Redigerer Nordgard Hågå

{{koord|61|35|40|N|9|47|40|E|scale:100000|vis=tittel}}
'''Nordgard Hågå''' er en gård i [[Sødorp]] i [[Nord-Fron]], [[Gudbrandsdalen]].<ref>Erik Fosnes Hansen (red.).
''Per Gynt-gården, en gjestebok''. Press forlag, 2008. ISBN 9788275473163</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Nord-Fron|url=http://snl.no/Nord-Fron|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-06-29|besøksdato=2022-10-12|språk=nb|fornavn=Trond Olav|etternavn=Svendsen}}</ref> I dag er det hotell, restaurant og konferansesenter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.pergynt.no/|tittel=Per Gynt Gården|besøksdato=2022-10-12|språk=nb-NO}}</ref> 
[[File:Vinstra1 (cropped2).jpg|thumb|Gården ligger i skråningen omtrent midt på bildet. [[Vinstra]] sentrum nede til venstre.]]
== Historie ==
De første skriftlige henvisninger til gården Hågå (betydning: Hage) er fra [[1318]]. I tiden fram mot [[reformasjonen]] var Hågå underlagt [[erkebiskopen i Nidaros]], deretter ble den [[krongods]] før bonden ble selveier på begynnelsen av 1700-tallet.

Gården har tilnavnet ''Per Gynt-Gården''. Gården skal ha vært eid av en familie ved navn Günth eller Günther på 1500-tallet, og lokale sagn plasserer den faktiske eller legedariske [[Per Gynt]] på denne gården.<ref>Høgskolen i Bergen, Mediesenteret, 2003: [http://home.hib.no/mediesenter/per2peer/historisk_per_gynt.htm Fantes det en historisk Per Gynt?] {{Wayback|url=http://home.hib.no/mediesenter/per2peer/historisk_per_gynt.htm |date=20160304194739 }}</ref> Henrik Ibsens ''[[Peer Gynt]]'' tar delvis utgangspunkt i dette sagnet.

[[Christian Mikkel Dobloug]] overtok gården i 2001 og driver den som hotell, restaurant og konferansesenter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.venstre.no/artikkel/2007/03/14/christian-mikkel-dobloug/|tittel=Christian Mikkel Dobloug|besøksdato=2022-10-12|dato=2007-03-14|fornavn=Nord-Fron|etternavn=Venstre|språk=nb-NO|verk=Venstre|arkiv-dato=2022-10-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221012151725/https://www.venstre.no/artikkel/2007/03/14/christian-mikkel-dobloug/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.gd.no/5-18-1264182|tittel=(+) – Mine økonomiske krumspring i Gudbrandsdalen har vært gjort mer med hjertet enn med kalkulator|besøksdato=2022-10-12|dato=2020-12-08|fornavn=Kristin|etternavn=Veskje|språk=no|verk=Gudbrandsdølen Dagningen|sitat=Dobloug eier Peer Gynt gården Nordgard Hågå på Vinstra. En eiendom han overtok i 2001. Han overtok samtidig en formue på rundt 40 millioner}}</ref>

== Bygninger og arkitektur ==
Anlegget består i dag av totalt 17 bygninger hvorav 7 er vedtaksfredet<ref>{{Kulturminne|86391}}</ref>, og resten er verneverdige{{tr}}. Gården er oppdelt i et inntun og et uttun, slik tradisjonen har vært i Gudbrandsdalen.

Den første bygningen ble fredet allerede i 1923, Gyntestugu. Per Gyntloftet ble flyttet til [[Maihaugen]] fra gården i 1905. Den største fredningen kom i desember 1963, da de øvrige bygninger på inntunet ble fredet.

;Inntunet 
*Hovedbygning. Sammenbygging av flere bygninger fra gården, hovedoppføringen skjedde i 1939.
*Harildstadstuen. Stuen er fra ca. midten av 1700-tallet, flyttet fra gården øvre Harildstad i 1937.
*Tørrstuggu: Bygningen ble brukt til å tørke korn, fra midten av 1800-tallet.
*Gyntestugu: Fra midten av 1600-tidlig 1700-tallet.
*Kværnhuset: Bygning fra midten av 1800-tallet. Ble flyttet fra Gyntbekken inn på inntunet i 1940.
*Solbjørgloftet: tidlig 1700.
*Stabbur: Slutten av 1700.
*Stabbur: Slutten av 1700.
*Smia: Midten av 1800.

;Uttunet:
*Tryskerlåve: 1739
*Steinfjøs: Bygget i flere perioder, eldste datering i tømmer fra 1493, hovedfjøset ble bygget på begynnelsen av 1800 tallet.
*Redskapsskjul: ca. 1790
*Trysker og kornlåve: 1787-1871.
*Eirikstugu: ca. 1820
*Voldastugu: ca. 1821
*Saltloftet: ca. 1780
*Bryggerhuset/ bakstehuset: sent 1700-tall.

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Innlandet]]
[[Kategori:Kulturminner i Nord-Fron]]
[[Kategori:Byggverk i Nord-Fron]]
[[Kategori:Bosetninger i Nord-Fron]]
[[Kategori:Næringsliv i Nord-Fron]]