Redigerer Nissen (slekt fra Sønderjylland)

[[File:Nissen-benzon.jpeg|thumb|Våpen for den danske slektsgrenen von Nissen (senere von Nissen-Benzon), tildelt ved adlingen 1710, tegning i [[Danmarks Adels Aarbog]]. [[Hjerteskjold]]et har hjortehodet fra [[slektsvåpen]]et.]]
[[File:Anna Nissen.jpeg|thumb|Anna Nissen (1595–1654), mor til Lorentz Nicolaus Nissen. Maleri på minnetavle for hennes far, herredsfogd Nis Hansen til Hajstrupgård. Anna førte i sitt våpen en i sølv halv, springende hjort med en gullslange i munnen, på hjelmen en oppstigende rød hjort med gullslange i munnen. Våpenet finnes i Bylderup kirke.]]

'''Nissen''' (utdødde grener '''von Nissen''' og '''von Nissen-[[Benzon (adelsslekt)|Benzon]]''') er en slekt fra [[Danmark]], med grener og etterkommere i bl.a. [[Norge]], [[Tyskland]], [[Storbritannia]], [[USA]] og [[St. Croix]]. I Danmark var slektsmedlemmer [[gods]]eiere og [[embete|embetsmenn]] fra 1400-tallet. Lenge hadde slekten tilknytning til [[Sønderjylland]], men etterhvert bodde medlemmer også andre steder i Danmark. Slektsmedlemmer har eid godsene Oldemorstoft, [[Lerbæk]], Rugballegård, den adelige setegården Brandbjerg og [[stamhus]]et [[Skærsø]]. Nissen er et [[patronym]] avledet av det sønderjyske fornavnet [[Nis]], og viser til ''Nis Asmussen'' (1565–1625), Oldemorstoft, som etterkommerne tok i bruk som fast slektsnavn. På 1600-tallet var kong [[Christian IV]] gjest på ættegården Oldemorstoft en rekke ganger. 

[[Nikolaj Nissen (1627–1684)|Nicolaus Nissen]] (1627–1684) var [[krigskommissær]] i [[Jylland]], [[landsdommer]] i [[Nørrejylland]] og eier av godsene Lerbæk, Rugballegaard og Vestre Oldemorstoft. Han var far til [[etatsråd]] og krigskommissær i [[Hertugdømmene]] Herman Lorentz von Nissen (1663–1717) og til krigskommissær i Jylland [[Nicolai Nissen (1664–1717)|Nicolai Nissen]] (1664–1717).

Herman Lorentz von Nissen og hans etterkommere ble [[adel|adlet]] av kongen i 1710, og til den adelige grenen hører sønnen [[Christian Ulrich von Nissen-Benzon]] til Skærsø (1691–1756), som var guvernør i [[Trankebar]] og senere stiftamtmann i [[Trondhjems stiftamt|Trondhjem]] og Aarhus, amtmann i København, og [[Højesteret|høyesterett]]sdommer, og hans bror, generalmajor Christian Siegfried von Nissen-Benzon til Skærsø (1690–1763). Den adelige grenen er utdød i mannslinjen, men har etterkommere gjennom kvinneledd, bl.a. den danske adelsslekten ''von Fischer‑Benzon'', som arvet stamhuset Skærsø fra slekten Nissen.

De nålevende slektsgrenene i mannslinjen er etterkommere etter Herman Lorentz' bror, krigskommissær [[Nicolai Nissen (1664–1717)|Nicolai Nissen]] (1664–1717) og Elisabeth Sophie [[Høeg (adelsslekt)|Høeg (Banner)]] (1669–1739), datter av Gregers [[Ulfstand]] Høeg til [[Vang Hovedgård]] og Birgitte [[Kaas]] («mur-Kaas»). To av deres sønner var bosatt på [[St. Croix]] i [[Dansk Vestindia]], der [[Gregers Høeg Nissen]] var [[guvernør]] og har flere etterkommere. Nicolai Nissen og Elisabeth Sophie Høeg har også flere etterkommere i bl.a. Danmark og Norge. Til slekten hører bl.a. heraldikeren [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]], og en rekke etterkommere gjennom kvinneledd er oppkalt etter slekten, bl.a. kirurgen [[Nikolai Nissen Paus]].

== De første generasjoner i Danmark ==
Slekten stammer fra overjeger i [[København]] ''Henrik (Henrich, Hinrich) Lorentzen (Schack)'' (f. ca. 1450), som i 1484 av [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|kong Hans]] fikk i forlening [[gods]]et Oldemorstoft i [[Bov]] sogn i [[Sønderjylland]], som var en såkalt [[frigård]] (en form for privilegert [[setegård]] med bl.a. skattefrihet og jaktrettigheter). Sønderjylland stod i en særstilling i Danmark gjennom at det meste av jorden ikke var eid av den egentlige adelen, og at frigårdene og frimannsslektene inntok en fremtredende stilling mellom bondestanden og adelen. Henrik er opplyst å være født av gode folk i [[Neumünster]]. Henrik er i noen kilder kalt ved slektsnavnet Schack; det er ukjent om det finnes noen forbindelse til den nordtyske (og danske) adelsslekten av samme navn.

Stamfaren Henrik Lorentzen var far til Jacob til Vestre Oldemorstoft, gift med Ingeborg Jort fra [[Angeln]]. Deres sønn var Asmus til Vestre Oldemorstoft, gift med Mette Boysen, datter av herredsfogd i Vis herred Boy Jessen til Kollund. Boy Jessens far ble adlet av kong Hans i 1488, og slekten førte i våpenet  i rødt en sølv trappegavl, på hjelmen et sølv eple, hvori tre røde strutsefjær. Asmus og Mettes sønn var Nis Asmussen til Vestre Oldemorstoft (1565–1625), gift med Catharina, datter av borger i [[Flensborg]] Lorentz Ketelsen. Sønnen Lorentz Nissen til Vestre Oldemorstoft (1603–1655), den første med navnet Nissen, var gift med Anna (1595–1654), datter av herredsfogd Nis Hansen til Hajstrupgård, som førte som våpen en i sølv halv, springende hjort med en gullslange i munnen, på hjelmen en oppstigende rød hjort med gullslange i munnen.

Lorentz og Annas sønn var (Lorentz) [[Nikolaj Nissen (1627–1684)|Nicolaus Nissen]] til Lerbæk, Rugballegaard og Vestre Oldemorstoft (f. 1627, d. 1684), [[krigskommissær]] i [[Jylland]] og fra 1680 [[landsdommer]] i [[Nørrejylland]] med sete i [[Viborg]]. Han arvet godset Vestre Oldemorstoft og kjøpte godsene Lerbæk og Rugballegaard. Som landsdommer var han bl.a. dommer i en hekseprosess i 1683. Han var gift med Magdalene Boysen (1644–1676), datter av den kongelige danske Hoffzahlmeister Joh. Boysen, som var sønn av borgermester i Flensborg Johannes Boysen og Magdalene Beyer, barnebarn av den kjente juristen [[Christian Beyer]].

Deres sønner var [[etatsråd]], [[krigskommissær]] og godseier Herman Lorentz von Nissen (1663–1717), som ble adlet i 1710, og [[krigskommissær]] og godseier [[Nicolai Nissen (1664–1717)|Nicolai Nissen]] (1664–1717), begge behandlet nedenfor. De hadde også datteren Magdalene Catharina Nissen (f. 1665), gift med Jacob von Holten.

== Den adelige slektsgrenen von Nissen ==
[[Etatsråd]] og [[krigskommissær]] i [[Hertugdømmene]] ([[hertugdømmet Slesvig|Slesvig]] og [[Holsten]]) (Herman) Lorentz von Nissen (1663–1717) ble [[adel|adlet]] under navnet ''[[von]] Nissen'' gjennom [[adelsbrev]] av 3. november 1710 (navnet ''von Nissen'' er dessuten brukt av offiserer av slekten som ikke tilhørte den adelige grenen). Han ble eier av den adelige setegården [[Brandbjerg]] og i 1695 skjøtet broren Nicolai det ene av sine gods, [[Lerbæk]], over til ham. Han var gift (fra 1689) med Ida Sophie Amalie Glud (1672–1703), datter av [[biskop]] i Viborg [[Søren Glud]] (adlet 1679) og Ida Christine Moth, en søster av kongens elskerinne [[Sophie Amalie Moth]]. Ida Sophie Amalie Glud var altså kusine av kong [[Christian V]]s sønn [[Ulrik C. Gyldenløve]], og gjennom ekteskapet ble Søren Glud en del av mektige ''[[moth]]ske parti''.

Herman Lorentz og Ida Sophie Amalie var foreldre til generalmajor Christian Siegfried von Nissen-Benzon til Skærsø (1690–1763) og til [[Christian Ulrich von Nissen-Benzon]] til Skærsø (1691–1756), [[guvernør]] i [[Trankebar]] 1720–26 og [[kommandant]] på [[Dansborg]] i [[Ostindia]] fra 1718, senere [[etatsråd]], [[stiftamtmann]] over [[Trondhjems stiftamt]], stiftamtmann over Aarhus stiftamt, stiftamtmann over København, medlem av [[Højesteret]] 1744–56 og ridder av [[Dannebrogordenen]] 1747. Han var også far til døtrene Cecilie Katharina von Nissen (f. 1693) og Elisabeth Margrethe von Nissen (f. 1695). Etter den første ektefellens død var Herman Lorentz gift på nytt med enken Frederica Amalie Rathe.

=== von Nissen-Benzon til stamhuset Skærsø ===
[[Fil:Fort Dansborg.JPG|thumb|[[Dansborg]] i [[Trankebar]], der [[Christian Ulrich von Nissen-Benzon|Christian Ulrich von Nissen]] ble kommandant i 1718 og [[guvernør]] for kolonien i 1720]]
Tilleggsnavnet [[Benzon (adelsslekt)|Benzon]] (von Nissen-Benzon) ble etter adelig skikk antatt av de to brødrene Christian Siegfried og Christian Ulrich da de arvet [[stamhus]]et Skærsø i 1754 fra sin kusine Sophie Amalia Benzon til Skærsø (gift med admiral [[Andreas Rosenpalm]] til Brorupgaard); hun overtok stamhuset 1730 og avstod det til sine fetre i 1754, ettersom den suksesjonsberettigede slekten Benzon døde ut i mannslinjen i 1741. Det var i opprettelsesbrevet bestemt at dersom personer utenfor Benzonfamilien tiltrådte stamhuset, skulle de ta det benzonske navn og våpen etter å ha fått kongelig patent på dette. Denne linjen av Benzonfamilien ble adlet i 1679 (den såkalte 3. adelige linje av 1679, eller Benzon til Skærsø). Stamhuset Skærsø ble opprettet av Christian Benzon i 1722; han døde barnløs i 1730.

Christian Ulrich von Nissen-Benzon døde barnløs, mens broren Christian Siegfried von Nissen-Benzon hadde to døtre: Hans eldste datter, som stamhuset fulgte videre, var Christine Sophie von Nissen-Benzon (1734–1772), gift med oberst Jacob Ludvig de Vauvert (1727–1809), som tok navnet de Vauvert-Benzon for å bli stamherre til sin frues gods. Deres datter Frederikke Christiane de Vauvert‑Benzon var gift med [[rittmester]] Henrik Fischer (1734–1794), og deres sønn, major og stamhusbesitter Jacob Ludvig Fischer (1776–1833), ble opptatt i den danske adelstanden med navnet ''von [[Fischer‑Benzon]]'' i 1805. Christian Siegfrieds yngre datter Friederike Georgine Amalie von Nissen-Benzon (1735–1775) var gift med oberstløytnant Johan Christoph von Oetken (1717–1775).

== Etterkommere etter Nicolai Nissen og Elisabeth Sophie Høeg ==
[[File:Lerbæk Gods (litografi fra 1854).jpg|thumb|[[Lerbæk]] Gods, slik det så ut i 1854. Det henger i hallen her fortsatt en våpentavle fra 1690-tallet for Nicolai Nissen og Elisabeth Sophie [[Høeg (adelsslekt)|Høeg]].]]
Den nålevende slekten Nissen stammer fra Herman Lorentz (von) Nissens bror, [[Nicolai Nissen (1664–1717)|Nicolai (Nicolaus) Nissen]] til [[Lerbæk]] og Rugballegaard (1664–1717), som var kanselliråd fra 1705 og [[krigskommissær]] for den danske armé i [[Skåne]] 1709–10 (som Danmark da forsøkte å gjenerobre under [[den store nordiske krig]]) og i Jylland fra 1711. Nicolai overtok begge farens gods, men skjøtet Lerbæk over til broren Herman Lorentz i 1695. Han bodde først på Lerbæk, siden på Rugballegaard. Han var gift med Elisabeth Sophie [[Høeg (adelsslekt)|(Banner-)Høeg]] (1669–1739) fra Nord-Jylland, datter av Gregers [[Ulfstand]] (Banner-)Høeg til [[Vang Hovedgård]] og hans andre ektefelle Birgitte («Birthe») [[Kaas]] («Kaas med muren»), som begge tilhørte noen av Danmarks eldste adelsslekter (Birthe Kaas døde da Elisabeth var liten og faren ble gift tredje gang med Anne Cathrine Sehested, en niese av stattholder [[Hannibal Sehested]]). Birthe var datter av lensherre over [[Lister len]] og oberst [[Jørgen Kaas]] fra [[Fyn]], og Elisabeth Sophie Høeg var i tillegg til Banner/Høeg og Kaas etterkommer etter bl.a. slektene [[Grubbe (adelsslekt)|Grubbe]], [[Holck (adelsslekt)|Holck]], [[Ulfstand]], [[Krafse (adelsslekt)|Krafse]], [[Bille (adelsslekt)|Bille]], [[Gyldenstierne]], [[Reventlow]], [[Skinkel (adelsslekter)|Skinkel]] (alle tre), [[Lykke (adelsslekt)|Lykke]], [[Ulfeldt]], [[Brahe]], [[Rosenkrantz]] og [[Bjelke (slekt)|Bjelke]]; hun var bl.a. etterkommer etter statsmennene [[Eske Bille]] og [[Claus Bille]] og videre av bl.a. riksrådene [[Holger Gregersen Ulfstand]], [[Jens Holgersen Ulfstand]], [[Mogens Gyldenstjerne]] og [[Jørgen Lykke]]. Nicolai og Elisabeth Sophie hadde hele 19 barn, men 11 døde som spedbarn. Etter Nicolais død var boet [[insolvens|insolvent]] og enken satt igjen med en stor barneflokk, og Rugballegaard gikk ut av slektens eie gjennom at enken for seg og barna frasa seg arven. Av deres barn var sønnen Nicolai (Nicolaus) (von) Nissen (1692–1772) infanterikaptein i Norge, Christian Ditlev Nissen (1701–1775) var [[kanselliråd]], [[Gregers Høeg Nissen]] (1709–1773) var [[guvernør]] i den danske kolonien [[St. Croix]] i [[Det karibiske hav]] og Lorenz Nissen (1713–1765) var plantasjeeier på St. Croix, før han flyttet hjem til Danmark og ble brygger i København. Deres etterslekt er behandlet i det følgende.

=== Nicolai von Nissens etterslekt ===
[[File:Nikolai Nissen Paus 2.jpg|thumb|[[Nikolai Nissen Paus]] (1877–1956){{Byline|[[Erik Werenskiold]]|type=Tegning av}}]]
Nicolai (von) Nissen (1692–1772) var gift med Christence Groll, datter av Johan Halvorsen Groll, som eide [[Hassel Jernværk]] til 1691, og Maren [[Arneberg (slekt)|Arneberg]].<ref>Frank Kolberg: «Christence Groll og hennes slekt». Genealogen nr. 1/2007: 18–19</ref> Ektefellen hadde kommet fra Norge til Danmark som barn og var oppvokst der. Nicolai von Nissen tjenestegjorde i hæren i Danmark fra ca. 1709 og kom til Norge i 1747 som [[kaptein (grad)|kaptein]] i det [[1. vesterlenske infanteriregiment]] og sjef for det [[skien]]ske landvernkompani. Han solgte embedet for 1500 riksdaler med kongelig tillatelse i 1753 og flyttet tilbake til Danmark, der han bodde hos broren Christian Ditlev i Tjørnelunde på [[Sjælland]]. Han brukte i tråd med tidens skikk navnet ''[[von]] Nissen'' fordi han var offiser (hans onkel hadde også fått dette navnet i sitt adelspatent). Han har etterslekt i Norge gjennom sin datter og eneste barn Andrea Jaspara Nissen (1725–1772), gift med [[sorenskriver]] i [[Øvre Telemark]] [[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] (1721–1774), som gjennom oppkalling har ført navnet videre til våre dager. Fra 1751 har for- og mellomnavnet «Nikolai Nissen» ofte vært gitt til eldste sønn blant deres etterkommere i slekten Paus. Noen av deres etterkommere var skipsreder fra Tangen Nicolai Nissen Paus (1811–1877), kirurg og president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]] (1877–1956) og grosserer og fabrikkeier [[Nicolay Nissen Paus]] (1885–1968).

=== Christian Ditlev Nissens etterslekt ===
[[File:Mads Lind Nissen med familie.png|thumb|left|Mads Lind Nissen (1756–1827) med familie]]
Christian Ditlev Nissen (1701–1775) var [[kanselliråd]], [[birkeskriver]] ([[dommer]] i et [[birk]]) på Sjælland, økonom i det kongelige kommunitet og forvalter av kommunitetets gods på Sjælland. Han var far til [[etatsråd]], [[professor]] i lovkyndighet ved [[Sorø Akademi]] og viselandsdommer Hans Nicolai Nissen (1755–1815) og Mads Lind Nissen (1756–1827). Hans Nicolai Nissen var far til prokurator Christian Ditlev Høegh Nissen (1790–1867), som var far til prokurator, branndirektør og sparekassedirektør i Kalundborg Laane- og Sparekasse Sophus Ferdinand August Nissen (1832–1901). Hans Nicolai Nissen var videre far til [[rittmester]] og ridder av Dannebrogordenen Frederik Emil Nissen (1798–1857), som ble stamfar for en tysk gren av slekten, og til prost Ludvig August Nissen (1799–1848), som har etterkommere i Danmark og Norge og som bl.a. var farfar til den danske operasangeren [[Helge Nissen]] (1871–1926), som ble utnevnt til [[kongelig kammersanger]] i 1909 og var sjef for [[Det Kongelige Teater]]s operaskole fra 1912. Mads Lind Nissen var opprinnelig dansk [[skipsoffiser]] i [[handelsflåte]]n og seilte som styrmann og skipskaptein på [[Vestindia]] og [[Ostindia]]. Han var norsk gift og rundt 1787–88 slo han seg ned i [[Egersund]], hvor han var handelsmann, [[losoldermann]], havarikommisjonær, medeier i et [[skipsverft]] og kommandant for byens kystvernbatteri under Napoleonskrigen. Blant hans etterkommere er psykolog [[Ingjald Nissen]], sjef for Statens filmkontroll [[Bernt August Nissen]], [[lagmann]] [[Gunnar Brun Nissen]] (1897–1991), overlege August Johan Brun Nissen (1901–90), heraldikeren [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og politikeren [[Harald August Nissen]].

[[Fil:Fort Christiansvaern Christiansted St Croix USVI 16.jpg|thumb|left|[[St. Croix]] i dag]]

=== Gregers Høeg Nissens etterslekt ===
[[Gregers Høeg Nissen]] (1709–1772) ble ansatt i det [[Vestindisk-guineisk Kompagni]] i 1731. Han var byfogd på [[Saint Thomas|St. Thomas]], siden viseguvernør og fungerende guvernør på [[St. Croix]] (1736–1744). Han var gift i første ekteskap med en kvinne med navn Maria (muligens enke etter en tidligere guvernør på en av de andre øyene) og deretter i 1737 med Maria Hartman. Han har en rekke etterkommere på St. Croix, hvorav noen flyttet til Danmark eller Norge. I første ekteskap var han far til Margretha Nissen (f. ca. 1734) og Maria Sally Høeg Nissen (1736–1804), og i andre ekteskap var han far til kaptein i den danske marine Isaach Nissen (1740–1804), Gregers Høeg Nissen (f. 1742), Johan Wilhelm Richard Nissen (f. 1743/1744), Amalia Margareta Nissen (1745–1745/1746), Christiana Amalia Nissen (f. 1746/1747) og Jemima Høeg Nissen (1749–1806). Sistnevnte var gift i første ekteskap med landfysikus på St. Croix Johan August Næser (1734–1785), og de var foreldre til oberstløytnant og krigskommissær Johan Fredrik Næser (1781–1845). I andre ekteskap var Jemima gift med generalmajor Knud Andreas [[Gyldenstierne]] Meyer. Deres datter Susanne var mor til arméminister i Norge [[Adolph Frederik Munthe]]. Jemima Høeg Nissen hadde med seg fra St. Croix til [[Stange]] en svart slave (kammertjener) med navnet Wilhelmine (et vanlig navn på St. Croix), i folketellingen fra 1801 omtalt som «Fruens livegne Negerinde».<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f10417&gardpostnr=115&personpostnr=1846&merk=1846#ovre Folketelling 1801] {{Wayback|url=http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f10417&gardpostnr=115&personpostnr=1846&merk=1846 |date=20140529151414 }}</ref><ref>Jon Røyne Kyllingstad, «Fruens livegne Negerinde», i ''Gammalt frå Stange og Romedal'', Stange Historielags årbok, 2008</ref> Maria Sally Høeg Nissen (d. 1804 på St. Croix) var gift med landsoverrettsdommer på St. Croix Georg Balthasar Friedrich Kjerulff. Blant barnebarna av Jemima Høeg Nissen er bl.a. hoffsjef i Norge [[Fredrik Peter Leganger Næser]] og arméminister i Norge [[Adolph Frederik Munthe]], og blant hennes etterkommere er bl.a. eier av [[Aftenposten]] [[Thrine Schibsted]] og forretningsmannen [[Tinius Nagell-Erichsen]].

=== Lorenz Nissens etterslekt ===
Lorenz Nissen (1713–1765), plantasjeeier på St. Croix og siden brygger i København, var far til Elisabeth Sophie Nissen (1744–1824), gift med prost i Finderup Christian Gottlieb Brorson (1733–1787), nevø av biskop [[Hans Adolph Brorson]], samt til Else Kirstine Nissen (1765–1799), gift med [[prost]] i [[Tønder]] Peder Rasmussen Prahl (1761–1831).

== Slektstre ==

{{Kollaps topp|Slektstre (utvalgte personer)}}
{{Treliste}}
* Hinrich Lorentzen (Schack) (1450–), Oldemorstoft, gift med Mette Hinrichsen
** Jacob Hinrichsen (–1561), Oldemorstoft, gift med Ingeborg Jort (fra [[Angeln]])
*** Asmus Jacobsen (1536–1605), Oldemorstoft, gift med Mette Boysen
**** Jacob Asmussen (–1602), rådmann i Malmø
***** Mette
***** Marina
**** Nis Asmussen (1565–1625), Oldemorstoft, slektens navngiver, herredsfogd i Vis, gift med Catharina
***** Asmus Nissen
***** Mette Nissen, gift med herredsfogd Hans Nissen til Hajstrup
***** Lorentz Nissen (1603–1655), Oldemorstoft, herredsfogd, gift med Anna Nissen (1595–1654)
****** [[Nikolaj Nissen (1627–1684)|Nicolaus Nissen]] (1627–1684), Oldemorstoft, [[Lerbæk]] og Rugballegaard, krigskommissær og landsdommer, gift med Magalene Boysen (1644–1676)
******* Herman Lorentz von Nissen (1663–1717), [[Brandbjerg]] og [[Lerbæk]], krigskommissær og [[etatsråd]], adlet 1710, gift med Ida Sophie Amalie Glud
******** Christian Siegfried von Nissen-Benzon (1690–1763), til [[Skærsø]], generalmajor, gift med Cecilia Cathrine Moldenit
********* Christine Sophie von Nissen-Benzon (1734–1772), gift med Jacob Ludvig de Vauvert
********** Frederikke Christiane de Vauvert-Benzon (1752–1833), gift med rittmester Henrik Fischer
*********** Jacob Ludvig von Fischer-Benzon (1776–1833), adlet 1805
********* Friederike Georgine Amalie von Nissen-Benzon (1735–1775), gift med oberstløytnant Johan Christoph von Oetken (1717–1775)
******** [[Christian Ulrich von Nissen-Benzon]] (1691–1756), til [[Skærsø]], guvernør i Trankebar, stiftamtmann, høyesterettsdommer
******** Cecilie Katharina von Nissen (1693–)
******** Elisabeth Margrethe von Nissen (1695–)
******* [[Nicolai Nissen (1664–1717)|Nicolai Nissen]] (1664–1717), [[Lerbæk]] og Rugballegaard, krigskommissær, gift med Elisabeth Sophie [[Høeg (adelsslekt)|Høeg (Banner)]] (1669–1739)
******** Nicolai von Nissen (1692–1772), infanterikaptein, gift med Christence Groll
********* Andrea Jaspara Nissen (1725–1772), gift med sorenskriver [[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] (1721–1772) (''[[Paus#Grenen_fra_Drammen|etterkommere]]''; i det følgende kun et utvalg)
********** Nicolai Nissen Paus (1751–1841), [[lensmann]] i [[Kviteseid]]
*********** Isaach Nicolai Nissen Pauss (1780–1849), [[skipsfører]] og [[skipsreder]] i [[Drammen]]
************ Nicolai Nissen Pauss (1811–1877), [[skipsfører]] og [[skipsreder]] i [[Drammen]]
************* Ismar Mathias Pauss (1835–1907), [[skipsreder]] og skipshandler i [[Svelvik]]
************** [[Nicolay Nissen Paus]] (1885–1968), grosserer og fabrikkeier
************* [[Bernhard Cathrinus Pauss]] (1839–1907), [[cand.theol.]] og skolemann
************** [[Nikolai Nissen Paus]] (1877–1956), kirurg og Røde Kors-president
******** Christian Ditlev Nissen (1701–1775), kanselliråd
********* Hans Nicolai Nissen (1755–1815), professor i lovkyndighet ved [[Sorø Akademi]], viselandsdommer og [[etatsråd]], gift med Anna Sophie Topp (–1855)
********** Christian Ditlev Høegh Nissen (1790–1867), prokurator
********** Frederik Emil Nissen (1798–1857), rittmester
********** Ludvig August Nissen (1799–1848), prost
*********** Frederik Emil Nissen (1834–1872)
************ [[Helge Nissen]] (1871–1926), operasanger
********* Mads Lind Nissen (1756–1827), skipskaptein, losoldermann, verftseier mm., gift med Jøe Marie Lynge
********** Peder Lynge Nissen (1797–1881), undertollbetjent
*********** Louise Christine Nissen (1828–1912) g. Daniel [[Bødtker]]
************ [[Petrea Bødtker]] (1856–1945) maler
*********** August Lind Nissen (1829–1884), apoteker
************ Peter Lynge Nissen (1865–1959), distriktslege
************* [[Bernt August Nissen]] (1892–1970), journalist og direktør for Statens filmkontroll
************ August Nicolai Nissen (1870–1951), apoteker
************* [[Gunnar Brun Nissen]] (1897–1991), lagmann 
************* August Johan Brun Nissen (1901–), overlege
************** [[Harald Nissen]] (1932–), heraldiker
*************** [[Harald August Nissen]] (1963–), politiker
********** Christian Ditlev Nissen
******** [[Gregers Høeg Nissen]] (1709–1773), guvernør på [[St. Croix]], gift med Maria og Maria Hartman
********* Margretha Nissen (ca. 1734–)
********* Maria Sally Høeg Nissen (1736–1804)
********* Isaach Nissen (1740–1804), kaptein i marinen
********* Gregers Høeg Nissen (1742–)
********* Johan Wilhelm Richard Nissen (1743/1744–)
********* Amalia Margareta Nissen (1745–1745/1746)
********* Christiana Amalia Nissen (1746/1747–) 
********* Jemima Høeg Nissen (1749–1806), gift med landfysikus på St. Croix Johan August Næser (1734–1785) og generalmajor Knud Andreas [[Gyldenstierne]] Meyer
******** Lorenz Nissen (1713–1765), plantasjeeier på St. Croix
********* Elisabeth Sophie Nissen (1744–1824), gift med prost i Finderup Christian Gottlieb Brorson (1733–1787), 
********* Else Kirstine Nissen (1765–1799), gift med prost i Tønder Peder Rasmussen Prahl (1761–1831).
******* Magdalene Catharina Nissen (1665–), gift med Jacob von Holten

{{Kollaps bunn}}

== Slektsvåpen ==
[[File:Hajstrupgaard COA.jpeg|thumb|Hjortevåpenet som ført av Anna Nissen (1597–1654), mor til Nicolaus Nissen. Våpenet er avbildet i [[Bylderup kirke]].]]

Det har i flere publikasjoner vært hevdet at slekten fikk våpenbrev i 1484, men bare selve forleningen av Oldemorstoft er dokumentert. Den eldste dokumenterte bruken av [[slektsvåpen]]et er fra 1659, i form av Nicolaus Nissens [[segl]] på et brev til grev Gerhard von Dernath. Det finnes også på flere brev fra Nicolaus Nissen til riksfeltherre [[Hans Schack]]. Våpenet viser en [[hjort]] fremspringende av tre trær, på hjelmen ([[hjelmtegn]]) en [[oppvoksende]] hjort fremspringende av tre trær. Et lignende, men ikke helt identisk, hjortevåpen med gullslange ble ført av Nicolaus' mor Anna (1597–1654) og hennes far, jf. ovenfor.

[[File:Nissen (noble family) COA.jpg|thumb|left|Kolorert våpen for den adelige grenen]]
Ved adlingen i 1710 fikk Herman Lorentz von Nissen en «våpenforbedring»: [[kvadrert|firedelt]] med hjortehodet fra slektsvåpenet som [[hjerteskjold]]. I hoved[[skjold (heraldikk)|skjoldets]] 1. og 4. [[felt (heraldikk)|felt]] sølv med to [[blå]] [[bjelke (heraldisk)|bjelker]], den øverste belagt med to, den nederste med en seksoddet [[gull]] [[stjerne (symbol)|stjerne]], i 2. og 3. felt rødt hvori en gull heraldisk [[heraldisk høyre|venstre]] (sinister) [[skråbjelke]].

[[File:Nissen våben prædikestol Hover Kirke.jpg|thumb|Landsdommer Nicolaus Nissens våpen på prekestolen fra 1684 i [[Hover kirke (Vejle kommune)|Hover kirke]]]]
Fra 1600-tallet har slekten ført et våpen som kan beskrives [[heraldisk]] ([[blasonering|blasoneres]]) slik: ''I sølv en springende rød hind lagt på tre grønne graner. På hjelmen en springende rød hind lagt på tre grønne graner.''

Landsdommer Nicolaus Nissens våpen er avbildet i korbuen i [[Bov kirke]] og på prekestolen (fra 1684) i [[Hover kirke (Vejle kommune)|Hover kirke]], som slekten eide. I hallen på herregården Lerbæk er det en våpentavle for Nicolai Nissen og Elisabeth Sophie Høeg, med Nissen- og Banner-Høeg-våpnene (dvs. [[Banner (adelsslekt)|Banner]]-våpenet som ført av den grenen av Banner-slekten som brukte navnet [[Høeg (adelsslekt)|Høeg]]). Det er bevart en rekke [[segl]] med slektsvåpenet i riksarkivene i Danmark og Norge; noen av disse er avbildet i boken ''Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland''.

== Litteratur ==
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og [[Gunnar Brun Nissen]], ''Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland'', Trondheim, 1978
* ''von Nissen'' og ''von Nissen-Benzon'', [[Danmarks Adels Aarbog]] 1927 II, 73; med rettelser 1929, 312; 1944, 112; 1953, 44
* ''Norsk slektskalender'', bind 1, Oslo 1949, utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]]
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 177
* Paus, Chr[istopher] B[lom]. "Gravtale over sorenskriver Hans Paus' hustru Andrea Jespara Nissen av sogneprest i Kviteseid Johannes Brochmann 1772." [[Norsk slektshistorisk tidsskrift]] 12 (1950): 273-276.
* [http://snl.no/Nissen/slekt_fra_K%C3%B8benhavn Nissen i Store norske leksikon]
* Eigil Gottlieb, ''Slægten Nissen: Efterkommere af Nicolaus Nissen til Lerbæk og Rugballegaard'', 1937

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://finnholbek.dk/genealogy/pedigree.php?personID=I52392&tree=2 Oversikt over aner for Elisabeth Sophie Høeg (Banner)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Adelige slekter]]
[[Kategori:Danske slekter]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]