Redigerer Nordnes

{{Infoboks strøk}}
[[fil:Bergen Nordnes IMG 3747.JPG |thumb|Nordnes sett fra sør. Oljeboomen fra omkring 2005 har gitt stor trafikk av spesialskip, som ofte ankrer opp mellom Nordnes og Sandviken.{{byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
[[File:Bergenssmau (105002).jpg|thumb|Nordnes består av mange trehus og Bergenssmau. Bildet viser Claus Frimannsgate. {{foto|Tore Sætre}}]]
'''Nordnes''' er et halvøyformet område og et [[strøk i Bergen]] i [[Bergenhus]] bydel som ligger mellom [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og [[Puddefjorden]].

==Strøket==
[[Strøk]]et Nordnes grenser: Fra Verftets grense ved [[Nordnesparken]], opp langs fjellet ved [[Fredriksberg fort]], over Haugeveien og ned Nykirkeallmenningen til Vågen. Alt land nord for denne grenselinjen hører til strøket Nordnes.

På Nordnes ligger også [[Akvariet i Bergen]], [[Fiskeridirektoratet (Norge)|Fiskeridirektoratet]], [[Havforskningsinstituttet]], avdelinger av [[Høgskolen i Bergen]], [[Nordnes skole]] og [[Tollboden (Bergen)|Tollboden]] fra 1761 i barokkstil. I Nordnesparken ligger Nordnes sjøbad. Ytterst i parken står det en [[totem]]påle skjenket til Bergen av vennskapsbyen [[Seattle]] i anledningen Bergens 900-årsjubileum i 1970. Nordnes er også tilholdssted for [[buekorps]]et [[Nordnæs Bataillon]]. Bergens eneste bynære [[buldring|buldrefelt]] ligger også her.

Da [[rode]]inndeling ble innført i Bergen, startet man med rode nr 1 på Nordnes.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2003/04/14/rodekart/ «Rodekart»,] [[Bergen byarkiv]]</ref> Nordnespynten ytterst var imidlertid militært område, og ble liksom [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] unntatt rodeinndelingen. Deler av området ble ødelagt under [[eksplosjonen på Vågen]] [[20. april]] [[1944]].

Strøket Nordnes omfattes av [[grunnkrets]]ene Nordnes, [[Sliberget]] og Tollbuen, som til sammen hadde 1&nbsp;872 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 0,19&nbsp;km². Hovedveiene i området er Tollbodalmenningen, Strandgaten, Nordnesgaten, Nordnesbakken, Nordnesveien og Haugeveien. I sjøkanten mot Vågen ligger det verneverdige gamle [[sjøbod]]er (Nordnesboder, navn fra 1887 på en liten vei fra Allersgården vestover mot Nordnespynten).<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422492 «Nordnesboder», ''Bergen byleksikon]</ref>

==Halvøyen==
Nordneshalvøyen omfatter også strøkene [[Verftet (Bergen)|Verftet]] med kulturhuset [[USF Verftet]], [[TV 2]], [[Fredriksberg fort]] og [[Carte Blanche]], [[Strandsiden]] med [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]] fra 1763, branntårnet [[Corps de Garde]] fra 1870, [[Bergen tekniske fagskole]], [[Bjørgvin videregående skole]], [[Muren i Bergen|Muren]] fra 1561 og [[Buekorpsmuseet]], og [[Nøstet]] med Klostergarasjen, [[Stranges stiftelse]] og Sydnes sjøbad. I området lå også [[Munkeliv kloster]] fra 1110. [[Ludvig Holberg]] ble født ved Holbergsallmenningen i 1684. Like ved denne står statuen av [[Amalie Skram]] i en liten park kalt Klosterhaugen.

De ti [[grunnkrets]]ene på Nordneshalvøyen som omfattes av disse fire strøkene hadde til sammen 5 117 innbyggere 1. januar 2014 og utgjør et samlet areal på 0,50&nbsp;km².

==Klosteret==
De eldste delene av bebyggelsen skriver seg fra [[Øystein Haraldsson|kong Øystein]]s tid, da [[Munkeliv kloster]] ble reist i tiden [[1107]]-10, noe som gjør det til et av landets eldste klostre. Kong Øystein iverksatte dette mens broren [[Sigurd Jorsalfare]] var på [[pilegrim]]sferd til [[Det hellige land]]. Til klosteret hørte Mikaelskirken, en [[stavkirke]] beliggende omtrent der fotgjengerovergangen på Klosteret befinner seg nå.<ref>https://www.bergen.kommune.no/byantikvaren?articleId=16147&artSectionId=2024&sectionId=2024{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Svært mange kirker i denne tiden ble oppkalt etter [[Mikael (erkeengel)|erkeengelen Mikael]], og hans helligsteder ble ofte lagt på høyder. Her var Nordnesryggen godt egnet. Klosteret fikk navnet St. Mikaelsklosteret, og kong Øystein gav munkene gods i områdene Nordnes og [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]] som hadde tilhørt kongedømmets [[odel]]. Et vernebrev fra kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1264]] stadfester klosterets rett til «Nordnes og Sydnes med oppsettingsplasser for [[skip]] og veideredskaper og andre tilliggende herligheter».<ref name="web.hist.uib.no">{{kilde www |url=http://web.hist.uib.no/delfag-v97/helen/hei.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-03-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100111084804/http://web.hist.uib.no/delfag-v97/helen/hei.htm |arkivdato=2010-01-11 }}</ref>

Munkeliv var blant Norges rikeste klostre, stiftet før 1110 av kong [[Øystein Magnusson]] som [[benediktiner]]kloster viet til [[erkeengelen Mikael]], men overgikk til [[birgittinerordenen|birgitternonnene]] på 1420-tallet og ble dermed et kombinert munke- og nonnekloster. I [[1427]] rådet det over hele 330 gårder på [[Vestlandet]], [[Shetland]] og [[Orknøyene]], men i 1455 ble klosteret brent ned av tyskerne og deretter gjenoppbygd av [[cistercienser]]ne.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Munkeliv» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. april 2024 fra [https://snl.no/Munkeliv]</ref> I [[1462]] besluttet pave [[Pius II]] at Munkeliv ikke skulle ha flere enn 85 munker og nonner, og man måtte se seg om etter nye inntektskilder. Munkeliv [[bygsel|bygslet]] ut tomter, og frem til [[1507]] fikk klosteret i tillegg inntektene fra Nonneseter-godset. Under kong [[Christian II]] mistet Munkeliv kongehusets beskyttelse, og det ble nedlagt i [[1531]] fordi beliggenheten hadde fått militær betydning.<ref name="web.hist.uib.no"/> I 1536 ble det brent ned av [[Tord Roed]] som også fjernet ruinene.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1427186 «Munkeliv kloster», ''Bergen byleksikon]</ref>

Munkelivs klosterhager på vestsiden av Nordnes, ned mot [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]], tilfalt etter [[reformasjonen]] også [[krongods|kronen]].<ref>[https://issuu.com/fagbokforlaget/docs/byens_glemte_hager_utdrag] [[Dagfinn Moe]]: ''Bergens glemte hager'' (s. 34)</ref> Ved [[kongebrev]] av 17. mars 1562 fikk [[Erik Rosenkrantz]] tillatelse til å gjenbruke murrestene fra klosteret til sin privatbolig, [[Murhvelvingen]]. Området der Munkeliv hadde ligget, ble gradvis bebygd, men etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1702]] ble området lagt ut som en 47 meter bred [[allmenning]] som strakte seg fra [[Lille Lungegårdsvann]] ut til [[Fredriksberg fort|Fredriksberg festning]].<ref>Knut Olav Aslaksen og Øystein J. Jansen: «En byhistorie i kleber», ''Fragmenter av historie'' (s. 47), ISBN 978-82-7887-051-8</ref>

På 1600-tallet stod det på Klosterhøyden en «pratebom» (''bom'' = et tre, av tysk ''Baum'' = tre<ref>[https://www.dinordbok.no/tysk-norsk/?q=baum ''Baum'' = et tre]</ref>), et gammelt [[lindetre]] med benker under, der folk samlet seg for en prat. Tilsvarende trær stod i [[Nordtyskland|nordtyske]] byer,<ref>Magne Bruun: «Parken i byen», ''[[Arkitektur N|Byggekunst]]'' nr 3/1981</ref> derfor det tyskpregede navnet.

==Rettersted==
Begge de viktigste [[rettersted|retterstedene]] i Bergen - Kristiansholm og Nordnes - lå godt synlige i innseilingen til byen, slik at tilreisende kunne se at forbrytelse lønnet seg ikke her. [[Saga]]ene forteller om Nordnes' rykte som rettersted alt på 1100-tallet. [[Sigurd Slembe]] meldte seg i [[1136]] hos kong [[Harald Gille]] i Bergen og ville ha hans bekreftelse på at de begge var sønner av [[Magnus Barfot]].  I stedet beskyldte Harald Gille sin mulige halvbror for å ha deltatt i drapet på Haralds gode venn Torkjell Fostre Sumarlidason på Orknøyene. Det ble reist dødssak mot Sigurd for dette, og etter råd fra [[lendmann|lendmennene]] ble Sigurd lokket ut i en båt en kveld. Han ble rodd «sør til Nordnes» og engstet seg for at dette kunne være svik, så han klarte å hoppe over bord, svømme i land og gjemme seg i det som i dag kalles «Sigurd Slembe-hola» i [[Mjølkeråen]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425170 «Slembevegen», ''Bergen byleksikon]</ref>

[[Sigurd Jorsalfare]]s datter, [[Kristin Sigurdsdatter]], fikk en sønn som ble kalt Harald med sin fetter [[Sigurd Munn]]. Kristins mann, [[Erling Skakke]], bekymret seg for at stesønnen Harald skulle konkurrere om kongeverdigheten med hans egen sønn med Kristin, [[Magnus Erlingsson]], som var blitt hyllet som konge alt som femåring. Erling Skakke lot derfor stesønnen føre over til Nordnes, der han ble halshugget tidlig på 1170-tallet.

Lendmannen [[Audun Hugleiksson]] ble hengt på Nordnes i 1302, og Bergens første [[hekseprosesser|hekseprosess]], mot biskopens enke [[Anne Pedersdotter]], endte med at hun ble brent på bål her i 1590.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/api/rest/filer/V11532203 ''Kulturminnegrunnlag: Nordnes ytre deler'' (s. 11),] [[Bergen kommune]]</ref> Bergens siste halshugging (av [[Jakob Alexander Jakobsen Wallin|Jakob Wallin]] i 1876) fant sted her med rundt 5&nbsp;000 tilskuere, og [[bøddel]]en [[Theodor Larsen]] svingte [[øks]]en.<ref>[https://justismuseet.no/henrettelsen-av-jacob-alexander-jacobsen-wallin/ «Henrettelsen av Jacob Wallin»,] [[Justismuseet]]</ref> 

I [[1301]] ble «den [[falske Margrete]]» brent her. Hun påstod at hun var [[Margareta Eiriksdatter]] (født i [[1283]], kongsdatteren som døde på Orknøyene i [[1290]] under overfarten til sitt bryllup med den engelske tronarvingen. Nå var hun angivelig kommet med sin mann for å kreve sin rett som kongsdatter, men verken biskop eller myndigheter festet lit til historien, da kvinnen fra [[Lübeck]] hadde gråsprengt [[hår]] og selv mente hun var rundt førti år, mens den virkelige Margareta ville vært en syttenåring. Bedragerskens mann ble halshugget og hun selv brent - den første i Norge som ble brent på bål. Men folk flest og deler av geistligheten ser ut til å ha trodd på henne, og [[valfart]]et til hennes rettersted. I [[1320]] forbød biskop [[Audfinn Sigurdsson]] dyrkelsen av hennes, men til ingen nytte, for mer enn seksti år etter hennes død ble det reist en kirke på Nordnes i hennes navn, «Margaretakirken» eller «Sanct Maritte kirke». Man kjenner til [[testament]]ariske gaver til Margaretakirken så sent som i [[1515]].<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/falmarber «Den falske Margrete i Bergen», ''katolsk.no]</ref>

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* Fortidsminneforeningen; ''Det antikvariske register sone 3'', Bergen 1986 ISBN 82-90052-33-2
* Hartvedt, Gunnar Hagen; ''Bergen Byleksikon'', Bergen 1994 ISBN 82-573-0485-9

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425083?s=Nordnes Bergen byleksikon på nett, om Nordnes]
* [https://web.archive.org/web/20100409074839/http://www.skgalgen.net/historie.html Galgebakkens historie]

[[Fil:Boligområder Bergen.png|alt=|miniatyr|venstre|Strøk og boligområder i [[Bergen]] kommune]]
{{Strøk i Bergen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strøk i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]