Redigerer Nordmenn

{{se også|Norges demografi}}
{{Infoboks folk|bilde        = Norwegians_(ethnicgroup).jpg|bildetekst   = <small>[[Peder Tordenskjold|P. Tordenskjold]] {{•}} [[Niels Henrik Abel|N. H. Abel]] {{•}} [[Frederik Stang|F. Stang]] {{•}} [[Henrik Ibsen|H. Ibsen]] {{•}} <br /> [[Fridtjof Nansen|F. Nansen]] {{•}} [[Roald Amundsen|R. Amundsen]] {{•}} [[Eivind Groven|E. Groven]] {{•}} [[Liv Ullmann|L. Ullmann]]</small>|område1 = {{flagg|Norge|lenke}}|antall1 = {{formatnum:4459166}}<ref>{{Kilde www | utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] | tittel=Befolkning| dato=21. februar 2024 | besøksdato=29. februar 2024  | url=https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/befolkning }}</ref><ref>{{Kilde www | utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] | tittel=Statistikkbanken: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre | besøksdato=29. februar 2024  | url=https://www.ssb.no/statbank/table/05182/ }}</ref> <small>(2024)</small>|område2 = {{flagg|USA|lenke}}|antall2 = ca {{formatnum:80000}} (4 700 000 inkl. etterkommere)|språk        = [[Norsk]]|folk    = Nordmenn|antall       = ca 5 millioner <br /> (ca 12 millioner inkludert etterkommere)|område3 = {{flagg|Canada|lenke}}|antall3 = ca {{formatnum:500000}} (etterkommere)|område4 = {{flagg|Brasil|lenke}}|antall4 = (ca {{formatnum:150000}}-{{formatnum:350000}} (etterkommere)|område5 = {{flagg|Argentina|lenke}}|antall5 = ca {{formatnum:50000}}-{{formatnum:200000}} (etterkommere)|område6 = {{flagg|Sør-Afrika|lenke}}|antall6 = ca {{formatnum:65000}} (etterkommere)|område7 = {{flagg|Sverige|lenke}}|antall7 = ca {{formatnum:50000}}<ref>[http://www.scb.se/statistik/_publikationer/BE0101_2005A01_BR_BE0106TAB.pdf SCB.se – Tabeller över Sveriges befolkning 2005] {{Wayback|url=http://www.scb.se/statistik/_publikationer/BE0101_2005A01_BR_BE0106TAB.pdf |date=20150924141524 }} (Statistiska centralbyrån: Folkmängd efter födelseland 1900–2005 s. 18) (Besøkt 21. juli 2012)</ref>|område8 = {{flagg|Australia|lenke}}|antall8 = ca {{formatnum:33000}}|område9 = {{flagg|Spania|lenke}}|antall9 = {{formatnum:20000}}|område11 = {{flagg|Italia|lenke}}|antall11 = {{formatnum:15000}}|område12 = {{flagg|Ecuador|lenke}}|antall12 = {{formatnum:13,000}}<ref>https://joshuaproject.net/people_groups/14045/EC</ref>
|område13 = {{flagg|Tyskland|lenke}}|antall13 = {{formatnum:6398}}|område14 = {{flagg|Finland|lenke}}|antall14 = ca {{formatnum:2000}}|område15 = {{flagg|Frankrike|lenke}}|antall15 = ca {{formatnum:2000}} {{tr}}|område16 = {{flagg|Russland|lenke}}|antall16 = ca {{formatnum:100}}|beslektet_med = [[Dansker]], [[svensker]], [[islendinger]], [[færøyinger]], [[tysker]]e og alle [[Germanerne|germanske folk]]}}
'''Nordmenn''' er innbyggere i [[Norge]] eller i [[etnografi]]sk forstand en nord-germansk [[Folkeslag|folkegruppe]] knyttet til Norge.

Nordmenn er beskrevet som et [[germanere|nord-germansk]]{{tr}} [[folkeslag]] med opphav i landet [[Norge]] som snakker det nordgermanske språket [[norsk språk|norsk]] og er [[genetisk]]{{tr}} og [[norsk|språklig]] nært beslektet med [[dansker]], [[svensker]], islendinger, [[tyskere]], [[nederlendere]] og andre geografisk nærliggende folkeslag. Begrepet nordmenn har samme etymologi som [[normannere]]. Den tradisjonelle, etnografiske betydningen av nordmenn gjelder i dag den største (men ikke det eneste) folkegruppen i Norge, og de som har vært dominerende gjennom historien, bl.a. i den norske statsdannelsen.

Det finnes mange definisjoner av betegnelsen ''nordmenn''. Ordet har ofte blitt brukt om nordmenn både som genetisk og kulturelt definert [[Folkeslag|folkegruppe]] i motsetning til utlendinger og norske statsborgere med minoritetsbakgrunn.<ref name="nrk" /> I moderne tid brukes begrepet ofte som et [[demonym]] for [[Norges demografi|Norges innbyggere]]. Personer med norsk [[statsborgerskap]] kalles også nordmenn; Norge har også et særlig rettsinstitutt kalt [[innfødsrett]] som i utgangspunktet bare tilkommer personer som fikk norsk statsborgerskap ved fødselen. Alle som bruker ordet nordmenn er altså ikke helt enige om den nøyaktige definisjonen av ordet, men betegnelsen gir uttrykk for at personene har nær tilknytning til det norske land og kultur. En noe forenklet [[etnisitet|etnisk]] avgrensning vil være alle personer som har norsk som [[morsmål]] (hovedspråk). Andre etniske avgrensninger kan være at en person selv oppfatter seg som nordmann, at andre oppfatter personen som nordmann eller at en oppfatter sitt opphav som norsk. Det er heller ikke gitt at en enkelt person kun har norsk som sin etniske identitet, men kan tilhøre den norske folkegruppen i tillegg til en eller flere andre grupper. Nordmenn er kjennetegnet av at den [[region]]ale tilhørigheten er svært sterk,{{tr|Generaliserende påstand trenger skikkelig referanse}} og de fleste av befolkningen identifiserer seg ofte sterkere basert på hvilken landsdel de kommer fra, hvorav hovedgruppene er [[sørlending]]er, [[vestlending]]er, [[østlending]]er, [[trønder]]e og [[nordlending]]er. 

Den største gruppen av personer som anser seg selv å ha norsk opprinnelse lever i dag i [[USA]],<ref>[http://www.census.gov/prod/2004pubs/c2kbr-35.pdf U.S. Census Bureau: "Ancestry: 2000 – Census 2000 Brief"], artikkel av Brittingham og de la Cruz fra 2004</ref> og fremdeles finnes det noen [[norskamerikanere]] som snakker en [[etnolekt]] som er en blanding av amerikansk og norsk som fortsatt er forståelig for norskspråklige<ref>[http://nrk.no/kanal/nrk_p2/1.7077825 "Norsken lever, i USA"], reportasje fra [[Språkteigen]], [[NRK P2]].</ref>. Også i Norge har blandingsspråk utviklet seg. Nord-Norge hadde «[[russenorsk]]».<ref>Se artikkelen [[Pomorhandel]] i avsnittet: Mer enn et handelssamkvem</ref> Blant ungdom i Norge har det også utviklet seg [[etnolekt]]er som blander norsk og andre språk (for eksempel: «[[kebabnorsk]]»).<ref>[http://www.nrk.no/kanal/nrk_p2/1.7094703  Episode av språkteigen opprinnelig sendt 18. oktober 2009.]</ref>

== Etymologi ==
I [[Ottar fra Hålogaland|Ottars]] beretning til den engelske kong [[Alfred av England|Alfred]] fra ca. 880 omtales Norge som ''Norðweg'' og ''norðmanna land'' (nordmennenes land) om hverandre. Ottar fra Hålogaland identifiserte samer ved deres nomadiske livsform, mens han skilte dansker fra nordmenn politisk eller geografisk. Danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, nordmennene holdt til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren.<ref>Orning, Hans Jacob: En vestlandskonge? ''Klassekampen'', 18. februar 2013.</ref> [[Harald Hårfagre]] ble kalt krigerhøvding for «nordmennene» og herre over «austmennene». ''Nordmennene'' var de Harald Hårfagre hadde lagt under seg før [[slaget i Hafrsfjord]], mens ''austmennene'' var de han beseiret i Hafrsfjord. Tidlig i vikingtiden hadde trolig danske konger herredømme over [[Viken (historisk område)|Viken]] - området rundt Oslofjorden, mens «[[Opplandene]]» kan ha vært et eget rike forbundet østover i Skandinavia.<ref>Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008, s. 13. ISBN 978-82-530-3147-7</ref> Dagens Agder kan helt eller delvis ha inngått i vikingtidens Vestfold.<ref>Brandlien, Bjørn i Klassekampen, 5. oktober 2015, s. 11.</ref>

Til 1700-1800-tallet ble området fra Jæren til Nordfjord regnet for å ligge «nord i landet», man reiste «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn» som reiste langs «nordmannavegar» over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». [[Eilert Sundt]] skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved Egersund. På 1700-tallet var biskop [[Erik Pontoppidan]] en av de første til å omtale «vestenfields» som en egen del av det nordafjeldske, mens [[Hans Strøm]] brukte den gamle inndelingen der Vestlandet var «nordafjells». [[Christian Magnus Falsen]] brukte i 1822 «vestlandet» mest om Agder og Jæren. [[Ivar Aasen]]s ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.<ref name=Helle1>Helle, Knut: Ei soge om Vestlandet. Kapittel 1, bind 1 av ''Vestlandets historie'' (redigert av [[Knut Helle]]). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.</ref> Aasen definerer ''normann'' som «1)Nordboer, en som er kommen nordenfra, 2) Nordmand, Indbygger af Norge. I den sidste Betydning synes Ordet at være optaget efter Skriftsproget og udtales overalt ligedan.»<ref>Ivar Aasen: ''Ordbog over det norske Folkesprog'' Oslo: Samlaget, 2000. Første gang utgitt 1850.</ref> Falk & Torps forklaring er at ''nordmand'' (oldn. ''norðmaðr'') opprinnelig betegnet beboer av landene nord for Tyskland (tyskere ble på oldn. kalt ''suðrmenn'').<ref>Hjalmar Falk og Alf Torp: ''Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog.''  Kristiania: Aschehoug, 1903 (faksimileutgave ved Ringstrøms antikvariat, 1991).</ref>

==Definisjoner og debatter==

=== Befolkning i Norge og juridisk tilhørighet (statsborgerskap)===
Nordmenn kan forstås som personer med norsk [[statsborgerskap]] eller personer som er [[Norges demografi|bosatt og lever i Norge]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nyanser i integreringspolitikken|publikasjon=Stat & Styring|doi=10.18261/ISSN0809-750X-2009-03-23|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN0809-750X-2009-03-23|dato=2009-10-30|fornavn=Joseph|etternavn=Salomonsen|serie=|språk=no|bind=19|hefte=3|sider=48–49|issn=0803-0103|besøksdato=2023-11-15}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.norway.no/no/sweden/for-nordmenn/|tittel=For nordmenn|besøksdato=2023-11-15|språk=no|verk=Norgesportalen}}</ref><ref name=":1" /> Begrepet kan i dagligtale bli brukt om personer med en [[juridisk]] eller reell tilknytning til Norge,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Tidens leksikon | isbn = 8210009206 | isbn = 8210009257 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050807045 | side = }}</ref> uavhengig av etnisitet, religion, språk, fødeland, familietilknytning eller andre karakteristika.

Ola (og Kari) Nordmann blir brukt uformelt om den typiske norske person.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ola og Kari Nordmann|url=https://snl.no/Ola_og_Kari_Nordmann|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2023-11-15|språk=no|fornavn=Hans Andreas|etternavn=Tvedt}}</ref>

=== «Nordmenn» som kulturell gruppetilhørighet (etnisitiet) ===
[[File:Folkeavstemningen, 13. august 1905, Maridalen skole, Norge for nordmenn-symbol, Oslo Museum, OB.NW2889.jpg|thumb|Slagordet «Norge for Nordmænd» på [[Maridalen skole]] 13. august 1905, da skolen var stemmelokale under [[Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige|folkeavstemningen om oppløsning av unionen med Sverige]]. Uttrykket har seinere fått en [[nasjonalistisk]] betydning. {{byline|Jesper Jespersen / [[Oslo Museum]]}}]]
[[Fil:Oslo 17 mai 2010.jpg|thumb|«Nordmann» som [[etnisitet|etnisk identitet]] har vært sterkt knyttet til [[Norge]] som en fri [[nasjonalstat]]. Her fra feiring en av [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], som fikk ny betydning under og etter [[Hitler-Tyskland|Tysklands]] [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjon 1940-1945]].]]
Historisk ble betegnelsen ''nordmenn'' brukt også om personer av (antatt) opphav i Norge og personer fra de norske koloniene i Atlanterhavet. På Island og Færøyene har samtidig personer fra Norge blitt omtalt som østmenn (''austmenn'' eller ''eysturmenn''). I stedsnavn tyder forleddet ''Nordmann-'' på enslig etnisk norsk bosetning for eksempel ''Nordmannset'' i Finnmark (nordmann til forskjell fra same eller kven). I slutten av middelalderen oppsto adjektivet ''norsk'' om personer fra eller hjemmehørende i Norge. Dette adjektivet oppsto fra ''norrønn'' (eller ''norræn'') som ble til ''norn'' og med tillegg av "-sk" etter mønster av ''svensk'' og ''dansk'' ble til ''nornisk'' og ''norsk.''<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1967 | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid |forfatter=Finn Hødnebø| utgivelsessted = no | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110606045 | side = 334}}</ref>

Nordmann brukes i moderne tid til dels i betydning om en etnisk norsk (av og til presisert som etnisk nordmann) til forskjell fra innvandrere<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Spranget fra hvem somer rasist, til når , hvor og hvordan|publikasjon=Tidsskrift for samfunnsforskning|doi=10.18261/issn.1504-291X-2021-01-10|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-291X-2021-01-10|dato=2021-02-03|fornavn=Julia|etternavn=Orupabo|serie=|språk=no|bind=62|hefte=1|sider=116–120|issn=0040-716X|besøksdato=2023-11-15|sitat=Nyere studier illustrerer hvordan arbeidsgivere foretrekker innvandrere og styrer unna nordmenn i tradisjonelle arbeiderklasseyrker (Orupabo & Nadim, 2020; Friberg & Midtbøen, 2017). Mens nordmenn oppfattes som late og upålitelige, blir innvandrere oppfattet som arbeidsvillig attraktiv arbeidskraft.}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Flaten, Hilde | utgivelsesår = 2000 | tittel = Etnisk mangfold i arbeidslivet | isbn = 8242703620 | forlag = Utlendingsdirektoratet, Integreringsavdelingen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031800040 | side = }}</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Historiske anfektelser|publikasjon=Norsk antropologisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2898-2012-01-07|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2898-2012-01-07|dato=2012-02-14|fornavn=Stein|etternavn=Tønnesson|serie=|språk=no|bind=23|hefte=1|sider=48–54|issn=0802-7285|besøksdato=2023-11-15}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Den norske kirke for «nordmenn»?: Et sosiologisk blikk på immigranter og kirke|publikasjon=Kirke og Kultur|doi=10.18261/issn.1504-3002-2019-03-08|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3002-2019-03-08|dato=2019-09-17|fornavn=Inger|etternavn=Furseth|serie=|språk=no|bind=124|hefte=3|sider=280–290|issn=0023-186X|besøksdato=2023-11-15}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rasialisering, hvithet og norskhet: Nasjonal identitetsdannelse i og gjennom idrett|publikasjon=Norsk sosiologisk tidsskrift|doi=10.18261/nost.7.1.4|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/nost.7.1.4|dato=2023-02-03|fornavn=Prisca Bruno|etternavn=Massao|etternavn2=Skogvang|fornavn2=Bente Ovedie|serie=|språk=no|bind=7|hefte=1|sider=41–57|issn=2535-2512|besøksdato=2023-11-15}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eit svar på kvifor eg er motstandar av innvandring|publikasjon=Plan|doi=10.18261/ISSN1504-3045-2016-02-03|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3045-2016-02-03|dato=2016-05-10|fornavn=Jon|etternavn=Hustad|serie=|språk=no|bind=48|hefte=2|sider=10–15|issn=0805-083X|besøksdato=2023-11-16}}</ref> og ikke-kristne innbyggere i Norge<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Folkekirken og statens verdigrunnlag|publikasjon=Kirke og Kultur|doi=10.18261/ISSN1504-3002-2005-01-06|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3002-2005-01-06|dato=2005-04-18|fornavn=Trond|etternavn=Bakkevig|serie=|språk=no|bind=110|hefte=1|sider=51–56|issn=0023-186X|besøksdato=2023-11-15|sitat=Det gikk an å være nordmann uten å tilhøre statskirken. Slik hadde det egentlig lenge vært, men både da og nå har vi etniske nordmenn en tendens til å overse at Norge alltid har vært et flerkulturelt land. Før tvangskristningen av samene var vi også et flerreligiøst land. Ved den innvandring som skjøt fart på nittensyttitallet, ble dette svært synlig. Innvandrere til Norge er hverken nordmenn eller lutheranere. De er stort sett enten muslimer, katolikker eller ortodokse.}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://www.idunn.no/doi/book/10.18261/9788215028163-2017|tittel=Immateriell kapital: Fjordantologien 2017|dato=2017-06-09|utgiver=Universitetsforlaget|isbn=978-82-15-02815-6|redaktør-etternavn=Andersen|redaktør-fornavn=John Roger|redaktør2-etternavn=Bjørhusdal|redaktør2-fornavn=Eli|redaktør3-etternavn=Nesse|redaktør3-fornavn=Jon Gunnar|redaktør4-etternavn=Årethun|redaktør4-fornavn=Torbjørn|utgivelsessted=Oslo|språk=no|doi=10.18261/9788215028163-2017-04|sitat=Da Tayyba kom til Oslo, var det svært få innvandrere i Norge. Det var både lettere og vanskeligere enn i dag, sier hun. Hun opplevde sjelden rasisme, samtidig som nordmenns kunnskap om islam og muslimske innvandrere var fraværende.}}</ref><ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Muhammad og norsk folkeskikk|publikasjon=Kirke og Kultur|doi=10.18261/ISSN1504-3002-2011-03-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3002-2011-03-04|dato=2011-09-30|fornavn=Aksel M.|etternavn=Bjerke|serie=|språk=no|bind=116|hefte=3|sider=147–158|issn=0023-186X|besøksdato=2023-11-15}}</ref> og nordmann har i denne sammenhengen vært brukt om en tenkt [[Etnisitet|etnisk gruppe]] som historisk og tradisjonelt har bodd i Norge.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Diasporaer og norsk utenrikspolitikk|publikasjon=Internasjonal Politikk|doi=10.18261/ISSN1891-1757-2011-04-03|url=https://www.idunn.no/ip/2011/04/art01|dato=2011-12-22|fornavn=Jakub M.|etternavn=Godzimirski|serie=|bind=69|hefte=4|sider=579–615|issn=1891-1757|besøksdato=2023-11-15|sitat=Norske interesser er omtalt utførlig i Meld. St. 15 (2008–2009). Imidlertid nevnes diasporaer kun fire ganger i det 178 sider lange dokumentet. Når det gjelder forholdet til den nye voksende norske diaspora i utlandet, satser den norske stat, i motsetning til den tyske eller ungarske, på en formell statsborgerskapsbasert tilnærming og ikke på det etniske prinsippet. Forstått slik er alle norske statsborgere nordmenn, uansett hvor i verden de måtte befinne seg og uansett deres tidligere statsborgerskap og nasjonalitet.}}</ref><ref name=":2" /><ref name=":3" /> I offentlig ordskifte har "etnisk nordmann" til dels blitt brukt som en omskriving av lys hudfarge til forskjell fra innbyggere med mørk hud.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Populisme som samtidsdiagnose og faresignal|publikasjon=Agora|doi=10.18261/ISSN1500-1571-2017-01-16|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1500-1571-2017-01-16|dato=september 2017|fornavn=Andreas H.|etternavn=Hvidsten|etternavn2=Thorsen|fornavn2=Dag Einar|serie=1|språk=no|bind=35|sider=327–338|issn=0800-7136|besøksdato=2023-11-15}}</ref> Det har til dels vært vært satt opp et omstridt skille mellom samer og etniske nordmenn samt mellom [[Skandinaviske romanifolk|tatere]]/[[Romanifolket|romani]] og etniske nordmenn. For eksempel har noen samer omtalte seg selv som norsk men ikke som nordmenn.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=En hyllest til Harald Eidheim|publikasjon=Norsk antropologisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2898-2005-04-03|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2898-2005-04-03|dato=2006-01-10|fornavn=Robert|etternavn=Paine|serie=|språk=no|bind=16|hefte=4|sider=194–201|issn=0802-7285|besøksdato=2023-11-15|sitat=Han påviser at «en voksende offentlig opinion i Norge forstår at det ydmykende og kulturelt ødeleggende formynderiet må bli nedtrappet, og at en relasjon bygd på etnisk likeverd mellom samer og nordmenn må etableres» (Eidheim et al. 1985:168).}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hovland, Arild | utgivelsesår = 1999 | tittel = Moderne urfolk | isbn = 8278940800 | utgivelsessted = no# | forlag = Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102104003 | side = }}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=«Er ikke blodet mitt bra nok?» - Om etniske konstruksjoner og identitetsforvaltning i Sápmi|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-02|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-02|dato=2016-05-25|fornavn=Ivar|etternavn=Bjørklund|serie=|språk=no|bind=33|hefte=1-2|sider=8–20|issn=0800-336X|besøksdato=2023-11-15}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fanget i fortiden?: Majoritetsbefolkningens syn på rom (sigøynere) og deresplass i samtiden|publikasjon=Norsk antropologisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2898-2017-02-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-2898-2017-02-04|dato=2017-12-20|fornavn=Brage Hammeren|etternavn=Pedersen|serie=|språk=no|bind=28|hefte=2|sider=118–132|issn=0802-7285|besøksdato=2023-11-15}}</ref> [[Harald V|Kong Harald]] uttalte ved åpningen av Sametinget i 1997 at staten Norge er tuftet på territoriet til to folk: nordmenn og samer.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Samer og nordmenn | isbn = 8245606162 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207087 | forfatter=Harald Eidheim }}</ref> Med «[[etnisitet]]» menes enhver form for kollektiv identitet knyttet til forestillinger om et kulturelt fellesskap som følge av et antatt felles opphav.{{tr}} Kjennetegnene for etniske nordmenn er imidlertid ikke helt klart definert, og har blitt et område for stor debatt i Norge etter tiltagende [[Innvandrere i Norge|innvandring til Norge]] fra slutten av 1900-tallet.<ref name="solberg" /> I den mest generelle definisjon innbefatter det i det minste en viss tilknytning til [[Norge]], som for eksempel at man snakker [[norsk]], eller noe strengere, har norsk som morsmål.{{tr}} En mer rigid (og vanskelig operasjonaliserbar) definisjon vil for eksempel kreve at man i tillegg har røtter i [[norrøn]], [[katolsk]] og/eller [[protestantisk]] religionsutøvelse{{trenger referanse}}. Til syvende og sist er det et spørsmål om egen identitet, opplevelse av selv å tilhøre, eller bli tillagt andre å tilhøre gruppen ''nordmenn''.{{tr}} I befolkningsstatistikk blir gjerne eget, foreldres og besteforeldres [[statsborgerskap]] eller fødeland brukt som operasjonalisering av folkemessig etnisitet/opphav.{{av hvem}} selv om dette kan utelukke nasjonale minoriteter som [[samer]] og [[sigøynere]]. Etnisitet regnes også som en meget sensitiv personopplysning i Norge, og er dermed ikke vanlig å kartlegge eller registrere, i motsetning til eksempelvis us-amerikanske folketellinger og spørreundersøkelser.{{tr}}

Mange{{hvem}} vil legge til den etnisk definisjon av nasjonsbegrepet og tilhørighet til Norge, at en nasjon er en gruppe mennesker som har et felles språk, felles historie, felles levende tradisjoner, felles kultur, felles territoriet og som oftest felles [[religion]].<ref name="Nolet" /> Uttrykket ''etniske nordmenn'' har ifølge Smith og Nolet på denne måten en [[nasjonalisme|nasjonalistisk forankring]], da den etniske faktoren knyttes til felles avstamning – altså [[genetikk]]. Denne forestillingen baserer seg for det meste på mytiske forestillinger om de norske forfedrenes fellesskap og [[heraldikk]]<ref name="Nolet" /> (se biologisk definisjon). Nordmenn anses eksempelvis i [[populærkultur]]en som etterkommere av [[vikinger|vikingene]], sammen med [[svensker]], [[dansker]], [[islendinger]] og [[færøyinger]]. De færreste etniske nordmenn i vikingtiden var dog det vi normalt ville kalle vikinger.

Fokus på felles avstamning - altså [[genetikk]] - kan bygge på mytiske forestillinger om ens forfedres fellesskap og [[heraldikk]].<ref name="Nolet">
{{Kilde www
 |url         = http://www.fag.hiof.no/~ron/Kultur%20og%20samfunn.ppt
 |tittel      = Om identitet og kultur i det moderne samfunn
 |besøksdato = 09.10.2011
 |forfatter   = Ronald Nolet
 |utgiver     = Høgskolen i Østfold
 |arkiv-url   = https://web.archive.org/web/20160305171303/http://www.fag.hiof.no/~ron/Kultur%20og%20samfunn.ppt
 |arkivdato   = 2016-03-05
 |url-status = død
}}
</ref> På slutten av 1900-tallet opplevde Norge en endring i [[Norges_demografi|landets demografi]] ved den økende [[innvandring]]en. Samtidig opplevde man en endring i synet på andre [[kultur]]er og [[minoritet]]er. [[Globalisering]], interkulturell kommunikasjon og forflytning på kryss av landegrensene har en økende innflytelse på nordmenn.<ref>[http://www.aftenposten.no/reise/nyheter/article2348653.ece Reiseguru kritisk til nordmenns reisevaner]</ref> Ettersom stadig flere personer med en annen etnisk bakgrunn etablerte seg i Norge og fikk barn, ble en slik definisjon av nordmenn problematisk.<ref>[http://www.nm.no/tekst.cfm?path=10197,10201,10289&id=2239 Norske nordmenn og Språkrådet] {{Wayback|url=http://www.nm.no/tekst.cfm?path=10197%2C10201%2C10289&id=2239 |date=20160701172012 }}</ref> Særlig med tanke på barn født i Norge og med foreldre fra andre kulturer, og barn med annen etnisitet adoptert av nordmenn fremsto den tidligere holdningen [[paradoks]]al.

Andre paradokser ved den nasjonalistiske definisjonen gjelder personer med utenlandsk bakgrunn (eksempelvis fødeland), og dermed ikke «ekte» nordmenn, men som i det daglige betraktes som nordmenn, for eksempel [[Olav V|Kong Olav]], sønn av [[Haakon VII|danskfødte Kong Haakon]] og kåret til ''Århundrets Nordmann''<ref>[http://www.nrk.no/underholdning/store_norske/5330082.html Olav 5 er århundrets nordmann]</ref>, er etter [[Statistisk sentralbyrå]]s [[Innvandrere i Norge|tidligere definisjoner]] en ''førstegenerasjons innvandrer'', ikke en ''nordmann'', da hverken han eller hans foreldre er født i Norge. Heller ikke hans sønn [[Harald V|Kong Harald]] vil være en ''nordmann'' i tråd med SSBs tidligere ordbruk, siden han er en ''andregenerasjonsinnvandrer''.

==== Språkrådets uttalelse om etniske nordmenn i 2006====
Språkrådet uttalte i 2006 at ''«nordmann» i utgangspunktet betyr 'person av etnisk norsk opprinnelse'.''<ref name="nrk" /> Uttalelsen førte til debatt om hvem som kunne kalles nordmenn.<ref name="nytid" /> Språkrådet modererte senere synspunktet, beklaget uttalelsen og tilkjennega at ordet nordmann har flere betydninger.

Debatten ble utløst av en e-post fra Språkrådet til Ny tid hvor [[Språkrådet]] blant annet skrev: ''«Vi tror at det ikke er noe behov for å erstatte "etniske nordmenn" med en annen betegnelse. Betegnelsen "etniske nordmenn" har oppstått på grunn av den store innvandringen i de siste tiårene. Før den kom, brukte en bare betegnelsen "nordmenn", og den betyr det samme som det som noen nå kaller "etniske nordmenn".»''<ref name=etnisk>Sitert fra: Artikkel fra ukeavisen Ny Tid 27. oktober 2006 Adresse: http://www.nytid.no?sk=8&id=3780 hentet 8. desember 2012 fra:  http://omod.info/pdfs/271006NyTid.pdf</ref>. Uttalelsen førte til en opphetet debatt.<ref>Se for eksempel Aftensposten, søk på etnisk nordmann i 2006 utgaven [http://www.aftenposten.no/sok/?query=etnisk+nordmann&pSearchView=&navigation.breadcrumbs=ZG9jeWVhcseBMjAwNseBUHVibGlzZXJ0IMOlcseBMjAwNseBx4I%3D&offset=0&date_from=&date_to=&where=specify_section&section=&author=&where=specify_section&section=]</ref><ref>Se for eksempel Dagsavisen søk på språkrådet+nordmann 8. desember 2012 (''Hårreisende av Språkrådet, Nødvendig beklagelse, Vi er alle nordmenn, «Ord som sverter», Lomheim la seg flat'') http://www.dagsavisen.no/sok?query=språkrådet+nordmann {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/sok?query=spr%C3%A5kr%C3%A5det+nordmann |date=20140819134713 }}</ref>

Leder for [[Høyre]], [[Erna Solberg]], skrev:''«Språkrådet startet et språklig rabalder tidligere i høst. En medarbeider forsøkte å definere hva det vil si å være etnisk nordmann. Det gjør han nok ikke en gang til. Responsen var overveldende for direktør Sylfest Lomheim, som til slutt måtte gi opp i sine forsøk på å forklare hva Språkrådet egentlig mente. Det var ikke lenger så viktig å definere en etnisk nordmann. Jeg er enig med ham. Det er ikke så viktig.»''<ref>Sitat hentet 8. desember 2012 fra Erna Solbergs blogg publisert 29.des.2006:  {{kilde www |url=http://ernasolberg.nettblogg.no/291206124133_om_nordmenn_og_andre_mennesker.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-02-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080821044914/http://ernasolberg.nettblogg.no/291206124133_om_nordmenn_og_andre_mennesker.html |arkivdato=2008-08-21 }}</ref>

Daværende utenriksministeren [[Jonas Gahr Støre]] konkluderte med: ''«En nordmann er en norsk statsborger. Som svar på sitt innledende spørsmål, "hvem er vi nordmenn?", sa Gahr Støre at sammensetningen av Norge bare i løpet av hans levetid har endret seg veldig og at vi trenger å utvide det norske "vi". - Å skille mellom "nordmann" og "etnisk nordmann" er søkt. En nordmann er en norsk statsborger, ferdig med det, mente utenriksministeren.»''<ref>Sitat hentet 8. desember 2012 fra:  ''Vil ha folkets mening om norsk utenrikspolitikk'' en artikkel publisert 24. aug. 2007 i Uniforum nettavis for Universitetet i Oslo,  ISSN1891-5825 (trykt utgave)  ISSN 1991-5833 (nettutgave)  http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2007/08/vil-ha-folkets-mening-om-norsk-utenrikspolitikk.html</ref>

=== «Nordmenn» som biologisk gruppe (rase) ===
Begrepet ''[[menneskerase|rase]]'' er ikke allment brukt på norsk, men begrepet folkeslaget kan også defineres som en gruppe av arten [[menneske]]r som har rasemessige, dvs. fysiologiske fellestrekk.<ref>[http://snl.no/.search?query=etnisk+gruppe&search= 1 «folkeslag», «folkegruppe» og «folk» på Store norske leksikon],  [http://snl.no/.search?e=snl&query=folkegruppe 2], [http://snl.no/.search?query=folkeslag&search= 3]</ref> Denne bruken av ordet «nordmenn» har vært vanlig for å omtale majoritetsbefolkningen i forhold til andre distinkte etniske grupper, slik som [[samer]] og nyere innvandrere.<ref name=etnisk/> Det finnes imidlertid ingen kriterier for hvilke fysiske trekk eller kombinasjon av trekk som eventuelt skulle være kjennetegn for alle nordmenn. I biologisk forstand er det også vanskelig å begrense den norske befolkningen som en [[populasjon]]etisk adskilt fra omverdenen, i og med innvandring og giftemål over landegrensene er og har vært vanlig. For eksempel ble 15–20 % av alle ekteskap som ble inngått mellom 1990 og 2001 i Norge var mellom nordmenn og utenlandske statsborgere.{{omstridt}}<ref>Lien, B. (2004): [http://www.ssb.no/emner/02/02/30/rapp_200401/rapp_200401.pdf Ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge], Rapporter, No 1 – 2004, [[Statistisk sentralbyrå]]. figur side 60. ISBN 82-537-6550-9</ref> Nordmenn er biologisk sett også nærmest uadskillelige fra svensker og dansker. Rasebegrepet er blitt misbrukt – og lar seg lett misbruke – ideologisk og/eller politisk (se [[rasisme]], [[nazisme]]). Rasebegrepet i seg selv er omstridt blant annet slik det har vært brukt til å klassifisere mennesker etter ytre kjennetegn som hudfarge.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|url = |tittel = Race without color|forfatter = Diamond, Jared|dato = November 1994|publikasjon = Discover|nummer = 11|bind = 15}}</ref> På grunn av dette har rasebegrepet stort sett falt ut av bruk, og begrepet «etnisitet» (som her blir brukt om kulturell gruppetilhørighet) har blitt tatt i bruk i stedet som en [[eufemisme]] for «rase».<ref name=NFR>{{Kilde www|forfatter=Rogstad, J. & Haagensen Midtbøen, A.|tittel=Rasisme og diskriminering - Begreper, kontroverser og nye perspektiver|url=http://www.socialresearch.no/content/download/18936/1486474/file/Rasisme%20og%20diskriminering.pdf|verk=Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner|utgiver=Norges forskningsråd|dato=2009|besøksdato=2016-01-23|sitat=Dermed skulle en kunne forvente at nyrasisme i realiteten refererer til forestillingen om biologiske forskjeller mellom grupper av mennesker og følgelig har et utspring i en rasistisk ideologi. Den språklige overgangen fra ”kultur” til ”rase” vil i så fall bare være en eufemisme – skjønnmaling: Det er egentlig et uttrykk for klassisk rasisme, men blir gjennom språket fordekt som (mer) legitim kritikk av andre menneskers ”kulturelle særtrekk”.|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160130003927/http://www.socialresearch.no/content/download/18936/1486474/file/Rasisme%20og%20diskriminering.pdf|arkivdato=2016-01-30}}</ref>

== Kulturhistorisk utvikling ==
[[Fil:Stiklestad.jpeg|thumb|Vikingtiden og kongesagaene fikk en sentral plass i norsk historie og identitet under nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Her ''[[Olav den hellige]]s død'' (1859) etter [[Peter Nicolai Arbo]]s [[Nasjonalromantikken|romantiserende]] pensel.]]
[[File:AN OPEN LETTER TO THE UNCONQUERABLE NORWEGIANS - NARA - 515877.tif|thumb|«Åpent brev til de uovervinnelige nordmennene», propagandadikt og idealiserende illustrasjon som hyller nordmennene for å trosse [[Nazi-Tyskland]]s okkupasjon av landet under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]. Opprinnelig trykt i det amerikanske ''[[The Saturday Evening Post]]'' i oktober 1943.{{byline|[[National Archives and Records Administration]] (NARA)}}]]
{{Main|Opphavet til befolkningen i Norge}}
{{Main|Norges historie}}

DNA-studier viser at befolkningen i Norge og andre skandinaviske land i liten grad stammer fra jeger-/sankerfolk som trolig først befolket området etter istiden. Disse jeger-/sanker-folkene er nærmere beslektet med dagens befolkning i områdene øst for Østersjøens mens befolkningen i Norge for en stor del stammer fra [[bonde]]-folkeslag og jordbruksfolk fra [[Europa]]s sørligere breddegrader.<ref name="currentbiology" /> I [[Søgne]] er det funnet [[Søgnekvinnen|9500 år gamle benrester av mennesker]] som ifølge DNA-analyser trolig innvandret fra [[den iberiske halvøy]], dette var trolig den først innvandring til den skandinaviske halvøy etter istiden. Omkring 1000 år senere innvandret mennesker fra nordøst fra det som nå er Ukraina og gjennom dagens Russland og over Nordkalotten og nedover norskekysten. Dette skjedde trolig mens de skandinaviske innlandet var dekket av iskappe som var praktisk umulig å krysse. Disse to innvandringsbølgene skapte store genetiske forskjeller mellom norskekysten og Sverige. Innvandrerne fra Iberia hadde blå øyne og var relativt mørke i huden, mens innvandrerne gjennom den nordøstlige ruten hadde lys hud og forskjellige øyefarger. Genene fra disse første bosetterne er svært oppblandet med senere innvandringsgrupper til Skandinavia.<ref>Günther, T., Malmström, H., Svensson, E. M., Omrak, A., Sánchez-Quinto, F., Kılınç, G. M., ... & Munters, A. R. (2018). Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation. ''PLoS biology'', 16(1), e2003703.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/viten/dette-var-de-forste-nordmennene-1.13858211|tittel=Dette var de første nordmennene|besøksdato=2020-01-15|dato=2018-01-09|fornavn=Frid Kvalpskarmo|etternavn=Hansen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Analysene viser at Skandinavia ble utsatt for to store innvandringsbølger i tiden etter at isen begynte å trekke seg tilbake. Den første kom fra sørvest. – Dette var mennesker som hadde levd i dagens Spania og Portugal under siste istid og som siden flyttet nordover etter hvert som isen smeltet.}}</ref> 

En undersøkelse av [[mitokondrielt DNA]] og Y-kromosom hos norsk menn på [[sesjon]] avdekket 80 % overlapp med befolkningen i Vest- og Sentral-Europa, særlig Tyskland samt Tsjekkia og Kroatia. De resterende overlapper med Øst-Europa på en måte som tyder på en unik innvandringshistorie. Resultatene tyder på at Norge i stor grad var befolket av folkeslag som var til stede i Europa i [[paleolitikum]] og at det var en del innvandring av [[finsk-ugrisk]] talende folkeslag til Nord-Skandinavia for rundt 5000 år siden. Befolkningen i Norge og Sverige har ifølge denne undersøkelsen svært lik genetisk bakgrunn, mens den samiske og finske befolkningen har en helt ulik genetisk historie.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Different genetic components in the Norwegian population revealed by the analysis of mtDNA and Y chromosome polymorphisms|publikasjon=European Journal of Human Genetics|doi=10.1038/sj.ejhg.5200834|url=https://www.nature.com/articles/5200834|dato=2002-08-13|forfattere=|fornavn=Giuseppe|etternavn=Passarino|etternavn2=Cavalleri|fornavn2=Gianpiero L.|etternavn3=Lin|fornavn3=Alice A.|etternavn4=Cavalli-Sforza|fornavn4=Luigi Luca|etternavn5=Børresen-Dale|fornavn5=Anne-Lise|etternavn6=Underhill|fornavn6=Peter A.|via=|serie=9|språk=en|bind=10|hefte=|sider=521–529|issn=1476-5438|besøksdato=2020-01-15|sitat=Both mtDNA and Y chromosome polymorphisms showed a noticeable genetic affinity between Norwegians and central Europeans, especially Germans. When the phylogeographic analysis of the Y chromosome haplotypes was attempted some interesting clues on the peopling of Norway emerged. Although Y chromosome binary and microsatellite data indicate that 80% of the haplotypes are closely related to Central and western Europeans, the remainder share a unique binary marker (M17) common in eastern Europeans with informative microsatellite haplotypes suggesting a different demographic history. Other minor genetic influences on the Norwegian population from Uralic speakers and Mediterranean populations were also highlighted. The frequency of the Y chromosome binary defined haplotypes suggests that, at least from the male perspective, the genetic pool of the Norwegians is mainly composed of genes that were present in Europe as early as the Palaeolithic. In fact we do not observe those polymorphisms that were putatively brought to Europe by Neolithic farmers (that is p12f2, M201, YAP+/M357,10). In addition our observation of TAT/M178 lineages at 7% corroborates previous observations,8,17,23 which have been interpreted as a signature of Uralic Finno-Ugric speaking males migrating to northern Scandinavia and Finland about 5000 years ago. The presence of Eu14 in Norway suggests that some admixture between Norwegians and the Finno-Ugric Uralic speakers of Scandinavia (Saami, Finns) has occurred. Interestingly, all the Y chromosome of our sample carrying the TAT/M178 mutations display different attached microsatellite haplotype, suggesting they come from sporadic cases of exchange and not by a single migration of a defined population.}}</ref>

Etter den siste [[istid]] for 9–10&nbsp;000 år siden ble det skandinaviske landområdet befolket av [[jeger]]e og [[samler]]e. For omkring 6&nbsp;000 år siden innvandret deretter jordbrukere, muligens fra [[Sør-Europa]] eller svartehavsområdet, til Skandinavia. Først ble Danmark befolket, deretter Sverige og Norge. Jeger og samler-folkeslaget ble utryddet eller gikk opp i jordbruksbefolkningen. Med dyrehold og jordbruk følger bofasthet, samhold, [[innovasjon]], organisert [[krig]]føring og [[sykdom]]mer med. Derifra utviklet det seg blant annet aggressive krigerkulturer, som [[viking]]-kulturen. Vikingene bedrev nybygging, plyndring, militære ekspedisjoner og handelsvirksomhet langs kyster og elver vestover, sørover og østover i Europa fra omkring år 800 og frem til slutten av 1000-tallet, og befolket i stor grad [[Færøyene]] og [[Island]].

Rundt år 1000 ble de daværende nordmenn omvendt til [[kristendom]]men og [[kongerike]]t [[Norge]] oppsto ved samling av flere småkongeriker. Etter [[svartedauden]] på 1300-tallet og styre under Danmark ble dansk det offisielle skriftspråket i Norge fram til løsrivelsen i 1814. Tysk var også et viktig språk i de [[Hansa]]-pregede områdene på vestlandet i denne perioden. 1800-tallet var også sentral i nasjonaliseringen av Norge og mye av ideene om nordmenn og om den norske folkesjelen ble født i denne perioden, herunder romantiseringen av vikingtiden og den norske naturen.{{tr}} Som et av de aller fattigste landene i Europa,{{omstridt|Er det resirkulering av myter?}} var det på denne tiden også en massiv utvandring av nordmenn til [[USA]].{{omstridt|Var fattigdom den viktigste drivkraften?}}{{tr|Må belegges}} På slutten av 1900-tallet fikk Norge en nevneverdig økning i innvandringen (annet enn fra naboland), da først fra Italia og Pakistan, og etterhvert fra en rekke ikke-europeiske sørlige land og fra Øst-Europa. Kombinert med en oppgang i økonomi og levestandard fra slutten av 1900-tallet har dette skapt betydelige endringer i nordmenns levemåte og kultur.{{uklart|Generelt og "sveipende", vagt}}{{tr}}

==Nordmenn og norskættede utenfor Norge==
Antallet personer med aner i Norge rundt om i verden er vanskelig å fastslå eksakt. Enkelte{{Hvem}} hevder at det finnes så mange som 9,5 millioner mennesker av antatt etnisk norsk opprinnelse (se boks). 

Vel så vanskelig er å fastslå antallet utvandrete nordmenn og etterkommere som fremdeles praktiserer norsk språk og kultur og således kan kalles norske, men i USA antas det i dag å bo opp mot 80 000 personer som snakker norsk, hvorav i hvert fall halvparten er nyankomne innvandrere (dvs. født i Norge).{{tr}} 

Det finnes først og fremst tall over norske statsborgere bosatt i andre land, totalt rundt 160 000. En betydelig del av disse kan antas også å være etnisk norske, avhengig av definisjonen.{{tr}} 

===Land med flest bosatte norske statsborgere===
* [[Sverige]]: 35&nbsp;400<ref>Iht. det svenske Statistisk Centralbyrå.</ref>
* [[Amerikas forente stater]]: 32&nbsp;000{{tr}}
* [[Spania]]: 20&nbsp;000{{tr}}
* [[Italia]]: 15&nbsp;000{{tr}}
* [[Danmark]]: 14&nbsp;000{{tr}}
* [[Australia]]: 10&nbsp;000<ref>4300 norske studenter i Australia er ikke medregnet.</ref>
* [[Tyskland]]: 7&nbsp;500<ref>6283 nordmenn er registrert av ambassaden i [[Berlin]].</ref>
* [[Storbritannia]]: 6&nbsp;000<ref>Ifølge Sjømannskirken bor det 5-7000 nordmenn kun i Stor-[[London]].</ref>
* [[Canada]]: 3&nbsp;000{{tr}}

===Nordmenn og norskættede i USA===
{{utdypende|Norskamerikanere}}
«Norskamerikanere» er statsborgere i [[USA]] av [[Norge|norsk]] opprinnelse. Ved den amerikanske folketellingen i 2000 ble det registrert 4,5 millioner med deler av norske aner i Amerika<ref name="folketelling" />.

Norske immigranter slo seg ned i USA hovedsakelig i midtvesten i andre halvdelen av 1800-tallet og de første tiårene i det tyvende århundre. I utgangspunktet har det for eksempel vært over 1 million mennesker i USA som snakket norsk som morsmål på begynnelsen av 1900-tallet. Etter det sank antallet som følge av amerikanisering. Mange av deres etterkommere betegner seg som nordmenn og har et sterkt bånd til Norge, i mange tilfeller mer enn nordmenn i Norge, til tross for at kun mellom 50 – 80 000 av disse har [[norsk]] som morsmål og slik kan anses som norske i språklig forstand. Det finnes heller ikke lenger noen norskspråklig avis i USA, selv om det tidligere har vært hundretalls av dem i Øvre Midtvesten, og 600 000 hjem fikk norske aviser. Det har også vært 3 000 lutherske kirker som har brukt norsk som hovedspråk, mens det nå er to igjen, i [[Minneapolis]] og [[Chicago]]. 

Det genetiske utgangspunktet har også blitt blandet ved at etniske nordmenn som har innvandret til USA ikke utelukkende har fått barn med andre nordmenn. En antatt norskamerikaner kan derfor når det gjelder stykket ha en kombinasjon som tilsier at de genetisk har nærere tilknytning til andre regioner.

==Se også==
*[[Norges demografi]], innbyggere i Norge.
*[[Ola Nordmann]]
*[[Norges historie]]
*[[Norsk språk]]
*[[Slektsforskning]]

== Litteratur ==
[[File:Norvège (5977453909).jpg|thumb|upright|Norske [[sportssupporter]]e under [[Tour de France 2011]] iført overdrevne, norske [[nasjonalsymbol]]er som [[vikinghjelm]] med horn og [[Det norske flagg|korsflagg]].]]
*''Brown Cheese Please'', skrevet av Jenny K. Blake (2007) ISBN 9788251620420
*''[http://folk.uio.no/geirthe/Typisk.html Typisk norsk: essays om kulturen i Norge]'', skrevet av [[Thomas Hylland Eriksen]] (1993) ISBN 82-7003-121-6
*''Ethnicity and Nationalism. Anthropological Perspectives'', skrevet av Thomas Hylland Eriksen (1993) ISBN 0-7453-0701-9
*«Tre oppfatninger av norskhet: Opphav, kulturell praksis og statsborgerskap», artikkel skrevet av Brit Lynnebakke og Katrine Fangen i tidsskriftet ''[[Sosiologi i dag]]'' (nr.3-4, årgang 41, 2011) ISSN 0332-6330

==Referanser== 
<references>
<ref name="folketelling">[http://www.euroamericans.net/euroamericans.net/norwegians.htm folketelling i 2008] {{Wayback|url=http://www.euroamericans.net/euroamericans.net/norwegians.htm |date=20041023040604 }}</ref>
<ref name="nrk">[http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.1296059 Brevet fra Språkrådet]</ref> 
<ref name="nytid">[http://omod.info/pdfs/271006NyTid.pdf Nyt Tid: ''Norsk, norskere, nordmann'']</ref>
<ref name="currentbiology">Helena Malmström, M.Thomas P. Gilbert, Mark G. Thomas, Mikael Brandström, Jan Storå, Petra Molnar, Pernille K. Andersen, Christian Bendixen, Gunilla Holmlund, Anders Götherström, and Eske Willerslev. ''Ancient DNA Reveals Lack of Continuity between Neolithic Hunter-Gatherers and Contemporary Scandinavians''. Current Biology, 2009; DOI: 10.1016/j.cub.2009.09.017</ref>
<ref name="solberg">[http://ernasolberg.nettblogg.no/291206124133_om_nordmenn_og_andre_mennesker.html Erna Solberg: ''Om nordmenn og andre menn(esker)''] {{Wayback|url=http://ernasolberg.nettblogg.no/291206124133_om_nordmenn_og_andre_mennesker.html |date=20080821044914 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20110115171821/http://www40.statcan.gc.ca/l01/ind01/l3_30000_30002-eng.htm?hili_demo27 Statistics Canada: Ethnic groups and generations in Canada]: Blant annet antall canadensere med norsk opprinnelse.
* [https://web.archive.org/web/20110927060758/http://hpgl.stanford.edu/publications/EJHG_2002_v10_521-529.pdf "Different genetic components in the Norwegian population ..."], artikkel av Passarina m.fl., publisert i ''European Journal of Human Genetics'' i 2002.
* [https://web.archive.org/web/20081202215426/http://vetinari.sitesled.com/norway.pdf "Geographical heterogeneity of Y-chromosomal lineages in Norway"], artikkel av Dupuy m.fl. publisert i ''Forensic Science International'' i 2006.
* [http://www.jegernorsk.no/ Offisiell side til kampanjen ''Jeg er norsk''] {{Wayback|url=http://www.jegernorsk.no/ |date=20130215075624 }}
* [http://forskning.no/arkeologi-etnisitet-historie/2012/05/hvem-er-nordmannen Hvem er nordmannen?] - artikkel fra forskning.no 23.5.12
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn| ]]
[[Kategori:Etniske grupper i Norge]]
[[Kategori:Germanske folkeslag]]