Redigerer Nobelprisen

{{Nobelpriser}}
'''Nobelprisene''' er fem priser innstiftet av industrimannen [[Alfred Nobel]] og prisene utdeles årlig som anerkjennelse av kulturelle, vitenskapelige og politiske fremskritt. Nobel etablerte prisene gjennom sitt [[testamente]] i [[1895]]. De fem prisene, i [[Nobelprisen i fysikk|fysikk]], [[Nobelprisen i kjemi|kjemi]], [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin|fysiologi eller medisin]], [[Nobelprisen i litteratur|litteratur]] og [[Nobels fredspris|fred]], ble første gang utdelt i 1901. Fredsprisen deles ut i [[Oslo]] av en norsk komite, mens de andre prisene deles ut i [[Stockholm]] av svenske komiteer. Hver nobelpris er regnet som den mest prestisjetunge prisen innenfor sitt område.<ref name="Shalev8">{{cite book|author=Shalev, Baruch Aba|year=2005|page=8|authorlink=#Shalev69}}</ref>

[[Kungliga Vetenskapsakademien]] velger i henhold til testamentet ut vinnerne av nobelprisene i fysikk og kjemi. [[Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet]] ved [[Karolinska Institutet]] velger vinnerne av nobelprisen i medisin, [[Svenska Akademien]] velger vinnerne av nobelprisen i litteratur og [[Den Norske Nobelkomite]], utpekt av [[Stortinget]], velger vinnerne av Nobels fredspris.

Hver mottaker, eller prisvinner, mottar en gullmedalje, et [[diplom]] og en sum penger som avhenger av [[Nobelstiftelsen]]s inntekt det året. I 2010 var hver premie verdt 10 millioner [[Svensk krone|svenske kroner]]. Prisen kan ikke deles ut posthumt med mindre vinneren av prisen har dødd etter at tildelingen ble kunngjort. En pris kan heller ikke deles mellom flere enn tre personer. Gjennomsnittlig antall vinnere per pris har økt betydelig over det 20. århundre.<ref>Jürgen Schmidhuber (2010): ''Evolution of National Nobelprisen Aksjer i det 20. århundre, arXiv: http://arxiv.org/abs/1009.2634, nettside {{kilde www |url=http://www.idsia.ch/~Juergen/nobelshare.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-27 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140327012415/http://www.idsia.ch/~juergen/nobelshare.html |arkivdato=2014-03-27 }}.</ref>

I 1968 innstiftet [[Sveriges Riksbank]] prisen [[Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel]]. Den første prisen ble tildelt i 1969. Prisvinnerne velges av [[Kungliga Vetenskapsakademien]]. Selv om det ikke er en nobelpris, blir den utdelt under det samme arrangementet som de fire nobelprisene i Stockholm. 

==Historie==
[[Fil:AlfredNobel cropped.jpg|miniatyr|Alfred Nobel, prisens innstifter]]
[[Fil:Alfred Nobels will-November 25th, 1895.jpg|miniatyr|Alfred Nobels testamente]]
[[Alfred Nobel]] ble født 21. oktober 1833 i [[Stockholm]], Sverige, og inn i en familie av ingeniører<ref name="Levinovitz5">{{cite book|author=Levinovitz, Agneta Wallin|year=2001|page=5|authorlink=#Levinovitz69}}</ref> Han var kjemiker, ingeniør, og oppfinner. I 1895 kjøpte Nobel [[Bofors]] jern- og stålmølle, som han omgjorde til en stor [[våpen]][[Industriteknikk|fabrikk]]. Nobel oppfant også [[ballistitt]], en forløper til mange røykfrie militære eksplosiver, spesielt [[korditt]], det britiske røykfrie kruttet. Nobel var selv involvert i et søksmål for brudd på patentloven med korditt. Nobel la seg opp en formue mens han levde, det meste av det fra hans 355 oppfinnelser hvorav dynamitt er den mest berømte.<ref name="Levinovitz11">{{cite book|author=Levinovitz, Agneta Wallin|year=2001|page=11|authorlink=#Levinovitz69}}</ref>

I 1888 hadde Nobel den ubehagelige overraskelsen av å lese sin egen nekrolog med tittelen ''Dødens handelsmann er død'' i en fransk avis. Det var imidlertid Alfred Nobels bror [[Ludvig Nobel]] som var død. Artikkelen satte Nobel ut av fatning og det gjorde ham bekymret for hvordan han ville bli husket. Dette inspirerte ham til å endre sitt testamente.<ref name="Time">{{cite news | first = Frederic | last = Golden | title = The Worst And The Brightest | date = 16. oktober 2000 | publisher = Time Warner | url = http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,998209,00.html | work = [[Time (magazine)|Time]] | accessdate = 9. april 2010 | archivedate = 2007-11-03 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20071103153942/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,998209,00.html | url-status = yes }}</ref> I tillegg var han inspirert av den østerrikske forfatteren og pasifisten Bertha von Suttner som han ble kjent med i 1875, da hun jobbet en uke som hans sekretær. Brevvekslingen mellom de to viser hvordan hun inspirerte han til å engasjere seg i fredssaken.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bertha von Suttner - kvinnen bak Nobels fredspris|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Bertha-von-Suttner---kvinnen-bak-Nobels-fredspris-75441b.html|besøksdato=2017-03-13}}</ref>10. desember 1896 døde Alfred Nobel i sin villa i [[Sanremo]], [[Italia]] etter en [[Hemorrhagisk hjerneslag|hjerneblødning]], 63 år gammel.<ref name="Sohlman13">{{cite book|author=Sohlman, Ragnar|year=1983|page=13|authorlink=#Sohlman69}}</ref>

Til utbredt overraskelse spesifiserte Nobels testamente at hans formue skulle brukes til å lage en rekke priser for dem som gjør de «største framskrittene for menneskeheten» i [[fysikk]], [[kjemi]], [[fred]], [[medisin]], og [[litteratur]].<ref name="thelocal1">{{cite web|url=http://www.thelocal.se/14776/20091005/ |title=Alfred Nobel's last will and testament |accessdate=11. juni 2010 |last=[[Agence France-Presse|AFP]] |date=5. oktober 2009 |work=[[The Local]] |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20091009000000/http://www.thelocal.se/14776/20091005/ |archivedate=2009-10-09 }}</ref> Nobel skrev flere testamenter i sin levetid, og det siste ble skrevet et år før han døde og undertegnet i den svensk-norske klubben i Paris 27. november 1895.<ref name="Sohlman7">{{cite book|author=Sohlman, Ragnar|year=1983|page=7|authorlink=#Sohlman69}}</ref><ref>{{Cite news |last=von Euler |first=U. S. |title=The Nobel Foundation and its Role for Modern Day Science |url=http://resources.metapress.com/pdf-preview.axd?code=xu7j67w616m06488&size=largest |format=PDF |publisher=[[Springer Science+Business Media|Springer-Verlag]] |work=Die Naturwissenschaften |date=6. juni 1981 |accessdate=21. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110714080803/http://resources.metapress.com/pdf-preview.axd?code=xu7j67w616m06488&size=largest |archivedate=2011-07-14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-12 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110714080803/http://resources.metapress.com/pdf-preview.axd?code=xu7j67w616m06488&size=largest |arkivdato=2011-07-14 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://resources.metapress.com/pdf-preview.axd?code=xu7j67w616m06488&size=largest |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-09-13 |arkiv-dato=2011-07-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110714080803/http://resources.metapress.com/pdf-preview.axd?code=xu7j67w616m06488&size=largest |url-status=unfit }}</ref> Nobel testamenterte 94 % av sin forvaltningskapital, 31&nbsp;millioner svenske kroner (ca. {{formatnum: 186000000 }}&nbsp;$ i 2008), for å etablere de fem nobelprisene.<ref name="Abrams7">{{cite book|author=Abrams, Irwin|year=2001|page=7|authorlink=#Abrams}}</ref> På grunn av skepsisen rundt testamentet var det ikke før den 26. april 1897 at det ble godkjent av [[Stortinget]] i Norge.<ref name="Levinovitz13-25">{{cite book|author=Levinovitz, Agneta Wallin|year=2001|pages=13–25|authorlink=#Levinovitz69}}</ref> Forvalterne av Nobels testamente, [[Ragnar Sohlman]] og Rudolf Lilljequist, dannet [[Nobelstiftelsen]] for å ta vare på Nobels formue og organisere tildelingen av premier.<ref name="Abrams7-8">{{cite book|author=Abrams, Irwin|year=2001|pages=7–8|authorlink=#Abrams}}</ref>

Etter Nobels instruksjoner ble det opprettet en norsk Nobelkomité for å tildele fredsprisen, hvor medlemmene ble oppnevnt kort tid etter at testamentet ble godkjent i april 1897. Like etter ble de andre organisasjonene for tildeling etablert. Disse var [[Karolinska Institutet]] (7. juni), [[Svenska Akademien]] (9. juni), og [[Kungliga Vetenskapsakademien ]](11. juni).<ref name="Crawford1">{{cite book|author=Crawford, Elizabeth T.|year=1984|page=1|authorlink=#Crawford69}}</ref> Nobelstiftelsen inngikk en avtale om retningslinjer for hvordan prisene skulle deles ut, og i 1900 ble Nobelstiftelsens nylig opprettede statutter kunngjort av [[Oscar II|Kong Oscar II]].<ref name="thelocal1"/> I 1905 ble [[unionen mellom Sverige og Norge]] oppløst. Deretter ble Den Norske Nobelkomite ansvarlig for tildeling av Nobels fredspris og de svenske institusjonene beholdt ansvaret for de andre prisene.<ref name="Levinovitz13-25"/>

==Tildelingsseremoniene==
[[Fil:Horbjorn Jagland presents President Barack Obama with the Nobel Prize medal and diploma.jpg|miniatyr|venstre|Barack Obama etter mottakelsen av Nobels fredspris i [[Oslo rådhus]] fra leder av Den Norske Nobelkomite [[Thorbjørn Jagland]]]]
[[Fil:Nobelprize Award Ceremony 2010.jpg|miniatyr|Fra tildelingsseremonien i Stockholm i 2010]]
Bortsett fra Fredsprisen, blir nobelprisene presentert i Stockholm under den årlige prisutdelingen 10. desember, på årsdagen for Nobels død. Mottakernes forelesninger avholdes normalt i dagene før prisutdelingen. Fredsprisen og mottakernes forelesninger blir presentert på den årlige prisutdelingen i Oslo, den 10. desember. Prisens seremonier og tilhørende banketter er typisk store internasjonale arrangementer.<ref name="autogenerated5">{{cite web |url=http://news.icm.ac.uk/technology/2009-nobel-prize-award-ceremony-live-online/4893/ |title=2009 Nobel Prize award ceremony live online &#124; IT &#124; ICM Commercial & Business News |publisher=[[Institute of Commercial Management]] |date=10. desember 2009 |accessdate=16. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100209005839/http://news.icm.ac.uk/technology/2009-nobel-prize-award-ceremony-live-online/4893/ |archivedate=2010-02-09 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-01-16 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100209005839/http://news.icm.ac.uk/technology/2009-nobel-prize-award-ceremony-live-online/4893/ |arkivdato=2010-02-09 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://news.icm.ac.uk/technology/2009-nobel-prize-award-ceremony-live-online/4893/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-09-13 |arkiv-dato=2010-02-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100209005839/http://news.icm.ac.uk/technology/2009-nobel-prize-award-ceremony-live-online/4893/ |url-status=yes }}</ref><ref name="thelocal2">{{cite web|url=http://www.thelocal.se/23784/20091210/ |title=Pomp aplenty as winners gather for Nobel gala |work=[[The Local]] |date=10. desember 2009 |accessdate=16. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20091215055502/http://www.thelocal.se/23784/20091210/ |archivedate=2009-12-15 }}</ref> Seremoniene i Sverige avholdes i [[Stockholms konserthus]] med påfølgende nobelbankett ved [[Stockholms stadshus]]. Nobels fredspris har blitt tildelt ved [[Det Norske Nobelinstitutt]] (1905&ndash;1946), ved [[Universitetets Aula|aulaen]] på [[Universitetet i Oslo]] (1947&ndash;1989), og i [[Oslo rådhus]] (1990&ndash;).<ref name="Levinovitz21-23">{{cite book|author=Levinovitz, Agneta Wallin|year=2001|pages=21–23|authorlink=#Levinovitz69}}</ref>

Høydepunktet ved nobelprisutdelingen i Stockholm er når hver nobelprisvinner mottar prisen fra hendene til kongen av Sverige. I Oslo presenterer lederen for Den Norske Nobelkomite Nobels fredspris i nærvær av [[Norges konge|kongen av Norge]].<ref name="thelocal2"/><ref name="sweden2">{{cite web |last=Froman |first=Ingmarie |url=http://www.sweden.se/eng/Home/Education/Research/Reading/The-Nobel-Week--a-celebration-of-science/ |title=The Nobel Week — a celebration of science |publisher=[[Swedish Institute]] |date=4. desember 2007 |accessdate=16. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20091014205607/http://www.sweden.se/eng/Home/Education/Research/Reading/The-Nobel-Week--a-celebration-of-science/ |archivedate=2009-10-14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-01-16 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091014205607/http://www.sweden.se/eng/Home/Education/Research/Reading/The-Nobel-Week--a-celebration-of-science/ |arkivdato=2009-10-14 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.sweden.se/eng/Home/Education/Research/Reading/The-Nobel-Week--a-celebration-of-science/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-02-10 |arkiv-dato=2009-10-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091014205607/http://www.sweden.se/eng/Home/Education/Research/Reading/The-Nobel-Week--a-celebration-of-science/ |url-status=yes }}</ref> Siden 1902 har kongen av Sverige presenterte alle premiene, bortsett fra fredsprisen, i Stockholm. I starten var ikke Kong Oscar II spesielt glad i tildelinger av store premier til utlendinger, men skal ha ombestemt seg etter at han ble oppmerksom på verdien av publisiteten disse prisene tilførte Sverige.<ref>{{cite web|url=http://www.thelocal.se/14776/20091005/ |title=Alfred Nobel's last will and testament |work=[[The Local]] |date=5. desember 2009 |accessdate=16. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20091009000000/http://www.thelocal.se/14776/20091005/ |archivedate=2009-10-09 }}</ref>

=== Nobelbanketten ===
[[Fil:Panoramic Shot Nobel Banquet 2005.jpg|miniatyr|Fra banketten i [[Stockholms stadshus]] i 2005]]
Etter prisutdelingen i Sverige avholdes det en bankett på Stockholm stadshus med den svenske kongefamilien og rundt {{formatnum: 1300 }}&nbsp;gjester til stede. Banketten har en treretters meny, underholdning og dans. Banketten blir i stor utstrekning dekket av lokale og internasjonale medier.<ref name="thelocal2"/> Før 1930 ble banketten i Sverige holdt i ballsalen på Stockholms Grand Hotel.<ref name="thelocal2"/><ref name="Levinovitz21-23" />

Fredsprisbanketten avholdes på [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel i Oslo]] etter utdelingen. I tillegg til prisvinneren inkluderer gjestelisten [[Stortingspresidenten]], [[Norges statsminister|statsministeren]], representanter fra næringsliv og (siden 2006) Kongen og [[Norges dronning|Dronningen av Norge]]. Totalt er det ca. 250 gjester til stede, som alle får et femretters måltid.<ref>{{cite web|url=http://www.thelocal.se/9358/20071210/ |title=Nobel Banquet: the feast of feasts |work=[[The Local]] |date=10. desember 2007 |accessdate=16. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090114190224/http://www.thelocal.se/9358/20071210/ |archivedate=2009-01-14 }}</ref> For første gang i historien ble banketten kansellert i Oslo i 1979, fordi prisvinneren [[Moder Teresa]] nektet å delta, og sa at pengene ville bli bedre brukt på de fattige. Moder Teresa brukte istedenfor 7000 dollar fra banketten for å holde en middag for {{formatnum: 2000 }}&nbsp;bostedsløse på første juledag.<ref name="Abrams17-18">{{cite book|author=Abrams, Irwin|year=2001|pages=17–18|authorlink=#Abrams}}</ref><ref name="Jones27">{{cite book|author=Jones, Brenn|year=2003|page=27|authorlink=#Jones}}</ref>

=== Nobelforedrag ===
[[Fil:Giovanni Jona-Lasinio-Nobel Lecture-2.jpg|miniatyr|[[Giovanni Jona-Lasinio]] presenterer [[Yoichiro Nambu]]s nobelforelesning i Aula Magna i Stockholm i 2008]]
Ifølge vedtektene for Nobelstiftelsen må prisvinner gi en offentlig forelesning på et emne relatert til temaet i prisen deres.<ref name="Feldman240">{{cite book|author=Feldman, Burton|year=2001|page=240|authorlink=#Feldman}}</ref><ref name="Levinovitz127">{{cite book|author=Levinovitz, Agneta Wallin|year=2001|page=127|authorlink=#Levinovitz69}}</ref> Disse forelesningene forekommer normalt i løpet Nobeluken, før prisutdelingen, men dette er ikke obligatorisk. Prisvinneren er kun forpliktet til å gi forelesningen innen seks måneder etter å ha mottatt prisen. Noen har også holdt dem enda senere. For eksempel vant USAs president [[Theodore Roosevelt]] fredsprisen i 1906, men ga sitt foredrag i 1910 etter sin presidentperiode.<ref name="Abrams18-19">{{cite book|author=Abrams, Irwin|year=2001|pages=18–19|authorlink=#Abrams}}</ref> [[16. juni]] [[2012]] holdt [[Aung San Suu Kyi]] sitt [[Nobelprisen#Nobelforedrag|nobelforedrag]] i [[Oslo rådhus]], over tjue år etter at hun ble tildelt [[Nobels fredspris]].<ref>[http://nobelpeaceprize.org/nb_NO/about_peaceprize/aung-san-suu-kyi/ Program : Nobelprisvinner Aung San Suu Kyis Nobel-besøk] {{Wayback|url=http://nobelpeaceprize.org/nb_NO/about_peaceprize/aung-san-suu-kyi/ |date=20120618061804 }} – Den Norske Nobelkomite</ref> Forelesningene er organisert av den samme foreningen som velger prisvinnerne.

=== Fredspriskonserten ===
Siden 1994 har det i Oslo vært arrangert en konsert til ære for årets vinner av fredsprisen. Arrangementet, som kalles [[Nobels fredspriskonsert]], har med internasjonale artister og kringkastes i mange land.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/1.7881533 «Mirren leder fredspriskonserten»], NRK, 18. november 2011.</ref>

==Prisen==
Prisen består av en medalje, et diplom og en pengesum. Prisen kan deles ut til privatpersoner eller organisasjoner. Prisen tildeles enkeltvis, eller kan deles av to eller tre mottakere, men kan aldri mottas av mer enn tre vinnere.<ref>http://nobelprize.org/nobel_prizes/nobelprize_facts.html</ref> Regelen om at høyst tre personer innen hvert fagområde kan dele en pris har i nyere tid blitt et problem, ettersom forskning i dag ofte gjøres som et lagarbeid.

===Nobelmedaljen===
Nobelprisens medaljer, i Sverige preget av [[Myntverket]] (1902–2010) og Svenska Medalj (fra 2012) og i Norge av [[Den Kongelige Mynt]] og [[Det Norske Myntverket]], er registrerte varemerker for Nobelstiftelsen. Hver medalje har et bilde av Alfred Nobel i venstreprofil på den ene siden. Medaljene for fysikk, kjemi, medisin og litteratur har identiske baksider, med bildet av Alfred Nobel og hans fødsels- og dødsår. Nobels portrett vises også på forsiden av fredsprismedaljen og medaljen for økonomi, men med et litt annet design. For eksempel er prisvinnerens navn gravert på kanten av økonomimedaljen.<ref name="Feldman2">{{cite book|author=Feldman, Burton|year=2001|page=2|authorlink=#Feldman}}</ref> Bildet på baksiden av en medalje varierer i henhold til hvilken institusjon som tildeler prisen. Baksidene av medaljene for kjemi og fysikk har samme design.<ref name="Paulingmedal">[http://osulibrary.oregonstate.edu/specialcollections/coll/pauling/bond/pictures/nobel-chemistry-medal.html "Nobel Prize for Chemistry. Front and back images of the medal. 1954"] {{Wayback|url=http://osulibrary.oregonstate.edu/specialcollections/coll/pauling/bond/pictures/nobel-chemistry-medal.html |date=20110812032606 }}, "Source: Photo by Eric Arnold. Ava Helen and [[Linus Pauling]] Papers. Honors and Awards, 1954h2.1", "All Documents and Media: Pictures and Illustrations", ''Linus Pauling and The Nature of the Chemical Bond: A Documentary History'', the [[The Valley Library|Valley Library]], [[Oregon State University]]. Retrieved 7 December 2007.</ref>
[[File:Nobel Prize Diploma Fritz Haber 1918.JPG|thumb|alt=A heavily decorated paper with the name "Fritz Haber" on it.|Prisvinnerne mottar et tungt pyntet diplom sammen med prisen. Dette ble tildelt kjemikeren [[Fritz Haber]], som fikk prisen i 1918]]

Alle medaljer laget før 1980 ble laget av 23 [[karat (gull)|karat]] gull. Siden da har de blitt slått i 18 karat [[farget gull#Grønn gull|grønt gull]] belagt med 24 karat gull. Vekten av hver medalje varierer med verdien av gull, men gjennomsnitt på 175&nbsp;g for hver medalje. Diameteren er 66&nbsp;mm. og tykkelsen varierer mellom 5,2 og 2,4&nbsp;mm.<ref>{{cite web|url=http://nobelprize.org/nobel_prizes/about/medals/ |title=The Nobel Prize Medals and the Medal for the Prize in Economics |accessdate=2. april 2010 |last=Lemmel |first=Birgitta |publisher=[[Nobel Foundation]]}}</ref> På grunn av den høye verdien av gullinnholdet og at de ligger ute på offentlig visning, er Nobelmedaljer utsatt for medaljetyveri.<ref name="UniversityofCalifornia">{{cite news |url=http://www.universityofcalifornia.edu/news/article/8975 |title=University of California – UC Newsroom - Nobel Prize medal stolen from Lawrence Hall of Science is found, student arrested |publisher=[[University of California]] |accessdate=21. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090111230223/http://www.universityofcalifornia.edu/news/article/8975 |archivedate=2009-01-11 }} {{Kilde www |url=http://www.universityofcalifornia.edu/news/article/8975 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-02-10 |arkiv-dato=2009-01-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090111230223/http://www.universityofcalifornia.edu/news/article/8975 |url-status=yes }}</ref><ref name="NYTimes">{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2004/03/26/world/world-briefing-asia-india-poet-s-nobel-medal-stolen.html?fta=y |title= Poet's Nobel Medal Stolen |work=The New York Times|publisher=Arthur Ochs Sulzberger, Jr.|accessdate=21. januar 2010|first=Hari|last=Kumar|date=26. mars 2004}}</ref><ref name="Reuters">{{cite news |url=http://www.reuters.com/article/idUSL1646982020070616 |title=Police hand back Tutu's stolen Nobel medal|work=Reuters |publisher=Reuters |accessdate=21. januar 2010 | date=16. juni 2007}}</ref> Under [[andre verdenskrig]] ble medaljene til de tyske vitenskapsmennene [[Max von Laue]] og [[James Franck]] sendt til [[København]] for sikker oppbevaring. Da Tyskland [[Invasjonen av Danmark|invaderte Danmark]] løste kjemikeren [[George de Hevesy]] dem opp i [[kongevann]] for å forhindre at de ble konfiskert av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] og for å forebygge juridiske problemer for eierne. Etter krigen ble gullet utvunnet fra løsning og medaljene lagd på nytt.<ref name="Feldman397">{{cite book|author=Feldman, Burton|year=2001|page=397|authorlink=#Feldman}}</ref>

===Nobeldiplomet===
Diplomet deles i Sverige ut av den svenske kongen og i Norge av lederen av Den Norske Nobelkomite. Hvert diplom et spesielt utformet av institusjonen som deler ut prisen,<ref name=Feldman2a>Burton Feldman, "The Nobel prize: a history of genius, controversy, and prestige", ''Arcade Publishing'' (2001): 2.</ref> og de inneholder et bilde og en tekst som slår fast hvem som har vunnet prisen, gjerne med en tekst som forklarer hvorfor. Ingen av Nobels fredsprisvinnerne har noen gang hatt et sitat på sine diplomer.<ref name="Abrams18">{{cite book|author=Abrams, Irwin|year=2001|page=18|authorlink=#Abrams}}</ref><ref>{{cite web|url=http://nobelprize.org/nobel_prizes/about/diplomas/index.html |title=The Nobel Prize Diplomas |accessdate=12. mars 2010 |last=Lemmel |first=Birgitta |year=2009 |publisher=[[Nobelstiftelsen]]}}</ref>

===Prispenger===
Prisvinnerne blir tildelt en sum med penger i form av et dokument som fastslår hvilken sum som er tildelt når de mottar sine priser.<ref name=Feldman2/> Størrelsen på pengesummen varierer i tråd med hvor mye Nobelstiftelsen kan dele ut, men var i 2010 på 10 millioner svenske kroner.<ref name="Nobel Prize Amounts">{{cite web|url=http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/index.html |title=The Nobel Prize Amounts |publisher=[[Nobel Foundation]]|year=2014 |accessdate=6. oktober 2014}}</ref><ref name="CNN">{{cite news|url=http://edition.cnn.com/video/#/video/us/2009/10/11/foreman.how.nobel.awarded.cnn?iref=videosearch |title=Video - Breaking News Videos from CNN.com |publisher=CNN |date=11. oktober 2009 |accessdate=15. januar 2010}}</ref> Dersom prisen deles mellom to personer i en spesiell kategori, deles også pengesummen likt mellom mottakerne. Dersom det er tre vinnere, kan komiteen velge å gi den ene halvparten til én av mottakerne og dele den andre halvparten mellom de to andre.<ref name="Abrams8-10">{{cite book|author=Abrams, Irwin|year=2001|pages=8–10|authorlink=#Abrams}}</ref><ref>{{cite news|url=http://www.guardian.co.uk/science/2009/oct/05/nobel-prize-medicine-2009-award|title=Nobel prize for medicine shared by scientists for work on ageing and cancer|work=The Guardian|publisher=Guardian Media Group |date=5. oktober 2009 |accessdate=15. januar 2010|first=Ian|last=Sample | location=London}}</ref><ref>{{cite news|author= Sample, Ian|url=http://www.guardian.co.uk/science/2008/oct/07/physics.nobel |title=Three share Nobel prize for physics |work=The Guardian |publisher=Guardian Media Group|date=7. oktober 2008 |accessdate=10. februar 2010 | location=London}}</ref> Det er vanlig at fredsprisvinnerne donerer bort prispengene til et veldedig formål.<ref>{{cite web |last=Locke |first=Michelle |title=Berkeley Nobel laureates donate prize money to charity |url=http://www.ebcf.org/press/07/Smoot_AP_3-07.pdf |format=PDF |accessdate=10. februar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110726012539/http://ebcf.org/press/07/Smoot_AP_3-07.pdf |archivedate=2011-07-26 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-02-10 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110726012539/http://ebcf.org/press/07/Smoot_AP_3-07.pdf |arkivdato=2011-07-26 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ebcf.org/press/07/Smoot_AP_3-07.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-09-13 |arkiv-dato=2011-07-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110726012539/http://www.ebcf.org/press/07/Smoot_AP_3-07.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite journal|url=http://www.fasebj.org/cgi/content/full/20/13/2186 |title=Reflections on the prize of prizes: Alfred Nobel|doi=10.1096/fj.06-1102ufm |publisher=[[The FASEB Journal]]|pmid=17077294|year=2006|last1=Pederson|first1=T.|journal=The FASEB Journal|volume=20|issue=13|page=2186|issn = 0892-6638 }}</ref>

==Mottakere==
{{Hovedartikkel|Liste over nobelprisvinnere}}
Mellom 1901 og 2010 er det delt ut 543 nobelpriser til 840 mottakere. 

[[Marie Curie]] var den første kvinnen som ble tildelt en nobelpris (1903) og den første som ble tildelt to nobelpriser med nobelprisen i kjemi i 1911.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/physics/1903/marie-curie/facts/|tittel=The Nobel Prize in Physics 1903|besøksdato=2023-12-30|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.lshtm.ac.uk/aboutus/introducing/history/frieze/marie-sklodowska-curie|tittel=Marie Skłodowska-Curie (1867-1934) {{!}} Behind the frieze {{!}} LSHTM|besøksdato=2023-12-30|språk=en|verk=www.lshtm.ac.uk}}</ref> Curies ektemann, hennes datter [[Irène Joliot-Curie]] og hennes svigersønn [[Frédéric Joliot-Curie]] ble alle tildelt nobelpris. [[Henry R. Labouisse]], Marie Curies svigersønn, mottok fredsprisen på vegne av [[UNICEF]].<ref name=":1" /><ref>{{Kilde avis|tittel=The Crossword Stumper|url=https://www.nytimes.com/2019/09/23/crosswords/heck-curie-science-journalism.html|avis=The New York Times|dato=2019-09-23|besøksdato=2023-12-30|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Deb|etternavn=Amlen}}</ref> 

[[Linus Pauling]] ble tildelt både kjemiprisen (1954) og fredsprisen (1962). [[John Bardeen]] og [[Frederick Sanger]] har blitt tildelt pris to ganger i sine respektive fag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/the-nobel-prizes-what-you-need-to-know/a-40829046|tittel=The Nobel Prizes - what you need to know – DW – 10/06/2017|besøksdato=2023-12-30|språk=en|verk=dw.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencefocus.com/science/marie-curie-facts|tittel=5 astounding facts about Marie Curie|besøksdato=2023-12-30|dato=24. august 2020|språk=en|verk=www.sciencefocus.com|forlag=BBC}}</ref> [[William Lawrence Bragg]] (25 år gammel) delte i 1915 prisen med sin far. Bragg var den yngste mottaker inntil Malala Yousafzai (17 år gammel) mottok fredsprisen i 2014. [[Leonid Hurwicz]] hadde passert 90 år da han ble tildelt økonomiprisen i 2007. [[FNs høykommissær for flyktninger|United Nations High Commissioner for Refugees]] og [[Den internasjonale Røde Kors-komiteen|Det internasjonale røde kors]] har blitt tildelt fredsprisen flere ganger.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.euronews.com/2018/10/01/nobels-in-numbers-euronews-brings-you-stats-about-the-famous-prize|tittel=Nobels in Numbers: Euronews brings you stats about the famous prize|besøksdato=2023-12-30|dato=2018-10-01|språk=en|verk=euronews}}</ref>

=== Statistikk ===
Vest-Europa (særlig Tyskland, Frankrike og Storbritannia) og Nord-Amerika (hovedsakelig USA) dominerer blant tildelingene; utenom disse er Japan det viktigste landet. Omtrent halvparten av tildelingene har gått til engelsk-språklige land (USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand). [[Harvard University|Harvard Univesity]] er den institusjon som har gitt opphav til flest tildelinger (35), 28 har bakgrunn i [[University of Cambridge|Cambridge University]], 18 tildelinger har opphav i [[Max-Planck-Gesellschaft]], [[USAs nasjonale laboratorier]] under [[Energidepartementet (USA)|Energidepartmentet]] 18 tildelinger, 14 priser har bakgrunn i [[Bell Laboratories|Bell Labs]], [[Det russiske vitenskapsakademi|Det russiske vitenskapsakademiet]] har 11 og [[Institut Pasteur]] 9 priser (tall oppdatert til og med 2022).<ref>{{Kilde avis|tittel=The amazing history of the Nobel Prize, told in maps and charts|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/news/worldviews/wp/2013/10/15/the-amazing-history-of-the-nobel-prize-told-in-maps-and-charts/|dato=15. oktober 2013}}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Mapping the scientific and technological landscape: an analysis of Nobel Prize-producing institutions|publikasjon=Scientometrics|doi=10.1007/s11192-023-04831-1|url=https://doi.org/10.1007/s11192-023-04831-1|dato=2023-11-01|fornavn=Lingche|etternavn=Zhang|etternavn2=Zhang|fornavn2=Qiuju|serie=|språk=en|bind=128|hefte=11|sider=6129–6145|issn=1588-2861|besøksdato=2023-12-29}}</ref> 

Fra 1900 til [[NSDAP|nazistenes]] [[Machtergreifung|maktovertakelse]] gikk en tredjedel av nobelprisene til Tyskland (fem ganger flere enn USA). En fjerdedel av tyske nobelprismottakere hadde jødisk bakgrunn (1 % av Tysklands innbyggere var jøder).<ref>{{Kilde avis|tittel=Nobel Prize: How English beat German as language of science|url=https://www.bbc.com/news/magazine-29543708|avis=BBC News|dato=2014-10-11|besøksdato=2023-12-29|språk=en-GB}}</ref><ref name=":7">Medawar, J. S., & Pyke, D. (2001). ''Hitler's gift: The true story of the scientists expelled by the Nazi regime.'' Arcade Publishing.</ref><ref name="Bergersen">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071804026|tittel=Hva USA skylder Hitler|forfatter=Bergersen, Birger|forlag=Tiden|isbn=8210008803|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1973}}</ref> Halvparten av alle nobelpriser gikk til Tyskland og Storbritannia før andre verdenskrig; til første verdenskrig var Frankrike på høyde med Tyskland. Tyskland, Frankrike og Storbritannia hadde på den tiden de veletablerte institusjonene.<ref name=":7" /><ref name="Bergersen" /><ref name=":0" /> Etter [[andre verdenskrig]] og under [[den kalde krigen]] dominerte USA med halvparten av tildelingene; samtidig gikk Tyskland, Frankrike og Storbritannia i andel av tildelingene og noen tildelinger gikk til Japan og [[Sovjetunionen]]. Etter den kalde krigen ble USAs dominans styrket med opp mot 60 % av tildelingene samtidig som Japan fikk 7 % av prisene.<ref name=":0" /> Analyse av tildelingene 1994-2014 viser at USA dominerte i [[Naturvitenskap|naturvitenskapene]] særlig med universitene [[University of California, Berkeley]], [[Columbia University]] og [[Massachusetts Institute of Technology|MIT]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=At what institutions did Nobel laureates do their prize-winning work? An analysis of biographical information on Nobel laureates from 1994 to 2014|publikasjon=Scientometrics|doi=10.1007/s11192-016-2059-2|url=https://doi.org/10.1007/s11192-016-2059-2|dato=2016-11-01|fornavn=Elisabeth Maria|etternavn=Schlagberger|etternavn2=Bornmann|fornavn2=Lutz|etternavn3=Bauer|fornavn3=Johann|serie=2|språk=en|bind=109|sider=723–767|issn=1588-2861|pmc=PMC5065884|pmid=27795592|besøksdato=2023-12-29}}</ref> Per 2022 var over 20 % av mottakerne av [[Jøder|jødisk]] bakgrunn; andelen er særlig høye for [[Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel|Nobels minnepris i økonomi]] (opp mot 40 %) og fysikk (over 25 %). Over 90 % av mottakerne har vært menn og [[median]] alder for tildeling er 60 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aei.org/carpe-diem/looking-back-at-the-remarkable-history-of-the-nobel-prize-from-1901-2020-using-maps-charts-and-tables/|tittel=Looking Back at the Remarkable History of the Nobel Prize from 1901-2020 Using Maps, Charts, and Tables|besøksdato=2023-12-29|dato=2020-10-12|fornavn=Mark|etternavn=Perry|språk=en-US|verk=American Enterprise Institute - AEI}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Why Do Jews Win So Many Nobels?|url=https://www.haaretz.com/jewish/2013-10-09/ty-article/why-do-jews-win-so-many-nobels/0000017f-e085-d38f-a57f-e6d776100000|avis=Haaretz|besøksdato=2023-12-29|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.thejc.com/lets-talk/why-are-there-so-many-jewish-nobel-winners-ctycke48|tittel=Why are there so many Jewish Nobel winners?|besøksdato=2023-12-29|dato=8. desember 2022|fornavn=Alan|etternavn=Aziz|språk=en|verk=www.thejc.com}}</ref> Vel 5 % av mottakerne har vært kvinner.<ref name=":1" />

==Avslag på nobelpriser==
[[File:Richard Kuhn ETH-Bib Dia 248-065.jpg|thumb|upright|alt=A black and white portrait of a man in a suit and tie. Half of his face is in a shadow.|[[Richard Kuhn]], som ble tvunget til å avslå nobelprisen i kjemi.]]
To prisvinnerne har frivillig avslått sine nobelpriser. [[Jean-Paul Sartre]] ble tildelt litteraturprisen i 1964, men nektet å ta imot. Han uttalte da at «en forfatter må nekte seg selv å bli forvandlet til en institusjon, selv om den foregår i den mest ærefulle form».<ref>{{cite news|last = Holt|first = Jim|url = http://www.slate.com/id/2088648/|title = Exit, Pursued by a Lobster|work = [[Slate (magazine)|Slate]]|publisher=The Washington Post Company|date = 22. september 2003|accessdate = 21. januar 2010}}</ref> Den andre er [[Le Duc Tho]], som ble tildelt fredsprisen i 1973 for sin rolle i de vietnamesiske fredsforhandlingene i Paris-avtalen. Han avslo, og hevdet at det ikke var noen faktisk fred i Vietnam.<ref name="autogenerated4">{{cite news|last = English|first = Jason|url = http://edition.cnn.com/2009/LIVING/wayoflife/10/06/mf.nobel.odd.facts/index.html|title = Odd facts about Nobel Prize winners|work = [[CNN]]|date = 6. oktober 2009|accessdate = 21. januar 2010}}</ref>

Under det tredje riket hindret [[Adolf Hitler]] [[Richard Kuhn]], [[Adolf Butenandt]], og [[Gerhard Domagk]] i å akseptere sine priser. Alle ble tildelt sine diplomer og gullmedaljer etter andre verdenskrig. I 1958 avslo [[Boris Pasternak]] sin pris for litteratur på grunn av frykt for hva den sovjetiske regjeringen ville gjøre hvis han reiste til Stockholm for å ta imot premien. Til gjengjeld avslo det svenske akademiet at han avslo og sa at «dette avslaget endrer, selvfølgelig, på ingen måte gyldigheten av prisen».<ref name="autogenerated4"/> Akademiet annonserte med beklagelse at tildelingen av litteraturprisen ikke kunne skje det året, og tok vare på den frem til 1989.<ref name="timesonline-292690">{{cite news|last = Franchetti|first = Mark|title = How the CIA won Zhivago a Nobel|url = http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/article1292690.ece|work = [[The Times]]|publisher = Times Newspapers Limited|date = 14. januar 2007|accessdate = 21. januar 2010|location = London|archivedate = 2011-08-05|archiveurl = https://web.archive.org/web/20110805073045/http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/article1292690.ece|url-status = yes}}</ref><ref name="washingtonpost">{{cite news|last = Finn|first = Peter|title = The Plot Thickens|url = http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/01/26/AR2007012601758.html|publisher=Katharine Weymouth|work =[[The Washington Post]]|date = 27. januar 2007|accessdate = 21. januar 2010}}</ref>

==Nobels minnepris i økonomi==
I 1968 feiret Sveriges Riksbank sitt 300-årsjubileum ved å donere en stor sum penger til Nobelstiftelsen, som skulle brukes til å opprette en pris til ære for Nobel. Året etter ble Nobels minnepris i økonomi delt ut for første gang. Det kongelige svenske vitenskapsakademiet ble ansvarlig for å velge prisvinnere. De første prisvinnerne ble Jan Tindbergen og norske Ragnar Frisch «for å ha utviklet og anvendt dynamiske modeller for analyse av økonomiske prosesser». Selv om det ikke teknisk er en nobelpris, er den identifisert med tildelingene. Dens vinnerne blir annonsert med de øvrige mottakerne, og prisen blir tildelt på den svenske tildelingsseremonien. Styret i Nobelstiftelsen bestemt at etter denne tilføyelsen, ville det ikke tillate ytterligere nye premier.

Hvorvidt Sveriges Riksbanks økonomipris kan omtales som en «nobelpris» har opp gjennom årene vært gjenstand for debatt. Prisen er ved flere tilfeller blitt kritisert, bl.a. av enkelte medlemmer av Nobel-familien, for ikke å være i Nobels ånd, sist i forbindelse med utdelingen i 2004. I 2001 krevde fire av Nobels slektninger (juristen [[Peter Nobel]], språkprofessoren [[Anders Ahlqvist]], medisinprofessoren [[Jophan Ahlqvist]] og juristen [[John Hylton]], alle oldebarn av [[Ludvig Nobel]]) at prisen ikke skulle deles ut på Nobeldagen og at den ikke skulle omtales som en «nobelpris». [[Peter Nobel]] mente at «Alfred Nobel ville aldrig ha något Nobelpris i ekonomi». Da prisen ble innstiftet i [[1968]] var Alfred Nobels eneste gjenlevende niese, dr. Marta Nobel-Oleinikoff, imot prisen og skrev til Nobelstiftelsen at den «under inga omständigheter fick benämnas ett Nobelpris». Også i [[1993]] tok flere medlemmer av Nobelfamilien kontakt med Nobelstiftelsen og forlangte at prisen ikke skulle deles ut samtidig med nobelprisene.<ref>[https://web.archive.org/web/20021126100603/http://www.aftonbladet.se/vss/ekonomi/story/utskrift/0%2C3258%2C108247%2C00.html aftonbladet.se - nobelpris]</ref>

== Akademisk rangering ==
Blant [[akademia]] er det følgende rangering av de vitenskapelige og øvrige Nobelpriser.
<br>Vitenskapelige priser:
* [[Nobelprisen i Fysikk|Fysikk]] (100%)
* [[Nobelprisen i kjemi|Kjemi]] (80%)
* [[Nobelprisen i Medisin|Medisin]] (75%)
Humanoirapriser:
* [[Nobelprisen i litteratur|Litteratur]] (50%)
* [[Nobels fredspris|Fred]] (20%)
Minneprisen:
* [[Nobels minnepris i økonomi|Økonomi]] (~0%, er ikke innstiftet av [[Alfred Nobel]])

== Dobbeltvinnere ==
Til nå har fire personer fått nobelprisen to ganger:
* [[Marie Curie]], i [[1903]] for fysikk og i [[1911]] for kjemi,
* [[Linus Pauling]], i [[1954]] for kjemi og i [[1962]] for fredsarbeid,
* [[John Bardeen]], i [[1956]] og i [[1972]], begge i fysikk,
* [[Frederick Sanger]], i [[1958]] og i [[1980]] begge i kjemi.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Olav Njølstad]] (2005). ''Norske nobelprisvinnere'', Universitetsforlaget. ISBN 9788215006970
* {{cite book|last=Abrams|first=Irwin |title=The Nobel Peace Prize and the Laureates|url=http://books.google.com/?id=ny77bPwKxaUC&printsec=frontcover&q=|year=2001|publisher=Watson Publishing International|isbn=0881353884|ref=Abrams}}
* {{cite book|last=Crawford|first=Elizabeth T|title=The Beginnings of the Nobel Institution – The Science Prizes, 1901–1915|url=http://books.google.com/?id=EGfhs_tvjVYC|year=1984| publisher=Maison des Sciences de l'Homme & [[Cambridge University Press]]|edition=First|isbn=0-521-26584-3|ref=Crawford69}}
* {{cite book|url=http://books.google.com/?id=xnckeeTICn0C&printsec=frontcover&q=|author= Feldman, Burton |title=The Nobel prize: a history of genius, controversy, and prestige|publisher=Arcade Publishing|year=2001|isbn=1559705922|ref=Feldman}}
* {{cite book|last=Gribbin|first=John|title=[[In Search of Schrödinger's Cat]]: Quantum Physics and Reality|year=1985|publisher=Corgi|isbn=0-552-12555-5|ref=Gribbin69}}
* {{cite book|last=Jones|first=Brenn|title=Learning about love from the life of Mother Teresa|url=http://books.google.com/?id=Bg6_1Ejy9r4C&dq=Mother+Teresa+Nobel+banquet+cancelled|year=2003|publisher=PowerKids Press|isbn=0823957772|ref=Jones}}
* {{cite book|last=Levinovitz|first=Agneta Wallin|title=The Nobel Prize: The First 100 Years|url=http://books.google.com/?id=QMSg5mRJiukC&printsec=frontcover&q=|editor=Nils Ringertz|year=2001 |publisher= [[Imperial College Press]] and [[World Scientific|World Scientific Publishing]]|isbn=981-02-4664-1|ref=Levinovitz69}}
* {{cite book|last=Leroy|first=Francis |title=A century of Nobel Prizes recipients: chemistry, physics, and medicine|url=http://books.google.com/?id=8DjwaFWE4fYC&printsec=frontcover&q|year=2003|publisher=CRC Press|isbn=0824708768|ref=Leroy}}
* {{cite book|last=Pais|first=Abraham|authorlink=Abraham Pais|title=Subtle Is the Lord: The Science and the Life of Albert Einstein|url=http://books.google.com/?id=IQibQgAACAAJ|year=1983|edition=Third|publisher=Oxford University Press|isbn=0195204387|oclc=8195995|ref=Pais69}}
* {{cite book|last=Shalev|first=Baruch Aba |title=100 years of Nobel prizes|url=http://books.google.com/?id=PfRaPHr86XUC|year=2005|publisher=The Americas Group|edition=Third|isbn=9780935047370|ref=Shalev69}}
* {{cite book|last=Sohlman|first=Ragnar|title=The Legacy of Alfred Nobel – The Story Behind the Nobel Prizes|year=1983|publisher=The Nobel Foundation|isbn=0-370-30990-I|authorlink=Ragnar Sohlman|ref=Sohlman69}}
* {{cite book|last=Wilhelm|first=Peter |title=The Nobel Prize|url=http://books.google.com/?id=CNnZKHxQpO4C|year=1983|publisher=Springwood Books|isbn=9780862541118|ref=Wilhelm69}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.nobel.se/search/women.html Kvinnelige prisvinnere]

{{Nobelprisen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nobelprisen| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Forskningspriser]]
[[Kategori:Eponymer]]