Redigerer Nils Frederik Julius Aars

{{infoboks biografi}}
'''Nils Fredrik Julius Aars''' (1807&ndash;1865) var en norsk prest og politiker. Han var stortingsrepresentant 1848–53, og virket som prest i Lier, Talvik, Lom og Toten.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Slekten Aars i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyers Bogh. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091408091 | side =45 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lindstøl, Tallak | utgivelsesår = 1914 | tittel = Stortinget og statsraadet | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Steen'ske bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016 | side = 11}}</ref> 

== Oppvekst ==
Han ble født i [[Enebakk]]<ref name="genea">{{Kilde www |url=http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam03266.html |tittel=Genealogisk oppføring for Nils Fredrik Julius Aars |besøksdato=2019-03-04 |arkiv-dato=2019-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190306043908/http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam03266.html |url-status=yes }}</ref> som sønn av prest og politiker [[Jens Aars]] (1780-1834). Hans bestefar hadde innvandret til Norge fra [[Aars]] i Danmark i 1757.<ref name="snl">{{Kilde oppslagsverk|url=http://www.snl.no/Aars/slekt}}</ref> 

Han ble dimittert fra [[Drammen videregående skole|Drammen skole]] 1827, tok [[Examen philosophicum|Ex. phil.]] 1828, og ble uteksaminert [[Candidatus theologiæ|cand.theol.]] 1832.

== Ekteskap ==
29. juli 1832 giftet han seg med Sophie Stabell, datter av Eidsvoldsmannen [[Hans Jacob Stabel]]. Paret fikk seksten barn sammen, hvorav ni vokste opp, blant andre forfatterne [[Sophus Aars]] og [[Elise Aubert]]. En tredje datter, Nina, giftet seg med filolog og stortingsmann [[Jan Christian Johanssen]].<ref name="genea" />

== Virke ==
Aars ble utnevnt til [[huskapellan|personellkapellan]] hos sin far til [[Lier]] 26. november 1832. Han ble [[kapellan|Residerende kapellan]] samme sted 1834, etter farens død. I 1837 ble han valgt til Liers første ordfører. Han hadde vervet i to perioder, til 1841.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rolf Fladby | utgivelsesår = 1969 | tittel = Liers historie | forlag = Lier bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048076 | side = 125-127}} </ref>

10. januar 1845 ble han utnevnt til sogneprest til Alten-Talvig, og 3. februar 1847 til prost i Vest-Finmarkens prosti. I [[Alten-Talvig]] kommune ble han valgt til ordfører for perioden 1845&ndash;1847.
Han ble valgt til [[Stortinget]] i 1848, og igjen 1851, som representant for valgkretsen [[Finnmark|Finmarkens amt]].<ref name="nsd">{{Kilde www|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=polsys&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10030|tittel=Nils Fredrik Julius Aars|forlag=Norwegian Social Science Data Services (NSD)|besøksdato=2019-03-04|arkiv-dato=2019-03-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190306044505/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=polsys&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10030|url-status=yes}}</ref> På vei til Stortinget i 1848 eller 1851 var han utsatt for beinbrudd på [[Vårstigen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Knudsen, Knud | utgivelsesår = 1980 | tittel = Reiseminner | isbn = 8252118070 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306034 | side = 82}}</ref>

24. september 1851 ble han utnevnt sogneprest til [[Lom]] i Gudbrandsdal. I 1859 ble han igjen prost. Han stilte til valg for Stortinget fra [[Kristians amt]] flere ganger. For periodene 1854&ndash;1856 og 1857&ndash;1858 var han 4. vara. For perioden 1862&ndash;1864 var han 5. vara.

1862 ble han utnevnt sogneprest til [[Østre Toten]], der han ble resten av livet. Det finnes et portrett i [[Hoff kirke]] av kunstmaleren [[Peter Nicolai Arbo]], malt etter fotografi.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kubberud, M. | utgivelsesår = 1904 | tittel = Østre Totens prester 1825-1900 | forlag = Kristiania bogforlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021042148728 | side = 28-30}} </ref>

== Politisk merkesak ==
Aars og [[Nils Vibe Stockfleth]] (1787–1866) representerte to  motsatt syn på statens rolle angående samisk kultur og språk. Stockfleth ville at undervisning og forkynnelse skulle være på samisk, mens Aars argumenterte for at all undervisning av samene måtte være på norsk. Samisk kultur var primitiv, dermed måtte en arbeide for at de ble assimilert inn i norsk kultur og bli som andre siviliserte folk i Europa. Han fremmet i 1848 forslag i Stortinget om at regjeringen måtte undersøke mulighetene for endring blant samene «ved at bibringe de norske Lapper, især de i Sødistricterne boende, Underviisning i det norske Sprog […].» Stortinget bevilget enstemmig finansiering av Stockfleths språkopplæring, men støttet også Aars' forslag. Skolehistorikeren [[Helge Dahl]] (1943–) har ment at dette var det politiske vendepunktet vekk fra Stockfleths linje.<ref>{{ Kilde bok | forfattere = [[Astri Andresen|Andresen, Astri]]; Evjen, Bjørg og Ryymin, Teemu | utgivelsesår = 2021 | tittel = Samenes historie fra 1750 til 2010 | isbn = 978-82-02-23554-3 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen Damm Akademisk | url = | side =128–131}} </ref>

== Referanser ==
<references />

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Ellert Michael Fredrik Ellertsen]] |Hva=[[Alten-Talvig|Alten-Talvigs ordfører]]|Startår=[[1845]]|Sluttår=[[1847]]|Etterfølger=[[Theodor Bergmann Borchgrevink]]}}
{{Sluttboks}}
{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Aars, Nils Frederik Julius}}
[[Kategori:Personer fra Enebakk kommune]]
[[Kategori:Ordførere i Lier]]
[[Kategori:Ordførere i Alten-Talvig]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1848–1850]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1851–1853]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]