Redigerer Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem

{{Infoboks verneområde
| navn = Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem
| kart = Tyrifjorden map.png
| karttekst = Kart over Tyrifjorden
| verneform = [[ramsarområde]] (802/15)
| tema = [[våtmark]], [[trekkfugler]]
| areal = 323 [[hektar|ha]]
| kommune = [[Hole]] og [[Ringerike]]
| opprettet = 1996
| zoom = 10
| vis egenskap = P527
}}
'''Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem''' (int. [[våtmark]]sområde nr. 3NO015, [[ramsarområde]] nr. 802/15) er et ramsarområde som ble utpekt den [[19. mars]] [[1996]] og ligger på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]] (i [[Hole]] og [[Ringerike]] kommuner).<ref name="RSIS"/> Området inngår nå i [[Tyrifjorden våtmarkssystem IBA]].

Området består av fem separate verneområder som ligger innenfor [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]] og [[Nordfjorden (arm av Tyrifjorden)|Nordfjorden]] i [[Tyrifjorden]], samt bekker og elver som renner ut i disse innlandsfjordarmene. I et noe utvidet begrep inkluderes også [[Begnavassdraget]] opp til [[Hallingby]] i Ringerike. 

== Generelt ==
[[Ramsarområde]]t består av et [[innlandsdelta]]område som omfatter [[meander]]sjøene [[Lamyra]], [[Synneren]] og [[Juveren]] i nedre del av Storelva, samt [[Averøya naturreservat]] ([[elvedelta]]et ved Storelvas utløp til Nordfjorden) og [[Karlsrudtangen naturreservat]] (elvedeltaet ved [[Sogna]]s utløp til Nordfjorden). Disse fem naturreservatene utgjør de et areal på cirka {{nowrap|323 [[hektar]]}}.

Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem har en svært rik [[Flora (botanikk)|flora]], men består av relativt få sjeldne [[art]]er. Det inneholder mange [[dam (innsjø)|dammer]], [[sump]]skog og [[rikmyr]]. Tyrifjorden regnes i seg selv som en moderat næringsrik innlandsfjord. Det var i 2005 registrert 235<ref name="RIS"/> ulike [[fuglearter]] i forbindelse med området.

I Tyrifjorden finnes bestander av 15 [[fisk]]earter, blant annet en [[ørret|storørretbestand]] (''Salmo trutta lacustris'') som gyter i Randselva. Karlsrudtangen og nedre del av Sogna er dessuten viktig som gyteområde for [[krøkle]] (''Osmerus eperlanus'') og [[gjedde]] (''Esox lucius''). Det er dessuten påvist en rekke sjeldne og [[Norsk rødliste for arter|rødlistede]] planter, [[sopp]] (knyttet til [[skog]]miljøer), [[moser]], [[kransalger]] og [[amfibier]] i tilknytning til de fem reservatene.

Nest etter [[Nordre Øyeren våtmarkssystem]] er Nordre Tyrifjord-området det viktigste innlandsområdet for trekk- og overvintrende [[vadefugler|vade]]- og [[svømmefugler]] i [[Norge]]. Det regnes blant annet som et av de viktigste områdene for rastende og overvintrende [[ender]] og [[svaner]]. Dessuten er det et viktig hekkeområde om sommeren, blant annet for [[spurvefugl]].

Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem ligger i et område som har [[innlandsklima]], med relativt varme sommere og kalde vintre. Den årlige nedbøren er omkring 600 mm. [[Soknavassdraget]] (ca. 640&nbsp;km²) og Begnavassdraget (ca. 8&nbsp;000&nbsp;km²) drenerer omkring 8&nbsp;600&nbsp;[[km²]] inn mot Tyrifjorden.

== Fauna ==
I tillegg til flere sjeldne og trua arter er en rekke andre arter registrert i det området som utgjør Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Blant annet er alle arter med [[hakkespetter]] som er registrert i Norge også registrert ved [[Averøya naturreservat]].

=== Fugler ===
[[Fil:HPIM3999.JPG|thumb|right|300px|[[Kortnebbgås]] i trekk over [[Hønefoss]], på vei mot hekkeplassene på [[Svalbard]]. Turen tar omkring åtte timer fra [[Tyrifjorden]] til [[Gaulosen]] i [[Trondheimsfjorden]]]]
Nordre Tyrifjorden (spesielt Nordfjorden/Karlsrudtangen) er en viktig raste- og hvileplass under vårtrekket, spesielt for [[Svalbard]]bestanden av [[kortnebbgås]] (''Anser brachyrhynchus''). På det meste er det registrert opp mot 4&nbsp;500 kortnebbgås i området i april. Totalt trekker 25&nbsp;000-30&nbsp;000 gjess gjennom dette området i vårtrekket, samt også [[storskarv]].

Reservatene er også raste- og overvintringsområde for flere nasjonalt sjeldne arter og rødlistearter. Opp mot 400 [[sangsvane]]r (''Cygnus cygnus'') er registrert der før isleggingen bebgynner på høsten, og nesten like mange på vårparten. Det er også registrert  [[toppdykker]] (''Podiceps cristatus'', som hekker der), [[sædgås]] (''Anser fabalis''), [[svartand]] (''Melanitta nigra''), [[lappfiskand]] (''Mergus albellus''), [[trane]] (''Grus grus''), [[stjertand]] (''Anas acuta''), [[skjeand]] (''Anas clypeata'') og [[myrhauk]] (''Circus cyanus'') der. I tillegg til toppdykker hekker også tidvis [[knekkand]] (''Anas querquedula''), [[sothøne]] (''Fulica atra''), [[dverglo]] (''Charadrius dubius''), [[makrellterne]] (''Sterna hirundo'') og [[dvergspett]] (''Dendrocopos minor'') der, samt trolig [[myrrikse]] (''Porzana porzana'') og [[vannrikse]] (''Rallus aquaticus'') når forholdene er gunstige. 

[[Knoppsvane]] (''Cygnus olor'') er en karakterart for området gjennom hele året, og flere par hekker i og rundt [[kroksjø]]ene. Mange overvintrer dessuten på grunne isfrie strekninger på elva. Det er dessuten registrert at flere par med [[fiskeørn]] (''Pandion haliaetus'') bruker området i sine næringssøk, samtidig som [[lerkefalk]] (''Falco subbuteo'') og [[sivhauk]] (''Circus aeruginosus'') jevnlig registreres i området i hekketiden.

=== Amfibier ===
Av trua amfibier finnes [[liten salamander]] (''Triturus vulgaris'') og [[spissnutefrosk]] (''Rana arvalis'').

=== Fisk ===
Av trua fiskearter finnes det to stammer med storørret (''Salmo trutta lacustris'') i Tyrifjorden. En som vandrer opp i Storelva via deltaområdet ved Averøya til gyteplassene i Randselva, og en som gyter i øvre del av [[Drammenselva]]. Krøkle (''Osmerus eperlanus'') gyter dessuten ved Karlsrudtangen og i nedre del av Sogna.

=== Krepsdyr ===
Nordre Tyrifjorden (spesielt Karlsrudtangen og langs vestsiden av Nordfjorden) har en sparsom bestand av rødlistearten [[edelkreps]] (''Astacus astacus'').

== Flora ==
Mudderbankene og gruntvannsområdene både i Tyrifjorden og i kroksjøene har godt utviklede [[pusleplanter|pusleplantesamfunn]], med flere sjeldne og truete arter. Det finnes fortsatt [[firling]] (''Crassula aquatica'')  ved Karlsrudtangen, på Averøya og i Synneren, og [[trefelt evjeblom]] (''Elatine triandra'') og [[korsevjeblom]] (''Elatine hydropiper'') i Synneren, mens [[vasskryp]] (''Lythrum portula'') og [[høstvasshår]] (''Callitriche autumnalis'') som fantes i Juveren tidligere trolig nå er gått tapt på grunn av gjengroing. I Lamyra vokser [[nikkebrønsle]] (''Bidens cernua''), [[bunkestarr]] (''Carex elata''), [[huldrestarr]] (''C. heleonantes''), [[vasstelg]] (''Dryopteris cristata''), [[myrtelg]] (''Thelypteris palustris''), [[kranstusenblad]] (''Myriophyllum verticilliatum''), [[blanktjønnaks]] (''Potamogeton lucens''), [[myrstjerneblom]] (''Stellaris palustris''), [[småull]] (''Eriphorum gracile''), [[knottblom]] (''Malaxis monophyllos'') og [[vrangblærerot]] (''Urticularia australis''). Det vokser dessuten [[dvergglattkrans]] (''Nitella confervacea'') ved Juveren, [[nikkebrønsle]] (''Bidens cernua'') ved Juveren og Karlsrudtangen, og [[bleikfiol]] (''Viola persicifolia'') ved Juveren og Averøya. Tidligere er det også påvist Elvemarigras (''Hierochloë hirta'') spp. (''hirta'') ved [[Onsakervika]] (Sandtangen) på [[Røyse]] (tvers over elva for Averøya), samt [[barkløs småkrans]] (''Chara braunii'') i Juveren. Den siste er trolig gått tapt)

I Juveren finnes det også trua mosearter, blant annet [[snurpkrypmose]] (''Amblystegium humile''). I Lamyra er det tidligere gjort funn av [[alvemose]] (''Hamatocaulis vernicosus''). Det er dessuten funnet trua [[soppart]]er i [[gråor]]skogen (''Alnus incana'') ved fire av reservatene, blant annet [[gulbrun narrevokssopp]] (''Camarophyllopsis schulzeri'').

== Planer ==
[[Fylkesmann]]en startet arbeidet med en verneplan for våtmarksområder og vannfugl i Tyrifjorden på vårparten i [[2007]]. Det er store verneverdier i dette området, særlig knyttet til fugl. For å fange opp helheten i våtmarkssystemet skal det nå vurderes ytterligere vern i hele Tyrifjorden og [[Bergsjøen (Modum)|Bergsjøen]] (ei stille i [[Drammenselva]] mellom [[Vikersund]] og [[Geithus]]), men med hovedvekt på Nordre Tyrifjorden-området. Også de fem områdene med ramsarstatus vil bli vurdert på nytt.

== Referanser ==
<references>
<ref name="RIS">Fylkesmannen i Buskerud (2005). [http://www.elvedelta.no/ramsar/ramsar-226.pdf Nordre Tyrifjorden Wetlands System] {{Wayback|url=http://www.elvedelta.no/ramsar/ramsar-226.pdf |date=20090419132008 }}. Information Sheet on Ramsar Wetlands (RIS). ''Ramsar Convention Bureau''. Elvedeltadatabasen. Besøkt 23. mars 2008</ref>

<ref name="RSIS">Ramsar Sites Information Service (1996-03-19). [https://rsis.ramsar.org/ris/802 Nordre Tyrifjord Wetlands System]. ''Ramsar Convention Bureau''. Besøkt 2016-09-21</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=127 Bjørn Harald Larsen og Viggo Ree. 2007. ''Dramatisk for sjøfuglene i Nordre Tyrifjorden''. Publisert av Norsk Ornitologisk Forening]. Besøkt 21. mars 2008

{{Nordretyrifjorden}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ramsarområder i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Ringerike]]
[[Kategori:Verneområder i Hole]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 1996]]