Redigerer Nitratfilm

'''Nitratfilm''' (''nitratcelluloid'') er [[film]] som er produsert av [[celluloid]] (''cellulosenitrat''), noe som var vanlig i spillefilm fram til rundt 1950. Ettersom nitratfilm er særdeles brannfarlig og samtidig nedbrytbar, er de fleste eldre filmer gått tapt. Særlig av det som er blitt produsert av [[stumfilm]] er mye, eller bortimot det meste, gått tapt, fordi det ble tatt opp på nitratfilm. Nitratcelluloiden går gradvis i oppløsning og gir fra seg nitrogenholdig [[syre]] som øker oppløsningen inntil det til sist blir et pulver eller en deig, som kan [[selvantennelse|selvantenne]] allerede ved ca. 40&nbsp;°C.

Nitratfilm var det første [[plast]]produktet og ble senere erstattet av [[acetat]]film, som var mindre brannfarlig og hadde samtidig nitratfilmes [[Optikk|optiske]] kvaliteter. Senere kom [[polyester]]film som erstatning.

På grunn av forringelsen og brannfaren i nitratfilm må disse lagres kjølig og på en særskilt omsorgsfull måte, men det beste er å overføre innholdet til et bedre egnet materiale, som moderne film eller digitalt medium. I [[Norge]] skjer dette restaureringsarbeidet ved [[Nasjonalbiblioteket]]s avdeling i [[Mo i Rana]].

==Nitratfilm som katastrofefilm==
[[Fil: Le Petit Journal - Bazar de la Charité.jpg|thumb|Fra brannen i Paris 1897, hvor ca. 140 omkom.]]
Som andre celluloidproudkter er nitratfilm ekstremt brannfarlig. Frisk nitratfilm har et tennpunkt på ca. 150&nbsp;°C. Den brenner nærmest eksplosivt og utvikler en meget giftig røyk. En brann i nitratfilm er umulig å slukke. Nitratfilm utvikler egen oksygen ved brann.<ref name="rushprint.no">http://rushprint.no/2015/03/den-norske-filmarvestriden/</ref> Under fremvisning kan varmen fra projektorlampen sette filmen i brann, særlig hvis fremføringen av en eller annen grunn stanser. I [[Paris]] førte dette i [[1897]] til en brann hvor ca. 140 mennesker omkom<ref>http://www.klaus-kramer.de/nitrofilm/nitratfilm_top_04-09.html</ref>. 
Nitratfilm har også forårsaket katastrofale kinobranner i bl.a. Limerick, Irland, [[1926]], hvor 48 omkom – og i Paisley, Skottland, [[1929]], hvor 69 barn mistet livet.

===Kinoene var brannfeller===
Generelt kunne en kinobrann lett føre til katastrofe. Mange mennesker var samlet på ett sted, kinoene hadde meget brannfarlige scenetepper og andre remedier, utgangene var ofte dårlig merket, dørene slo innover osv.

Kinoene begynte selvsagt tidlig med tiltak for å redusere faren for katastrofer. Etter hvert kom påbud om at dørene skulle slå utover – bl.a. etter [[Iroquise Theater-brannen 1903]] i Chicago (som ikke skyldtes nitratfilm). I Sverige begynte en i [[1908]] å installere en jernplate som ved brann ble utløst, falt ned og beskyttet kinosalen – og dessuten slo på lysene i salen for å redusere faren for panikk i mørket.<ref>https://kinnegbg.wordpress.com/2013/02/page/4/{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I [[1922]] fikk Storbritannia sin ''Celluloid and Cinematograph Film Act''<ref>http://www.legislation.gov.uk/ukpga/Geo5/12-13/35/schedules?view=plain</ref>. Etter en kinobrann i Montreal (1927), hvor 77 barn omkom fordi en liten brann i mørket skapte panikk, forbød delstaten [[Quebec]] barn under 16 år å gå på kino; forbudet ble først opphevet i 1967<ref name="horschamp.qc.ca">Donato Totaro 2004: Anmeldelse av This Film is Dangerous: A Celebration of Nitrate Film (av Roger Smither & Catherine A Surowiec(red.)); http://www.horschamp.qc.ca/new_offscreen/dangerous_film.html</ref>.

===Lenge fantes ingen alternativer til nitratfilmen===
Når nitratfilm likevel var tillatt, var det fordi alternativene manglet hvis en overhodet ville lage kinofilm. Bl.a. filmarkivaren Sam Kula mente at nitratfilmen i seg selv ikke var så farlig. Han dokumenterte at katastrofene skyldtes menneskelige feil og inkompetanse. Med gode sikringstiltak behøvde ikke en brann under fremvisning føre til noe verre enn at en projektor og noen meter film ble ødelagt, og i verste fall at kinomaskinisten fikk svidd fingrene. Og tross alt gikk millioner av mennesker på kino uten å oppleve noen brann.<ref name="horschamp.qc.ca"/>

Først i [[1930-årene]] klarte en å fremstille den langt mindre brannfarlige [[acetatfilm]]en. I første omgang ble acetatfilm tatt i bruk for [[røntgen]]fotografering. Fra [[1948]] kom den også i bruk for kinofilm, og i løpet av [[1950-årene]] ble nitratfilmen fortrengt av den nye «sikkerhetsfilmen».

===Nedbrytning===
Tross sikkerhetsfilmens fremmarsj fantes fortsatt millioner av meter nitratfilm. Og intet regelverk forhindret at mesteparten av nitratfilmen gikk tapt – både ved branner og ved langsom nedbrytning. Nitratfilm er kjemisk ustabil. Hvis den ikke lagres tørt og kjølig, blir den i første omgang klebrig med ugjennomsiktige flekker, selv om den fortsatt kan reddes og kopieres. Dyktige konservatorer har kommet langt i metodene for å redde slik film, kopiere den over på sikrere medier og dermed bevare verdifullt materiale for ettertiden. Ved nedbrytningen utvikles imidlertid [[salpetersyre]]. Denne virker som en [[katalysator]], slik at nedbrytningen akselereres. Og etter hvert blir filmen fullstendig ødelagt. Til slutt blir hele filmrullen til en brunaktig, stinkende deig eller pulver.

===Brannene på loftet===
Ødelagt nitratfilm viste seg enda mer brannfarlig enn frisk. Og store mengder gammel nitratfilm ble gjemt og glemt i skap eller på loft, mens en kanskje ansatte nye kinosjefer som ikke ante noe om dette. Den varme og tørre sommeren [[1949]] opplevde [[New York]] en rekke branner som viste seg å skyldes ødelagt nitratfilm. Forsøk dokumenterte at denne kunne [[Selvantennelse|selvantenne]] ved temperaturer helt ned til 40&nbsp;°C, og slike temperaturer forekommer på loft uten [[klimaanlegg]] i varmeperioder om sommeren.<ref>James W. Cummings, Alvin C. Hutton & Howard Silfin 1950: Spontaneous Ignition of Decomposing Cellulose Nitrate Film, Journal Of SMPTE mars 1950; http://www.brianpritchard.com/spontaneous_ignition.htm Volume 54</ref> Det lave tennpunktet gjør også at en brann i en stabel ruller med ødelagt nitratfilm sprer seg enda raskere enn i et tilsvarende lager frisk nitratfilm. 20 tonn film, som tilsvarer 600-700 spillefilmer, forbrenner fullstendig på 3 minutter.<ref name="rushprint.no"/>

Noen land har tatt krafttak for å redde det som kunne reddes av gamle nitratfilmer, og sørge for at ødelagte filmer ble destruert på forsvarlig vis. I 1981-86 klarte Australia, gjennom sitt ''The Last Film Search''-prosjekt, å samle inn over 300&nbsp;km gamle filmer. Ved et lignende prosjekt på New Zealand ble filmer helt tilbake til [[1905]] hentet frem fra glemselen og restaurert.

===Også i Norge===
I Norge har både byene og kinoene for det meste vært forholdsvis små, og dette har bidratt til at vårt land har unngått de mest katastrofale kinobrannene. Men noen til dels tragiske branner har vært utløst eller forsterket av nitratfilm, også etter at [[Norsk filminstitutt]] begynte å oppfordre andre institusjoner om å sende inn farlig nitratfilm. Eksempler:
*[[1938]]: [[Brannen i Hegdehaugsveien 32]], Oslo, brøt ut under en fest på et loft i et fotoatelier. Alle 29 festdeltagerne omkom. Brannen startet antagelig da en [[magnesiumblitz]] satte fyr på lettantennelige dekorasjoner, bl.a. i form av filmstriper som hang ned fra taket.
*[[1963]]. [[Brannen i Colosseum kino 1963|Brannen i Colosseum kino]] startet da et sceneteppe tok fyr, men brannvesenet mente en stund å ha brannen under kontroll. Etter at flammene nådde et lager nitratfilm, utviklet brannen seg eksplosjonsartet. Kobberkuppelen på 42 m falt ned, og kinobygningen – Norges største – ble totalskadet. En [[røykdykker]] på vei ut ble slått over ende av lufttrykket da kuppelen nådde gulvet; han mente at hvis han hadde stått på bena, ville han deretter bli suget inn i flammene.<ref>http://www.nrk.no/fordypning/brannen-pa-colosseum-kino-1.10865753</ref>
*[[1980]], [[Kristiansand]]: Under visning av Bud Spencer-filmen ''Alene er jeg sprengstoff'' eksploderte kontoret på Aladdin kino, og kinoen ble totalskadet.<ref>{{Kilde www |url=http://krscinematek.holbrook.no/omaladdin/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141204204049/http://krscinematek.holbrook.no/omaladdin/ |arkivdato=2014-12-04 |url-status=død }}</ref>. Ingen omkom, men ti personer måtte til sykehus. Hverken den daværende kinosjef eller hans forgjenger visste at det alt i [[1954]] var utformet regler for oppbevaring av lettantennelig film<ref>Aftenposten morgen 1. august 1980</ref>. Mellom 25 og 100&nbsp;kg nitratfilm var lagret på kontoret.

== Se også ==
* [[Nitrocellulose]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Statens kartverk: [http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=32936 ''Digitalisering av historiske flyfoto – før- og etterkrigsbilder 1935-1949'']{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }} (DOC)
* Stumfilm.no: [http://www.stumfilm.no/filmoppbevaring.html ''Preservering av nitratfilm'']

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stumfilm]]
[[Kategori:Materialer]]