Redigerer Nivlheim

'''Nivlheim''' (på [[norrønt]] ''Niflheimr'', av ''nifl'' = [[tåke]], fra [[protogermansk]] ''*nibila-'' ([[latin]]: ''[[nebula]]''), fra [[protoindoeuropeisk]] rot ''*nebh-'' = [[sky]]<ref>[https://www.etymonline.com/word/*nebh-#etymonline_v_53228 Etymologi]</ref>) er i [[norrøn mytologi]] dødsrikets nederste del.<ref>«Nivlheim» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 19. mai 2022 fra [https://snl.no/Nivlheim]</ref> 

Ifølge [[Snorre]] oppstod Nivlheim lenge før menneskenes verden ble til.<ref>Næss, Ellen Marie: «Elivåger» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 19. mai 2022 fra [https://snl.no/Eliv%C3%A5ger]</ref> Mellom det kalde tåkelandet Nivlheim i nord og ildlandet [[Muspelheim]] i sør lå det gapende tomrommet [[Ginnungagap]], der kjempen [[Yme]] ble skapt.<ref>[[Snorre Sturlason]]: ''[[Gylvaginning]] ([[Den yngre Edda]]''), Det norske samlaget (1973), s 22-23</ref> 

I Nivlheim ligger [[brønn]]en [[Kvergjelme]]. Fra den renner en rekke giftige elver, [[Elivåger]], som fryser til is når de nærmer seg Ginnungagap. Elven Gjåll er den som renner nærmest «helgjerdet» (grensen mot [[Helheimen]]). I Kvergjelme «er det så mange [[slanger]] at ingen tunge kan telle dem», blant andre [[Nidhogg]] som holder til i brønnen, under den ene av røttene til verdenstreet, [[ask]]en [[Yggdrasil]].<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Gylfis_forbl%C3%A6ndelse ''Gylvaginning, kap. 3]</ref> 

Navnet Nivlheim er også lånt til et [[datasystem]] tatt i bruk ved [[universitetet i Oslo]].<ref>[https://www.uio.no/tjenester/it/hosting/nivlheim/ Nivlheim ved UiO]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* H. R. Ellis Davidson: ''Nordisk mytologi'', Den norske bokklubben (1984), s. 113
* Anders Bæksted: ''Nordiske gude og helte'', København (1984), s. 38

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn mytologi]]