Redigerer Nord-Afrika

[[Fil:North_Africa_(orthographic_projection).svg|right|thumb|Nordlige Afrika i grønt]]
[[Fil:United_Nations_geographical_subregions.png|thumb|[[FN]]s inndeling av verden i subregioner]]
[[Fil:Regions_of_the_African_Union.png|right|thumb|250px|Regioner i [[Den afrikanske union]]. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika.]]
'''Nordlige Afrika''' er den nordligste [[subregion]]en på det [[afrika]]nske [[kontinent]]et, og separeres fra [[subsaharisk Afrika]] ved ørkenen [[Sahara]]. 

Følgende seks [[stat]]er inngår:

{| class="wikitable sortable"
! Land:<ref>[https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/ CIA: The World Factbook. Land i Afrika. Areal og folketall estimert for 2022.]</ref>
! [[Areal]] km²
! [[Folketall]]
! [[Hovedstad]]
! Offisielle språk
|-
| {{Flagg|Algerie}} [[Algerie]]
| align="right" | {{formatnum:2381740}}
| align="right" | {{formatnum:44178884}}
| [[Alger]]
| [[Arabisk]] og [[berbisk]]
|-
| {{Flagg|Egypt}} [[Egypt]]
| align="right" | {{formatnum:1001450}}
| align="right" | {{formatnum:107770524}}
| [[Kairo]]
| [[Arabisk]]
|-
| {{Flagg|Libya}} [[Libya]]
| align="right" | {{formatnum:1759540}}
| align="right" | {{formatnum:7137931}}
| [[Tripoli]]
| [[Arabisk]]
|-
| {{Flagg|Marokko}} [[Marokko]]
| align="right" | {{formatnum:716550}}
| align="right" | {{formatnum:36738229}}
| [[Rabat]]
| [[Arabisk]] og [[berbisk]]
|-
| {{Flagg|Sudan}} [[Sudan]]
| align="right" | {{formatnum:1861484}}
| align="right" | {{formatnum:47958856}}
| [[Khartoum]]
| [[Arabisk]] og [[engelsk]]
|-
| {{Flagg|Tunisia}} [[Tunisia]] 
| align="right" | {{formatnum:163610}}
| align="right" | {{formatnum:11896972}}
| [[Tunis]]
| [[Arabisk]]
|-
! Sum
! style="text-align:right;" | {{formatnum:7884374}}
! style="text-align:right;" | {{formatnum:255681396}}
! 
! 
|}

[[Fransk]] er også mye brukt, særlig i Algerie, Marokko og Tunisia.

Marokko har annektert [[Vest-Sahara]]; [[frigjøringsbevegelsen Polisario]] påberoper seg også området.

Nordlige Afrika dekker et landareal på 7 769 438 km² med 259 970 000 innbyggere i juli 2022.<ref>[https://unstats.un.org/unsd/publications/pocketbook/files/world-stats-pocketbook-2021.pdf FN: World Statistics Pocketbook 2021]</ref><ref>[https://population.un.org/wpp/ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.]</ref>

Egypt har størst folkemengde, Algerie har størst areal.

Største byområder er [[Kairo]], [[Khartoum]], [[Aleksandria]], [[Casablanca]], [[Alger]], [[Tunis]], [[Rabat]], [[Marrakesh]], [[Fes]], [[Tangier]], [[Tripoli]] og [[Nyala]].<ref>[https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/ CIA: The World Factbook]</ref>

Det [[Spania|spanske]] ''[[plazas de soberanía]]'' er på sørkysten av [[Middelhavet]], omgitt av Marokko på land.

De spanske [[Kanariøyene]] og [[Portugal|portugisiske]] [[Madeira]] ligger i [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]] nordvest for det afrikanske fastlandet.

Geografisk sett blir [[Mauritania]] og, mer sjelden, [[Asorene]] noen ganger inkludert.

[[Maghreb]] inkluderer Vest-Sahara (gjort krav på av Marokko), Marokko, Algerie, Tunisia og Libya. Nord-Afrika inkluderes veldig ofte i vanlige definisjoner av [[Midtøsten]], siden begge regionene utgjør den arabiske verden. I tillegg er [[Sinaihalvøya]] i Egypt en del av [[Asia]], noe som gjør Egypt til et [[transkontinentalt land]].

==Landskap==
[[Atlasfjellene]], som strekker seg over store deler av [[Marokko]], nordlige [[Algerie]] og [[Tunisia]], er en del av [[fjellkjede]]n som strekker seg gjennom mye av [[Sør-Europa]]. De faller tilbake mot sør og øst, og blir dermed et [[steppe]]landskap før det møter Sahara-ørkenen som dekker mer enn 90 % av regionen. [[Sediment]]ene fra Sahara ligger over et eldgammelt område med [[krystall]]stein, hvorav noen er mer enn fire milliarder år gamle.

==Folkeslag==
Befolkningen i Nord-Afrika blir vanligvis delt inn på en måte som stort sett samsvarer med de geografiske hovedregionene i Nord-Afrika: [[Maghreb]], [[Nilen]] og [[Sahara]]. [[Nordvest-Afrika]] skal angivelig ha vært befolket med [[berbere]] siden begynnelsen av [[Nedskrevet historie|historisk tid]], mens den østlige delen av Nord-Afrika har blitt hjemmet til [[egypt]]ere, abessiniere ([[Etiopia|etiopiere]]) og [[nubier]] ([[sudan]]esisk opphav), selv om oldtidens egyptere hadde mye kontakt med berbere og proto-berbere i den vestlige delen av ørkenen. Som en følge av den muslimsk-arabiske striden på 600-tallet, gjennomgikk regionen en prosess med [[arabisering]] og [[islamisering]] som har preget dens kulturelle situasjon i ettertid. Spørsmål om [[Etnisitet|etnisk]] identitet avhenger normalt av en tilknytning til [[arabisk nasjonalisme]] og/eller [[Islam]], eller av innfødte kulturer og religioner. nordafrikanere varierer stort i sine fremtonende trekk; alt fra lys til mørk hudfarge.

==Kultur==
Menneskene i Maghreb og Sahara snakker ulike dialekter [[Berbisk språk|berbisk]] og [[Arabisk språk|arabisk]], og dyrker nesten utelukkende [[islam]]. De arabiske og berbiske språkgruppene er fjernt relatert, siden begge tilhører de [[afroasiatiske språk]]ene. Sahara-dialektene er helt klart mer konservative enn de ved kystbyene (se [[tuareg-språkene]]). Gjennom årene har [[berbere]] blitt inspirert av andre kulturer som de kom i kontakt med: [[nubier]], [[grekere]], [[Fønikia|fønikere]], [[egypt]]ere, [[Etiopia|etiopiere]], [[Romerriket|romere]], [[vandaler]], [[arabere]] og nylig [[Europa|europeere]]. Kulturene i Maghreb og Sahara kombinerer derfor innfødt berbisk, arabisk og elementer fra nabodeler av Europa, Asia og Afrika. I Sahara er forskjellen på den fastboende [[oase]]befolkningen og de [[Nomade|nomadiske]] [[Beduiner|beduinene]] og [[tuareg]]ene spesielt stor.

De forskjellige folkeslagene i Sahara blir normalt kategorisert etter etnisk-språklige trekk. I Maghreb, hvor arabere og berbere ofte integreres, kan disse forskjellene være mindre. Noen [[Berbisk språk|berbiskspråklige]] nordafrikanere kan gå under definisjonen «araber», avhengig av de sosiale og politiske omstendighetene, selv om et stort antall berbere (eller '''imazighen''') har fått tilbake en tydelig kulturell identitet, som på 1900-tallet har fått klart etnisk samsvar med berbisk historie og språk. Arabiskspråklige nordvestafrikanere, uavhengig av etnisk bakgrunn, identifiserer seg ofte med arabisk historie og kultur, og har ofte felles syn som arabere. Derimot kan, og kan ikke, dette ekskludere stolthet av og identifisering med berbere og/eller andre deler av deres arv. Berbiske aktivister (politiske og kulturelle) blir ofte kalt for [[Berberisme|berberister]], og kan ofte anse nordvestafrikanere som hovedsakelig berbere, enten de snakker berbisk eller arabisk som morsmål (se også [[arabisert berber]]).

Den [[sudan]]esiske delen av [[Nilen]] har sitt opphav i de antikke sivilisasjonene i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[kongedømmet Kusj]]. Egyptere har, gjennom flere århundrer, endret sitt språk fra [[Egyptisk språk|egyptisk]] til moderne [[Egyptisk-arabisk språk|egyptisk-arabisk]] (begge er [[afroasiatiske språk]]), mens de har holdt på den nasjonale identiteten som historisk sett skilte dem fra andre mennesker i samme region. De fleste egyptere er [[Sunniislam|Sunnimuslimer]], og en betydelig [[Koptere|minoritet]] holder fast ved [[koptisk kristendom]] &mdash; som har sterke historiske bånd med den [[Etiopisk-ortodokse kirken]]. I [[Nubia]], deler av Egypt og Sudan, har en stor bestanddel av befolkningen holdt på det urgamle [[Nubisk språk|nubiske språket]], men har sluttet seg til islam. Den nordlige delen av [[Sudan]] hovedsakelig hjem til arabiske muslimer, mens lenger nedover Nilen begynner områdene til de ikke-muslimske [[Niloter|nilotene]] og [[nuba]]ene. Sudan er det største og mest mangfoldige landet i Nord-Afrika.

Nord-Afrika hadde tidligere en stor andel [[Jødedom|jøder]] blant befolkningen, hvorav mange utvandret til [[Frankrike]] eller [[Israel]] da de nordafrikanske landene ble uavhengige. Et mindre antall dro til Canada. Før den nyere dannelsen av Israel, var det omtrent 600 000&mdash;700 000 jøder i Nord-Afrika, inkludert både [[sefardiske jøder]] (flyktninger fra Frankrike, Spania og Portugal fra renessansetiden) og innfødte [[Mizrahisk jødedom|Mizrahiske jøder]]. Idag er det mindre enn 15 000 gjenværende i regionen, nesten alle i Marokko og Tunisia (se [[jødenes utmarsj fra arabiske land]]).

==Historie==
===Oldtiden og antikkens Roma===
De mest kjente landene fra oldtiden i vestlige Nord-Afrika er [[Karthago]] og [[Numidia]]. Karthagenerne var av [[Fønikia|fønikisk]] opphav, og en romersk myte om deres opphav sier at dronning [[Dido (dronning)|Dido]], en fønikisk prinsesse, ble gitt landområder av en lokal hersker etter hvor mye land hun kunne dekke med et stykke kuskinn. Hun fant ut en genial måte for å utvide kuskinnet til en stor størrelse, og fikk dermed kontroll over et stort område. Hun ble også avvist av den [[troja]]nske prins [[Aeneas]], ifølge [[Vergil]], og skapte dermed et historisk uvennskap mellom Karthago og [[Roma]], og Aeneas skulle senere legge grunnlaget for Roma. Karthagenerne var en handelsmakt og hadde en sterk marine, men var avhengige av leiesoldater for å styrke bakketroppene. Karthagenerne utviklet et [[imperium]] i [[Spania]] og [[Sicilia]], hvor den sistnevnte var årsaken til [[Første punerkrig|den første punerkrigen]] med [[Roma|romerne]]. I mer enn en hundreårsperiode ble alle karthagenske territorier erobret av romerne, noe som førte til at de karthagenske nordafrikanske territoriene ble til [[Afrika (romersk provins)|den romerske provinsen i Nord-Afrika]] i 146 f.Kr.. Dette skapte spenning &mdash; og senere konflikt &mdash; mellom Numidia og Roma. De numidiske krigene er kjent for å være starten på både [[Gaius Marius]] og [[Lucius Cornelius Sulla]] sine karrierer, og for å ha strukket den konstitusjonelle byrden på [[den romerske republikk]]; Marius krevde en profesjonell hær, noe som var motstridende med de tidligere romerske verdiene, for å overvinne den talentfulle militære lederen [[Jugurtha]]. Nord-Afrika forble en del av [[Romerriket]], som kom opp med kjente navn som [[Augustus av Hippo]], helt til udugelig lederskap fra romerske kommandører tidlig på 400-tallet tillot [[Vandaler|vandalene]], et [[Germanerne|germansk]] barbarisk folkeslag, å krysse [[Gibraltarstredet]] hvorpå de overvant det usolide romerske forsvaret. Tapet av Nord-Afrika blir ansett som den forårsakende hendelsen til [[Vestromerriket]]s fall, siden Afrika tidligere hadde vært en viktig kornprovins som opprettholdt den romerske velstanden, på tross av de barbariske inntogene, og velstanden gjorde at de kunne bygge nye hærer. Å ta tilbake Nord-Afrika var av overordnet prioritet for Vestrommerriket, men de var frusterte over vandalenes seire og at de måtte bruke sin energi på å forsvare seg selv fra [[hunerne]]. I 468 f.Kr. kom det siste forsøket fra romerne, med bistand fra [[Østromerriket|bysantinerne]], men dette forsøket på å erobre Nord-Afrika endte med at de ble drevet tilbake. Heretter var det «ingen vei tilbake» for Vestrommerriket, i historisk perspektiv, og den siste romerske keiseren ble avsatt i år 475 av [[Østgotere|østgoternes]] øverstkommanderende, [[Odoacer]], som ikke så noe poeng i å ta tilbake Nord-Afrika. Handelsrutene mellom Europa og Nord-Afrika holdt seg intakte helt til fremveksten av [[muslim]]ene.

=== Arabisk overtakelse til moderne tid===

Den arabisk-islamske erobringen nådde Nord-Afrika i 640 e.Kr. Innen år 670 hadde mesteparten av Nord-Afrika falt under muslimsk herredømme. Innfødte [[berbere]] startet deretter en respons i form av regjeringer på steder som Fez, Marokko og Sijilimasa. I det ellevte århundre ble det dannet en reformistisk bevegelse som kalte seg for [[Almoravidene]], startet en [[jihad]] mot kongerikene lenger sør i [[savanne]]n. Denne bevegelsen befestet troen på islam, og åpnet for videre inntrenging i [[Subsaharisk Afrika|det subsahariske Afrika]]. Etter [[middelalderen]] var området løst kontrollert av [[Det osmanske riket]], med unntak av Marokko. Etter 1800-tallet ble det kolonisert av [[De franske imperiene|Frankrike]], [[Det britiske imperiet|Storbritannia]], [[Det spanske imperiet|Spania]] og [[Italia]]. Under [[andre verdenskrig]], fra 1940 til 1943, var området preget av [[felttoget i Nord-Afrika]]. På 50- og 60-tallet hadde alle nordafrikanske stater oppnådd uavhengighet. Det strides fortsatt over [[Vest-Sahara]] mellom [[Marokko]] og den Algerie-støttede [[frigjøringsbevegelsen Polisario]].

==Land og sjø==
Beskyttede daler i [[Atlasfjellene]], daler og elvemunninger ved [[Nilen]], og [[Middelhavet]]s kyst er de beste landbruksområdene. Disse byr på et bredt spekter av verdifull avling, inkludert [[korn]], [[ris]] og [[bomull]], og skoger med [[Atlasseder|seder]] og [[korkeik]] blir dyrket. Typiske middelhavsavlinger som [[oliven]], [[Ekte fiken|fiken]], [[Daddelpalme|dadler]] og [[sitrusfrukt]]er trives også i disse områdene. Dalene rundt Nilen er spesielt fruktbare, og mesteparten av Egypts befolkning lever like ved elven. Andre steder er det nødvendig med vanning for at muligheten for avling skal være til stede, spesielt i ørkenområdene.

Mange nordafrikanske [[nomade]]r, som f.eks. [[beduiner|beduinene]], opprettholder en tradisjonell, prestelig livsstil i ørkenens utkantområder, hvor de flytter sine horder med [[Tamsau|sauer]], [[geit]]er og [[dromedar]]er fra sted til sted – og de krysser landegrenser for å finne tilstrekkelige gressområder.

==Transport og industri==
Økonomiene i Algerie og Libya ble totalforandret etter at det ble oppdaget olje- og gassreservater i ørkenen. Marokkos største eksportvarer er [[fosfat]]er og landbruksprodukter. I Egypt og Tunisia er turistindustrien det viktigste i økonomien. Egypt har den mest varierte industrien, da de importerer teknologi for å utvikle elektronikk- og ingeniørindustri, samtidig som de opprettholder sitt rykte som høykvalitetsleverandør av bomullsvarer.

[[Oljeplattform|Oljerigger]] står spredt over ørkenområdene i Libya og Algerie. Libysk [[olje]] er høyt prissatt på grunn av dens lave [[svovel]]innhold, noe som betyr at den forurenser mindre enn andre oljetyper.

==Se også==
* [[Subregion]]

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.north-africa.com The North Africa Journal] Analytisk magasin 
** [https://web.archive.org/web/20070630161855/http://www.north-africa.com/energyandmining.htm Energi og Gruvedrift]
** [https://web.archive.org/web/20070612002600/http://www.north-africa.com/industry.htm Industrier og Markeder]
** [https://web.archive.org/web/20070630162305/http://www.north-africa.com/politics.htm Politikk og Diplomati]
** [https://web.archive.org/web/20070630162358/http://www.north-africa.com/financebanking.htm Finans og Bankvesen]
** [https://web.archive.org/web/20070717215823/http://www.north-africa.com/agriandtourism.htm Landbruk og Turisme]
** [https://web.archive.org/web/20070910213711/http://www.north-africa.com/corpaffairs.htm Corporate Affairs]
** [https://web.archive.org/web/20070630005436/http://www.north-africa.com/socandlabor.htm Social and Labor Affairs]
* [https://web.archive.org/web/20100113151627/http://www.north-of-africa.com/ North-of-Africa.com] Nyheter og Kultur

{{Subregioner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Afrikas geografi]]
[[Kategori:Middelhavet]]
[[Kategori:Subregioner]]
[[Kategori:Nord-Afrika| ]]