Redigerer Nikkel

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Nikkel
| symbol = Ni
| atomnummer = 28
| utseende = skinnende sølvhvitt
| gruppe = 10
| periode = 4
| blokk = d
| kjemisk gruppe = [[transisjonsmetall]]
| atomvekt = 58,6934 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 135 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 149 pm
| kovalent radius = 121 pm
| van der Waal-radius = 163 pm
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[argon|Ar]]&#93; 4s<sup>2</sup> 3d<sup>8</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 16, 2
| oksidasjonstilstander = 2, 3
| krystallstruktur = kubisk flatesentrert
| stofftilstand = fast stoff
| smeltepunkt = 1&nbsp;455 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 2&nbsp;913 °C
| molart volum = 6,59 · 10<sup>−6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 8&nbsp;908 kg/m³
| hardhet = 4,0 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur = 
| kritisk trykk = 
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 370,4 kJ/mol
| smeltevarme = 17,47 kJ/mol
| damptrykk = 237 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 1&nbsp;726 [[Kelvin|K]]
| lydfart = 4&nbsp;900 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 1,91
| spesifikk varmekapasitet = 440 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 14,3 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S]]/m
| termisk ledningsevne = 90,7 W/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 737,1 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1&nbsp;753 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 3&nbsp;395 kJ/mol
}}
:''For den russiske byen med samme navn, se [[Nikel]]

'''Nikkel''' er et metallisk [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Ni''' og [[atomnummer]] 28.

== Historie ==
[[Fil:Mineraly.sk - nikelin.jpg|thumb|left|Den nikkelholdige malmen nikkelin]]
Bruk av nikkel kan spores tilbake til 3&nbsp;500 år f.Kr.. Gamle [[Syria|syriske]] [[bronse]]legeringer kunne inneholde opptil 2&nbsp;% nikkel, og metallet ''hvitt kobber'' ([[nysølv]]) nevnes i [[Kina|kinesiske]] skrifter fra år 1400 f.kr. Nikkelsalter ble tidlig brukt som grønt fargepigment i glassfremstilling.

Den svenske mineralogen Baron [[Axel Frederik Cronstedt]] forsøkte i 1751 å utvinne [[kobber]] av malm fra en koboltgruve i [[Hälsingland]]. Malmen så ut som kobbermalm, men han greide ikke å utvinne kobber av den. I stedet hadde han isolert et sølvhvitt metall som han i 1754 døpte nikkel. Malmen han hadde jobbet med var [[nikkelin]] også kalt rødnikkelkis eller kobbernikkel. I Tyskland var denne malmen døpt ''Kupfernickel'' av gruvearbeiderne som ikke greide å utvinne kobber av malmen, til tross for at den så ut til å inneholde rikelige mengder. Malmen gjorde dessuten folk syke, og en mente at den var forhekset av underjordiske ''Nickeln'' eller ''Kupfer-nickeln'', underjordiske «kobbernisser» eller «kobberdjevler».<ref>[https://www.naob.no/ordbok/nikkel om etymologien til «nikkel» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref><ref>{{Kilde www |url=http://magazine.cim.org/en/mining-lore/old-nicks-cursed-metal/ |tittel=''Old Nick's cursed metal'' |besøksdato=2019-07-25 |arkiv-dato=2019-07-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190725015746/http://magazine.cim.org/en/mining-lore/old-nicks-cursed-metal/ |url-status=død }}</ref>

Mange av datidens kjemikere var skeptisk til Cronstedts påstander om funnet av et nytt metall. Mange mente det bare var en blanding av tidligere kjente metaller. I 1775 – (10 år etter Cronstedts død) ble all tvil feid til side da [[Torbern Bergman]] fremstilte nikkel i tilnærmet ren form.

Det svenske navnet på malmen «kopparnickel» er avledet av det tyske navnet ''kupfernickel'', og er også opphavet til navnet på grunnstoffet nikkel.  

== Egenskaper ==
[[Fil:Electron shell 028 Nickel.svg|thumb|190px|left|Nikkelatomets [[elektronskall]]]]
Nikkel er et sølvhvitt, glinsende [[transisjonsmetall]] med utmerket [[korrosjon]]sbestandighet og varmefasthet. Det er hardt, men formbart og reagerer hverken med luft eller vann. I svovelsyre løses det langsomt opp, mens i salpetersyre dannes et beskyttende oksidsjikt som hindrer videre angrep. Nikkel er [[Ferromagnetisme|ferromagnetisk]] med [[curiepunkt]] på 354 °C, og har i tillegg [[magnetostriktiv]]e egenskaper, noe som betyr at materialet forandrer lengde hvis det utsettes for et [[magnetfelt]]. 

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende nikkel består av 5 stabile [[isotop]]er: <sup>58</sup>'''Ni''' (68,077&nbsp;%), <sup>60</sup>'''Ni''' (26,223&nbsp;%), <sup>61</sup>'''Ni''' (1,14&nbsp;%), <sup>62</sup>'''Ni''' (3,634&nbsp;%) og <sup>64</sup>'''Ni''' (0,926&nbsp;%). I tillegg finnes 26 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper. De mest stabile av disse er <sup>59</sup>'''Ni''' med [[halveringstid]] 76&nbsp;000 år, <sup>63</sup>'''Ni''' med halveringstid 100,1 år, <sup>56</sup>'''Ni''' med halveringstid 6,077 døgn, <sup>66</sup>'''Ni''' med halveringstid 54,6 timer, <sup>57</sup>'''Ni''' med halveringstid 35,6 timer og <sup>65</sup>'''Ni''' med halveringstid 2,5172 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 minutt, og de fleste kortere enn 10 sekunder.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Ni_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for nikkel] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Ni_iso.htm |date=20080511190134 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-02-0

== Forekomst ==
Rent nikkel forekommer bare i jordkjernen og i [[meteoritt]]er. Nikkelholdige mineraler er forholdsvis utbredt, men inneholder som regel lave konsentrasjoner. De viktigste kommersielle forekomstene ligger i [[Russland]] ([[Nikel]]), [[Canada]] ([[Ontario]]), [[Australia]] og [[Cuba]].

I 2005 var Russland den største produsenten av nikkel, med 23,4&nbsp;% av verdensproduksjonen. 

<gallery>
Nickel Briketts.jpg|Nikkel-briketter
Nickel fra Falconbridge.jpg|Ren nikkel
</gallery>

== Anvendelse ==
Allerede i 1881 ble det i [[Sveits]] slått 20-centimes mynter av ren nikkel, og siden har hele 85 land utgitt 510 forskjellige mynter i ren nikkel.<ref>[http://www.nidi.org/index.cfm/ci_id/160.htmThe Nickel Institute]{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Under [[2. verdenskrig]] var nikkel et ettertraktet metall til rustningsindustrien, noe som betydde at mynter ble laget av mindre viktige metaller.

I dag brukes nikkel hovedsakelig i mange forskjellige stållegeringer, som i rustfritt stål og panserstål. En spesiell jernlegering med presis 36&nbsp;% nikkel kalles ''invar''. Den utvider seg svært lite med økende temperatur, og brukes derfor blant annet i måleinstrumenter og presisjonsapparater.<ref>{{Kilde www |url=https://www.stoeperi.com/produkter/nikkellegert-slitegods/ |tittel=Støperi A/S |besøksdato=2019-01-27 |arkiv-dato=2019-01-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190128050334/https://www.stoeperi.com/produkter/nikkellegert-slitegods/ |url-status=død }}</ref>

Nikkel brukes også som bestanddel i myntproduksjon og i smykker. Det brukes dessuten til overflatebehandling av andre metaller. Et tynt lag med nikkel påføres ved hjelp av [[elektrolyse]], og gir en ripefast og korrosjonsbestandig overflate (fornikling).

Nikkel er dessuten en vesentlig bestanddel i [[nysølv]].

== Se også ==
* [[Nikkelallergi]]
* [[Ringerikes Nikkelverk]] (i drift 1849–1920)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Metaller]]