Redigerer Nivlheim

'''Nivlheim''' (på [[norrønt]] ''Niflheimr'', av ''nifl'' = [[tåke]], fra [[urgermansk]] ''*nibila-'' ([[latin]]: ''[[nebula]]''), fra [[urindoeuropeisk]] rot ''*nebh-'' = «[[sky]], dunkelthet»<ref>[https://www.etymonline.com/word/*nebh-#etymonline_v_53228 «*nebh-»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>) er i [[norrøn mytologi]] dødsrikets nederste del.<ref name="Lind_148">Lind (2007), s. 148</ref>

Nivlhel, som ligger under [[Hel (underverdenen)|Helheim]],<ref name="Steinsland_347"> Steinsland (2005), s. 347</ref> og Nivlheim blir dels omtalt som ulike steder, dels som det samme, men opprinnelig synes det som om Nivlheim var det nordligste, kalde delen av [[Ginnungagap]] fra før jorda ble skapt.<ref name="Lind_148">Lind (2007), s. 148</ref> Mellom det kalde tåkelandet Nivlheim i nord og ildlandet [[Muspelheim]] i sør lå det gapende tomrommet Ginnungagap, der kjempen [[Yme]] ble skapt.<ref>[[Snorre Sturlason]]: ''[[Gylvaginning]] ([[Den yngre Edda]]''), Det norske samlaget (1973), s 22-23</ref> 

I Nivlheim ligger [[brønn]]en [[Kvergjelme]]. Fra den renner en rekke giftige elver, [[Elivåger]], som fryser til is når de nærmer seg Ginnungagap. Elven Gjåll er den som renner nærmest «helgjerdet» (grensen mot [[Helheimen]]). I Kvergjelme «er det så mange [[slanger]] at ingen tunge kan telle dem», blant andre [[Nidhogg]] som holder til i brønnen, under den ene av røttene til verdenstreet, [[ask]]en [[Yggdrasil]].<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Gylfis_forbl%C3%A6ndelse ''Gylvaginning, kap. 3]</ref> 

Navnet Nivlheim er også lånt til et [[datasystem]] tatt i bruk ved [[Universitetet i Oslo]].<ref>[https://www.uio.no/tjenester/it/hosting/nivlheim/ Nivlheim ved UiO]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Bæksted, Anders (1984): ''Nordiske gude og helte'', København, s. 38.
* Davidson, H.R. Ellis (1984): ''Nordisk mytologi'', Den norske bokklubben, s. 113.
* Lind, Idar (2007): ''Norrøn mytologi fra A til Å'', Det norske samlaget, ISBN 978-82--521-7141-9; s. 148.
* Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn'', Pax forlag, ISBN 82-530-2607-2; s. 347.

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn mytologi]]