Redigerer Nils Dacke

{{kildeløs}}
[[Fil:Dackestatyn_Virserum_20060803.jpg|thumb|Statue av Nils Dacke i [[Virserum]].]]
'''Nils Dacke''' (født ca. 1510, død [[1543]]) var [[bonde]] og opprørsleder fra [[Torsås]] i [[Småland]].

Nils Dacke ledet opprøret 1542–43, den såkalte [[Dackefeiden]], mot [[Gustav Vasa]]. Bøndene i [[Småland]] var forbitret mot kongens strammere økonomiske politikk med økte skattebyrder og misnøye mot forbudet om utførsel av [[Okse|okser]]. [[Småland]] hadde grense mot [[Danmark]] på den tiden og ble hardt rammet av [[Gustav Vasa]]s forbud mot grensehandel. Dessuten var måten [[Kirke|kirken]] ble reformert på en kilde til misnøye.

Første gang Dacke er omtalt er i 1536 da han skal ha drept en fogd ved uroligheter i [[Småland]]. Han var da i 30-årene og hadde minst en sønn. Etter drapet er han på flukt i en lang periode, men overgir seg til tinget og blir dømt. Ifølge rettsdokumentet fikk han en bot på ti okser for å ha slått ihjel fogden. 

Noen år senere leder Dackes noen bønder som gjør opprør mot den lokale fogden på grunn av dennes overgrep mot bøndene i området. De tar loven i egne hender og noen måneder senere befinner seg Dacke i en maktposisjon som leder for bøndene i [[Småland]]
 
Opprøret startet i juni 1542 med drap på flere fogder og skatteoppkrevere.  Gustav Vasa undervurderte bøndenes militære evner og sendte sine tyske [[leiesoldat]]er for å slå ned opprøret. Soldatene var uvane med kamper i det ulendte terrenget i skogene og led store tap. Dackes defensive taktikk og bruk av [[armbrøst]] av [[stål]] var effektiv. Fremgangen for Dacke medvirket til at opprøret sprede seg til Sveriges sørlige provinser. Situasjonen ble så alvorlig for kongen at han ble nødt til å innlede fredsforhandlinger og den 8. november ble en ettårig våpenhvileavtale undertegnet. Under våpenhvilen var Dacke de facto-leder av det sørlige Sverige og han ble tilbudt støtte fra utlandet, av [[Tyskland|tyske]] [[Fyrste|fyrster]] som var fiender ti kongen, men Dacke avslo tilbudet. Han gjeninnførte den [[Romersk-katolske kirke|katolske kirke]] og gjenåpnet grensehandelen i de områder som var under hans kontroll.

I januar 1543 brøt kongen våpenhvilen og sendte en ny og større [[hær]] inn i opprørenes område. Med propaganda til fordel for kongen prøvde de å få befolkningen over på deres side mot Nils Dacke. Dacke selv hadde blitt overmodig etter sine tidligere suksesser og møtte kongens hær i et avgjørende slag i mars måned. De utdannede soldatene som nå kjempet på sine betingelser knuste bondehæren og Dacke blev alvorlig såret. Etter nederlaget var opprøret i stort sett over og Dacke ble [[Fredløshet|fredløs]]. Han klarte å holde seg gjemt i et par måneder. Han ble så skutt og drept i 1543 på grensen mellom [[Småland]] og [[Blekinge]], den daværende grensen mellom [[Sverige]] og [[Danmark]], under et forsøk på å unnslippe kongens leiesoldater. Dackes lik ble skåret i biter og fremvist offentlig på steder som hadde støttet ham under opprøret. Hans hode ble plassert på en påle på [[galge]]bakken i [[Kalmar]]. Gustav Vasa beordret utslettelse av hele Dackes familie.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dacke, Nils}}
[[Kategori:Sveriges historie]]
[[Kategori:Personer fra Torsås kommun]]
[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1543]]