stasjon]] måler [[Havforskningsinstituttet]] annenhver uke temperatur og salinitet i ulike dybdelag. Overflatetemperaturen er typisk ca. 3°C om vinteren og 15°C om sommeren.<ref>[http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?stid=5870&year=2010 Fast hydrografisk stasjon Lista] {{Wayback|url=http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?stid=5870&year=2010 |date=20160305105733 }} - Havforskningsinstituttet. Besøkt 14. november 2010.</ref> Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 31 og 34 promille. I atlantiske lag under 150 meter er temperaturen lavest i juni med 5,8°C, og høyest i januar med 7,0 - 7,8°C, mens saltholdigheten er om lag 35 hele året. 

Ved stasjonen er det i overflaten målt -1,77°C i februar 1985, og 21,5°C i august 1982.

Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:<ref>[http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?page=1&year=2010&id=14376&date=20100108&stid=5870 Måleverdier Lista] {{Wayback|url=http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?page=1&year=2010&id=14376&date=20100108&stid=5870 |date=20160304124843 }} - Havforskningsinstituttets datatjeneste, meny til venstre.</ref>

{| class="wikitable"
!Lista (Farsund) !! 1935 !! 1940 !! 1945 !! 1950 !! 1955 !! 1960 !! 1965 !! 1970 !! 1975 !! 1980 !! 1985 !! 1990 !! 1995 !! 2000 !! 2005 !! 2010
|-
|'''Januar'''
|-
|Temp i °C 1 meter ||.. ||.. ||2,8 ||6,0 ||.. ||4,9 ||5,5 ||2,7 ||7,1 ||2,2 ||4,5 ||6,5 ||6,1 ||7,2 ||7,2 ||3,2
|-
|Temp i °C 150 meter  ||.. ||.. ||7,7 ||8,3 ||.. ||8,3 ||7,1 ||6,2 ||8,1 ||7,1 ||8,7 ||9,1 ||8,5 ||7,9 ||7,9 ||9,2
|-
|Salinitet 1 meter  ||.. ||.. ||31,9 ||33,3 ||.. ||29,8 ||31,6 ||31,7 ||33,1 ||30,1 ||38,7 ||33,0 ||32,6 ||32,7 ||33,9 ||29,6
|-
|Salinitet 150 meter  ||.. ||.. ||35,0 ||34,8 ||.. ||34,7 ||34,1 ||34,9 ||34,6 ||34,9 ||34,7 ||35,0 ||34,7 ||34,8 ||34,7 ||35,0
|-
|'''Juli'''
|-
|Temp i °C 1 meter ||.. ||..||14,1 ||16,8 ||.. ||14,8 ||11,9 ||14,9 ||11,5 ||18,1 ||13,9 ||13,9 ||10,1 ||14,7 ||15,3  ||14,8
|-
|Temp i °C 150 meter ||.. ||..||6,5 ||7,5 ||.. ||7,0 ||6,4 ||5,9 ||6,5 ||5,7 ||5,4 ||7,9 ||6,5 ||7,1 || 6,2 ||6,5
|-
|Salinitet 1 meter ||.. ||.. ||29,7 ||29,8 ||.. ||29,7 ||32,2 ||29,1 ||32,3 ||25,3 ||30,7 ||30,7 ||33,2 ||29,5 ||27,1  ||30,4
|-
|Salinitet 150 meter ||.. ||.. ||35,0 ||35,1 ||.. ||34,9 ||34,8 ||34,8 ||35,1 ||34,7 ||34,8 ||35,1 ||34,9 ||35,0 ||35,1  ||35,1
|-
|}

Det er også en tilsvarende målestasjon vest av [[Utsira]] – [[Ytre Utsira hydrografiske stasjon]]. Den ligger midt i den sørgående, atlantiske havstrømmen som renner inn fra nord om Skottland, og har det salteste vannet ved noen norsk målestasjon. Overflatetemperaturen er typisk ca. 5-6°C om vinteren og 6-8°C om sommeren og tidlig høst. I lag omkring bunnen på 250 meter er temperaturen i august om lag 6°C, og i januar drøye 7°C. 

Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:<ref>[http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?page=1&year=2010&id=14388&date=20100129&stid=5868 Måleverdier Ytre Utsira] {{Wayback|url=http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?page=1&year=2010&id=14388&date=20100129&stid=5868 |date=20160304124742 }} - Havforskningsinstituttets datatjeneste, meny til venstre. 1955-dataene i tabellen er tatt opp i 1954., mens 2010-dataene er tatt opp i 2009.</ref>

{| class="wikitable"
!Ytre Utsira !! 1935 !! 1940 !! 1945 !! 1950 !! 1955 !! 1960 !! 1965 !! 1970 !! 1975 !! 1980 !! 1985 !! 1990 !! 1995 !! 2000 !! 2005 !! 2010
|-
|'''Januar'''
|-
|Temp i °C 1 meter || || || || || || || || || ||5,2 ||5,8 ||7,3 ||7,4 ||6,9 ||3,7 ||4,7
|-
|Temp i °C 150 meter || || || || || || || || || ||7,5 ||8,5 ||8,6 ||8,4 ||8,7 ||7,9 ||8,6
|-
|Salinitet 1 meter || || || || || || || || || ||33,2 ||32,1 ||33,6 ||33,9 ||33,7 ||31,4 ||28,9
|-
|Salinitet 150 meter || || || || || || || || || ||34,9 ||35,0 ||35,1 ||34,8 ||35,0 ||34,9 ||35,1
|-
|'''Juli'''
|-
|Temp i °C 1 meter || || || || || || || || || ||16,4 ||14,0 ||14,0 ||14,5 ||10,9 ||17,4 ||14,3
|-
|Temp i °C 150 meter || || || || || || || || || ||5,6 ||6,2 ||7,7 ||6,5 ||7,0 ||7,6 ||6,9
|-
|Salinitet 1 meter || || || || || || || || || ||28,1 ||31,9 ||29,9 ||32,6 ||33,4 ||27,8 ||32,2
|-
|Salinitet 150 meter || || || || || || || || || ||34,7 ||35,0 ||35,0 ||34,7 ||35,0 ||35,2 ||35,1
|-
|}

Det måles også temperaturer og saltholdighet ved [[Forskningsstasjon Flødevigen|Arendal]] og i [[Sognesjøen hydrografiske stasjon|Sognesjøen]].

== Biologi ==
=== Lavere flora og fauna ===
Nordsjøen er generelt et meget produktivt område på grunn av den effektive omrøringa av vannmasser som bringer næringsrikt bunnvann opp i lyset. [[Primærproduksjon]]en foregår i de
øvre vannlaga, ned til 20-30 m i atlantisk vann. Bestanden av [[planteplankton]] er størst under våroppblomstringen, med topp i april. Høstoppblomstringen har en topp i september – oktober, men er av mindre omfang.

Tettheten av [[dyreplankton]] når vanligvis en topp like etter våroppblomstringen, og holder seg relativt høy gjennom sommeren for så å avta utover høsten. 

Bunnfaunaen varierer geografisk, og har sammenheng med sedimentenes sammensetning. Også dyp, temperaturvariasjon og strømforhold virker inn på artssammensetningen, bl.a. fordi de fleste bunnlevende artene har larver som transporteres med vannmassene. Bunnfaunaen er viktig som føde for fisk som [[torsk]], [[hyse]] og [[flyndre]], i tillegg til å ha betydning i omsetningen av sedimentert organisk materiale.

=== Sjøfugl ===
Bestandene av sjøfugl varierer geografisk. De fleste sjøfugler oppholder seg ved kystene både i hekketida og om vinteren, men en del arter – som [[havsule]], [[havhest]], [[krykkje]] og [[alkefugler]] kan ha tilhold på det åpne havet i lange perioder. Under svømmetrekket kan det være et betydelig antall alkefugler i åpent hav i Nordsjøen og på bankene. 

=== Sjøpattedyr ===
Det blir fra tid til annen registrert [[finnhval]], [[seihval]], [[blåhval]], [[vågehval]], [[kvitnos]], [[grindhval]] og [[kvithval]] i nordre del av Nordsjøen. [[Nise]] og [[Klassiske delfiner|springer]] er relativt vanlig.

== Fiskerier ==
[[Fil:Heringsschwarm.gif|thumb|Sildestim]]
{| class="wikitable"
|+Fiske i Nordsjøen. Tonn.
|-
!Land
!1950
!1960
!1970
!1980
!1990
!1996
!2002
|-
|Danmark
| 96.494
|284.527
|528.127
|1.806.191
|1.328.251
|1.284.365
|1.249.656
|-
|Norge
| 296.337
|323.381
|480.819
|498.777
|617.741
|618.669
|691.062
|-
|Storbritannia
|308.895
|343.002
|410.775
|389.417
|343.205
|355.385
|295.367
|-
|Tyskland
| 233.481
|305.776
|284.685
|90.217
|108.990
|63.647
|69.836
|-
|Nederland
| 64.438
|92.119
|121.524
|213.365
|256.597
|140.765
|146.835
|-
|[[Sovjetunionen]]
| 89.269
|352.857
|429.182
|7.181
|1
|0
|0
|-
|Frankrike
| 79.751
|149.769
|202.948
|100.861
|64.860
|35.262
|55.379
|-
|Sverige
| 43.680
|71.899
|124.790
|86.465
|116.695
|72.863
|131.991
|-
|[[Færøyene]]
| 38.630
|17.111
|63.725
|71.540
|23.292
|27.572
|0
|-
|[[Island]]
| 0
|50.065
|21.111
|523
|0
|8
|4.668
|-
|[[Belgia]]
| 28.036
|30.094
|26.547
|32.065
|26.889
|18.880
|14.657
|-
|Totalt
| 1.286.230
|2.120.137
|2.807.950
|3.306.127
|2.893.422
|2.643.719
|2.687.299
|}
<small>Tallene stammer fra FAO, sitert etter University of British Columbia. Skagerrak og Kattegat er inkludert. </small>

== Se også ==
* [[North Sea Cycle Route]]
* [[Tryggve Gran]]
* [[:Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nordsee.org/ Hallo Nordseefreunde]
* [https://web.archive.org/web/20040615093841/http://www.nordsoemuseet.dk/ Nordsømuseet i Hirtshals]
* [https://web.archive.org/web/20040618050809/http://www.eastsea.org/article3/report3.htm Etymology and History of names]
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/nordsjoen-og-skagerrak Miljøstatus i Norge: Nordsjøen og Skagerrak]
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/andre/Brev/Utvalgte_brev/2008/helhetlig-forvaltning-av-nordsjoen-manda.html?id=507135 Miljøverndepartementet: Forvaltningsplan for Nordsjøen]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordsjøen| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]