Redigerer Nimrud

{{infoboks geografi
| bilde = Nimrud 081119-F-5855M-033.jpg
| bildetekst = Utsikt over Nordvestpalasset i den gamle byen Kalah, som nå er kjent som Nimrud
}}
'''Nimrud''' eller '''Nimrod''' ([[arabisk]]:النمرود‎) er et [[ruin]]felt omkring  40&nbsp;kilometer sør for [[Mosul]] ved [[Tigris]] hvor oldtidens '''Kalhu''' eller '''Kalah''' lå, som var en viktig by i [[Assyria]]. I lang tid var den rikets hovedstad.

Nimrud ble grunnlagt en gang på det 13. århundre f.Kr., ble hovedstad for Assyria i det 9. århundre under kong [[Assurnasirpal II]], og ødelagt i [[612 f.Kr.]].

== Navn ==
Stedet har sannsynligvis fått det navn det nå er kjent under etter den bibelske [[Nimrod]] (skjønt det finnes også en annen teori). Han ble sagt å være den konge som [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] hadde en rekke dyster med. Det fortelles at Abraham trosset Nimrod da han påstod at han var den mektigste guden. Abraham gikk inn for [[monoteisme]].

Byen nevnes i [[Bibelen]] som Kalah.

::''«Fra dette landet dro han til Assur og bygde Ninive, Rehobot-Ir og Kalah, og Resen mellom Ninive og Kalah, det er den store byen.»'' (1 Mos 10,11-12)<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/GEN/GEN.10 ''Første Mosebok'' 10:11-12]</ref>

I [[assyrerne|assyrisk tid]] kalte man byen Kalasj/Kalhu. Hos [[Xenofon]] finner man navnet ''Larisa''.<ref>Xenofon: ''Anabasis'' 3, 4, 7.</ref>

Det er uklart når ruinene fikk navnet Nimrud. Den første skriftlige bruk av dette navn stammer fra [[Carsten Niebuhr]] som befant seg i [[Mosul]] i 1760-årene, skjønt navnet har nok vært benyttet av araberne før det. Han besøkte ruinbyen i 1766.<ref>''... Nimrud, einem verfallenen Castell etwa 8 Stunden von Mosul'', se Niebuhr, Carsten (1774): ''Carsten Niebuhrs Reisebeschreibungen nach Arabien und adern umliegenden Ländern'', bind 2, s. 353.</ref>

== Historie ==
=== Sammendrag ===
{{Mesopotamia}}
[[Fil:Portal_Guardian_from_Nimroud._British_Museum.jpg|thumb|left|En portvokter ([[lamassu]]) fra Nimrud, nå i [[British Museum]]]]

Kalhu ble grunnlagt av den assyriske kong [[Salmanassar I]] på 1200-tallet f.Kr. og ble utviklet til en stor og viktig by da [[Assurnasirpal II]] omkring 880 f.Kr. valgte den som sin hovedstad. Senere konger, og også dronning [[Shammu-Ramat]], utrettet byggevirksomhet i byen, deriblant templer til ære for [[Nebo]] og [[Tashmetu]]. Kalhu fortsatte som kongelig residens også etter at først [[Dur-Sargon]] og senere [[Nineve]] ble rikets politiske hovedstad.

Byen ble ødelagt år 612 f.Kr., da [[Assyria]] falt for [[babylon]]erne og [[mederne]].

=== Detaljert tidlig historie ===
[[Fil:Ashurnasipal with official.jpg|right|thumb|Asurnasirpal II (i midten) møter myndighetspersoner etter et vellykket slag. Relieff fra Nimrud.]]
Den assyriske konge [[Salmanassar I]] (1274 – 1245 f.Kr.) bygde Kalhu (Calah/Nimrud) i det mellomassyriske rikes tid. Men den eldre byen [[Assur (by)|Ashur]] forble Assyrias hovedstad, som den hadde vært siden en gang rundt 3500 f.Kr.
[[Fil:Nimrud stele.jpg|thumb|left|[[Stele]] fra Nimrud.]]
[[Fil:The Gate of Nimrud (Metropolitan Museum).jpg|left|thumb|Nimruds port]]
[[Fil:Nimrud palace lion.JPG|thumb|left|Løvehode i basalt fra Hama-palasset]]
Flere historikere, som for eksempel [[Julian Jaynes]], tror at den bibelske skikkelse [[Nimrod]] (som inspirerte de langt senere arabere til å velge bynavn) var inspirert av den historisk belagte reelle konge av Assyria [[Tukulti-Ninurta I]] (1244–1207 f.Kr.), sønn av Salmanassar I, og en mektig erobrer. Men andre gjetter at navnet er avledet fra den assyriske Gud [[Ninurta]], som det fantes et stort kultisk senter for i Kalhu /Nimrud.<ref> Jaynes, Julian (2000): ''The Origin of Consciousness in the Breakdown of the Bicameral Mind''. Mariner Books.</ref>

'''Ashurnasirpal II:''' Byen tiltok i ry da kong [[Ashurnasirpal II]] av [[det nyassyriske rike]] (883 f.Kr.–859 f.Kr.) gjorde den til sin hovedstad, på bekostning av Ashur. Han bygde et stort palass og templer i en by som var begynt å forfalle etter nedgangstidene fra midten av den 11. århundre til midten av det 10. århundre. Tusener av mann bygde på en fem kilometer land mur som omkranset byen og dens store palass. Mange inskripsjoner ble risset inn i kalkstein, og en av dem sa at

:''«Palasset av [[sedertre]], [[sypress]]er, [[einerslekten|einertre]], [[Buksbomslekta|buksbom]], [[Morbærslekten|morbærtre]], [[pistasj]]tre og [[tamarisk]], for min kongelige bolig og for mitt herskapelige vellevned til enhver tid, har jeg grunnlagt herinnenfor. Bestier fra fjellene og fra havene, i hvit [[kalkstein]] og [[alabast]]er, har jeg formet og oppstilt på portene.»''

Inaskripsjonene beskrev ogst plyndret godt oppbevart i palasset.

:''«Sølv, gull, kobber og jern, bytte som min hånd har medbragt fra land som jeg har lagt under meg, - dette har jeg tatt og plassert herinnenfor.»''
[[File:Iraq;_Nimrud_-_Assyria,_Lamassu's_Guarding_Palace_Entrance.jpg|thumb|[[Lamassu]]er ved nordvestpalassets inngang]]
Inskripsjonene skildrer også store fester. Men mange av hans ofre var forskrekket over hans erobringer. Teksten sier også at:

:''«Mange fanger har jeg tatt og brent på ilden. Mange tok jeg til fange i levende live og fra noen kuttet jeg av deres hender til vristen, fra andre skar jeg av neser, ører og fingrer; jeg stakk ut øynene til mange av soldatene. Jeg brente deres unge menn, kvinner og barn til døde.»''

Om en erobring av en annen underkuet by skrives det:

:''«Jeg flådde adelsfolkene ettersom mange av dem hadde gjort opprør, og spente ut deres huder over haugene.»''

Slike sjokktiltak førte til seiere som i 877 f.Kr., da han etter en marsj til [[Middelhavet]] erklærte:

:''«Jeg vasket mine våpen i storhavet og foretok saueoffer til gudene»''.<ref>Time Life Lost Civilizations series: ''Mesopotamia: The Mighty Kings''. (1995), s. 96–97</ref>

En stor åpningsseremoni med festivitas og storslagen bankett i 879&nbsp;f.Kr. er skildret på en beskriftet [[stele]] funnet under arkeologiske utgravninger. Kong Ashurnasirpal IIs by husel kanskje så mange som 100.000 innbyggere, og hadde [[botanisk hage|botaniske hager]] og en [[zoologisk hage]].

'''Salmanassar III:''' Kong Ashurnasirpals sønn [[Salmanassar III]] (858–824&nbsp;f.Kr), fortsatte der faren slapp. Han bygde det monument som er kjent som den store [[ziggurat]], og et tilknyttet tempel.

Salmanassar III bedrev krig og erobringer i 31 av de 35 år han regjerte. Etter et slag ved elven [[Orontes]] mot en koalisjon av [[arameere]] og [[kanaanitter]]/[[fønikere]] skrøt han:

:''«Jeg slaktet 14.000 av deres krigere med sverdet. Som [[Adad]] lot jeg ødeleggelse regne ned over dem. Jeg spreste deres lik i det vide og brede, og dekket den øde slettens åsyn med deres vidt utspredte hærstyrker. Med mine våpen lot jeg deres blod flyte ned i landets dalfører. Sletten var for liten for å deres kropper; hele landskapet måtte til for å begrave dem. Med deres legemer spente jeg elven (Orontes) som en bro.»''<ref>Miller, J.M.; Hayes, J.H. (1986): [http://books.google.com/books?id=uDijjc_D5P0C&pg=PA257&dq=shalmaneser+III+campaigns#PPA259,M1 ''A History of Ancient Israel and Judah'']. Westminster: John Knox Press, s. 257-259.</ref>

Det palass han bygde i Nimrud overgikk stort det som faren hadde reist. Det var dobbelt så stort og dekket et område på om lag {{Convert|12|acre|m2}} og hadde mer enn 200 rom.<ref name="Mesopotamia 1995 p. 100">Time Life Lost Civilizations series: ''Mesopotamia: The Mighty Kings''. (1995) s. 100–1</ref>

I 828&nbsp;f.Kr. gjorde hans sønn opprør mot ham og fikk støtte fra 27 andre assyriske byer, blant dem Ninive og Ashur. Konflikten varte til  821&nbsp;f.Kr., 3&nbsp;år etter Salmanassars og inn i [[Shamshi-Adad V]]s regjeringstid (822–811 f.Kr.).<ref name="Mesopotamia 1995 p. 100" /> forble Det assyriske rikes hovedstad under kongene Shamshi-Adad V, [[Adad-nirari III]] (810–782 f.Kr.), dronning [[Semiramis]] (810–806 f.Kr.), kongene [[Adad-nirari III]] (806–782 f.Kr.), [[Salmanassar IV]] (782–773 f.Kr.), [[Ashur-dan III]] (772–755 f.Kr.), [[Ashur-nirari V]] (754–746 f.Kr.), [[Tiglat-Pileser III]] (745–727 f.Kr.) og [[Salmanassar V]] (726–723 f.Kr.). Ikke minst [[Tiglat-Pileser III]] forestod store byggeprosjekter i byen, og introduserte [[gammelsyrisk|østarameisk]] som rikets ''[[lingua franca]]'' (fellesspråk).

[[Fil:Nimrud_plan_1920.png|thumb|left]]
Men i 706&nbsp;f.Kr. flyttet [[Sargon II]] (722–705 f.Kr.) rikets hovedstad til [[Dur-Sharrukin|Dur Sharrukin]]. Og etter hans død flyttet [[Sennacherib]] (705–681 f.Kr.) den til [[Ninive]]. Kalhu fortsatte imidlertid som en viktig by med kongelige residenser helt til byen ble i stor grad ødelagt ved Det assyriske rikes fall for en allianse bestående av tidligere underlagte folk, [[babylonerne]], [[kaldeerne]], [[Medea|medere]], [[Persia|persere]], [[skytere]] og [[kimmeriere]] (mellom 616 f.Kr. og 605 f.Kr.).

== Arkeologi ==
[[File:Layard_Assyria.jpg|thumb]]
[[Fil:Black-obelisk.jpg|thumb|Den svarte obelisk]]
[[Fil:Nimrud_ivory_lion_eating_a_man.jpg|thumb|left|Et stykke [[Nimrud-elfenben]], i [[British Museum]]]]
Stedet ble først beskrevet av den britiske reisende [[Claudius James Rich]] i 1820, kort før hans død. Utgravninger begynte først under ledelse av [[Austen Henry Layard]]. Hans utgravninger var fra 1846 til 1847, og deretter fra 1849 til 1851.<ref>Layard, A.H. (1849): ''Nineveh and Its Remains'', John Murray</ref><ref>Layard, A.H. (1853): ''Discoveries in the Ruins of Nineveh and Babylon'', John Murray, </ref><ref>Layard, A.H. (1849): ''The monuments of Nineveh; from drawings made on the spot'', John Murray</ref>  Han avdekket Assurnasirpals IIs palass (884–859 f.Kr) fylt med eventyrlige kunstskatter, samt [[Salmanassar III]]s og [[Tiglat-Pileser III]]s palasser. Man fant mange [[alabast]]errelieffer og [[elfenbein]]sutskjæringer og -figurer, og [[obelisk]]er og monumentale figurer. Layard trodde den gang at han gravde opp deler av Ninive, og dette er grunnen til at han omtaler stedet som dette i sine publikasjoner.

Så ble utgravningene overdratt til [[Hormuzd Rassam]], en assyrisk kaldeisk katolikk fra regionen, i 1853-54. Deretter fulgte [[W. K. Loftus]] i 1854-55.<ref>Rassam, Hormuzd; Rogers, Robert William (1897): ''Asshur and the land of Nimrod'', Curts & Jennings</ref>

Etter at [[George Smith (assyriolog)|George Smith]] arbeidet der kort i 1873 og Rassam vendte tilbake dit fra 1877 til 1879, lå Nimrud urørt i nesten seksti år.<ref>Smith, George (1875): ''Assyrian Discoveries: An Account of Explorations and Discoveries on the Site of Nineveh During 1873 to 1874'', Schribner</ref>

Et irakisk team under ''British School of Archaeology in Iraq'', ledet av [[Max Mallowan]] (ektemann til forfatterinnen [[Agatha Christie]]), gjenopptok gravingen i Nimrud i 1949. I 1955 gravde Mallowan i [[Nabû]]-tempelet i Nimrud og fant [[kileskrift]]tavler med eder for [[vasall]]er og assyriske makthavere fra år 672 f.Kr. De har vært viktige for forståelsen for assyrisk traktatsretorikk og dermed også for den [[Israelitter|israelittiske]] forbundsteologi, som den innvirket på.

Utgravningene fortsatte til 1963 med [[David Oates]] som leder fra 1958 og [[Julian Orchard]] i 1963.<ref>M. E. L. Mallowan: ''Nimrud and its Remains'', 3 bind, British School of Archaeology in Iraq, 1966</ref><ref>Oates, Joan; Oates, David (2001): ''Nimrud: An Imperial City Revealed'', British School of Archaeology in Iraq, ISBN 0-903472-25-2</ref><ref>Oates, D.; Reid, J.H. (1955): «The Burnt Palace and the Nabu Temple; Nimrud Excavations», ''Iraq'', '''18'''(1), s. 22-39, 1956</ref>

Videre arbeide var organisert av Iraks direktorat for oldsaker (1956, 1959–60, 1969–78 og 1982–92), Janusz Meuzynski (1974–76), Paolo Fiorina (1987–89) med ''Centro Ricerche Archeologiche e Scavi di Torino'' som konsentrerte seg om «Fort Shalmaneser», og John Curtis (1989).<ref>Fiorina, Paolo (1998): «Un braciere da Forte Salmanassar», ''Mesopotamia'', '''33''', s. 167-188, </ref>

I 1974 og fram til sin tidlige død i 1976 sørget Janusz Meuszynski, leder av det polske senter for middelhavsarkeologi, med det irakiske utgravingsteams tillatelse, for å fotodokumentere hele feltet med diapositivfelm og sort-hvitt filmpapirtrykk. Ethvert relieff som fortsatt var ''[[in situ]]'', så vel som falne og brukne stykker som var funnet i forskjellige rom og rundt om på området, ble fotografert. Meuszynski fikk også sammen med sitt prosjekts arkitekt, Richard P. Sobolewski, foretatt oppmålinger, blant annet nøyaktige elevasjoner.<ref>Meuszynski, Janusz (1976): «Neo-Assyrian Reliefs from the Central Area of Nimrud Citadel», ''Iraq'', '''38'''(1), s. 37-43, </ref>

Utgravningene avdekket bemerkelsesverdige [[relieff]]er, [[Nimrud-elfenben|elfenbensgods]] og skulpturer. En statue av Ashurnasirpal II ble funnet i utmerket stand, likeså kollosale bevingede løver med menneskehoder som veide 10 til 30 tonn<ref name="Mesopotamia 1995 p. 112">Time Life Lost Civilizations series: ''Mesopotamia: The Mighty Kings''. (1995) s. 112–121</ref> som voktere av tempelportene.

Et stort antall inskripsjoner vedrørende kong Ashurnasirpal II gjør at meget mer er kjent om ham og hans virke enn om noen annen hersker fra denne epoke. Deler av anlegget er blitt identifisert som templer dedikert til [[Ninurta]] og [[Enlil]], en bygning viet til [[Nabu]], gud for skriving og kunst, og omfattende befestninger.

[[Ashurnasirpal II]]s, Salmanassar IIIs og [[Tiglat-Pileser III]]s palasser er blitt identifisert. Den berømte [[den svarte obelisk|Salmanassar IIIs svarte obelisk]] ble funnet av Layard i 1846, hjulpet av Rassam. Obelisken ble reist som et offentlig monument i 825 f.Kr. i tid med borgerkrig. På toppen og ved bunnen av [[relieff]]ene på denne obelisken er det en lang [[kileskrift]]inskripsjon som nedtegnet Salmanassars annaler. De lister de militære felttog som kongen og hans ''tartan'', øverstkommanderende, utførte hvert år for å kue naboriker fram til hans 31. regjeringsår. En del trekk kan tyde på at arbeidet var blitt bestilt av hans hærfører Dayyan-Assur. Den andre listen fra toppen omfattet den tidligste bevarte avbildningen av en israelitt i form av bibelske [[Jehu av Israel|Jehu]]. Denne hadde deltatt i [[Kongedømmet Israel (Samaria)|kongedømmet Israels]] allianse med [[Fønikia]] og [[Kongedømmet Judea|Judea]], og ble underlagt som vasall av Assyria. Antegningen beskrev hvordan Jehu brakte eller sendte sin tributt i eller en gang rundt år 841 f.Kr. Angivelsen over bildet, skrevet i assyrisk kileskrift, kan bli oversatt som:

:''«Tributten fra Jehu, sønn av Omri: jeg mottok fra ham sølv, gull, en gyllen bolle, en gyllen vase med spiss bunn, gylne spann, tinn, en stav for en konge [og] spyd.»''

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Damerji, Muayad S.B. (1999): ''Gräber assyrischer Königinnen aus Nimrud'', Mainz 
* Mallowan, Max E. (1966): ''Nimrud and its remains''. London: Collins 
* Englund, Klaudia (2003): ''Nimrud und seine Funde. Der Weg der Reliefs in die Museen und Sammlungen.'' Leidorf, Rahden. ISBN 3-89646-642-9
* Layard, A.H. (1849): ''Nineveh and Its Remains'', John Murray
* Layard, A.H. (1853): ''Discoveries in the Ruins of Nineveh and Babylon'', John Murray
* Layard, A.H. (1849): ''The monuments of Nineveh; from drawings made on the spot'', John Murray
* Oates, Joan; Oates, David (2001): ''Nimrud. An Assyrian period city revealed.'' British School of Archeology in Iraq, London. ISBN 0-903472-25-2
* Parker, Barbara (1962): «Seals and Seal Impressions from the Nimrud Excavations», ''Iraq'', '''24'''(1), s.&nbsp;26–40 
* Parker, Barbara (1957): «Nimrud Tablets, 1956: Economic and Legal Texts from the Nabu Temple», ''Iraq'', '''19'''(2), s.&nbsp;125–138.
* Rassam, Hormuzd; Rogers, Robert William (1897):'' Asshur and the land of Nimrod'', Curts & Jennings
* Rawlinson, Henry C. (1861): «On the Birs Nimrud, or the Great Temple of Borsippa», ''The Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland'', '''18''', s.&nbsp;1–34.
* Wiseman, D.J. (1964): «Fragments of Historical Texts from Nimrud», ''Iraq'', '''26'''(2), s.&nbsp;118–124.
* Wiseman, D.J. (1968): «The Nabu Temple Texts from Nimrud», ''Journal of Near Eastern Studies'', '''27'''(3), s.&nbsp;248–250.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://cdli.ox.ac.uk/wiki/doku.php?id=nimrud_kalhu Nimrud (Kalhu) i Cuneiform Digital Library Initiative]
* [http://iwa.univie.ac.at/index.html Om ødeleggelser] {{Wayback|url=http://iwa.univie.ac.at/index.html |date=20060928081025 }}
* [http://www.bible-earth.net/de_html/nimrod.html Nimrud ved hjelp av Google Earth]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Mesopotamia]]
[[Kategori:Guvernementet Ninawa]]
[[Kategori:Oldtidsbyer i Irak]]