Redigerer Nikolaus Gjelsvik

{{Infoboks biografi
| beskjeftigelse = [[Jurist]], [[språkpolitikk|språkpolitiker]], [[Professor]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]]
|}}
'''Nikolaus Mathias Gjelsvik''' (1866–1938) var en norsk [[jurist]] og [[språkpolitikk|språkpolitiker]]. Han var [[professor]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] ([[Universitetet i Oslo]]) fra 1906.<ref name="nbl"/><ref name="salmonsens2-742"/>

== Liv ==
Gjelsvik var av bondeslekt. Han ble uteksaminert fra [[Stavanger katedralskole]]<ref>Stavanger Aftenblad: "Fest ved 100-årsminnet for professor Nikolaus Gjelsvik", 10. november 1966 s.12.</ref> i 1887. På [[Lars Oftedal]]s guttehjem i Stavanger ble han kjent med [[Peter Hognestad]]. Gjelsvik, som ble foreldreløs i 1880, ble ofte med Hognestad til Time i feriene. Vennskapet mellom de to fikk betydning for utvikling og utbredelse av nynorsk, blant annet bruk av nynorsk på Jæren. Hognestad holdt den første gudstjenesten på nynorsk i Kristiania<ref>{{Kilde avis|tittel=Nikolaus Gjelsvik gjorde Peter Hognestad til målmann|avis=Norsk Tidend|url=|etternavn=|fornavn=|dato=november 2016|side=|sitat=}}</ref>

Nikolaus Gjelsvik ble student i 1887 og [[cand.jur.]] i 1893. Etter å ha vært [[sorenskriver]]fullmektig og ha vært på en stipendreise i utlandet, deltok han i 1897 i konkurransen om et [[professorat]] i [[rettsvitenskap]], men tapte til fordel for [[Fredrik Stang d.y.]] I stedet ble han samme år utnevnt til [[dosent]] i samme fag. Han fikk doktorgraden på en av konkurranseavhandlingene, «Om vildfarelsens indflydelse paa retshandlers gyldighed». I 1906 ble han professor.

Fra 1901 til 1902 var Gjelsvik medlem av komitéen angående Norges tiltredelse til [[Haag-konvensjonen]]. Han var konsulent for [[Nobelinstituttet]] fra 1904 til 1906, og var sekretær ved [[Karlstadforhandlingene]]. I 1906 var han medlem av [[konsesjonskomitéen]]. Her leverte han et utførlig [[responsum]] i spørsmålet om private brukseiere skulle ha anledning til å regulere vannstanden i [[Mjøsa]]. I 1915 var han medlem av [[Forsvarsdepartementet]]s forsvarskomité.

Gjelsvik var en aktiv skribent i dagspressen. I den norsk-svenske unionens siste år skrev han en rekke bidrag til utredning av de rettslige sidene ved unionsstriden. Han var også en av de ledende i [[målbevegelsen]]. Særlig arbeidet han for å gjøre [[landsmål]]et egnet som lovspråk, og han brukte dette språket i forelesningene sine ved universitetet og i avhandlingene sine. Fra 1903 til 1919 var han formann i [[Det norske Samlaget]], og var 1906–1915 dessuten formann i [[Noregs Ungdomslag]]. Fra 1912 til 1915 var han formann i utvalget som utga ''[[Norske Folkeskrifter]]'', og leverte selv en del bidrag til disse.

== Utmerkelser ==
I 1929 ble han utnevnt til æresdoktor ved [[Universitetet i Leipzig]] for sitt arbeid med folkerett.

I 1941 ble det reist en minnesten over Gjelsvik på fødestedet hans i Sunnfjord.

== Referanser ==
<references>
<ref name="nbl">Kåre Lilleholt, ''[https://nbl.snl.no/Nikolaus_Gjelsvik Nikolaus Gjelsvik]'' i Norsk biografisk leksikon.</ref>
<ref name="salmonsens2-742">{{Salmonsens2|bind=9|side=742|urlside=0764|tittel=Gjelsvik, Nicolaus Mathias|signatur=Abs. T.}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gjelsvik, Nikolaus}}
[[Kategori:Norske jusprofessorer]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer]]
[[Kategori:Personer fra Askvoll kommune]]