Redigerer Nord-Norge

{{Infoboks landsdel
| kart = Nord-Norge in Norway (plus).svg
| land = Norge
| fylker = [[Finnmark]], [[Nordland]], [[Troms]]
| kommuner = 80
| areal = 112975<ref>{{Kilde www |url=http://www.statkart.no/Documents/Fakta%20om%20Norge/Arealstatistikk_kommuner_2014.pdf# |tittel=Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014 |besøksdato=2015-03-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140409010707/http://www.statkart.no/Documents/Fakta%20om%20Norge/Arealstatistikk_kommuner_2014.pdf# |arkivdato=2014-04-09 |url-status=død }}</ref>
| befolkning = 480740<ref>[http://www.ssb.no/218463/folkemengde-og-kvartalsvise-befolkningsendringar.heile-landet-fylke-og-kommunar Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015]</ref>
| befolkningsår = 1. jan. 2015
| språk = [[Norsk]], [[nordsamisk]], [[lulesamisk]]
| høyeste punkt = [[Oksskolten]] {{formatnum:1916}} [[meter over havet|moh.]]
| største øy = [[Hinnøya]] {{formatnum:2204}} km²
| største innsjø = [[Røssvatnet]] 218 km²
| lengste elv = [[Tana (elv)|Tana]] 348 km
| største isbre = [[Vestre Svartisen]] 221 km² 
| lengste fjord = [[Porsangerfjorden]] 123 km
| største byer = [[Tromsø (by)|Tromsø]], [[Bodø]], [[Harstad (by)|Harstad]], [[Mo i Rana]], [[Alta (by)|Alta]], [[Narvik]], [[Mosjøen]], [[Hammerfest]]
| største lufthavn = [[Kristiansand lufthavn, Kjevik]]
}}
[[Fil:Nordnorge.jpg|thumb|«Porten» til Nord-Norge]]
'''Nord-Norge''' er den nordligste og østligste [[Norske landsdeler|landsdel]]en i [[Norge]] og består av [[fylke|fylkene]] [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. <!-- samt [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]]. -->

Nord-Norge har 9,1&nbsp;% av folketallet og 34,9&nbsp;% av arealet i Fastlands-Norge (Norge utenom Svalbard og Jan Mayen). Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i Fastlands-Norge som helhet er 16,0/km², er den bare 4,3/km² i Nord-Norge. Landsdelen har en verdiskapning på 113 mrd kroner i året (2006),<ref>{{Kilde www |url= http://www.ssb.no/fnr/tab-2009-03-03-01.html |tittel= Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430) |besøksdato= 2009-09-16 |dato= 2009-03-17 |utgiver= [[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref> 8,1&nbsp;% av Norges verdiskapning.<ref>Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".</ref> Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Nord-Norge er {{formatnum:319902}} kroner (2009), under landsgjennomsnittet på {{formatnum:488037}} kroner (2009).<ref>{{Kilde www |url= http://www.ssb.no/fnr/ |tittel= Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2009, per innbygger og per sysselsatt. |besøksdato= 2009-09-16 |dato= 2009-03-27 |utgiver= [[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>

Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av komponisten [[Ole Olsen (komponist)|Ole Olsen]] fra [[Hammerfest]] i [[Nordlændingernes Forening]]  (1884), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Begrepet ble først vanlig i bruk i tiden omkring [[første verdenskrig]] i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->

[[Hammerfest]] og [[Vardø]] er Nord-Norges eldste byer og fikk byrettigheter på samme dag 17. juli 1789.

Etter [[andre verdenskrig]] er ''sentralisering'' en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. I 1960- og 1970-årene var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i [[Sør-Norge]]. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene [[Tromsø]], [[Bodø]], [[Mo i Rana]], [[Harstad]] og [[Narvik]] mangedoblet sine innbyggertall, også [[Hammerfest]] hadde en betydelig vekst på denne tiden bl.a. på grunn av oppbyggingen av fiskeindustribedriften [[Findus]]. Senere fikk nye bysamfunn som [[Finnsnes]], [[Alta]] og [[Kirkenes]] betydelig vekst. 

En rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]], [[midnattssol]]a, den karakteristiske naturen og miljøet i [[Lofoten]], Norges nasjonalfjell [[Stetind (Tysfjord)|Stetind]], [[Nordkapplatået]], [[Adolfkanonen]] i [[Harstad]], [[Ishavskatedralen]] i [[Tromsø]], [[Norsk Luftfartsmuseum]], [[Luftforsvarsmuseet]] og [[Saltstraumen]] i [[Bodø]], Nord-Norges eldste byer, [[Vardø]] og [[Hammerfest]]. I Hammerfest finner vi også [[Meridianstøtten]]. Så finnes også [[helleristning]]ene i [[Alta]].

Siden 1936 har fire [[Hurtigruten|hurtigruteskip]] hatt navnet «[[Nordnorge]]».

[[Nordnorsk]]e dialekter hører med under [[vestnorsk]], som er en av to store [[norske dialekter|dialektgrupper i Norge]]. Den andre er [[østnorsk (dialektgruppe)|østnorsk]].

De andre landsdelene i Norge er [[Sørlandet]], [[Østlandet]], [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]].

== Befolkningstall == 
Siste omfattende hungersnød i Nord-Norge var under den engelske blokaden i 1812. I 1845 bodde det {{formatnum:110000}} personer innenfor dette området. Deretter opplevde landsdelen en periode med sterk befolkningsvekst. I perioden 1845-1900 økte folketallet med gjennomsnittlig 2,4 prosent årlig i Nordland og Troms, og med hele 2,9 prosent i Finnmark. Årsaken til at Nord-Norge opplevde sterkere økning enn riket forøvrig lå både i fødselsoverskudd og i tilflytting til landsdelen. Rundt 1900 bodde det omtrent {{formatnum:260000}} mennesker i Nord-Norge. Per 1. juli 2019 bodde det {{formatnum:485404}} mennesker i Nord-Norge. 

Nord-Norges andel av Norges befolkning var på sitt historisk laveste nivå i 1769 med 8,2&nbsp;%,<ref>[http://www.ssb.no/vis/histstat/hist02.html Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk]</ref>, og på sitt historisk høyeste nivå i 1950 med 12,3&nbsp;%.<ref>[http://www.ssb.no/histstat/tabeller/3-2.html Statistisk sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.]</ref> Andelen per 1. juli 2019 er 9,1&nbsp;%. Nord-Norge hadde kun 0,3&nbsp;% av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2019. 

5,4&nbsp;% av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 24 818 mennesker. Disse utgjør 4,9&nbsp;% av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 10,2&nbsp;% av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2009-04-30-09.html Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009]   {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2009-04-30-09.html |date=20100420142019 }}</ref>

Nordlendinger har den dårligste helsen i landet. Mennene ligger på topp i dødelighet i hele Norge, og særlig for hjerte- og karsykdommer, mens kreftdødeligheten er på linje med landsgjennomsnittet. Ulykkesdødeligheten er høyest i landet, noe som kan henge sammen med at forholdsvis mange har ulykkesutsatte yrker, som blant annet fiske.<ref>http://www.nordlys.no/nyheter/article4751434.ece</ref>

== Betegnelsen Nord-Norge==
''Nord-Norge'' er et forholdsvis nytt ord. Betegnelsen «Nord-Norge» kom såvidt i bruk på slutten av 1800-tallet og administrativt ble området omtalt som [[Tromsø stift]] da Tromsø fikk bispesete i 1840. Det hadde vært ulike betegnelser tidligere: [[Hålogaland]] omfattet opprinnelig bare Helgeland og da norrøn bosetning spredte seg nordover i vikingtiden og middelalderen ble Hålogaland brukt om området nord omtrent til [[Malangen]], mens Finnmark eller «Finnmarken», «samenes land», lå utenfor. Betegnelsen Nord-Norge laget ved et kafebord i Kristiania i 1884 av medlemmer i [[Nordlændingernes Forening]] og ble alminnelig brukt først i mellomkrigstiden etter hvert som det fortrengte «Hålogaland».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nord-Norge sett i et historisk perspektiv – en oppfinnelse?|publikasjon=Plan|url=https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3045-2007-02-03|dato=5. juni 2007|forfattere=Einar Niemi}}</ref>

Lenge var det et klart skille mellom ''Nordlandene'' ([[Nordland]] og [[Troms]]) og ''Finnmarken'' ([[Finnmark]]). Nordlandene var opprinnelig en rekke [[Len|smålen]] mellom [[Trøndelag]] og finnenes mark. Disse ble i 1604 samlet i [[Nordlandenes len]], senere [[Nordlandenes amt]]. Det er herfra [[Innbyggernavn|demonymet]] ''nordlending'' stammer fra. Således var en nordlending fra Nordland eller Troms. I nyere tid har begrepet blitt utvidet til å også gjelde finnmarkinger.

Før og under [[Rikssamlingen|rikssamlingstiden]] var Nordlandene en del av et kongedømme av navnet [[Hålogaland]]. Folket kaltes da håløyger. Denne betegnelsen er for lengst gått ut av bruk og har i dag bare historisk relevans.{{tr}}

Betegnelsen ''nordlending'' er utstrakt i bruk, blant annet hos [[Nordlændingernes Forening]] av 1862. ''[[Avisa Nordland]]'' og [[Nordlys (avis)|''Nordlys'']] deler ut hver sin pris under navnet ''Årets nordlending''.<ref>[http://www.an.no/nyheter/article3206553.ece Avisa Nordland] og [http://www.nordlys.no/sporten/Rikssport/Motorsport/article3217494.ece Nordlys] {{Wayback|url=http://www.nordlys.no/sporten/Rikssport/Motorsport/article3217494.ece |date=20111111103314 }}</ref>

== Politikk ==
=== Stortingsvalg 2021 ===
Valgresultat ved [[Stortingsvalget 2021]] i Nord-Norge:<ref>{{Kilde www |url=https://valgresultat.no/nordland(menu:navigate)?type=st&year=2021 |tittel=Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2021 - resultater for Finnmark, Nordland og Troms |besøksdato=2021-12-24 |arkiv-dato=2021-12-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211224092358/https://valgresultat.no/nordland(menu:navigate)?type=st&year=2021 |url-status=yes }}</ref> 

{| class="wikitable"
! Parti !! Stemmetall !! % 
|-
| [[Arbeiderpartiet]] || {{formatnum:76007}} || 28,6
|-
| [[Senterpartiet]] || {{formatnum:53320}} || 20,1
|-
| [[Høyre]] || {{formatnum:35689}} || 13,4
|-
| [[Fremskrittspartiet]] || {{formatnum:33556}} || 12,6
|-
| [[Sosialistisk Venstreparti]] || {{formatnum:22064}} || 8,3
|-
| [[Rødt]] || {{formatnum:13687}} || 5,1
|-
| [[Miljøpartiet De Grønne]] || {{formatnum:6798}} || 2,6
|-
| [[Venstre]] || {{formatnum:6204}} || 2,3
|-
| [[Kristelig Folkeparti]] || {{formatnum:5347}} || 2,0
|-
| [[Pasientfokus]] || {{formatnum:4950}} || 1,9
|-
| [[Demokratene (Norge)|Demokratene]] || {{formatnum:3844}} || 1,4
|-
| Andre partier || {{formatnum:4455}} || 1,7
|-
| Blanke stemmer || {{formatnum:2034}} || -
|- class="sortbottom" bgcolor="#cccccc"
| Valgdeltagelse || {{formatnum:26955}} || 74,1
|-
| Antall med stemmerett || {{formatnum:361505}} || -
|-
|}

=== Stortingsvalg 2017 ===
Valgresultat ved [[Stortingsvalget 2017]] i Nord-Norge:<ref>{{Kilde www |url=https://valgresultat.no/nordland(menu:navigate)?type=st&year=2017 |tittel=Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2017 - resultater for Finnmark, Nordland og Troms |besøksdato=2021-12-24 |arkiv-dato=2021-12-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211224094534/https://valgresultat.no/nordland(menu:navigate)?type=st&year=2017 |url-status=yes }}</ref> 

{| class="wikitable"
! Parti !! Stemmetall !! % 
|-
| [[Arbeiderpartiet]] || {{formatnum:69518}} || 26,2
|-
| [[Høyre]] || {{formatnum:51582}} || 19,5
|-
| [[Fremskrittspartiet]] || {{formatnum:45846}} || 17,3
|-
| [[Senterpartiet]] || {{formatnum:44637}} || 16,8
|-
| [[Sosialistisk Venstreparti]] || {{formatnum:22117}} || 8,3
|-
| [[Venstre]] || {{formatnum:7827}} || 3,0
|-
| [[Rødt]] || {{formatnum:6588}} || 2,5
|-
| [[Kristelig Folkeparti]] || {{formatnum:6500}} || 2,5
|-
| [[Miljøpartiet De Grønne]] || {{formatnum:6356}} || 2,4
|-
| Andre partier || {{formatnum:4203}} || 1,6
|-
| Blanke stemmer || {{formatnum:2084}} || -
|- class="sortbottom" bgcolor="#cccccc"
| Valgdeltagelse || {{formatnum:267258}} || 74,9
|-
| Antall med stemmerett || {{formatnum:356983}} || -
|-
|}

===Stortingsvalg 2013===
Valgresultat ved [[Stortingsvalget 2013]] i Nord-Norge ble Arbeiderpartiet største parti med 34,4&nbsp;% av stemmene og Høyre nest størst med 21,6&nbsp;%.<ref>{{Kilde www |url=https://valgresultat.no/nordland(menu:navigate)?type=st&year=2013 |tittel=Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2013 - resultater for Finnmark, Nordland og Troms |besøksdato=2021-12-24 |arkiv-dato=2021-12-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211224102828/https://valgresultat.no/nordland(menu:navigate)?type=st&year=2013 |url-status=yes }}</ref>

== Distrikter i Nord-Norge ==
* [[Helgeland]]
* [[Salten]]
* [[Ofoten]]
* [[Lofoten]]
* [[Vesterålen]]
* [[Sør- og Midt-Troms]]
* [[Nord-Troms]]
* [[Vest-Finnmark]]
* [[Øst-Finnmark]]

'''Se også:''' [[Distrikter i Norge]].

== Tettsteder ==
[[Fil:Sunset.bodø.norway.jpg|thumb|[[Bodø]]]]
[[Fil:Tromsø 2013 06 05 3734 (10118181034).jpg|thumb|[[Tromsø]]]]
[[Fil:Harstad2.jpg|thumb|[[Harstad]]]]
[[File:Mo_i_Rana.jpg|thumb|[[Mo i Rana]]]]
[[File:Alta Church from Air - Oct 2018.jpg|thumb|[[Alta]]]]
[[File:Fjellheis Narvik 57.JPG|thumb|[[Narvik]]]]
[[File:Utsikt over Mosjøen fra Øyfjellvarden.jpg|thumb|[[Mosjøen]]]]
Nedenfor angis alle <!--av totalt 142 -->[[tettsted]]ene i Nord-Norge med mer enn {{formatnum:1000}} innbyggere, rangert etter innbyggertall {{tettsted|d}}.

[[SSB]] opererer med en teknisk tettstedsdefinisjon som medfører at Tromsø, Nord-Norges største by, fordeles over tre forskjellige tettsteder: ''Tromsø'', ''Tromsdalen''  og ''Kvaløysletta''. Innbyggertallet for disse tre tettstedene samlet er {{formatnum:{{sum|{{formatnum:{{tettsted|Tromsø}}|R}}|{{formatnum:{{tettsted|Tromsdalen}}|R}}|{{formatnum:{{tettsted|Kvaløysletta}}|R}}}}}}.

{| class="sortable wikitable"
! Navn
! Kommune
! Innbyggere
|-
| [[Bodø]] 
| [[Bodø]]
| {{tettsted|Bodø}}
|-
| [[Tromsø (tettsted)|Tromsø]]
| [[Tromsø]]
| {{tettsted|Tromsø}}
|-
| [[Harstad (by)|Harstad]]
| [[Harstad]]
| {{tettsted|Harstad}}
|-
| [[Mo i Rana]]
| [[Rana]]
| {{tettsted|Mo i Rana}}
|-
| [[Tromsdalen]]
| [[Tromsø]]
| {{tettsted|Tromsdalen}}
|-
| [[Alta]]
| [[Alta]]
| {{tettsted|Alta}}
|-
| [[Narvik]]
| [[Narvik]]
| {{tettsted|Narvik}}
|-
| [[Mosjøen]]
| [[Vefsn]]
| {{tettsted|Mosjøen}}
|-
| [[Kvaløysletta]]
| [[Tromsø]]
| {{tettsted|Kvaløysletta}}
|-
| [[Hammerfest]]
| [[Hammerfest]]
| {{tettsted|Hammerfest}}
|-
| [[Fauske]]
| [[Fauske]]
| {{tettsted|Fauske}}
|-
| [[Sandnessjøen]]
| [[Alstahaug]]
| {{tettsted|Sandnessjøen}}
|-
| [[Sortland]]
| [[Sortland]]
| {{tettsted|Sortland}}
|-
| [[Brønnøysund]]
| [[Brønnøy]]
| {{tettsted|Brønnøysund}}
|-
| [[Finnsnes]]
| [[Senja (kommune)|Senja]]
| {{tettsted|Finnsnes}}
|-
| [[Svolvær]]
| [[Vågan]]
| {{tettsted|Svolvær}}
|-
| [[Vadsø]]
| [[Vadsø]]
| {{tettsted|Vadsø}}
|-
| [[Leknes]]
| [[Vestvågøy]]
| {{tettsted|7802}} <!-- det et tettsted Leknes også i Alver -->
|-
| [[Stokmarknes]]
| [[Hadsel]]
| {{tettsted|Stokmarknes}}
|-
| [[Kirkenes]]
| [[Sør-Varanger]]
| {{tettsted|Kirkenes}}
|-
| [[Løding]]
| [[Bodø]]
| {{tettsted|Løding}}
|-
| [[Rognan]]
| [[Saltdal]]
| {{tettsted|Rognan}}
|-
| [[Bjørnevatn]]
| [[Sør-Varanger]]
| {{tettsted|Bjørnevatn}}
|-
| [[Andenes]]
| [[Andøy]]
| {{tettsted|Andenes}}
|-
| [[Setermoen]]
| [[Bardu]]
| {{tettsted|Setermoen}}
|-
| [[Skjervøy]]
| [[Skjervøy]]
| {{tettsted|Skjervøy}}
|-
| [[Løpsmarka]]
| [[Bodø]]
| {{tettsted|Løpsmarka}}
|-
| [[Kabelvåg]]
| [[Vågan]]
| {{tettsted|Kabelvåg}}
|-
| [[Melbu]]
| [[Hadsel]]
| {{tettsted|Melbu}}
|-
| [[Honningsvåg]]
| [[Nordkapp]]
| {{tettsted|Honningsvåg}}
|-
| [[Lakselv]]
| [[Porsanger]]
| {{tettsted|Lakselv}}
|-
| [[Myre]]
| [[Øksnes]]
| {{tettsted|Myre}}
|-
| [[Hauknes]]
| [[Rana]]
| {{tettsted|Hauknes}}
|-
| [[Båtsfjord]]
| [[Båtsfjord]]
| {{tettsted|Båtsfjord}}
|-
| [[Storslett]]
| [[Nordreisa]]
| {{tettsted|Storslett}}
|-
| [[Rypefjord]]
| [[Hammerfest]]
| {{tettsted|Rypefjord}}
|-
| [[Karasjok]]
| [[Karasjok]]
| {{tettsted|Karasjok}}
|-
| [[Vardø]]
| [[Vardø]]
| {{tettsted|Vardø}}
|-
| [[Borkenes]]
| [[Kvæfjord]]
| {{tettsted|Borkenes}}
|-
| [[Ørnes]]
| [[Meløy]]
| {{tettsted|Ørnes}}
|-
| [[Gravdal (Vestvågøy)|Gravdal]]
| [[Vestvågøy]]
| {{tettsted|Gravdal}}
|-
| [[Silsand]]
| [[Senja (kommune)|Senja]]
| {{tettsted|Silsand}}
|-
| [[Hesseng]]
| [[Sør-Varanger]]
| {{tettsted|Hesseng}}
|-
| [[Kautokeino (tettsted)|Kautokeino]]
| [[Kautokeino]]
| {{tettsted|Kautokeino}}
|-
| [[Lødingen (tettsted)|Lødingen]]
| [[Lødingen]]
| {{tettsted|Lødingen}}
|-
| [[Hemnesberget]]
| [[Hemnes]]
| {{tettsted|Hemnesberget}}
|-
| [[Nesna (tettsted)|Nesna]]
| [[Nesna]]
| {{tettsted|Nesna}}
|-
| [[Sørreisa (tettsted)|Sørreisa]]
| [[Sørreisa]]
| {{tettsted|Sørreisa}}
|-
| [[Andselv]]
| [[Målselv]]
| {{tettsted|Andselv}}
|-
| [[Stamsund]]
| [[Vestvågøy]]
| {{tettsted|Stamsund}}
|-
| [[Storsteinnes]]
| [[Balsfjord]]
| {{tettsted|Storsteinnes}}
|-
| [[Glomfjord]]
| [[Meløy]]
| {{tettsted|Glomfjord}}
|-
| [[Bjerkvik]]
| [[Narvik]]
| {{tettsted|Bjerkvik}}<!--
|-
| [[Heggelia (Målselv)|Heggelia]]
| [[Målselv]]
| {{tettsted|Heggelia}}
|-
| [[Andslimoen]]
| [[Målselv]]
| {{tettsted|Andslimoen}}-->
|- class="sortbottom"
! Navn
! Kommune
! Innbyggere
|}

Tromsø, Bodø, Harstad, Mo i Rana, Alta, Narvik, Mosjøen, Hammerfest, Fauske, Sandnessjøen, Vadsø, Sortland, Brønnøysund, Svolvær, Finnsnes, Kirkenes, Stokmarknes, Leknes, Honningsvåg, Vardø og Bardufoss har bystatus.
{{Se også|Liste over norske byer|Tettsteder i Nordland|Tettsteder i Troms|Tettsteder i Finnmark}}

== Se også ==
* [[Nordnorge]], pekerside
* [[Hålogaland]], det historiske navnet på Nord-Norge
* [[Midt-Norge]], region
* [[Sør-Norge]], region
* [[Vest-Norge]], region

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter =  Einar-Arne Drivenes, Marit Anne Hauan og Helge A. Wold (red.) | utgivelsesår = 1994 | tittel = Nordnorsk kulturhistorie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022801047 | side = }}
* Asbjørn Jaklin ''Historien om Nord-Norge'', 2004 ISBN 82-05-31426-8
* Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik (red.)  ''Politiske tidslinjer'' 2013 bd.3 i serien ''Hvor går Nord-Norge?'' ISBN 978-82-8104-224-7
* Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik (red.)  ''Et institusjonelt perspektiv på folk og landsdel'', 2012 bd.2 i serien ''Hvor går Nord-Norge?'' ISBN 978-82-8104-218-6
* Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik (red.)  ''Tidsbilder fra en landsdel i forandring'',  2011 bd.1 i serien ''Hvor går Nord-Norge?'' ISBN 978-82-8104-156-1

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nordnorge.com – Offisiell reiselivsportal for Nord-Norge]
* [https://web.archive.org/web/20170913100234/http://utmarka.net/ Jakt, fiske og friluftsliv i Nord-Norge]
* [https://web.archive.org/web/20080409020133/http://www.tromso2018.no/bildeserier/article3331122.ece Nord-Norge i bilder]
* [http://www.nordnorgesguiden.no/ NordNorgesGuiden – Informasjon om Nord-Norge]

{{Landsdel}}
{{Norges fylker}}
{{Byer i Nord-Norge}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Nord-Norge| ]]
[[Kategori:Undernasjonale områder i Norge‎]]