Redigerer Nina Hasvoll

{{Infoboks biografi}}
'''Nina Hasvoll''' (1910–1999), også '''Hasvold''' og '''Hasvold Meyer''', var en russisk-norsk [[psykoanalytiker]]. Hun ledet det jødiske barnehjemmet i Oslo under andre verdenskrig, og rømte i 1942 til Sverige med 14 barn. Barnehjemmet og flukten inspirerte til filmen ''[[Ninas barn]]'' av [[Nina Grünfeld]]t.

== Bakgrunn og reisen til Norge ==
Hasvoll ble født inn i en jødisk familie i [[St. Petersburg]] som Nina Hackel.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://larsegeland.com/2016/02/14/historien-om-nina-hasvoll/|tittel=Historien om Nina Hasvoll|besøksdato=2022-08-15|dato=2016-02-14|språk=nb-NO|verk=Lars Egelands blogg}}</ref> Hennes far var [[farmasøyt]] og senere forretningsmann, som ble rik på en salve mot [[psoriasis]]. Som følge av [[den russiske revolusjon]]en emigrerte familien i 1918 i likhet med adelige og andre kapitalister til [[Tyskland]], og slo seg ned i [[Berlin]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Ettertanker : en samtale|etternavn=Johansen|fornavn=Jan Otto|etternavn2=Grünfeldt|fornavn2=Bertholdt|isbn=9788203228223|side=132}}</ref> Hun gikk på det sosialpedagogiske seminaret til [[Verein Jugendheim]] i [[Charlottenburg]]. Fra 1931 til 1936 studerte hun ved Berlin psykoanalytiske institutt. Hun gikk til analyse hos Adelheid Fuchs-Kamp, og sammen med [[Nic Waal]] på barnehjemsseminaret ledet av [[Otto Fenichel]] og [[Harald Schultz-Hencke]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.psychoanalytikerinnen.de/skandinavien_biografien.html#Hasvoll|tittel=Psychoanalytikerinnen in Skandinavien|besøksdato=2022-08-15|verk=www.psychoanalytikerinnen.de}}</ref>

Utviklingen etter Hitlers maktovertagelse medførte at hun flyktet til Frankrike. I 1936 reiste hun til Oslo for å studere psykologi. Hun sluttet seg til kretsen omkring [[Wilhelm Reich]] og tok karakteranalyse-utdannelse hos Nic Waal. Psykologistudiene ga bare et halvt års oppholdstillatelse.<ref name=":2" /> Hun inngikk derfor et [[proforma]]ekteskap med den sosialistiske journalisten [[Bertold Hasvoll]] for å få permanent oppholdstillatelse i Norge. Ekteskapet ble oppløst ved skilsmisse i 1943.<ref name=":0" />

== Flukten til Sverige ==
I 1938 overtok Hasvoll ledelsen av et barnehjem i den jødiske menigheten i Oslo. Barnehjemmet hadde tatt i mot jødiske barn fra [[Østerrike]] og [[Tsjekkoslovakia]]. Etter at jødeforfølgelsen hadde startet i Norge i 1942, flyktet hun til Sverige med 14 barn, seks jenter og åtte gutter i alderen 8 til 14 år. Det startet den 25. november 1942 da Hasvoll fikk et varsel fra Nic Waal om ryktene om det som skulle skje samme natt. Den 26. november 1942 ble 532 norske jøder fraktet med «[[DS «Donau»|Donau]]» og videre til utryddelsesleiren [[Auschwitz]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1890-0690-2015-01-10|tittel=Hva var kjent om jødeutryddelsene før Donaudeportasjonen? - Et forsøk på nøktern dokumentering|besøksdato=2022-08-16|språk=no|verk=Samtiden}}</ref> Barna i barnehjemmet ble først bragt til Gudrun og Ragnar Karlsens leilighet på [[Grorud]]. Derfra ble de bragt i to puljer til Gerda Tanbergs leilighet på [[Ullern]]. Der lå de i dekning til Waal og Tanberg hadde organisert transport til Sverige.<ref>{{Kilde bok|tittel=Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse|etternavn=Bruland|fornavn=Bjarte|isbn=9788282651424|side=435}}</ref> Flukten til Sverige foregikk i to puljer, der Hasvoll og bare gutter reiste først, deretter de øvrige. Barna kjørte med drosje til en tømmerkoie ved [[Kongsvinger]]. Derfra gikk det til fots over grensen. I Sverige flyttet de inn i huset Engabo i [[Alingsås]] utenfor [[Göteborg]].<ref>Dagbladet, lørdag 17. oktober 2015.</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Jødenes historie i Norge : gjennom 300 år|etternavn=Mendelssohn|fornavn=Oskar|isbn=9788232801220|side=662}}</ref> For flukten og redningsaksjonen ble Hasvoll og hennes medhjelpere tildelt [[Yad Vashem|Yad Vasheims]] æresbevisning [[Rettskaffen blant nasjonene]].<ref name=":0" /> Blant barna som flyktet til Sverige var [[Berthold Grünfeld]]. Hans datter [[Nina Grünfeld]] er oppkalt etter Hasvoll.<ref>Aftenposten 21. okt. 2015.</ref>

Etter [[andre verdenskrig]] dro Hasvoll sammen med tyske og jødiske Peter Meyer, til Danmark. Paret giftet seg i København den 5. april 1950.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Ninas barn : fortellingen om det jødiske barnehjemmet i Oslo|etternavn=Grünfeldt|fornavn=Nina|etternavn2=Holm|fornavn2=Espen|utgiver=Kagge Forlag|isbn=9788248916499|sider=156, 184, 209}}</ref> Hun ble i 1951 æresmedlem i [[Dansk-Norsk Psykoanalytisk Forening]] og praktiserte som psykoanalytiker i København. Hasvoll ble ansatt som den første psykolog ved et dansk sykehus. Ansettelsen ble først gjort som «barnehagelærer». Da tittelen ble endret til psykolog, tok det tid før hennes tjenester ble anerkjent, da psykologer også av universitetsprofessorer ble betraktet som kvakksalvere («kloge koner»).<ref name=":0" /><ref name=":1" />

Nina Hasvoll døde 19. desember 1999.<ref name=":1" />

== Referanser ==
<references/>

{{Gode nye}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hasvoll, Nina}}
[[Kategori:Personer fra St. Petersburg]]
[[Kategori:Psykologer]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]