Vis kilden til Nissemor

[[Fil:Mr&MrsSantaClaus.jpg|thumb|Nissemor ønsker Nissefar god reise, postkort fra [[1919]].]]
[[Fil:Lill's Travels.png|thumb|]]
'''Nissemor''' er [[julenissen]]s hustru. Til forskjell fra sin ektemann har nissemor ingen forbilder i [[hagiografi]], ingen parallell i [[folklore]] eller [[mytologi]]. I stedet ble hun skapt av amerikanske forfattere. Hun ble popularisert av dikteren [[Katharine Lee Bates]] i hennes dikt ''[[Goody Santa Claus on a Sleigh Ride]]'' (nissemor på sledetur) ([[1889]]). Den litterære figuren har senere fremtrått i fortellinger, filmer, fjernsyn og andre medier.

== Opprinnelse ==
Helgenen [[Sankt Nikolaus]] (ca. [[280]] e.Kr. - [[343]] e.Kr.), [[erkebiskop]] av [[Myra (Tyrkia)|Myra]] i det som nå er [[Tyrkia]] var kjent for sin gavmildhet og fikk i senere legender ry om seg for å i hemmelighet skjenke gaver, som att legge mynter i sko til dem som for denne hensikt hadde satt sine sko utenfor husdøren. Han kalles også 'sanct Claus' og ble forbilde for den [[nederlandske]] '[[Sinterklaas]]' som i [[USA]] på det tidlige 1800-tallet gradvis ble forent med 'Father Christmas'.

I Sverige (der man sier '''tomtemor''') knyttet [[Viktor Rydberg]] (1828-1895) [[gårdstomte]]n med den [[Kristendom|kristne]] høytiden, som feirer [[Jesu fødsel]], i novellen ''[[Lille Viggs äventyr på julafton]]'' ([[1871]]) og skapte kanskje fremst den kulturelle bakgrunnen for den skandinaviske nåtide julenisse i diktet ''[[Tomten (dikt)|Tomten]]'' ([[1881]]).<ref>[http://www.svd.se/kulturnoje/nyheter/poeterna-har-praglat-var-jul_2242759.svd Tom Hedlund i SvD]</ref> Bilden av julenissen trådte frem i kunstnerinnen [[Jenny Nyström]]s (1854-1946) illustrasjoner av Rydbergs bøker.

Sanct Claus ble aldri gremstilt som kvinne. Først sa han via Sinterklaas fikk sin nye skikkelse i den mer sekulære 'Sancta Claus' begynte en hustru å fremstå.

Nissemor nevnes første gang i novellen ''A Christmas Legend'' ([[1849]]) av [[James Rees]], en kristen misjonær i USA.<ref>James Rees, ''[http://books.google.com/books?id=RTwfAAAAMAAJ Mysteries of City Life]'', J. W. Moore, 1849, s. 1.</ref> Fortellingen handler om en gammel mann og kvinne som bærer sekker på ryggen. På [[juleaften]] tilbys de husrom ettersom de er trette reisende. På juledagsmorgen finner husets barn en overflod av gaver til dem. Det viser sig at paret ikke var ''gamle nissen og hans kone'', men husvertens for lenge siden tapte eldste datter og hennes mann, i forkledning.<ref>James Rees, ''[http://books.google.com/books?id=RTwfAAAAMAAJ Mysteries of City Life]'', J. W. Moore, 1849, s. 91.</ref>

Nissemor nevnes i 1851 i ''Yale Literary Magazine'' der en student skriver at julenissen besøkte en julefest:{{
sitat | Inn spratt det glade, fete og morsomme gamle trollet julenissen. Hans drakt var ubeskrivelig fantastisk. Han synes å gjort sitt beste og vi skulle tro at fru Nisse har hjulpet ham.<ref name=Yale>[http://books.google.com/books?id=IbEgAAAAMAAJ&printsec=titlepage&source=gbs_summary_r&cad=0#PPA82,M1 Holiday Week], ''The Yale Literary Magazine'', vol. 17, December 1851,ap. 82.</ref>
|Yale Literary Magazine
|citattecken=ja 
|ram=nej
}}
[[Fil:Goody Santa Claus.jpg|thumb|right|250px|Illustrasjon fra ''Goody Santa Claus on a Sleigh-Ride'', 1889]]
I en [[musical]] i 1854 på et statlig sinnssykehus i [[Utica (New York)|Utica]] i [[New York (delstat)|New York]] opptrådte 'Mrs. Santa Claus' med en baby i sine armer, dansende til en julesang.<ref>"[http://books.google.com/books?id=l8ARAAAAYAAJ&pg=PA27&dq=%22mrs.+santa%22+date:1600-1878&lr=lang_en&num=20&as_brr=1&as_pt=ALLTYPES#PPA27,M1 Santa Claus]", ''The Opal'', vol. 4, no. 1, 1854, p. 27.</ref> En henvisning til Nissemor ble gjort i en artikkel i ''[[Harper's Magazine]]'' i 1862;<ref>"[http://books.google.com/books?id=UhMwAAAAMAAJ&pg=PA411&dq=%22mrs.+santa%22+date:1862-1862&lr=lang_en&num=20&as_brr=1&as_pt=ALLTYPES Editor's Easy Chair]", ''Harper's'', vol. 24, no. 141, February 1862, p. 411.</ref>.

I [[1889]] fikk nissens kone sin mest fremtredende rolle så langt i Katharine Lee Bates dikt ''Goody Santa Claus on a Sleigh Ride'' (Kjære nissemor på sledetur).<ref>Penne L. Restad, ''Christmas in America: A History'', Oxford University Press, 1996, s. 148. {{ISBN|978-0195109801}}. Although Restad gives the publication year as 1899, most sources say the poem was published in 1889.</ref> 'Goody' er på engelsk et kortnavn for 'Goodwife' som er en alderdommelig (og en [[Skotsk engelsk|skotsk]]) betegnelse for 'husmoder' eller 'kjære mor'.<ref>[http://dictionary.reference.com/search?q=goodwife&x=0&y=0 "Goodwife"] and [http://dictionary.reference.com/search?q=goody&x=37&y=10 "Goody"], ''The American Heritage Dictionary of the English Language'', 4th ed.</ref> I Bates' dikt overtaler nissemor sin motstrebende make å ta med henne på en sledetur på julaften, som kompensasjon for at hun har kledt deres juletre med leker og konfekter og for at hun tillaget deras kalkun for helgen [[thanksgiving]] og tok seg av deres 'regnbuekyllinger' som la så fine [[påskeegg]]. På sledeturen holder nissemor i [[julenissens reinsdyr|reinsdyrenes]] tøyler mens nissen gjør sin jobb og forsvinner ned i piper for å levere alle julegaver. Hun ber sin make om tillatelse til selv å hoppe ned i en skorstein. Motvillig får hun som hun vil og hun går ned i skorsteinen for å bøte på et fattig barns slitne [[julestrømpe]] og fylle den med gaver. Når det er gjort drar herr og fru nisse hjem til [[Nordpolen]]. I slutten av diktet sier nissemor at hun er den gladeste av de glade for at hun har vist sin egen vilje.<ref>At the end of the poem, Mrs. Claus remarks that she is the "gladdest of the glad" because she has had her "own sweet will".</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Mrs. Claus}}
* ''[http://www.hymnsandcarolsofchristmas.com/Poetry/Goody_Santa_Claus/goody_santa_claus.htm Goody Santa Claus on a Sleigh-Ride]'', 1889, av Katherine Lee Bates, originalutgave og tekst (på engelsk).

[[Kategori:Fiktive julefigurer]]
[[Kategori:Tomter og nisser]]