Redigerer Niue

{{Koord|19|03|S|169|51|W|type:country_region:NU_scale:1000000|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Niuē Fekai
| norsknavn = Niue
| flagg = Flag of Niue.svg
| våpen =Public_Seal_of_Niue.svg
| motto = Ingen
| antallspråk = 1
| språk = [[Niuisk]], [[engelsk]]
| hovedstad = [[Alofi]]
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki]]
| leder1t = [[Den britiske monarken|Konge]]
| leder1p = [[Charles III av Storbritannia|Charles III av New Zealand]]
| leder2t = [[Niues statsminister]]
| leder2p = [[Dalton Tagelagi]]
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0
| befolkningsrang = 218
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = Ingen
| uavhengighettid = Assosiert stat tilknyttet [[New Zealand]]<br />[[19. oktober]] [[1974]]
| valuta = [[Newzealandsk dollar]]
| valutakode = NZD
| tidssone = -10
| nasjonalsang = [[«Ko e Iki he Lagi»]]
| ISO 3166 = NU
| toppnivådomene = [[.nu]]
| altplassering = Niue on the globe (Polynesia centered).svg
}}
'''Niue''' er ei [[øy]] i det sørlige [[Stillehavet]]. Den er en [[assosiert stat]] fritt tilknyttet [[New Zealand]] og en del av [[Kongeriket New Zealand]]. Beregnet folkemengde for 2018 var {{formatnum:1520}}.<ref name="spcposter">[http://sdd.spc.int/nu ''Niue''], Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community. Besøkt 15. juli 2020.</ref> 

Niue ligger {{formatnum:2400}} km nordøst for [[Auckland]] og {{formatnum:3900}} km nordøst for [[Sydney]] i et triangel mellom [[Tonga]], [[Samoa]] og [[Cookøyene]]. Landet dekker en flate på 259 km².<ref name="spcposter"/> Øya omtales også som «Polynesias klippe». 

== Geografi ==
[[Fil:Niue-cia-world-factbook-map.png|thumb|Kart over Niue]]

Niue er ei øy med [[tropisk klima]]. Øya befinner seg i det sørlige [[Stillehavet]], øst for [[Tonga]]. Den er verdens største [[koraller|korallatoll]] over vann. Terrenget består av bratte kalksteinsklipper langs kysten, med ett sentralt platå. Det meste av regnet som faller her kommer mellom [[november]] og [[april]].

== Befolkning ==
Folkemengden lå fra 1900 og til midten av 1930-tallet på mellom {{formatnum:3800}} og {{formatnum:4000}}. Folketallet økte så inntil det i 1966 nådde {{formatnum:5194}}, det høyeste innbyggertallet som er registrert på øya.<ref name="NiueCensus-10">[http://www.spc.int/prism/niue/index.php/population/doc_download/125-niue-population-a-household-census-2011-report ''Niue Census of Population and Households 2011''], Statistics Niue, 2012, s. 10.</ref> Deretter har folketallet sunket som følge av utvandring. Mellom 1971 og 1974 gikk folketallet ned med {{formatnum:1000}} personer.<ref>[http://www.spc.int/prism/niue/index.php/population/doc_download/125-niue-population-a-household-census-2011-report ''Niue Census of Population and Households 2011''], Statistics Niue, 2012, s. 17.</ref> 

Siden 2006 har utvandringen ligget på i gjennomsnitt 43 personer hvert år. Det er i hovedsak yngre som utvandrer og Niue har derfor en befolkning med høy gjennomsnittsalder, 32,8 år i 2011.<ref name="NiueCensus-10"/> Forventet levealder ved fødselen er 75,2 år for kvinner og 72,5 år for menn. Folketellingen i 2011 viste en folkemengde på {{formatnum:1611}}.<ref name="NiueCensus-9">[http://www.spc.int/prism/niue/index.php/population/doc_download/125-niue-population-a-household-census-2011-report ''Niue Census of Population and Households 2011''], Statistics Niue, 2012, s. 9.</ref>

=== Landsbyer ===
[[Fil:Alofi.jpg|mini|Gate i Alofi]]
I alt 39,7 % av befolkningen bor i to landsbyer som utgjør hovedstaden [[Alofi]]. Alofi sør hadde 424 innbyggere, mens Alofi nord hadde 215. Andre større landsbyer er Tamakautoga med 157 innbyggere, Avatele med 139, Hakupu med 129, Tuapa med 97 og Mutalau med 94 innbyggere i 2011.<ref>[http://www.spc.int/prism/niue/index.php/population/doc_download/125-niue-population-a-household-census-2011-report ''Niue Census of Population and Households 2011''], Statistics Niue, 2012, s. 19.</ref>

=== Etnisitet ===
Ved folketellingen i 2011 hadde 66,5 % av folket niuisk bakgrunn, mens 13,4 hadde delvis niuisk bakgrunn. Av de 20,1 % med annen bakgrunn utgjorde personer fra andre stillehavsland, i hovedsak personer fra [[Tonga]], [[Fiji]], [[Tuvalu]] og [[Samoa]], 8 % av folketallet. De resterende 12 % hadde europeisk eller asiatisk bakgrunn.<ref>[http://www.spc.int/prism/niue/index.php/population/doc_download/125-niue-population-a-household-census-2011-report ''Niue Census of Population and Households 2011''], Statistics Niue, 2012, s. 45.</ref>

=== Religion ===
Folket er for det meste [[Kristendom|kristne]]. [[Ekalesia Kerisiano Niue]] er det største kirkesamfunnet. 67 % av befolkningen tilhørte i 2011 denne kirken. 10 % tilhørte [[Den katolske kirke]] og 10 % [[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige]].<ref>[http://www.spc.int/prism/niue/index.php/population/doc_download/125-niue-population-a-household-census-2011-report ''Niue Census of Population and Households 2011''], Statistics Niue, 2012, s. 46.</ref>

== Historie ==
:''Hovedartikkel: [[Niues historie]]''
[[Fil:Tropical Cyclone Heta 2004.jpg|mini|Syklonen Heta ødela Niue og hovedstaden Alofi i 2004]]
Europeerne begynte først å involvere seg i Niue i 1774 da Kaptein [[James Cook]] så (de ble nektet landgang) det han kalte ''Savage Island''.

Den neste store ankomsten var [[London Missionary Society]] i 1846. Niue var en kort stund et britisk protektorat, inntil britenes interesser ble overført til [[New Zealand]] i 1901 da disse annekterte øya. Uavhengighet i form av indre selvstyre ble gitt av New Zealands [[parlament]] i 1974 i form av Niues [[Niue Constitution Act 1974|grunnlov]].

I januar 2004 ble øya truffet av [[syklonen Heta]], som drepte to mennesker og gjorde omfattende skade på hele øya. Skadene beløp seg til 37,7 millioner [[nyzealandske dollar]], tilsvarende tre ganger landets bruttonasjonalprodukt.<ref>[http://www.pacificclimatechangescience.org/wp-content/uploads/2013/06/12_PCCSP_Niue_8pp.pdf ''Current and future climate of Niue''], Niue Department of Meteorology and Climate Change, Australian Bureau of Meteorology, Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO), 2011.</ref> Hovedstaden Alofi ble særlig hardt rammet. Offentlige kontorer, forretningsbygninger og bolighus ble ødelagt, sammen med infrastruktur. 200 innbyggere ble fordrevet fra sine hjem.<ref>[http://www.pacificdisaster.net/pdnadmin/data/original/pdc-niue.pdf «World's Smallest Island Nation Faces Uncertain Future»] {{Wayback|url=http://www.pacificdisaster.net/pdnadmin/data/original/pdc-niue.pdf |date=20140323164625 }}, ''PDC Perspectives'', vol. 1, nr. 2, januar 2004.</ref>

== Politikk og administrasjon ==
Niue ble i 1974 en [[assosiert stat]] tilknyttet New Zealand. Sammen med [[New Zealand]] og [[Cookøyene]] er Niue en del av [[kongeriket New Zealand]]. New Zealands konge er statsoverhode.<ref name="mfat"/>

Innbyggerne har nyzealandsk statsborgerskap og kan fritt bosette seg i New Zealand.<ref name="mfat"/>

Det politiske systemet defineres av grunnloven fra 1974. Grunnloven legger opp til en tredeling av statsmakten i utøvende, lovgivende og dømmende makt.<ref>Takelesi, Hima: «Niue», i Stephen Levine (red.): ''Pacific Ways. Government and Politics in the Pacific Islands'', Wellington: Victoria University Press, 2009, s. 151.</ref>

=== Regjeringen ===
[[Fil:Toke Talagi.jpg|mini|[[Toke Talagi]] ble førsteminister i 2008]]
Regjeringen består av en førsteminister og tre statsråder. Førsteministeren og regjeringsmedlemmene må være valgt til [[Niues forsamling]]. Førsteministeren velges av et flertall i forsamlingen. Regjeringsmedlemmene utnevnes av forsamlingspresidenten, etter forslag fra førsteministeren. Forsamlingen kan kaste førsteministeren ved mistillitsvotum. Fire forsamlingsmedlemmer kan kreve at det holdes mistillitsvotum. Regjeringen er kollektivt ansvarlig overfor forsamlingen.<ref>Takelesi, s. 152.</ref>

Regjeringssekretæren har møte- og talerett i regjeringsmøtene, men har ikke stemmerett.<ref name="Takelesi153">Takelesi, s. 153.</ref>

=== Niues forsamling ===
Niues forsamling (niuisk: ''Niue Fono Ekepule'') er landets folkevalgte, lovgivende forsamling. Den består av en forsamlingspresident og 20 medlemmer. 14 medlemmer velges fra valgkretser som utgjøres av landsbyene. Fordi landsbyene varierer i innbyggertall og noen av dem er små, velges de resterende seks forsamlingsmedlemmene en felles valgkrets for hele øya.<ref>Takelesi, s. 154–155.</ref>

Forsamlingspresidenten velges separat og alle som er valgbare til forsamlingen kan stille til valgt til denne posten. Forsamlingspresidenten har ikke stemmerett i forsamlingen, men må sanksjonere lovvedtak for at lover skal bli gyldige.<ref>Takelesi, s. 154.</ref>

Bortsett fra [[Niue People's Action Party]], dannet i 1990 og omdøpt til [[Niue Action Party]] i 1993, har Niue ikke politiske partier. Partiet var ledet av [[Sani Lakatani]], førsteminister fra 1999 til 2002. Etter at Lakatani gikk av fra statsministerposten forsvant partiet.<ref>Takelesi, s. 156–157.</ref> Kandidater stiller til forsamlingsvalg som uavhengige. Det er helst eldre landsbyledere som velges til forsamlingsmedlemmer.<ref>Takelesi, s. 155.</ref>

=== Domstolene ===
Domstolsvesenet består av ''Court of Appeal'', som er høyeste instans, og ''High Court''.<ref>[http://www.paclii.org/nu/courts.html «Niue Courts System Information»], Pacific Islands Legal Information Institute, University of the South Pacific School of Law.</ref> 
High Court med avdelinger for sivile saker, straffesaker og eiendomssaker. [[Justitiarius]] og øvrige dommere utnevnes av generalguvernøren etter forslag fra regjeringen. Dommerne hentes fra New Zealand.<ref>Takelesi, s. 157–158.</ref>

=== Forvaltningen ===
Forvaltningen ledes av en regjeringssekretær.<ref name="Takelesi153"/>

[[Niue Public Service Commission]] holdt opprinnelig til i Wellington i New Zealand, men har flyttet til Alofi og medlemmene utnevnes av Niues regjering.<ref>Takelesi, s. 158.</ref>

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
New Zealand har ansvar for militært forsvar av landet. Dette ansvaret blir kun iverksatt etter forespørsel fra Niues regjering.<ref name="mfat"/> New Zealand er ellers uten kontroll over Niue. Niue har ingen stående militær styrke.

Niue har gradvis tatt større hånd om utenrikspolitikken. Landet har [[diplomati]]ske forbindelser med flere andre stater. 

I 1988 erklærte New Zealand at landet for framtiden ikke ville inngå internasjonale avtaler med virkning for Niue. [[FN-sekretariatet|FNs sekretariat]] har siden 1994 anerkjent at Niue selv kan inngå internasjonale avtaler.<ref>[http://legal.un.org/repertory/art102/english/rep_supp8_vol6-art102_e_advance.pdf#xml=http://legal.un.org/dtSearch/dtisapi6.dll?cmd=getpdfhits&DocId=1206&Index=D%3a%5csites%5clegal%5crepertory%5cdtSearch%5cIndexes%5cEnglish%2dAnglais%2dIngles%2dRepertory&HitCount=20&hits=1049+104a+105c+105d+107f+1080+1085+1086+10a6+10a7+10bc+10bd+1103+1104+110a+110b+1134+1135+1158+1159+&.pdf ''Repertory of Practice of United Nations Organs. Supplement No. 8'']   {{Wayback|url=http://legal.un.org/repertory/art102/english/rep_supp8_vol6-art102_e_advance.pdf |date=20131019223055 }}, De forente nasjoner, s. 10.</ref> Niue har undertegnet [[Havrettskonvensjonen]], [[Cotonou-avtalen]] og [[Kjemivåpenkonvensjonen]]. Landet er medlem av noen internasjonale organisasjoner, blant annet [[UNESCO|FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon]] (UNESCO), [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) og [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk]] (FAO), samt regionale organisasjoner som [[Pacific Community]] og [[Pacific Islands Forum]].<ref name="mfat">[http://www.mfat.govt.nz/Countries/Pacific/Niue.php «Niue»] {{Wayback|url=http://www.mfat.govt.nz/Countries/Pacific/Niue.php |date=20110721040820 }}, New Zealand Ministry of Foreign Affairs and Trade.</ref> 

Niue sender en [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissær]] til New Zealand,<ref>[http://www.mfat.govt.nz/Embassies/2-Foreign-representatives-to-NZ/0-dip-cons-list.php?country=Niue&emb=1 «Foreign Representatives to New Zealand. Diplomatic and Consular List. Niue»] {{Wayback|url=http://www.mfat.govt.nz/Embassies/2-Foreign-representatives-to-NZ/0-dip-cons-list.php?country=Niue&emb=1 |date=20140323134627 }}, New Zealand Ministry of Foreign Affairs & Trade.</ref> som for sin del er representert i Niue med en høykommisjon i Alofi.<ref>[http://www.nzembassy.com/niue «New Zealand High Commission Niue»] {{Wayback|url=http://www.nzembassy.com/niue |date=20140323121519 }}, New Zealand Ministry of Foreign Affairs & Trade.</ref> I 2007 inngikk Niue diplomatiske forbindelser med [[Kina]].<ref>[http://news.xinhuanet.com/english/2007-12/12/content_7236556.htm «China, Niue establish diplomatic ties»], Xinhuanet, 12. desember 2007.</ref> Diplomatiske forbindelser med [[India]]<ref>[http://www.mea.gov.in/press-releases.htm?dtl/20452/India+establishes+Diplomatic+Relations+with+Niue «India establishes Diplomatic Relations with Niue»], Indias utenriksdepartement, 4. september 2012.</ref> og [[Singapore]]<ref>[http://www.mfa.gov.sg/content/mfa/countries_and_region/oceania/the_pacific_islands.printable.html?status=1 «The Pacific Islands»]   {{Wayback|url=http://www.mfa.gov.sg/content/mfa/countries_and_region/oceania/the_pacific_islands.printable.html?status=1 |date=20140727041138 }}, Singapores utenriksdepartement.</ref> ble etablert i 2012. Det er også diplomatiske forbindelser med [[Cookøyene]].<ref>[http://www.mfai.gov.ck/index.php/foreign-affairs/pacific/67-pacific-relations.html «Pacific Relations»]   {{Wayback|url=http://www.mfai.gov.ck/index.php/foreign-affairs/pacific/67-pacific-relations.html |date=20140706222033 }}, Cookøyenes regjering.</ref>

=== Forholdet til Norge ===
Niue og [[Norge]] undertegnet i september 2013 en avtale om utveksling av opplysninger i [[skatt]]esaker.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/skatter_og_avgifter/skatteavtaler/agreement-between-the-kingdom-of-norway-.html?regj_oss=1&id=748835 ''Agreement between the kingdom of Norway and Niue concerning the exchange of information relating to tax matters''], regjeringen.no.</ref>

== Økonomi og næringsliv ==
=== Skatteparadis 1994–2006 ===
I 1994 ble det vedtatt lovgiving som skulle gjøre det mulig for Niue å etablere seg som [[internasjonalt offshore finanssenter]]. Det ble etablert ved hjelp av en utenlandsk partner, det [[panama]]nske advokatfirmaet [[Mossack Fonseca]], som fikk 20 års monopol på registrering av internasjonale selskaper. Niue kopierte [[Cookøyene]]s lovgivning på feltet.<ref>Sharman 2005, s. 314.</ref> Avgiften for å registrere et utenlandsfirma var 150 dollar. Registreringsdokumentene kunne også utferdiges med [[kinesiske tegn]], eller ved bruk av [[Det arabiske alfabetet|arabisk]] eller [[Det kyrilliske alfabetet|kyrillisk]] alfabet.<ref>Sharman 2005, s. 313.</ref> Et annet selskap fikk i 1997 rettighetene til registrering av banker. Fem banklisenser ble utstedt.<ref>Sharman 2005, s. 313.</ref>

Utviklingen førte til kritikk fra utlandet. Niue ble i 1998 kritisert ved en høring i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] i [[USA]], spesielt muligheten for å etablere banker. Det var bekymring for at disse kunne benyttes til [[hvitvasking]] av penger fra russiske og kinesiske kriminelle. [[Utenriksdepartementet (USA)|USAs utenriksdepartement]] kritiserte i 1999 Niue for å gjøre lite for å bekjempe hvitvasking.<ref>van Fossen 2003, s. 240.</ref> I 2001 kom det anklager i [[USAs senat]] om hvitvasking av narkotikapenger og svindel og samme år sluttet de amerikanske bankene [[JPMorgan Chase]] og [[Bank of New York]] å gjøre forretninger med Niue.<ref>van Fossen 2003, s. 240.</ref> Kritikken ble fulgt opp internasjonalt i 2000. [[Financial Stability Forum]] (FSF) vurderte Niue som å tilhøre gruppen av offshore finanssentre med så dårlig kvalitet at det kunne true det internasjonale finanssystemet. Niue havnet på svartelistene til [[Financial Action Task Force]] (FATF) og [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]] (OECD).<ref>van Fossen 2003, s. 254–257.</ref>

På grunn av det internasjonale presset, og etter regjeringsskifte,<ref>van Fossen 2003, s. 266.</ref> ble ordningene avviklet. Virksomheten hadde da også vist seg å gi lavere inntekter til staten enn forventet.<ref>van Fossen 2003, s. 270.</ref> I 2002 ble det slutt på registrering av banker.<ref>Sharman 2005, s. 318.</ref> Dermed ble landet strøket fra FATFs svarteliste. I 2002 forpliktet Niue seg også til internasjonale standarder for åpenhet og utveksling av informasjon i skattesaker.<ref>OECD 2016, s. 13.</ref> I august 2004 bestemte regjeringen seg for å avvikle hele sektoren i 2006. Rundt {{formatnum:10000}} internasjonale selskaper ble dermed oppløst.<ref>OECD 2016, s. 7.</ref> Niue har inngått avtaler med flere land om deling av opplysninger i skattesaker.<ref>OECD 2016, s. 9.</ref>

En OECD-rapport fra mars 2016 vurderte det slik at landet ikke hadde noe internasjonalt offshore finanssenter og at det heller ikke hadde kapasitet til å etablere noe slikt.<ref>OECD 2016, s. 16.</ref>

== Utdanning ==
[[Fil:Classroom in Niue.jpg|mini|Fra et klasserom på Niue]]
Skolevesenet ble mellom 1950- og 1970-tallet utbygd med grunnskoler i landsbyene. På grunn av synkende elevtall og antall lærere, ble de åtte grunnskolene i 1989 slått sammen og samlet i en felles grunnskole. Undervisningen skjer på [[niuisk]] og [[engelsk]]. Grunnskolen følger nyzealandske læreplaner.<ref>[http://www.livingheritage.org.nz/Schools-Stories/Fofoga-he-Atu-Pulapulaola-ha-Niue/Niue-Primary-School-and-Early-Childhood-Education «Niue Primary School and Early Childhood Education»] {{Wayback|url=http://www.livingheritage.org.nz/Schools-Stories/Fofoga-he-Atu-Pulapulaola-ha-Niue/Niue-Primary-School-and-Early-Childhood-Education |date=20140323121731 }}, Living Heritage.</ref>

Øya har én offentlig videregående skole. Også den følger nyzealandske læreplaner, slik at elevene kan kvalifisere seg for videre studier i New Zealand. I 2010 hadde den videregående skolen et elevtall på 175.<ref name="icde">[http://www.icde.org/projects/regulatory_frameworks_for_distance_education/country_profiles/niue/education_system/ «Education System»] {{Wayback|url=http://www.icde.org/projects/regulatory_frameworks_for_distance_education/country_profiles/niue/education_system/ |date=20140323134135 }}, International Council for Open and Distance Education.</ref>

[[University of the South Pacific]] har et senter på Niue og legger til rette for fjernundervisning. Det private [[St. Clements University]] ble etablert i 2005.<ref name="icde"/> En del studerer videre i New Zealand, Fiji og andre land i regionen. Regjeringen gir stipend for studier i utlandet.

== Samferdsel ==
[[Fil:NiueInternationalAirport.jpg|mini|[[Niue internasjonale lufthavn]] ligger sør for hovedstaden [[Alofi]]]]
[[Niue internasjonale lufthavn]] sør for Alofi har en ukentlig rute til [[Auckland]] i New Zealand.

Rederiet [[Matson South Pacific]] seiler med gods til Niue fra New Zealand.<ref>[http://www.matson.co.nz/Services.html «Services»] {{Wayback|url=http://www.matson.co.nz/Services.html |date=20140323121955 }}, Matson South Pacific Limited.</ref>

== Se også ==
*[[Liste over byer på Niue]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* OECD: ''Global Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax Purposes Peer Reviews: Niue 2016: Phase 2: Implementation of the Standard in Practice'', OECD Publishing, 2016
* Sharman, J.C: «South Pacific tax havens: From leaders in the race to the bottom to laggards in the race to the top?», ''Accounting Forum'', bind 29, nr. 3, 2005, s. 311-323. doi:10.1016/j.accfor.2005.03.006
* Takelesi, Hima: «Niue», i Stephen Levine (red.): ''Pacific Ways. Government and Politics in the Pacific Islands'', Wellington: Victoria University Press, 2009, s. 151–160
*van Fossen, Anthony B.: «Money Laundering, Global Financial Instability, and Tax Havens in the Pacific Islands», ''The Contemporary Pacific'', bind 15, nr. 2, 2003, s. 237-275

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{globalis|Niue}}
* [http://www.theregister.co.uk/2004/01/15/niue_is_dead_long_live/ Register article which mentions the impact of the cyclone]


{{Oseania}}
{{AOSIS}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Niue| ]]
[[Kategori:Øyer i Oseania]]
[[Kategori:Øyer i Stillehavet]]
[[Kategori:Assosierte stater]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1974]]