Redigerer Nikolas IV

{{Infoboks pave|
navn= Nikolas IV|
latin= Nicolaus IV|
bilde= NicholasIV.jpg|
dåpsnavn= Girolamo Masci|
fsted= Roma|
dsted= [[Roma]]|
valgt= [[22. februar]] [[1288]]|
innsatt= Februar [[1288]]|
salig= -|
hellig= -|
fest= -|
før= Honorius IV|
etter= Celestin V}}
'''Nikolas IV''' (født ''Girolamo Masci'' den [[30. september]] [[1227]] i Lisciano<ref>{{cite book|last1=Hourihane|first1=Colum|title=The Grove Encyclopedia of Medieval Art and Architecture, Volume 2|date=2012|publisher=OUP USA|isbn=978-0195395365|page=441|url=https://books.google.nl/books?id=FtlMAgAAQBAJ&dq=Pope+Nicholas+IV+lisciano&hl=nl&source=gbs_navlinks_s}}</ref><ref>{{cite book|last1=Kelly|first1=J N D|last2=Walsh|first2=Michael|title=A Dictionary of Popes|date=2010|publisher=OUP Oxford|location=Oxford|isbn=978-0199295814|page=207}}</ref> ved [[Ascoli Piceno|Ascoli]] i [[Kirkestaten]], Roma, død [[4. april]] [[1292]] i [[Roma]]), også kalt ''Hieronymus av Ascoli'', var medlem av [[fransiskanerordenen]] og var [[pave]] fra 22. februar 1288 til sin død, 4. april 1292.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn===
Girolamo Masci var av enkel bakgrunn, og inntrådde i unge år i [[fransiskanerordenen]]. 

===I Kirkens tjeneste===
I 1272 deltok han i den apostoliske delegasjon som ble sendt til [[Konstantinopel]] for å innby Østkirken til [[det annet konsil i Lyon]]. Etter [[Bonaventura]]s død ble han ordensgeneral i sin orden 20. mai 1274.<ref>[https://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bmascig.html https://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bmascig.html], lest 2022-02-23</ref>

===Kardinal===
Han ble [[kardinal]] (kardinalprest) av ''[[Santa Pudenziana]]'' i 1278. [[Pave Martin IV]] utnevnte ham til biskop av [[Palestrina]]. 

===Pave===
Etter en lang [[konklave]] som pågikk med avbrudd i nesten ett år, og som ble rammet av litt av hvert, ikke minst [[malaria]], ble han valgt til pave den [[15. februar]] [[1288]] og en andre gang den [[22. februar]]. Han var den første fransiskaner til å oppstige på pavestolen,<ref name=McBrien>McBrien, Richard P., ''Live of the Popes'', p.226, Harper Collins, 2000</ref> og til minne om [[pave Nikolaus III]], som hadde vært en stor velgjører og støtte for fransiskanerne, tok han navnet Nikolaus IV.
[[Fil:C o a Niccolo IV.svg|thumb|left|Nikolaus pavelige våpen.]]
Nikolaus fikk oppleve de første store beviser på pavemaktens tilbakegang. Han kom i en ulykkelig mellomstilling mellom de to adelsfamiliene [[Orsini]] og [[Colonna]]. Frankrikes økede innflytelse i Italia og [[kardinalkollegiet]] forsøkte han forgjeves å stagge. 

Likeså strandet hans plan om å få i stand et stort [[korstog]], idet de kristnes siste besittelse i [[Palestina]] gikk tapt i 1291. I England begynte pavens beskatningsmakt å beskjæres. 

Men han lyktes med å forhindre at [[Rudolf av Habsburg]] fikk keiserkronen, noe han klarte via spørsmålet om  tronfølgen på Sicilia; Pave Nikolaus tildelte huset Anjou tronen mot løftet at de ikke skulle utfordre pavens autoritet eller blande seg inn i [[Kirkestaten]]s anliggender.
[[Fil:Apse mosaic SM Maggiore.jpg|thumb|En absidemosaikk i Santa Maria Maggiore som forestiller Jomfru Marias kroning. Pave Nicolaus er til venstre for jomfruen.]]

I 1288 mottok Nikolas den [[syro-orientalerne|nestorianske]] munk og utsending [[Rabban Bar Sauma]] fra Kina. Paven gav ham nattverd på [[Palmesøndag]] og lot ham feire sin egen gudstjenesteliturgi etter syro-orientalsk manér, som paven selv overvar. Dette vakte betydelig oppsikt blant kardinalene. Paven gav ham i oppdrag å besøke de kristne i Østen og gav ham med en [[tiara]] som man skulle gi til patriark [[Mar Yaballaha III]]. Paven skulle også ikke lenge etter sende en flokk fransiskanermisjonærer til Kina.

Under Nikolaus' pontifikat minsket pavens makt, og ved en [[pavelig bulle|bulle]] i 1289 tilsikret han kardinalene halvparten av alle den romerske stols inntekter. Tilbake til Nikolaus' regjeringstid går også røttene av [[den romerske kurie|kurie]]ns organisasjon slik den har vært frem til den 21. århundre. Han lot sende misjonærer til [[Kina]], [[Bulgaria]], [[Etiopia]] og [[tartarer]]ne.

Pave Nikolas var også grunnlegger av universitetene i [[Universitetet i Montpellier|Montpellier]] og i [[Universitetet i Lisboa|Lisboa]].

Pave Nikolas er begravet i [[Santa Maria Maggiore]], der [[Sixtus V]] lot oppføre et monument til hans ære.<ref>A. Theiner, ''Caesaris S.R.E. Card. Baronii Annales Ecclesiastici'' 23 (Bar-le-Duc 1870), under the year 1292, &sect; 17, p. 123.  Richard P. McBrien, ''Live of the Popes'', 226.  His sepulchral inscription is recorded by Vincenzo Forcella, ''Inscrizioni delle chiese di Roma'' XI (Roma 1877), p. 11, no. 6.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Otto Schiff. ''Studien zur Geschichte Papst Nikolaus´IV'' (Historische Studien 5), Berlin 1897
*{{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070609102127/http://www.bautz.de/bbkl/n/nikolaus_iv_p.shtml |artikel=Nikolaus IV|band=6|spalten=869-871|autor=Gerhard Diehl}}
* Giulia Barone: [http://www.treccani.it/enciclopedia/niccolo-iv_%28Enciclopedia-dei-Papi%29/ ''Niccolò IV'']. In: ''Enciclopedia dei Papi'', Rom 2000.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Pave|forgjenger=[[pave Honorius IV|Honorius IV]]|etterfølger=[[Celestin V]]}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Paver|Nikolas 04]]
[[Kategori:Personer fra Ascoli Piceno]]
[[Kategori:Fødsler i 1227]]
[[Kategori:Dødsfall i 1292]]
[[Kategori:Linjen Masci (ekstinkt)| ]]