Redigerer Nikotin

{{Infoboks kjemiskstoff
| dbilde1 = Nicotine-3D-vdW.png
| dbilde2 = Nikotin - Nicotine.svg
| dbildestørrelse1 = 200px
| dbildestørrelse2 = 200px
| andre navn = 
| CAS-nummer = 54-11-5
| kjemiskformel = C<sub>10</sub>H<sub>14</sub>N<sub>2</sub>
| utseende = Fargeløs til gulbrun oljeaktig væske
| molvekt = 162,23
| tetthet = 1010
| løselighet = løselig i etanol
| smeltepunkt = -79
| kokepunkt = 247
}}

'''Nikotin''' er et fargeløst [[Kjemisk substans|stoff]] i [[væske]]form. Det er en [[gift]]ig [[alkaloid]] og finnes i plantefamilien [[Søtvierfamilien|søtvier]]. Den finnes i størst mengde i [[tobakksplante]]n, men er til stede i mindre mengder også i [[tomat]]er, [[potet]]er, [[aubergine]]r og grønn [[pepper]]. Nikotinalkaloider finnes dessuten i [[koka]]plantens blader.

Nikotin dannes i røttene ved [[biosyntese]] og konsentreres i bladene. Man har anslått at nikotin utgjør 0,6–3 % av tobakkens tørrvekt,<ref>{{kilde www | url = http://dccps.nci.nih.gov/tcrb/monographs/9/m9_3.PDF | tittel = Smoking and Tobacco Control Monograph No. 9 | forfatter = Dietrich Hoffmann og Ilse Hoffmann | besøksdato = 1. mars 2015 | språk = engelsk | format = pdf}}</ref>. Formålet med at planten produserer nikotin, som er et sterkt neurotoksin, er å beskytte planten mot planteedende [[insekt]]er. Dette er også grunnen til at nikotin tidligere ble brukt som et [[insektmiddel]], i dag anvendes fortsatt nikotinderivater som for eksempel "imidacloprid".

I små konsentrasjoner virker nikotin stimulerende på pattedyr og dette er en av hovedårsakene til avhengigheten bruken av [[tobakk]] medfører. De farmakologiske og adferdsmessige kjennetegnene som betegner tobakksavhengighet minner mye om de som betegner avhengighet av stoffer som [[heroin]] og [[kokain]]<ref>[http://www.americanheart.org/presenter.jhtml?identifier=4753 American Heart Association] and Nicotine addiction.</ref>.

== Bakgrunn ==
Navnet nikotin kommer av tobakksplanten ''[[Nicotiana tabacum]]'', som igjen har fått sitt navn etter [[Jean Nicot]], en [[fransk]] [[ambassadør]] som sendte tobakk og tobakks[[frø]] fra [[Portugal]] til [[Paris]] i [[1550]], og anbefalte det som [[legemiddel]]. Nikotin ble første gang raffinert fra tobakksplanten i [[1828]] av det tyske [[kjemi]]kerfirmaet ''Posselt & Reiman'', og det ble første gang syntetisert av A. Pictet og Crepieux i [[1893]].

Nikotin er en effektiv [[insekt]]dreper, og har konserverende virkning. I [[1976]] fant man rester av [[pollen]] og fragmenter av blader fra tobakksplanten i [[mage]]hulen hos [[mumie]]n av [[farao]] [[Ramses II]]. Dette syntes å bevise en mye tidligere kontakt med [[Amerika]] enn man hadde kjent til, men museumskonservatorer oppdaget tidlig tobakkens konserverende virkning, og tok i bruk nikotinoppløsninger og oppsmuldrete tobakksblader i sin kamp mot [[møll]] og [[bille]]r. Ramses-mumien ble delvis pakket ut i [[Kairo]] i [[1886]], og tobakksfunnene skyldes trolig forsøk på konservering som ble foretatt da. Spor av [[kokain]] og [[cannabis]] som i tillegg ble funnet i ni mumier oppbevart i [[München]] museum, kan forklares på samme måte.<ref>Andrew Chamberlain: ''Earthly remains'' (s. 108–110), the British museum press, 2001, ISBN 0-7141-2755-8</ref>

De eneste legemidlene i dag som inneholder nikotin er de som skal hjelpe mennesker med å bli kvitt tobakksavhengighet.<ref name="sml">{{kilde www | url = https://sml.snl.no/nikotin | tittel = Nikotin | utgiver = [[Kunnskapsforlagets Store medisinske leksikon|Store medisinske leksikon]] | forfatter = Jørg Mørland | dato = 13. februar 2009 | besøksdato = 1. mars 2015}}</ref>

== Kjemi og biokjemi ==

Nikotin er en [[hygroskopisk]] olieaktig væske som er lett oppløselig i alkohol, eter eller petroleumseter og er blandbar i sin [[base (kjemi)|baseform]]. Som en nitrogenbase danner nikotin salter ved reasjion med syrer. Saltene er normalt faste, vannopløselige stoffer. Nikotin brenner ved en temperatur under sitt [[kokepunkt]] og [[damp]]en vil forbrenne ved 35<sup>o</sup>C i luften til tross et lavt [[damptrykk]]{{Trenger referanse}}. På grunn av dette vil det meste av nikotinen brenne opp mens man røyker en sigarett, men likevel inhaleres nok til at nikotinen får de ønskede effekter.

== Effekt ==
Nikotin-molekylet har samme størrelse og form som [[acetylkolin]], og påvirker samme reseptorer i hjernen. Nikotin frigjør forskjellige signalmolekyler i og utenfor sentralnervesystemet, blant annet [[adrenalin]], som gir en svakt 'spent' virkning på brukeren. Nikotin frigjør også [[dopamin]], som gir en euforisk følelse og er grunnen til at nikotin er avhengighetsskapende. Dopamin er hjernens naturlige måte å lære hva som er viktig (å spise, overkomme utfordringer, sex, overlevelse osv). Ved nikotin-inntak lærer derfor hjernen seg at nikotin er viktig/nyttig.

Frigjøringen av disse stoffene kan forklare virkninger som en viss stemningshevende og sentralnervøs stimulerende effekt, avslapning, økt puls og blodtrykk, en viss appetittreduksjon og antagelig en viss økning av stoffskiftet.<ref name="sml"/>

== Bivirkninger ==
Nikotin har flere skadelige effekter på mennesket. De små arteriolene regulerer blodgjennomstrømning i mange vev. Nikotin trekker sammen muskulaturen i blodåreveggen og reduserer blodgjennomstrømningen og øker blodtrykket i [[arterie]]ne og gir [[hypertensjon]] og økt puls. Nikotin kan stimulere unormal spredning av [[Endotelin|vaskulære endotelceller]], det samme som ses ved [[åreforkalkning]].<ref>{{cite journal | last = Heeschen | first = C | title = Nicotine stimulates angiogenesis and promotes tumor growth and atherosclerosis. | journal = Nat Med. | date = juli 2001 | volume = 7 | pages = 833–9. | pmid = 11433349 | url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11433349 | accessdate=2. januar 2015 | language = engelsk}}</ref> Nikotin kan også forårsake mikrovaskulær skade gjennom sin virkning på nikotinacetylcholinreceptorer (nAChRs). En undersøkelse med rotter har vist at nikotineksponering opphever de beskyttende virkningene av [[østrogen]] på [[hippocampus]]. [[Leggsår]] har oftest sammenheng med slik redusert blodsirkulasjon. Fortsatt røyking etter oppståtte leggsår resulterer i [[amputasjon]] av benet i en betydelig del av tilfellene.

Nikotin øker produksjonen av [[saltsyre]] i [[magesekk]]en og kan forverre [[magesår]] og [[spiserørsbetennelse]].

Nikotin har vist seg å forbedre hukommelse og evnen til å utføre kompliserte oppgaver både i normalsituasjon og under stress. Et forskerteam ved King's College i London mener nikotin kan hjelpe hukommelsen og konsentrasjonen hos mennesker.<ref>{{kilde www | url = http://www.independent.co.uk/life-style/health-and-families/health-news/nicotines-addictiveness-linked-with-memory-boost-867108.html | tittel = Nicotine's addictiveness linked with memory boost - Health News - Health & Families | utgiver = [[The Independent]] | dato = 14. juli 2008 | besøksdato = 1. mars 2015 | språk = engelsk | arkiv-dato = 2014-08-26 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20140826115806/http://www.independent.co.uk/life-style/health-and-families/health-news/nicotines-addictiveness-linked-with-memory-boost-867108.html | url-status=død }}</ref><ref>{{kilde www | url = https://kclpure.kcl.ac.uk/portal/en/publications/positive-effects-of-nicotine-on-cognition(a1ce67ae-e0ef-4a64-8ab6-92ae9f61729b).html | tittel = Positive effects of nicotine on cognition | forfatter = J M Rusted ; R Sawyer ; C Jones ; S L Trawley ; N L Marchant | utgiver = King's College, London | dato = juli 2009 | besøksdato = 1. mars 2015 | språk = engelsk}}</ref> Selv om tobakksrøyking er forbundet med en økt risiko for [[Alzheimers sykdom]]<ref name="pmid19105840">{{cite journal | author=Peters R, Poulter R, Warner J, Beckett N, Burch L, Bulpitt C | title = Smoking, dementia and cognitive decline in the elderly, a systematic review | journal = BMC Geriatr  | volume = 8 | page = 36 | year = 2008 | pmid = 19105840 | pmc = 2642819 | doi = 10.1186/1471-2318-8-36 | language = engelsk}}</ref> er det funnet bevis på at nikotin isolert sett har et potensial til å forebygge og behandle Alzheimers sykdom.<ref name="pmid19184661">{{cite journal | author = Henningfield JE, Zeller M | title = Nicotine psychopharmacology: policy and regulatory | journal = Handb Exp Pharmacol | pages = 511–34 | year = 2009 | pmid = 19184661 | doi =10.1007/978-3-540-69248-5_18 | series = Handbook of Experimental Pharmacology | isbn=978-3-540-69246-1 | volume = 192 | issue = 192 | language = engelsk}}</ref>

== Annen bruk ==
Nikotin ble en del år brukt som et [[insekticid]], altså som et [[plantevernmiddel]] mot [[insekter]].<ref name="KPV-1983_1" /> Ren nikotin er meget giftig for mennesker. Konsentratet av nikotin, som ble blandet med vann for spredning på åker, var veldig giftig. Giftigheten var såpass at om en sølte et par dråper med nikotin-konsentrat på huden, så kunne det fort bli en alvorlig kanskje til og med [[død]]elig [[gift|forgiftning]], om en ikke fikk vasket dette bort med [[såpe]] og [[vann]] ganske fort.<ref name="GP_1" /> På slutten av nikotinets bruk i landbruket mot insekter, så var det kun lov å bruke det i drivhus. Da hadde en to forskjellige røykemidler en tente på, og fjernet seg ut av drivhuset fortest mulig. Disse preparatene var:
* ''Black leaf nikotin røykeboks'', som hadde 140 [[gram|g]]/[[kilogram|kg]] nikotin, og ble importert av daværende ''A/S Norsk frø, postboks 27, Korsvoll, Oslo 8''.<ref name="KPV-1983_1" />
* ''Bolmin'' 250 g/kg nikotin, ble produsert av ''Aktiebolaget Ewos, Södertälje, Sverige'' og importert av ''S/L Landbrukets emballageforentning og Gartnerens felleskjøp, Økern Torgvei 1, Oslo 5''
Disse to midlene ble brukt mot [[bladlus]] og [[trips]].<ref name="KPV-1983_1" />  Men det gikk ut av salg i løpet av [[1983]],<ref name="KPV-1983_1" /> antageligvis mye på grunn av sin farlighet sammenlignet sin nyttevirkning. Det var da en [[behandlingsfrist]] på 7 dager, etter de to produktene her var brukt i [[veksthus]] eller [[vekstbenker]]. De to middlene her var da i [[Plantevern#Tidligere_system|fareklasse A]], som var den nest verste fareklassen.<ref name="KPV-1983_1" />


== Langvarig bruk ==

De kroniske skadevirkningene av røyking er blant annet økt kreftrisiko og hjerte-karsykdommer. Disse skadevirkningene er imidlertid i liten grad knyttet til nikotinet.

Gjentatt bruk av nikotin kan føre til utvikling av nikotinavhengighet. Hos omtrent 80 prosent av sigarettrøykere vil røykestopp føre til en abstinensreaksjon med uro, irritabilitet, søvnforstyrrelser og konsentrasjonsvansker. Potensialet for å utvikle avhengighet ser ut til å være lavere ved snusbruk og bruk av e-sigaretter.{{tr}}


== Referanser ==
<references>

<ref name="KPV-1983_1">
{{Kilde bok
  | ref="KPV-1983_1"
  | forfatter= Årsvoll, Kåre og Statens fagtjeneste for landbruket
  | redaktør=
  | utgivelsesår=1983
  | artikkel=
  | tittel= Kjemisk plantevern
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Otta
  | forlag=Landbruksforlaget
  | side=68
  | isbn=82-529-0656-7
  | id=
  | språk=Norsk bokmål
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref>

<ref name="GP_1">
{{Kilde bok
  | ref="GP_1"
  | forfatter= Nielsen, Harald og Sivertsen, Bente
  | utgivelsesår=1979
  | tittel= Giftplanter
  | utgivelsessted=[[Norge]]
  | forlag=J. W. Cappelens forlag as
  | side=123
  | isbn=82-02-04225-9
  | språk=Norsk
  | kommentar=
}}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Helsenotis}}{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alkaloider]]
[[Kategori:Toksiner]]
[[Kategori:Insektmidler]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Sentralstimulerende midler]]
[[Kategori:ATC N07B]]