Redigerer Nils Narumseie

{{Infoboks biografi}}
'''Nils Nilsen Narumsbakken''' (født [[24. januar]] [[1808]]<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9355&idx_id=9355&uid=ny&idx_side=-90 Land Ministerialbok nr. 6, 1784-1813», side 89]</ref>, også kjent som '''Nils Nilsen Narumseie''' på Øystadeie i [[Hov (tettsted)|Hov]] i [[Søndre Land]] i [[Oppland]]<ref>Ved dåpsinnføringen har presten i ettertid påført: «NB. Morderen 24/1 33»</ref>, henrettet [[7. september]] [[1833]] på Kanten i Fluberg) var en norsk mann som ble dømt og henrettet for åtte drap. Han var dermed den verste drapsmannen (som man vet om) i norsk historie frem til [[1983]], da [[Arnfinn Nesset]] ble dømt for 22 drap.<ref>Torgrim Sørnes: ''Ondskap - de henrettede i Norge 1815-1876'' (s. 166), forlaget Schibsted, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7</ref>

== Mordene ==
Natt til [[24. januar]] [[1833]] ble alle 8 beboere på Kanten under Rødnes i [[Fluberg]] i [[Søndre Land]] drept, og huset ved [[Randsfjorden]] deretter nedbrent av Nils Nilsen Narumsbakken (Narumseie). Angivelig ble drapene og brannen brukt for å skjule tyveriet av en klokke.<ref>[http://www.cappelendamm.no/Vedlegg/EtNorgeIKrig.pdf Et Norge i Krig, J.W. Cappelen Forlag AS, 2006, side 12] {{Wayback|url=http://www.cappelendamm.no/Vedlegg/EtNorgeIKrig.pdf |date=20140307142836 }}</ref> Mistanken falt raskt på en «''ilde berygtet [[Soldat]]''», Narumseie, som allerede fra tolvårsalderen hadde vært kjent for å stjele. 

I oktober [[1832]] stjal han et [[lommeur]] av [[sølv]] fra en [[auksjon]] på prestegården. Uret ble senere identifisert som tyvegods, og befant seg til midlertidig oppbevaring hos [[husmann]]en Lars Østensen mens man forsøkte å finne ut hvem tyven var. Østensen næret mistanke til Narumseie, og denne ble innkalt til forhør hos sin kompanisjef. Dette ville Narumseie hevne. Bevæpnet med sin brors [[øks]] dro han en sen januarkveld de fem kilometrene til Kanten, der folk alt hadde lagt seg. Døren var ulåst. Han slo først Lars Østensen med øksehammeren, deretter hans kone Ellen Marie, så det eldre ekteparet Mikkelsen som losjerte hos Østensens. Lars Østensen hadde i mellomtiden flyktet ut, men ble tatt igjen utenfor og drept. Peder Mikkelsen hadde flyktet opp på loftet; der ble han raskt funnet og drept. Deretter drepte Narumseie de fire barna; sist Mikkelsens pleiedatter Helene, som hadde gjemt seg under trappen. Lommeuret fant han ikke, men andre småtterier som en kam, et stykke [[vadmel]] og en pung med seks [[speciedaler]], som han tok med seg. 

Det ble morgen, 24. januar, Narumseies egen 25-års fødselsdag. Det brant ennå på peisen, så han satte fyr på huset og gikk hjem og la seg. Moren hans hjalp ham med å skjule tyvegodset; konen fikk beskjed om å holde munn. Han ble likevel raskt hentet inn til avhør, og tilstod 3. februar, men anførte at det egentlig var lommeuret han ville ha til å forsvinne ved å tenne på huset. Han ble dømt for [[mord]] og [[mordbrann]].<ref>Torgrim Sørnes: ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876'' (s. 157-63)</ref>

== Ofrene ==
De drepte var<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9359&idx_id=9359&uid=ny&idx_side=-247 Land Ministerialbok nr. 8, 1830-1846, side 261]</ref>:
* Peder Mikkelsen, 79 år
* Inger Maria Madsdatter, 5år
* Lars Østensen, 30år
* Ellen Marie Olsdatter, 40 år
* Ole Andreas Larsen, 5 1/2 år
* Mari Larsdatter, 41/2 år
* Karen Larsdatter, 1 måneder
* Helene Pedersdatter, 30 1/3 år

== Straffen ==
Nils Nilsen ble dømt til døden, og [[dødsstraff]]en ble stadfestet av kongen [[15. august]] 1833.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9359&idx_id=9359&uid=ny&idx_side=-250 Land Ministerialbok nr. 8, 1830-1846, side 264]</ref> 

Henrettelsen fant sted [[7. september]] 1833 på Kanten. Narumseie kom tilbake fra fangenskapet på [[Akershus festning]], og hadde med seg noen kaker til datteren sin, Petrine. [[Skafott]]et var reist på branntomten, omringet av tre hundre mann fra det [[Valdres]]ke korps, som Narumseie selv tilhørte. [[Skarpretter]]en [[Anton Lædel]] brukte hele fire hogg, før han til slutt måtte bruke øksen som kniv for å få hodet av. Kroppen og hodet ble brent på stedet.<ref>Torgrim Sørnes: ''Ondskap - de henrettede i Norge 1815-1876'' (s. 164-5)</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Narumseie, Nils}}
[[Kategori:Personer henrettet ved halshogging]]
[[Kategori:Henrettede nordmenn (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Nordmenn dømt for drap (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Personer fra Søndre Land kommune]]