Redigerer Noanavn

[[Fil:MyPhotoTennoji0004.jpg|thumb|For at ikke [[Bjørnefamilien|bjørnen]] skulle misoppfatte det slik at noen ropte på den, ble den på norsk gjerne omtalt som «bamse brakar» eller «go'far».]]
[[Fil:Vipera ursinii macrops.jpg|thumb|[[Huggormen]] ble helst omtalt som «Jo Kingle» eller «bjug» for at den ikke skulle føle seg påkalt.]]
[[Fil:Canis lupus portrait.jpg|thumb|«Gråbein» og «varg» brukes i dag synonymt med [[ulv]], men disse var opprinnelig kun omskrivninger (noanavn).]]
[[Fil:Soe Orm 1555.jpg|thumb|Tresnitt av en [[sjøorm]] fra [[Olaus Magnus]]' ''Historia de gentibus septentrionalibus'' utgitt i Roma 1555.]]
'''Noanavn''' eller '''noaord''' er erstatningsord for [[ord]] som er farlige ifølge [[religion]] eller [[folketro]]. Slike [[navn]] eller betegnelser er ulike  [[eufemisme|eufemistiske]] omskrivninger av de korrekte navnene for [[guddom]]mer, mennesker, dyr, gjenstander eller annet som har blitt [[tabu]]. Som regel skyldes omskrivningen nevningsfordommer. Ideen var at en måtte vokte seg for å såre eller påkalle vedkommende ved å nevne den eller det ved sitt rette navn.

Begrepet '''noa''' stammer fra et [[polynesisk]] ([[Melanesia|melanesisk]]) ord som betyr «alminnelig». I motsetning til ordet «[[tabu]]», som betegner gjenstander, personer, steder eller handlinger som er [[hellig]]e, forbudte eller farlige, er «noa» det vanlige og [[profan]]e som en kan bruke og omgås uten spesielle regler eller å være spesielt forsiktig. Fenomenet er kjent fra hele verden.

==Eksempler==
De mest utbredte noanavn er knyttet til [[dyr]] og [[natur]] og skriver seg fra jeger- eller jaktkulturen. Nevnte man for eksempel ormen, ulven eller bjørnen ved rette navn, ville den straks dukke opp, jfr det [[tysk språk|tyske]] ''Wenn man den Wolf nennt, so kommt er gerennt''<ref>[https://www.zitate-online.de/sprichwoerter/altvaeterliche/14897/wenn-man-den-wolf-nennt-so-kommt-er-gerennt.html Tyske sitater]</ref> («Når man nevner ulven, så kommer han rennende».) Derimot kunne en nevne de samme dyrene ved sine noanavn, slik at de ikke skulle forstå at de var omtalt:
*[[Bjørnefamilien|Bjørn]] = «Bamse brakar», «go'far», «den brune»
*[[Ulv]] = «gråbein», «varg», «gråtass»
*[[Orm]] = «Jo Kingmann», «bjug», «krok», «bøy»{{tr}}

Egentlig er også «bjørn» et noanavn, avledet av fargen «[[brun]]». Det samme gjelder ordet «[[slanger|slange]]» som en mener kun betyr «den krypende». I nordeuropeisk folketro var det flere steder særlig redsel for å uttale ulvens rette navn mellom [[jul]] og [[trettende dag jul]]. Og når [[husdyr]]ene gikk ute på beite om sommeren, skulle man i [[Danmark]] i stedet for «ulver» kalle dem «[[Vårherre]]s [[jakthund]]er».<ref>[https://www.ksla.se/wp-content/uploads/2013/03/Ulv_1.pdf] «Ulv» (s. 2)</ref>

Innenfor fiskerkulturen var det også forbud mot å nevne visse dyrearter, gjenstander og [[prest]]ens navn når man var til sjøs.

Andre eksempler er [[Gamle-Erik]] istedenfor [[djevelen]]. I barnebøkene om [[Harry Potter]] blir den onde [[Voldemort]] også gjerne omtalt med «Han-De-Vet» eller «Han-hvis-navn-må-være-unevnt».

==Se også==
* [[Tabu]]
* [[Eufemisme]]
* [[Mana (Religiøs terme)|Mana]]
* [[Metafor]]
* [[Banneord]]

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*[[Ronald Grambo]]: ''Norske trollformler og magiske ritualer''. Universitetsforlaget. Oslo 1979, s. 19-20. ISBN 82-00-01954-3.
*Svale Solheim: ''Nemningsfordomar ved fiske''. Oslo 1939.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folketro]]
[[Kategori:Naturreligion]]
[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Språk]]