Redigerer Noceboeffekt

{{Se også|Placeboeffekt}}
'''Noceboeffekt''' er når en negativ forventning av et fenomen fører til at det får en mer negativ effekt enn det ellers ville ha gjort. Noceboeffekten fører til at oppfatningen av at fenomenet vil ha et negativt resultat bidrar aktivt til å påvirke resultatet.<ref name="Hauser"/><ref name="Beauregard"/> Noceboeffekten kan føre til at enkelte opplever mer eller mindre sterke [[bivirkning]]er av et [[placebo]], rett og slett fordi man forventer å få det.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mange av bivirkningene av koronavaksinen er trolig placebo, ifølge ny studie|avis=forskning.no|dato=20. januar 2022|url=https://forskning.no/covid19-vaksiner/mange-av-bivirkningene-av-koronavaksinen-er-trolig-placebo-ifolge-ny-studie/1968059|etternavn=Spilde|fornavn=Ingrid}}</ref>

Innen [[medisin]] betegner noceboeffekten en sykdomsfølelse frambrakt av en virkningsløs behandling som pasienten anser å være skadelig. Negative forventninger til en faktisk behandling kan også motvirke effekten. Noceboeffekten er det motsatte av [[placeboeffekt]]en, som er fenomenet at en virkningsløs behandling som pasienten tror på, og kan føre til at vedkommende føler seg friskere. 

== Etymologi ==
Begrepet nocebo (fra [[latin]] ''nocebo'', «Jeg skal skade», fra noceo, «Jeg skader»)<ref name="Merriam-Webster"/> ble opprettet av Walter Kennedy i [[1961]] for å betegne det motsatte av bruken av [[Placeboeffekten|placebo]] (latin: ''placebo'', «Jeg skal behage», fra ''placeo'', «Jeg behager»);<ref name="Online Etymology Dictionary"/> som en substans som kan fremme en fordelaktig, helsebringende, behagelig eller ønskelig effekt.

== Effekt ==
Ved testing av legemidler eller medisinsk behandling må en ofte ta hensyn til noceboeffekt. Det kan kontrolleres for noceboeffekter av en behandling ved å fortelle testpersonene om hvilke bivirkninger det er forventet at et medikament har, for deretter å gi halvparten av testpersonene en liksommedisin uten (bi-)virkninger. Hvis følelsen av å bli dårlig av bivirkninger er like sterk i gruppen som fikk reell medisin som blant de som fikk narremedisin, er sykdomsfølelsen en noceboeffekt. Ofte er det ikke medisiner men andre påvirkninger som forklares som noceboeffekt. Særlig tanken om at en er utsatt for [[radioaktivitet|radioaktiv]]- eller [[elektromagnetisk stråling]] har i flere studier vist å gi sykdomsfølelse. I noen slike studier er del-overfølsomme plassert i nærheten av apparater som vanligvis avgir elektromagnetisme. Mange vil da angi at de får hodepine og andre subjektive plager selv om apparatene ikke er aktive (såkalt «uekte eksponering»).<ref name="Stovner ''et al.'' (2008)"/> 

==Eksempel==
I USA opplevde man i [[2001]] at [[Bacillus anthracis|anthrax]] (miltbrannsporer), ble brukt som terrorvåpen i kjølvannet av [[Terrorangrepet 11. september 2001|11.september]]. 
Den 2. juni [[2016]] gikk det hull på en postforsendelse i [[Stokke]] i [[Vestfold]], og et hvitt pulver drysset ut. 44 mennesker ble sendt til sykehus for en sjekk. Noen få skal ha hatt symptomer som svie i halsen, rød hud og kløe, resten merket ingenting. Grunnet symptomene, ble disse få innlagt på isolat gjennom natta. Og for sikkerhets skyld, ble også de som hadde vært i nærkontakt med stoffet og/eller personene med symptomer lagt inn. Totalt 14 personer. [[Forsvarets Forskningsinstitutt]] gjennomførte analyser av stoffet og konkluderte med at pulveret var ufarlig og var et rent melprodukt. Det er fortsatt uklart hvordan symptomene skal forklares.<ref name="Dagbladet"/><ref name="NRK"/>

== Referanser == 
<references>
<ref name="Beauregard">Beauregard, Mario (2012): ''Brain Wars The Scientific Battle over the Existence of the Mind and the Proof That Will Change the Way We Live Our Lives''. Canada: HarperCollins. ISBN 9781443407069.</ref>
<ref name="Dagbladet">https://www.dagbladet.no/nyheter/pulveret-som-sendte-44-til-sykehus-i-vestfold-var-mel/60388098</ref>
<ref name="Hauser">Hauser, W.; Hansen, E.; Enck, P. (2012): «Nocebo phenomena in medicine: their relevance in everyday clinical practice» i: ''Dtsch Arztebl Int.'' '''8''' (8), s. 459–65. doi:[https://dx.doi.org/10.3238%2Farztebl.2012.0459 10.3238/arztebl.2012.0459].</ref>
<ref name="Merriam-Webster"> [https://www.merriam-webster.com/dictionary/nocebo «nocebo»], ''Merriam-Webster Online Dictionary''. [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0059:entry=noceo «noceo»] i: Lewis, Charlton T. & Short, Charles: ''A Latin Dictionary'' på Perseus Project.</ref>
<ref name="NRK">https://www.nrk.no/norge/fikk-svie-og-kloe-av-mel_-_-naturlig_-sier-professor-1.12981718</ref>
<ref name="Online Etymology Dictionary">[http://www.etymonline.com/?term=placebo «placebo»], ''Online Etymology Dictionary''. [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0059:entry=placeo «placeo»] i: Lewis, Charlton T. & Short, Charles: ''A Latin Dictionary'' på Perseus Project.</ref>
<ref name="Stovner ''et al.'' (2008)">Stovner, Lars Jacob; Johnsson, Anders; Oftedal, Gunnhild; Straume, Aksel (2008): «Nocebo as headache trigger: evidence from a sham-controlled provocation study with RF fields» i: ''Acta Neurologica Scandinavica'' '''117''', s. 67-71</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Farmakologi]]
[[Kategori:Forskning]]