Redigerer Nordmannsslepa

[[Fil:Hardangervidda.jpg|thumb|Fra Hardangervidda {{byline|David Farreny}}]]
'''Nordmannsslepa''' er fellesnavn på tre av de eldre ferdselsveiene over [[Hardangervidda]] fra [[Østlandet]] til [[Hardanger]]. «Slepe» betyr i denne sammenhengen spor, sti eller trase slik ordet brukes i Hallingdal og [[Numedal]]. På Østlandet var det vanlig at last ble slept etter hestene over kortere strekninger, men dette var ikke praktisk i brattlandet mot Hardanger eller over selve vidda. Ferdselen gikk til fots og varer ble kløvet på hesteryggen.<ref name=":0" /><ref name="Bremnes">{{ Kilde bok | forfatter = Bremnes, Per Meyer | utgivelsesår = 1993 | tittel = Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda | utgivelsessted = Eidfjord | forlag = Eidfjord kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015101306071 | side = }}</ref> Navnet på disse slepene kom først i bruk omkring 1856, men slepene er blitt brukt i uminnelige tider. 

Disse slepene ble mest brukt for ferdsel mellom bygdene i Hardanger og bygdene i dalene i øst. Den viktigste fjellovergangen mellom øst og vest var [[Filefjell]]. Ferdsel til Kongsberg gikk langs Hardingslepa (med utgangspunkt i Børve, Sekse eller Espe ved Sørfjorden) eller langs søre Nordmannsslepa (med utgangspunkt i flere bygder ved Sørfjorden).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kulturhistorisk vegbok | isbn = 8273260267 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907726 | side = }}</ref> Både store Nordmannsslepa og nordre Nordmannsslepa hadde forbindelse til Eidfjord. Et kart fra 1650 har rutene inntegnet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fønnebø, Reidar  | utgivelsesår = 1968 | tittel = Nordmannsslepene: Store Nordmannsslepa, den eldgamle ferdselsåren mellom Østlandet og Vestlandet ; utgitt ved: ned Norges naturvernforbund og Numedal reiselivslag | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091506067 | side = }}</ref>

Navnet kommer av at det for folk i bygdene øst for [[Langfjellene]] ble [[Vestlandet]] regnet for å ligge i nord, og folk derfra ble kalt for nordmenn. De på vestsiden kalte på sin side folk på østsiden for austmenn. Til 1700-1800-tallet ble området fra Jæren til Nordfjord regnet for å ligge «nord i landet», man reiste «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn» som reiste langs «nordmannavegar» over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn».<ref name=Helle1>Helle, Knut: Ei soge om Vestlandet. Kapittel 1, bind 1 av ''Vestlandets historie'' (redigert av [[Knut Helle]]). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.</ref> Adkomsten mellom Tveit i [[Simadalen]] og vidda kalles Austmannavegen.<ref name="Bremnes" />

I eldre tider ble det gått opp stier mellom de forskjellige bygdene omkring Hardangervidda, og dessuten mellom øst og vest. Mange av disse stiene gikk sammen over lange strekninger oppe på Hardangervidda, og det oppsto særlige stier som tok av fra bestemte samlesteder oppe på vidda. Fra [[Drøllstølen]] i [[Eidfjord]] tok den Nordre- og den Store Nordmannsslepa av. De gikk henholdsvis over stølene [[Særebakken]] og [[Rinden]] til [[Lakaset]] i [[Hol (Buskerud)|Hol]] og [[Staupet]] i [[Uvdal]]. Fra stølen [[Hadlaskard]] i [[Ullensvang]], tok den Søndre Nordmannsslepa av og gikk til [[Imingen]] i Uvdal, men driftekarene som skulle til [[Kongsberg]]marknaden med fe, kunne holde frem fjell-leis over [[Sandbu]] helt ut til [[Veggli]].<ref>Nordmannsslepa, Per Bremnes</ref>

Store deler av [[Hardangervidda]] er lagt ut som [[naturvernområde]], men slepene er i bruk som turstier for interesserte. Området har mange minner fra gammel tid.

Slepene er så «inngått» at de kan sees fra fly når solvinkelen er riktig. Dette tjener samtidig som en påminnelse om hvor sårbar naturen på [[fjellvidde]]ne er.

[[Hallingdal]] hørte fra 1126 til 1631 under Stavanger bispedømme og Eidfjord hørte også under Stavanger for at folket der skulle bistå biskopen å komme seg over vidda. Fra Eidfjord gikk adkomsten til vidda hovedsakelig gjennom Hjølmodalen og ikke gjennom den isolerte [[Måbødalen]]. «Bispeveien» til Hallingdal fulgte nordre nordmannsslepa via [[Halnefjorden|Halne]] til [[Ustaoset]]. Mellom Halne og Dyranut tilsvarer traseen omtrent [[riksvei 7]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.grind.no/samferdsle/vegar-over-vidda|tittel=Vegar over vidda|besøksdato=2020-05-24|dato=2009-05-19|etternavn=administrator|språk=nn|verk=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland}}</ref>

== Se også ==
* [[Veiruter mellom Bergen og Oslo]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://grind.no/samferdsle/vegar-over-vidda/ Vegar over vidda: ''Kunnskapsbasen Grind, Per Bremnes'']
* [https://nordmannsslepene.no/ Nordmannsslepene: ''Per Bremnes''] {{Wayback|url=https://nordmannsslepene.no/ |date=20200805075821 }}
* [https://nordmannsslepene.no/onewebmedia/Gamle.pdf: ''Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda, Per Bremnes'']{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gamle veier i Norge]]
[[Kategori:Hardangervidda]]