Redigerer Nord-Europas viktigste handelsvei

[[Fil:Merdø og skipet Gøtheborg.JPG|thumb|Uthavna Merdø med skipet Gøtheborg. På 1700-tallet var havna ofte besøkt av skip som tilhørte de store handelskompaniene i København.  ]]

'''Nord-Europas viktigste handelsvei''' forbandt [[De britiske øyer]], [[Nederland]] og andre land i Vest-Europa med landene rundt [[Østersjøen]]. Denne skipsleia gikk gjennom Nordsjøen og [[Skagerrak]], gjennom [[Kattegat]] og [[Øresund]] eller [[Storebelt]] til Østersjøen. Dette var ei skipslei med vesentlig større trafikk enn i leia langs kysten av Vestlandet og nordover. Stor trafikk la grunnlag for en egen type kystbosetning langs kysten av Agder, nemlig [[uthavn]]ene, en type [[tettsted]] basert på skipsfart. Uthavnene var "servicestasjonene" langs skipsleia.

Skipsleia hadde sine endepunkter i en rekke store og små havnebyer, plassert i Vest-Europa på den ene siden og omkring Østersjøen på den andre siden. Skagerrak, Kattegat og Øresund er leias sentrale partier; også her var det en rekke havner som kunne besøkes. Omkring Østersjøen var det store landområder som produserte råvarer det var behov for i de mest urbaniserte delene av Europa. I de østre deler av Tyskland og Polen ble det produsert korn, omkring Bottenvika trelast og tjære, i Russland hamp og lin. I vest ble det produsert industri- og luksusprodukter som ble distribuert til landene i øst via havnebyene. Farten på Østersjølandene ble drevet av skip fra Nederland, England, Frankrike og Spania, Tyskland, Danmark, Norge og Sverige.  

Disse handelsveiene omkring skipsleia gjennom Skagerrak vokste fram i middelalderen.  

Skipsleias viktighet forklarer hvorfor deler av leia gjennom Øresund fikk fyrlykter allerede på 1500-tallet. 

==Kronborg - maktsentra ved leia==
Leia er trangest i Øresund der dansk kongemakt lenge kontrollerte begge sider av "Sundet", både Sjælland og Skåne. Fra 1429 til 1857 krevde Danmark inn avgift for å passere gjennom Øresund. [[Øresundstollen|Sundtollen]] ble betalt ved slottet og festningen [[Kronborg]] i [[Helsingør]]. Tollen var lenge den største inntektskilde til kongeriket Danmark. 

Arkivet fra Sundtollen er en viktig historisk kilde for forskning om skipstrafikken gjennom Øresund.

==Strekninger langs leia==
===Nordsjøen===
[[Lindesnes]], sørspissen av Norge, var siktepunktet for skip som var på vei mot nord i Nordsjøen. De kunne komme fra Skottland og England i vest, fra Den engelske kanal eller fra Nord-Frankrike eller Nederland. De var enten på vei mot Skagerrak - kanskje med Østersjøen som endelig mål - eller mot Bergen eller lenger nord i Norge - eller helt forbi Nordkapp og østover til Arkangelsk. Målet kunne også være havnebyer og lasteplasser på Norges kyst mot Skagerrak og Oslofjorden. 

På slutten av [[1500-tallet]] omtaler den norske presten og historikeren [[Peder Claussøn Friis]] Lindesnes som "dette nes som alle sjøfarende folk kjenner til", blant annet fordi de ut fra denne landkjenningen setter sin kurs videre langs kysten. <ref> Peder Claussøn Friis : Norriges oc omliggende Øers sannfærdige Bescriffuelse... [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009111610001?page=69]</ref>

Men farvannet omkring Lindesnes var fryktet, og det med god grunn. Her møtes to hav: [[Skagerrak]] og [[Nordsjøen]]. Kraftige vinder og havstrømmer har blåst mang en skute på grunn i dette området, og strekningen mellom Lindesnes og [[Lista]] er av sjøfartshistorikere blitt omtalt som «et klassisk forlisdistrikt».

Det var derfor ingen tilfeldighet at Norges første fyr ble tent her på Lindesnes. Men mye gikk galt i starten. Det var danskekongen [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] som [[18. juli]] [[1655]] utstedte formaningen som ga [[Pouell Hansønn]], borger av [[Kristiansand|Christiansand]] privilegium til å etablere fyrdrift på Lindesnes. Driften skulle finansieres ved å skattlegge alle skipsanløp i havnene mellom [[Bergen]] og [[Båhuslen]].

===Skagerrak===

===Kategatt===
Det første fyret på [[Skagen fyr|Skagen]] ble oppført 1560 på ordre fra kong [[Fredrik II av Danmark|Fredrik II]], som hadde bestemt at fyr skulle byggas i Skagen og på [[Anholt]] og [[Kullen]]. Klager hadde kommet fra flere hold, bl.a. fra hollandske skippere som seilte på Østersjøen. De påpekte at det var risikabelt å runde Skagen i mørke for å seile mot Øresund. Ved å kreve inn en høyere toll i Øresund skulle den danske staten finanisiere bygging og drift av fyrene.

===Øresund===

===Østersjøen===

===Bottenvika===

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Johan A. Wikander: Gamle havner ved Grimstad. 1985. 
* Karl Ragnar Gjertsen: Nord-Europas viktigste handelsvei. En historisk-geografisk skisse. Aust-Agder-Arv 2007.<ref>[https://www.nb.no/items/949e82cc85ac34bb324f0eb822a24f57?page=151&searchText=Aust-Agder-Arv%202007 nb.no] </ref>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norskekysten]]
[[Kategori:Kystkultur]]
[[Kategori:Norsk sjøfart]]
[[Kategori:Skipsleder]]
[[Kategori:Navigasjon]]