Redigerer Nils Christian Stenseth

{{infoboks biografi
| utdannet ved = Universitetet i Oslo
}}
'''Nils Christian Stenseth''' (født 1949) er en norsk [[biolog]]. Han er professor i [[biologi]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Fram til høsten 2018 var han leder for [[Senter for økologisk og evolusjonær syntese]], som var et [[senter for fremragende forskning]] fra 2007 til 2017.

== Bakgrunn og utdanning ==
Stenseth vokste opp på [[Greåker]] hvor hans far drev en jernvareforretning. Han har [[Candidatus magisterii|cand.mag.-grad]] i generell naturvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]] i [[1972]]. Han ble [[Den filosofiske doktorgrad (Danmark, Norge og Sverige)|dr.philos.]] i [[populasjonsbiologi]] i 1976, etter forskningsopphold ved [[San Diego State University]] og [[University of Sussex]]. Han har tidligere vært professor ved [[Lunds universitet|Lunds Universitet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.mn.uio.no/cees/english/people/researcher-postdoc/aeikeset/connecting-the-arctic/cv-nils-chr-stenseth.pdf|tittel=Curriculum Vitae, Nils Christian Stenseth|besøksdato=10.03.2019|forfattere=Universitetet i Oslo|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>[https://www.f-b.no/arkiv/greaker-mann-i-forsker-toppen/s/2-2.952-1.2175444 Øivind Lågbu: ''Greåker-mann i forskertoppen''] - Fredrikstad Blad 23. april 2006</ref><ref>Knut Gjerseth Olsen: ''- En nysgjerrig loppe'' - Portrettintervju i Klassekampen 16. mai 2020. Besøkt 19. mai 2020</ref>

== Forskning ==
Stenseth har bidratt på flere områder av biologien, blant annet ved å klarlegge hvordan og hvorfor [[bestand|dyrebestander]] svinger over tid. Han har også forsket på gaupas kår i [[Canada]] og på sammenhengen mellom klimavariasjoner og genetiske forskjeller innen en dyreart. I de senere år har Stenseth undersøkt forholdet mellom klimaendring og forekomst av pestbakterien [[Yersinia pestis]].<ref>[http://www.bbc.com/news/science-environment-31588671 «'Gerbils replace rats' as main cause of Black Death»], artikkel fra BBC 24. februar 2015</ref> Han og hans kolleger har blant annet funnet at én grads temperaturøkning om våren kan øke antallet pestbakterier hos [[ørkenrotte]]r med opp til femti prosent. Dermed kan også risikoen øke for at mennesker smittes.

Hans faglige arbeid er ifølge [[Google Scholar]] sitert over 65&nbsp;000 ganger i vitenskapelig litteratur (2023).<ref>{{Kilde www  |url =https://scholar.google.com/citations?user=GILt45oAAAAJ&hl=no&oi=ao|tittel =Nils Chr. Stenseth|besøksdato = 2023-04-26 |utgiver =[[Google Scholar]] |dato = }}</ref>

Stenseth er hovedforfatter for innledningskapitlet i [[FNs klimapanel|FNs klimapanels andre arbeidsgruppe]] tilstandsrapport. Rapporten har som mål å oppsummere forskningen om økosystemers sårbarhet overfor [[klimaendring]]er og mulighetene for tilpassinger til endret klima.<ref>{{Kilde www|url=https://archive.ipcc.ch/report/authors/report.authors.php?q=36&p&p|tittel=IPCC Authors (beta)|besøksdato=2019-03-12|verk=archive.ipcc.ch}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://arvenetternansen.com/?p=626|tittel=Three Legacy members announced lead authors for the sixth IPCC Assessment Report|besøksdato=2019-03-12|dato=2017-12-11|språk=en-GB|verk=The Nansen Legacy}}</ref><ref>Magnus Nordrum Riseng: ''Nysgjerrige Nils'' - Portrettintervju i Aftenposten/Lørdag 26. februar 2022</ref>

Stenseth har vært redaktør i og bidragsyter til flere vitenskapelige tidsskrifter, blant annet ''[[Proceedings of the Royal Society of London]]'' fra 2005 til 2008 og hovedredaktør for forskningstidsskriftet ''Climate Research'' siden 2005.<ref>{{Kilde www|url=https://www.int-res.com/journals/cr/editors/|tittel=Inter Research » Journals » CR » Editors|besøksdato=2019-03-12|verk=www.int-res.com}}</ref>

== Kontroverser ==
Den 9. mars 2019 publiserte ''[[VG]]'' en sak om at Stenseth hadde brukt arbeidsgiverens taxikort så hyppig at det hadde kostet arbeidsgiver en halv million kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/21LV4B/topp-professor-tok-taxi-for-en-halv-mill-paa-det-offentliges-regning|tittel=Topp-professor tok taxi for en halv mill. på det offentliges regning|besøksdato=2025-04-22|dato=2019-03-09|fornavn=Frank|etternavn=Ertesvåg|fornavn2=Kari|etternavn2=Spets|fornavn3=Gisle|etternavn3=Oddstad (foto)|språk=no|verk=VG}}</ref><ref name=":0" /> Stenseth innrømmet at bruken av det såkalte «taxikortet» var litt utenfor retningslinjene på samme måte som en utrykningsbil er «litt» utenfor fartsgrensen.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2019/the-university-of-oslo-is-a-good-university---but-.html|tittel=The University of Oslo is a good university - but with major administrative deficiences|besøksdato=2025-04-22|forfattere=Nils Chr. Stenseth|dato=2019-03-11|forlag=Uniforum}}</ref> Likevel mente han at Universitetet i Oslo burde ha gitt ham beskjed tidligere.<ref name=":1" /><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.forskerforum.no/professor-tok-taxi-for-en-halv-million-pa-statens-regning/|tittel=UiO-professor Nils Christian Stenseth tok taxi for en halv million på statens regning|besøksdato=2025-04-22|dato=2019-03-09|språk=nb-NO|verk=www.forskerforum.no}}</ref>

== Utmerkelser ==
Stenseth er eneste nåværende norske medlem av det franske vitenskapsakademiet, [[Académie des sciences]]. Han er også medlem av [[Academia Europaea]], [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og [[Agder Vitenskapsakademi]].<ref>https://www.agdervitenskapsakademi.no/medlemmer-23167s.html</ref> I 1996 mottok han [[Universitetet i Oslos forskningspris]], i 2012 [[Norges forskningsråds formidlingspris]] og i 2000 [[Norges forskningsråd]]s pris for fremragende forskning. Han mottok [[Bonnevieprisen]] fra [[Norsk Biologforening]] i 2010. Han er æresdoktor ved [[Universitetet i Antwerpen]].

Stenseth er innehaver av [[Nansenmedaljen for fremragende forskning]]. I desember 2019 ble han tildelt den franske [[Æreslegionen]].<ref>{{Kilde www|url=https://dnva.no/detskjer/2011/12/nils-chr-stenseth-slatt-til-ridder-av-legion-dhonneur?tid=52957|tittel=Nils Chr. Stenseth slått til ridder av Légion d'Honneur|besøksdato=2025-04-22|dato=2019-05-06|språk=nb|verk=Det Norske Videnskaps-Akademi}}</ref> Han er æresdoktor ved [[Åbo Akademi]].<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/universitetet-i-oslo-om-forskning/nils-chr-stenseth-utnevnt-til-aeresdoktor-i-abo/1121315|tittel=Nils Chr. Stenseth utnevnt til æresdoktor i Åbo|besøksdato=2020-01-17|dato=2018-02-26|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> I 2023 ble han tildelt [[Gunnerusmedaljen]] fra [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dknvs.no/gunnerusmedaljen-til-nils-chr-stenseth/|tittel=Gunnerusmedaljen til Nils Chr. Stenseth|besøksdato=2023-03-01|dato=2023-02-28|fornavn=Anne Merete Sletten|etternavn=Bekkevahr|språk=nb-NO|verk=DKNVS}}</ref> 

Stenseth er også Albert Einstein-professor ved [[det kinesiske vitenskapsakademi]]et.<ref>{{Kilde www|url=http://english.cas.cn/resources/archive/china_archive/cn2005/200909/t20090923_41355.shtml|tittel=Recipients of the Albert Einstein Visiting Professorship in 2006 announced---Chinese Academy of Sciences|besøksdato=2019-03-10|verk=english.cas.cn|arkiv-dato=2020-08-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815050344/http://english.cas.cn/resources/archive/china_archive/cn2005/200909/t20090923_41355.shtml|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://titan.uio.no/node/3193|tittel=Chinese Academy of Sciences Medal of Honor to Nils Chr. Stenseth|besøksdato=2019-03-10|verk=titan.uio.no|url-status=yes}}</ref> I 2020 ble han tildelt Kinas høyeste utmerkelse til utenlandske forskere, den internasjonale prisen for vitenskaps- og teknologisamarbeid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chinadaily.com.cn/a/202001/10/WS5e183d57a310cf3e35583ce3.html|tittel=China's top scientific award for foreign scientists given to 10|besøksdato=2020-01-11|etternavn=江巍|verk=www.chinadaily.com.cn|forlag=China Daily}}</ref> Stenseth er medlem av [[Etiopia]]s vitenskapsakademi og USAs [[National Academy of Sciences]].<ref>{{Kilde www|url=https://titan.uio.no/node/3549|tittel=Nils Chr. Stenseth medlem i Etiopias vitenskapsakademi|besøksdato=2020-01-17|forfattere=|dato=3. desember 2019|verk=titan.uio.no|forlag=|8=|arkiv-dato=2019-12-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191229160311/https://titan.uio.no/node/3549|url-status=yes}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Karlsen, T. (2006, 5. april). «Rottevokteren». ''Universitas'', s. 17.
* Toft, M. (2006, 24. august). «Klimaendringar aukar faren for pest». ''Uniforum'', s. 6.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Cristin|23413}}
{{Bibsys|Stenseth, Nils Christian}}
* {{språkikon|en}} [https://scholar.google.com/citations?hl=no&user=GILt45oAAAAJ Profilside] hos [[Google Scholar]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stenseth, Nils Christian}}
[[Kategori:Norske biologiprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Norges forskningsråds formidlingspris]]
[[Kategori:Prisen for fremragende forskning]]
[[Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Medlemmer av Academia Europaea]]