Redigerer Nils av Danmark

{{Infoboks monark|
navn=Nils av Danmark|
tittel=Konge|
land=Danmark|
bilde=Coin of Niels, King of Denmark 1104 1134.jpg|
navn2=|
født=ca. [[1065]]|
fsted=?|
død=[[25. juni]] [[1134]] (ca. 69 år)|
dsted=Slesvig|
begravet = [[St. Bendts kirke]] i [[Ringsted]]|
regjerte=[[1104]]–[[1134]]|
ektefelle=1.[[Margret Fredskolla]]
2.[[Ulvhild Håkonsdatter]]|
barn = Med Margret Fredkulla:
* [[Magnus den sterke]]
* Inge Nielsen
Utenfor ekteskap:
* Ingrid Nielsdatter av Danmark|
foreldre=[[Svein Estridsson]] <br /> og frille|
}}
'''Nils av Danmark''', på dansk '''Niels''' (født ca. 1064/[[1065]], død [[25. juni]] [[1134]]), var [[Liste over Danmarks monarker|konge av Danmark]] [[1104]]–34, den yngste av [[Svend Estridsen]]s sønner, mest kjent for sitt og sønnen [[Magnus den sterke]]s oppgjør med kongene [[Knud Lavard]] og [[Erik Emune]], og for å ha innført [[tiende]]n i Danmark.<ref>[https://www.fynhistorie.dk/node/15992 «tiende», ''fynhistorie.dk]</ref>

Han var angivelig oppkalt etter den greske [[helgen]] [[Nikolas av Myra]], men da navnet først kom i bruk etter at helgenens knokler var ført til [[Bari]] i 1087, har Niels trolig som brødrene sine hatt et [[norrønt]] navn. Ifølge [[Saxo]] avløste han sin bror [[Oluf Hunger]] som [[gissel]] hos den [[flandern|flamske]] greven Robert i 1086, og etterfulgte en annen bror, [[Erik Eiegod]], på tronen etter at Erik omkom på [[Kypros]] på [[valfart|pilegrimsreise]] til [[det hellige land]]. I sitt fravær hadde Erik utnevnt [[frille]]sønnen [[Harald Kesja]] som sin stedfortreder, men da stormennene stilte på [[tingsted|tinget]], foretrakk de i stedet hans farbror, den yngste av Svend Estridsens sønner, førtiåringen Niels. Han ble den første danske kongen som kalte seg «konge av [[Guds nåde]]»<ref>Pajung, Stefan; Lund, Niels: «Niels - konge» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 17. juli 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Niels_-_konge]</ref>

I [[1104]] giftet Niels seg med [[Magnus Barfot]]s enke, [[Margret Fredskolla|Margrethe Fredskulla]] som var datter av kong [[Inge Stenkilsson den eldre|Inge Stenkilsson]] av [[Sverige]]. [[Tilnavn]]et Fredskulla («Fredspiken») fordi hun ble giftet med den norske krigerkongen som pant på en [[fredsavtale]] mellom de tre nordiske [[kongedømme]]ne. [[Ekteskap]]et med nordmannen ble kort, da han falt i et slag på [[Irland]] i [[1103]]. Etter Margrethes død giftet Niels seg norsk igjen, med stormannsdatteren [[Ulvhild Håkonsdatter]]. Niels hadde også en [[frille]]datter, Ingrid, som giftet seg med Ubbe [[jarl]]. 

Ifølge ''[[Roskildekrøniken]]'' var Niels en mild mann, uskikket som konge. Han samarbeidet med kirken og fremmet helgenkulten rundt sin bror [[Knud den hellige]] i [[Odense]] med gaver og særfordeler. Han omorganiserte [[hird]]en sin og satte den inn rundt om på [[kongsgård]] får å inndrive skatter og representere kongen på [[tingsted|tinge]]. Ledende poster reserverte han for familien, med svigersønnen Ubbe som [[jarl]] over øyene, slektningen Erik på [[Lolland]]-[[Falster]],<ref>Pajung, Stefan; Lund, Niels: «Niels - konge» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 17. juli 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Niels_-_konge]</ref> mens brorsønnen, Erik Eiegods sønn [[Knud Lavard]], ble oppfostret hos den mektige [[sjælland]]ske [[Hvide-slekten|Hvide-ætten]]. Senere gikk han i tjeneste hos [[hertug]] Lothar av [[Sachsen]] som ble tysk konge i [[1125]]. Knud ble utnevnt til kongelig [[prefekt]] i i [[1115]], og vant respekt ved å vokte Danmarks sørgrense og bekjempe [[vendere|venderne]] i [[Nordtyskland]].<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/knud-lavard-ca-1096-1131/ «Knud Lavard», ''danmarkshistorien.dk]</ref> 

Da Knud Lavard også ble den tyske kongen Lothars [[vasall]], begynte Niels' sønn Magnus å se på fetteren som en farlig konkurrent til den danske tronen.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/niels-1065-1134 «Niels (1065-1134)», ''danmarkshistorien.dk]</ref> I begynnelsen av januar 1131 var Knud på besøk hos sin [[frende|frenke]], Knut den helliges datter Cecilia, og hennes mann Erik jarl.<ref>[https://slaegtsbibliotek.dk/2023/929732.pdf Arthur Fang: «Mellem Isefjord og Østersø», ''Midt- og Østsjælland, Aarbog 1939'' (s. 20)]</ref> I Haraldsted-skogen nord for [[Ringsted]], [[7. januar]] 1131, drepte Magnus sin fetter, muligvis i [[duell|tvekamp]]. Da kong Niels stilte seg på sin sønns side og avviste [[erkebiskop]] [[Asser]]s forsøk på å megle, reiste Hvide-slekten seg mot kongen, og Knuds bror Erik Emune lot seg velge til motkonge, mens kong Lothar forlangte [[hevn]] eller bot for [[drap]]et på vasallen sin. Da Lothar stilte med tropper ved [[Dannevirke]] med, torde ikke kong Niels annet enn å inngå et [[forlik]] og betale kong Lothar en betydelig erstatning.<ref>Pajung, Stefan; Lund, Niels: «Niels - konge» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 17. juli 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Niels_-_konge]</ref> 

Niels' svigersønn Ubbe jarl deltok sammen med sin sønn Hagen i sammensvergelsen mot Knud Lavard. Erik Emune tok i 1133 Ubbe til fange på Lolland, og hengte ham som hevn.<Ref>Christensen, C.A.: «Ubbe - jarl» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 17. juli 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Ubbe_-_jarl]</ref> Samme år ble Lothar kronet til [[tysk-romersk keiser]] i [[Roma]]. Da var han så maktfull at Magnus fant seg i å bli innstevnet til riksmøtet i [[Halberstadt]] i [[påske]]n 1134 og på Danmarks vegne avla ed til Lothar. Til gjengjeld ble han kronet til konge av Danmark - men måtte gå med på at [[pave]] [[Innocens II]] opphevet den danske kirkens selvstendighet og innlemmet den i [[Hamburg-Bremen erkebispedømme]] igjen. Dette fikk erkebiskop Asser i [[Lund (by)|Lund]] til å skifte side og gå over til Erik Emunes parti, og det samme gjorde den mektige Hvide-ætten. I [[pinse]]n 1134 dro da kong Niels, sønnen Magnus og Danmarks biskoper til [[Skåne]] med en stor hær for å gjøre slutt på Erik Emune. Men i [[slaget ved Fodevig]] i Skåne 4. juni 1134 falt Magnus den sterke og de fleste danske biskopene, mens Niels flyktet til [[Jylland]], der han møtte Eriks halvbror Harald Kesja som stilte som hans medkonge på Urnehoved [[tingsted|ting]]. Niels dro videre til [[Schleswig]] der han ble drept av innbyggerne som hevn for sønnens drap på Knud Lavard. Etterpå ble Erik Emune enekonge over Danmark.<ref>Pajung, Stefan; Lund, Niels: «Niels - konge» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 17. juli 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Niels_-_konge]</ref> 

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
* [http://www.heimskringla.no/dansk/SAXO/niels.php heimskringla.no] [[Saxo Grammaticus]]: «Niels»
* [https://web.archive.org/web/20160304130700/http://aerenlund.dk/idag/konge.asp?periode=13 Søren Sørensen: «Den danske kongerekke: Niels»,] hentet fra: ''[[Wayback Machine]]
* [http://www.kalliope.org/digt.pl?longdid=hauch2001112601] [[Carsten Hauch]]: ''Herr Magnus han stirrer i Vinternatten ud

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Erik Eiegod]]|Hva=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]]|Startår=[[1104]]|Sluttår=[[1134]]|Etterfølger=[[Erik Emune]]}}
{{sluttboks}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Fødsler i 1064]]
[[Kategori:Dødsfall i 1134]]