Redigerer Nord-Marianene

{{koord|15|06|N|145|41|E|type:country_region:MP|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = {{Språk|en|Commonwealth of the Northern Mariana Islands}}<br />{{Språk|ch|Sankattan Siha Na Islas Mariånas}}
| norsknavn = Samveldet Nord-Marianene
| flagg = Flag of the Northern Mariana Islands.svg
| våpen = Seal of the Northern Mariana Islands (alternate).svg
| antallspråk = 3
| språk = [[Engelsk]], [[Chamorro (språk)|chamorro]], [[karolinsk]]
| hovedstad = Capitol Hill ([[Saipan]])
| styreform = Amerikansk territorium
| leder1t = President
| leder1p = [[Joe Biden]]
| leder2t = Guvernør
| leder2p = [[Ralph Torres]]
| leder3t = Viseguvernør
| leder3p = [[Victor Hocog]]
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| avhengig = [[USA]]
| valuta = [[Amerikansk dollar]]
| valutakode = USD
| tidssone = +10
| nasjonalsang = [[Star Spangled Banner|Gi Talo Gi Halom Tasi]]
| ISO 3166 = MP
| toppnivådomene = [[.mp]]
| plassering = NorthernMarianas
| kart = Northern Mariana Islands-CIA WFB Map.png
| fotnoter =
}}

'''Samveldet Nord-Marianene'''{{efn|offisielt engelsk ''Commonwealth of the Northern Mariana Islands'', offisielt [[Chamorro (språk)|chamorro]]: ''Sankattan Siha Na Islas Mariånas''}} er et av de fem bebodde [[biland]]ene underlagt [[USA]]. Det er ett av seks amerikanske områder som benytter den politiske betegnelsen ''samvelde''; de andre er [[Puerto Rico]], [[Kentucky]], [[Massachusetts]], [[Virginia]] og [[Pennsylvania]]. Nord-Marianene består av til sammen femten øyer i [[Mikronesia]] i det vestlige Stillehavet og utgjør sammen med [[Guam]] øygruppen [[Marianene]]. Ifølge Bureau of the Census har territoriet et samlet landareal på 475,26 km<sup>2</sup> (183,5 mi<sup>2</sup>).<ref>{{kilde www|url=http://www.doi.gov/oia/islands/cnmi.cfm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-02-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110926172413/http://www.doi.gov/oia/islands/cnmi.cfm |arkivdato=2011-09-26 }}</ref> Ifølge CIA World Factbook i 2014 har øyene 51&nbsp;483 innbyggere. Over 90 % er bosatt på øya [[Saipan]]. Av de andre fjorten øyene er kun to, [[Tinian]] og [[Rota]], bebodd året rundt. 

Samveldets hovedstad er i landsbyen Capitol Hill på den største øya, Saipan. Det er også her guvernøren styrer og den politiske forsamlingen møtes. Ettersom hele øya Saipan er en del av samme kommune, kalles hovedstaden ofte bare ''Saipan''. Nord-Marianene ligger i det vestlige Stillehavet, ca. 2500 km øst for [[Filippinene]] og 5300 km vest for [[Hawai'i]]. Den nåværende guvernøren er republikaneren [[Ralph Torres]].

== Historie ==

=== Opprinnelsesfolket ===

De første beboerne som slo seg ned på øyene, var [[chamorro]]er i perioden mellom 4000 f.Kr. og 2000 f.Kr. Flere ruiner er enda stående fra denne perioden, deriblant flere lattesteiner, som også er symbolisert i [[Nord-Marianenes flagg|territoriets flagg]]. Det er også relativt mange megalittiske monumenter igjen fra de første bosetterne.

=== Spansk anneksjon ===

Den første europeeren som kom til øyene, var den portugisiske sjøfareren [[Ferdinand Magellan]] i 1521. Han kom i land på [[Guam]] og annekterte [[Marianene]] som en del av Spania. Spanske skip ble sendt til øyene for å krige mot den lokale befolkningen. Mesteparten av øyenes opprinnelige folk, mer enn 90 %, døde av sykdommer som spanjolene brakte med seg til øyene.<ref>http://www.everyculture.com/No-Sa/Commonwealth-of-the-Northern-Mariana-Islands.html</ref> De neste bosetterne var karolinere fra [[Karolinene]] som kom til øyene på 1800-tallet. Både [[Chamorro (språk)|chamorro]] og karolinsk er enda offisielle språk på Nord-Marianene, sidestilt med engelsk. I tillegg til karolinerne flyttet også mange fra Filippinene til øyene.

=== Tysk og japansk okkupasjon ===
[[Fil:Tibbets-wave.jpg|thumb|right|250px|Bombeflyet [[Enola Gay]], som slapp [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|atombomben over Hiroshima]] i 1945, ble sendt fra [[Tinian]] i Nord-Marianene.]]
Som følge av [[Den spansk-amerikanske krigen]] i 1898 valgte Spania å gi Guam til USA og solgte både Nord-Marianene og Karolinene til Tyskland som følge av den [[Den tysk–spanske traktaten (1899)]]. Tyskland administrerte øyene som en del av kolonien [[Tysk Ny-Guinea]]. Tidlig i første verdenskrig ble Nord-Marianene okkupert av Japan. I 1919 valgte [[Folkeforbundet]] å gi Nord-Marianene til Japan, og øyene ble administrert under navnet [[Det japanske stillehavsmandatet]]. I denne perioden flyttet titusener av folk til øyene fra både Japan, Taiwan og Korea. En folketelling i 1939 viste at innbyggertallet var på 129&nbsp;104, hvorav 77&nbsp;257 var japanere.

=== Andre verdenskrig ===

Få timer etter [[angrepet på Pearl Harbor]] den 8. desember 1941 brukte Japan styrker fra Nord-Marianene til å invadere den amerikanske naboøya [[Guam]]. Chamorroer på både Guam og Nord-Marianene ble satt til tvangsarbeid og behandlet dårlig av de japanske okkupantene. Den 15. juni 1944 valgte USA å invadere hele [[Marianene]], noe som begynte med [[slaget om Saipan]], som endte den 9. juli. Av de 30&nbsp;000 japanske soldatene på [[Saipan]] ble mer enn 29&nbsp;000 drept av [[Den amerikanske hæren]].<ref>http://www.historynet.com/battle-of-saipan</ref> USA invaderte og tok tilbake kontrollen over Guam den 21. juli og invaderte [[Tinian]] tre dager senere. Bombeflyet [[Enola Gay]], som slapp [[Atombombene over Hiroshima|atombomben over Hiroshima]] den 6. august 1945, tok av fra Tinian. Kort tid senere kapitulerte Japan og overga den siste av Nord-Marianene, [[Rota]], til de amerikanske styrkene.

=== Union med USA ===

Etter Japans nederlag i 1945 valgte FN å overlate øyene til USA. Nord-Marianene ble da administrert av USA som en del av [[USAs tilsynsområde i Stillehavet]].<ref>http://global.britannica.com/EBchecked/topic/437672/Trust-Territory-of-the-Pacific-Islands</ref>. I årene 1958, 1961, 1963 og 1969 avholdt Nord-Marianene folkeavstemninger om å innlemme det amerikanske territoriet [[Guam]] og danne et felles område under USA, [[Marianene]]. I hver av folkeavstemningene stemte Nord-Marianene ja, mens Guam i 1969 stemte for å være et eget territorium underlagt USA <ref>{{kilde www |url=http://www.sudd.ch/event.php?lang=en&id=gu011969 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140425214908/http://www.sudd.ch/event.php?lang=en&id=gu011969 |arkivdato=2014-04-25 }}</ref>. På begynnelsen av 1970-tallet ble det avholdt flere folkeavstemninger på øyene om hvorvidt innbyggerne ønsket løsrivelse fra USA. Mer enn 90 % av innbyggerne stemte derimot for tettere integrasjon med USA. I 1975 stemte befolkningen for å opprette et eget samvelde i politisk union med USA, noe som ble godkjent av den amerikanske kongressen i 1977 <ref>The Covenant to Establish a Commonwealth of the Northern Mariana Islands in Political Union With the United States of America, Pub.L. 94–241, 90 Stat. 263, enacted March 24, 1976</ref> Territoriet fikk sitt eget [[Nord-Marianenes flagg|flagg]] i 1976, og nytt politisk system og grunnlov ble innført i 1978. I 2008 åpnet Guam for muligheten for en gjenforening med Nord-Marianene, dersom dette ville føre til at territoriene fikk status som en amerikansk delstat.<ref>http://www.abc.net.au/news/2008-05-27/guam-ponders-northern-marianas-reunification/2450494</ref>

== Geografi ==

Samveldet Nord-Marianene utgjør sammen med naboøya [[Guam]] øygruppen [[Marianene]] i [[Mikronesia]]. De sørligste øyene er av [[kalkstein]] og korallrev, mens de nordligste øyene er av vulkansk opprinnelse med flere aktive vulkaner på flere av øyene, for eksempel [[Anatahan]], [[Pagan]] and [[Agrihan]]. Vulkanen Agrihan har øyenes høyeste punkt med en høyde på 965 meter over havet (3166 f.). Samveldet omfatter i alt 16 fjellrike øyer. De største er [[Saipan]] (120 km<sup>2</sup>), [[Tinian]] (102 km<sup>2</sup>, inkl. [[Aguijan]]), [[Rota]] (85 km<sup>2</sup>), Pagan (48 km<sup>2</sup>), Anatahan (32 km<sup>2</sup>), og Agrihan (30 km<sup>2</sup>). Beliggenheten langs vestsiden av [[Marianergropen|Marianegropen]] gjør øyene utsatte for jordskjelv. Øyene har tropeklima med jevn temperatur året rundt. Det meste av regnet faller i perioden juli–oktober. Øyene ligger i tyfonbeltet; tyfoner kan ramme øyene i regntiden, som regnes fra juli til november. 

=== Administrativ inndeling ===

Nord-Marianene deles inn i fire kommuner. De nordlige øyene (nord for Saipan) er en del av Northern Islands Municipality, mens de tre andre hovedøyene har hver sin kommune: Saipan, Tinian og Rota. Saipan, Tinian og Rota har territoriets eneste havneleier og flyplasser og er de eneste øyene som er bebodd året rundt.

== Politikk ==

{| border="2" cellpadding="3" cellspacing="0" style="float:right; margin:10px; border:1px #aaa solid; border-collapse:collapse; font-size:79%;"
|+ '''Guvernører av Nord-Marianene'''
|- style="background:lightgrey;"
! Parti
! Navn og periode
|-
| style="background:#6495ED;"| [[Det demokratiske parti|Dem]]
| style="background:#fff3f3;"|Carlos S. Camacho<br/>''1978–1982''
|-
| style="background:#DC143C;"| [[Det republikanske partiet|GOP]]
| style="background:#fff3f3;"| Pedro Tenorio<br/>''1982–1990''
|-
| style="background:#DC143C;"| [[Det republikanske partiet|GOP]]
| style="background:#fff3f3;"|  Lorenzo I. De Leon Guerrero<br/>''1990–1994''
|-
| style="background:#6495ED;"| [[Det demokratiske parti|Dem]]
| style="background:#fff3f3;"|  Froilan Tenorio<br/>''1994–1998''
|-
| style="background:#DC143C;"| [[Det republikanske partiet|GOP]]
| style="background:#fff3f3;"| Pedro Tenorio<br/>''1998–2002''
|-
| style="background:#DC143C;"| [[Det republikanske partiet|GOP]]
| style="background:#fff3f3;"| Juan Babauta<br/>''2002–2006''
|-
| style="background:#DC143C;"| [[Det republikanske partiet|GOP]]
| style="background:#fff3f3;"| Benigno Fitial<br/>''2006–2013''
|-
| style="background:#DC143C;"| [[Det republikanske partiet|GOP]]
| style="background:#fff3f3;"| Eloy Inos<br/>''2013–2015''
|-
| style="background:#DC143C;"| [[Det republikanske partiet|GOP]]
| style="background:#fff3f3;"| Ralph Torres<br/>''2015–''
|-
|}

Som en del av USA har øyene et demokratisk parlamentarisk styre basert på [[maktfordelingsprinsippet]]. Som samtlige amerikanske territorier og delstater styres Nord-Marianene av en guvernør, som er den øverste valgte leder av den utøvende makt. Den lovgivende forsamlingen består av et lokalt valgt Representantenes hus med 20 medlemmer og et Senat med 9 medlemmer. Representantene i Representantenes hus velges for hvert 2. år fra 7 distrikter, mens senatorene velges hvert 4. år. Domstolene og Høyesterett er uavhengig av den politiske forsamlingen. Som i naboterritoriet [[Guam]] er også det politiske landskapet på Nord-Marianene dominert av [[Det republikanske parti]]. 

Nåværende guvernør er republikaneren [[Ralph Torres]], og viseguvernør er [[Victor Hocog]]. Det republikanske parti og det lokale høyreorienterte samarbeidspartiet [[Covenant Party]] har flertall i både Representantenes hus og Senatet. Ingen medlemmer av [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]] er representert i Representantenes hus<ref>http://www.cnmileg.gov.mp/members.asp?secID=1&legsID=18</ref> eller i Senatet<ref>http://www.cnmileg.gov.mp/members.asp?secID=2&legsID=18</ref>, og øyene har bare hatt to guvernører fra Det demokratiske parti: Carlos Camacho fra 1978 til 1981 og Froilan Tenorio fra 1994 til 1997. Øyene velger som andre amerikanske territorier en representant uten stemmerett til [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] i [[Den amerikanske kongressen]] i den føderale hovedstaden, [[District of Columbia]]. Nåværende delegat er den uavhengige politikeren [[Gregorio Kilili Camacho Sablan]]. 

Ved [[presidentvalget i USA 2012]] besøkte for første gang representanter fra en presidentkampanje Nord-Marianene, da Matt Romney, sønnen til [[Mitt Romney]], og kona Laurie besøkte øyene.<ref>http://www.washingtonpost.com/blogs/post-politics/post/matt-romney-to-visit-guam-northern-mariana-islands/2012/03/08/gIQAtIc8yR_blog.html</ref>. Romney vant samtlige ni av delegatene i primærvalget på øyene med 87&nbsp;% av stemmene <ref>http://www.foxnews.com/politics/2012/03/10/romney-wins-in-northern-marianas-caucus/</ref> Daværende guvernør, republikaneren Benigno R. Fitial, støttet Romney i presidentvalget.

== Økonomi ==
[[Fil:Saipan_International_Airport_Terminal_Building1.JPG|thumb|right|250px|Den internasjonale terminalen på [[Saipan International Airport]].]]
Nord-Marianene er avhengig av betydelige subsidier fra de føderale myndighetene. De fleste lever av turisme, særlig turisme fra [[Japan]] er viktig for økonomien. I 2004 besøkte 535&nbsp;000 turister øyene, hvorav nesten 70 % kom fra Japan.<ref>http://snl.no/Commonwealth_of_the_Northern_Mariana_Islands</ref>. Det kommer også forholdsvis mange fra [[Sør-Korea]] og USA. Økonomien har i de senere årene gått noe nedover som et resultat av et synkende antall turister. Det drives noe jordbruk, hvor kokosnøtter, brødfrukt, tomater og meloner er de viktigste produktene. På [[Tinian]] drives oppdrett av kveg. På de vulkansk aktive øyene utvinnes vulkansk aske, som brukes som tilsettingsmiddel i produksjon av sement. Klær er også et viktig eksportprodukt. Utlendinger kan leie land, men har ikke lov til å kjøpe opp landområder <ref>http://overseasreview.blogspot.no/2012/06/northern-marianas-retains.html</ref> 

== Infrastruktur ==

Nord-Marianene har mer enn 350 kilometer (220 mi.) med motorvei, tre flyplasser med asfalterte rullebaner og tre flyplasser uten asfalterte rullebaner. Som i resten av USA er [[United States Postal Service]] (USPS) ansvarlig for posten på øyene. Telefonkoden er amerikanske +1 etterfulgt av 670.

== Demografi ==
[[Fil:Northern_Mariana_Islands.png|thumb|right|250px|Befolkningsutviklingen på Nord-Marianene ifølge tall fra [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk|FAO]].]]
Befolkningen er amerikanske statsborgere.<ref>http://snl.no/Commonwealth_of_the_Northern_Mariana_Islands</ref>. Ifølge CIA World Factbook hadde øyene et innbyggertall på 51&nbsp;483 i juli 2014 <ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cq.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-07 |arkiv-dato=2017-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170307215005/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cq.html |url-status=død }}</ref>, mot 77&nbsp;000 i 2007. Utflyttingen er i hovedsak et resultat av nedleggelsen av klesindustrien, der en stor del av arbeidsstokken var kinesiske tilflyttere <ref>{{Kilde www |url=http://www.saipantribune.com/index.php/nmi-economy-generates-1-3b-sales/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-07 |arkiv-dato=2015-09-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150904005134/http://www.saipantribune.com/index.php/nmi-economy-generates-1-3b-sales/ |url-status=yes }}</ref>. Nord-Marianene er derfor det minst befolkede av området blant USAs 55 bebodde stater og territorier. Folketallet har i enkelte perioder økt ekstremt raskt, særlig på grunn av gjestearbeidere i klesindustrien fra [[Kina]] og [[Filippinene]]. [[Saipan]] er den desidert største og folkerikeste øya med mer enn 90 % av innbyggerne. Resten fordeler seg likt på [[Rota]] og [[Tinian]] med ca. 3000 innbyggere hver. Enkelte av de nordligste øyene er minimalt bebodd i deler av året, deriblant [[Pagan]], [[Agrihan]] og [[Alamagan]]. Det er tre offisielle språk: [[Chamorro (språk)|chamorro]], karolinsk og engelsk. Forventet levealder var i 2014 77,64 år <ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html?countryname=Northern%20Mariana%20Islands&countrycode=cq&regionCode=aus&rank=63#cq |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-07 |arkiv-dato=2014-08-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140804072246/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html?countryname=Northern%20Mariana%20Islands&countrycode=cq&regionCode=aus&rank=63#cq |url-status=yes }}</ref>

== Kultur ==
[[Fil:Chamorro_performers_women.jpg|thumb|right|250px|[[Chamorro]]-dansere i tradisjonelle nasjonaldrakter.]]
Mye av [[chamorro]]-kulturen i Marianene har en sterk innflytelse fra den spanske kolonitiden, i tillegg til både den tyske og japanske okkupasjonen. Av nasjonalrettene er for eksempel empanada introdusert av spanjolene mens [[pansit]] kommer fra Filippinene. Amerikansk, koreansk, kinesisk og japansk mat er også utbredt. Befolkningen er hovedsakelig romersk-katolske. Amerikansk sport ble introdusert på øyene under annen verdenskrig, og baseball er den mest populære idretten. Andre populære idretter er amerikansk fotball, basketball, volleyball, tennis, seiling, golf og boksing.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

{{USAs delstater}}

{{Oseania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nord-Marianene| ]]