Redigerer Norderhov gamle prestegård

[[File:Norderhov gamle prestegård 20170502 134327-EFFECTS.jpg|thumb|Norderhov gamle prestegård (stilisert)]]
[[File:Norderhov gamle prestegård 2017-05-30 13.53.20.jpg|thumb|Våningshuset på Norderhov gamle prestegård]]
[[Fil:Ringerikes Museum-tb06.jpg|thumb|right|Våningshuset og Munkestua på Norderhov gamle prestegård]]
'''Norderhov gamle prestegård''' eller '''Prestegaarden''' ([[gårdsnummer|gnr]]. 42/1), også kalt'''Norderhov prestegård''', het opprinnelig '''Njardarhov''' (Norderhov) og var en sentralt beliggende [[urgård]] på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]]. 

Prestegården ligger i tidligere [[Norderhov|Norderhov herredskommune]], nå [[Ringerike|Ringerike kommune]] i [[Buskerud]], et [[steinkast]] fra [[Norderhov kirke]] fra [[middelalderen]]. Gården, som i en tid var den største på Ringerike, er også uløselig knyttet til [[slaget på Norderhov]], men nøyaktig hvor gammel den er vet man ikke. Den tilhører imidlertid de eldste gårdene i bygda, i det området som i dag kalles [[Kirkekretsen]], og kan godt være den eldste der.

== Bondegården ==
Njardarhov var før [[reformasjonen]] i [[1536]]/[[1537]] delt i to gårder; ''Øvre Njardarhov'' (som var prestegård) og ''Nedre Njardarhov'' (som var kapitelgård). Ved et makeskifte i [[1575]] ble imidlertid de to gårdene igjen samlet til en gård, og den har inntil den ble museum fungert som prestegård i [[Norderhov prestegjeld]]. Gården var også gjennom mange år [[prostesete]] for [[prost]]en i [[Ringerike og Hallingdal prosti]] og (fra 1914) [[Ringerike prosti]]. I dag består gården som to gårder.

''Prestegården'' (gnr. 42 bnr. 1) består av cirka {{nowrap|2 109 [[dekar|daa]]}} (Kilde: ''Norgeskart'', [[Kartverket]]), hvorav det aller meste ligger vest for [[Storelva (Ringerike)|Storelva]]. Det inkluderer blant annet [[Prestemoen]] og store deler av [[Bjørkemoen]], til vestbredden av Storelva, samt områder vest for og øst for [[Styggedalskrysset]] opp til ridesenteret på [[Bærenga]] og ned mot bredden av Storelva, på motsatt side av [[Folefoss]].

''Norderhov gård'' (gnr. 42 bnr. 81) består av snaut {{nowrap|1 589 daa}} (Kilde: ''Norgeskart'', [[Kartverket]]), hvorav marken vest for gården og ned til Storelva nord for [[Norderhovsveien]] til høyde med [[Sandsetra]]. I tillegg stykket øst for [[Froksveien]] og [[Gilebakken]] til [[Europavei 16|E16]] og sørover omtrent til der Gilebakken møter E16 på [[Giletoppen]]. I tillegg et stykke skog på [[Krokskogen]], omtrent fra [[Dæstjernbrenna]] og [[Dåstjern]] og øst-norøstover til [[Kusteinåsen]] vest av [[Søndre Heggelivatnet]]. Området på Krokskogen innbefatter blant annet [[Presthytta]] og [[Prestputtane]].

== Det gamle våningshuset ==
Det gamle våningshuset og Munkestua disponeres i dag av [[Ringerikes Museum]]. De eldste delene av det gamle våningshuset er den såkalte ''Svenskestua'', der tømmeret er datert [[dendrokronologi]]sk til 1633 og 1634. Dendrokronoligske undersøkelser viser at første del av bygningen trolig sto ferdig omkring [[1635]],<ref name="Johannessen (2010)"/> men den er utvidet flere ganger siden. Hovedbygningen, som ble oppusset utvendig i [[2000]], har cirka 850 kvadratmeter veggflater og 50 vinduer, som er delvis smårutet med 12 eller 16 glass.

Gården har svært høy verneverdi begrunnet sin høye alder. Bygningen er et svært viktig element i et kulturmiljø som vurderes å være av nasjonal verdi.

I tillegg til museets egne samlinger befinner også [[Hjemmestyrkemuseet distrikt 14.2]] og [[Buskerud fylkesfotoarkiv]] der. Førstnevnte med egen utstilling, og sistnevnte med kontor for fotoarkivar. 

=== Svenskestua ===
'''Svenskestua''' var sentral da [[Anna Colbjørnsdatter]] (ca. 1667&ndash;1736) skal ha lurt svenskene i [[slaget på Norderhov]], natten til [[29. mars]] i [[1716]]. Hun var prestefrue og gift [[prest]]en og [[historiker]]en [[Jonas Ramus (historiker)|Jonas Ramus]] ([[1649]]–[[1718]]), som eide gården. Prestefruen skal ha underholdt og skjenket oberst [[Axel Löwen]] og styrken hans, som besto {{nowrap|500–1 000}} mann som var på vei til et bakhold på dansk-norske styrkene ved [[Gjellebekk skanse]] ved [[Lier]]. Anna skal ha fått i vei ei melding til de dansk-norske styrkene om svenskenes planer, og de sendt i sin tur i vei en motstyrke for å ta svenske i bakhold. Nordmennene overrumplet svenske om natten og nedkjempet hele styrken, selv om de var undertallige. Slaget sto ved prestegården på Norderhov, og man kan fortsatt se kulehullene i veggen på Svenskestua, som nok er navngitt etter denne hendelsen.

Svenskestua er imidlertid ingen selvstendig stue, men ei stue (et rom) i den eldste delen av våningshuset på den gamle prestegården. Stua, som utgjør underetasjen i sørfløyen, brukes den dag i dag til mange ulike formål, blant annet kåserier og møter.

== Munkestuen ==
[[Fil:Munkestuen.jpg|miniatyr|venstre|«Munkestua» ved Norderhov gamle prestegård.{{foto|T. Bjornstad, 2018}}]]
[[Fil:Norderhovfløyen.jpg|miniatyr|175px|[[Norderhovfløyen]]<br /><small>– [[skipsfløy]] fra ca. 1250–1350.</small>]]
På tunet står også den såkalte '''Munkestuen''', men det er lite som taler for at det noen gang har bodd munker der. Munkestua framstår som en sidebygning til våningshuset og fungerer i dag som magasin for museet. Det er fastslått at noe av kjelleren er [[middelaldersk]] og tidsmessig kan stamme fra da Norderhov kirke ble reist. En liten del av tømmeret som er brukt i kjelleren er [[dendrokronologi]]sk datert til perioden 1552–1563,<ref name="Johannessen (2010)"/> men det meste av tømmeret der og i 1. etasje dateres til årene 1711–1712.<ref name="Johannessen (2010)"/> Andre etasje dateres til 1765–1766.<ref name="Johannessen (2010)"/>

Siden første etasje ble bygget i 1711–1712,<ref name="Johannessen (2010)"/> antyder det gjenbruk av deler av tømmeret. Om det eldste tømmeret stammer fra et eldre overbygg på munkekjelleren eller en annen bygning ved prestegården, er ukjent i dag. Andre etasje i Munkestua dateres til perioden 1765–1766, og er trolig senere et påbygg.<ref name="Johannessen (2010)"/>

På østgavlen er det montert en kopi av den [[middelaldersk]]e [[Norderhovfløyen]], hvis original befinner seg inne på museet i prestegården. Den dateres gjerne til perioden 1250–1350 og er av typen ''[[flaug]]'',<ref name="Eide (2021)"/><ref name="Hammer (1933)"/> en type skipsfløy som både var et [[hærmerke]] og et [[meteorologi]]sk instrument. Den kan opprinnelig ha stått i stevnen eller masten på et viktig [[skip]], kanskje et hærskip tilknyttet [[leidang|leidangen]]. Det har blitt spekulert i om skipsfløyen har sammenheng med [[Tanbergætten]], siden ættegården [[Tanberg]], som avlet flere betydningsfulle stormenn på 1200-tallet, ligger i gangavstand fra kirken. Norderhovfløyen er én av kun fire bevarte norske skipsfløyer fra middelalderen. 

Norderhovfløyen inngår som et hovedelement i Ringerikes Museums logo.

== Se også ==
* [[Liste over gårder i Ringerike]]
* [[Norderhov]]
* [[Norderhov kirke]]
* [[Ringerikes Museum]]
* [[Hjemmestyrkemuseet distrikt 14.2]]
* [[Buskerud fylkesfotoarkiv]]
* [[Norderhovfløyen]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Eide (2021)">{{Kilde www|forfatter=Eide, Ingrid Birch|tittel=Gilded Weathervanes: From Ship Stems to Church Spires|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-91254|verk=Master thesis Art History and Visual Studies|utgiver=University of Oslo|dato=juni 2021|besøksdato=2024-12-10}}</ref>

<ref name="Hammer (1933)">H. J. Hammer (1933) [https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1933_heftet.pdf En middelalderlig kirkefløi. Fra Norderhov prestegård]. ''Heftet Ringerike'', 1933, s. 4–6.</ref>

<ref name="Johannessen (2010)">Preben L. Johannessen (2010) [https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/2010_heftet.pdf Når er Norderhov gamle prestegård bygget?] ''Heftet Ringerike'' 2010, s. 66–68. ISBN 978-82-93113-00-3</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Kulturminne|159131}}
* [https://buskerudmuseet.com/ringerikes-museum/ Ringerikes Museum - Buskerudmuseet]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Ringerike]]
[[Kategori:Kulturminner i Ringerike]]
[[Kategori:Prestegårder i Norge]]