Redigerer Niels Bohr

{{Infoboks vitenskapsperson}}
{|align=right
|{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i fysikk| år=[[1922]]}}
|-
|{{Elefantridder|År=1947}}
|}
'''Niels Henrik David Bohr''' (født [[7. oktober]] [[1885]], død [[18. november]] [[1962]]) var en [[Danmark|dansk]] fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av [[atomfysikk]]en, utviklingen av [[kvantemekanikk]]en og [[kjernefysikk]]en. For sitt arbeid om strukturen til [[Bohrs atommodell|atomene]] og hvordan de emitterer lys, mottok han [[nobelprisen i fysikk]] i [[1922]].

== Oppvekst og tidlig karriere ==
Niels Henrikd David Bohr ble født den 7. oktober 1885 i [[København]]. Foreldrene hans var [[Christian Bohr]] og [[Ellen Adler]]. Faren Christian var professor i fysiologi ved [[Københavns Universitet]]. Moren Ellen Adler kom fra en fremstående familie av bankfolk av jødisk bakgrunn. Broren [[Harald Bohr]] presterte bedre enn Niels både akademisk og i sport.<ref name="Sievers">Sievers, D. R. (1982). Niels Bohr. ''Journal of Chemical Education'', 59(4), 303.</ref> Han døde samme sted den 18. november 1962.

I sin ungdom spilte han [[fotball]] for det danske landslaget og var en ivrig seiler. Hans bror [[Harald Bohr]] var matematiker og fotballspiller, han vant sølv for Danmark under [[Sommer-OL 1908]].

Bohr ble utdannet ved [[Københavns Universitet]] i 1911 etter å ha tatt en [[doktorgrad]] om [[elektron]]er i metaller. Han mottok et stipend fra [[Carlsbergfondet]] som han brukte til å reise til [[University of Cambridge]] for å arbeide med [[Joseph John Thomson]], elektronets oppdager og fremdeles ledende i dette feltet. Der møtte han [[Ernest Rutherford]] og flyttet tidlig året etter til hans gruppe i [[Manchester]]. Allerede om sommeren var han opptatt med å utforske egenskapene til [[Rutherfords atommodell]]. I de følgende månedene utviklet han sin egen teori for atomets struktur som ble publisert i 1913. Denne beskrivelse er senere blitt kjent som [[Bohrs atommodell]].

Bohr ble i 1916 utnevnt til professor ved Københavns Universitet. Der opprettet han i 1920 og ledet det nye [[Niels Bohr-instituttet|Institut for teoretisk fysik]] som i de følgende årene skulle bli et verdensledende senter for [[atomfysikk]], [[kvantemekanikk]] og [[kjernefysikk]].

Etter krigen var Bohr en pådriver for internasjonalt samarbeid om kjernekraft. Han var involvert i etableringen av [[CERN]]<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.ch/books?id=gQbgQrYlpIoC&pg=PA279&dq=%22Niels+Bohr%22+cern&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjY4PKPjqjuAhV8AxAIHf9tARIQ6AEwA3oECAUQAg#v=onepage&q=%22Niels%20Bohr%22%20cern&f=false|tittel=History of CERN, III|etternavn=Krige|fornavn=J.|dato=1996-12-18|utgiver=Elsevier|isbn=978-0-08-053403-9|språk=en}}</ref>, Atomenergikommisionens forsøgsanlæg Risø<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.ch/books?id=c0lvDwAAQBAJ&pg=PT81&dq=%22Atomenergikommisionens+fors%C3%B8gsanl%C3%A6g%22+%22niels+bohr%22&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwi3gMSHj6juAhWExosKHcbxAQ4Q6AEwAXoECAAQAg#v=onepage&q=%22Atomenergikommisionens%20fors%C3%B8gsanl%C3%A6g%22%20%22niels%20bohr%22&f=false|tittel=Danske legender: Niels Bohr: et portræt|etternavn=Wesche|fornavn=Anne-Sofie Storm|dato=2018-08-29|utgiver=Lindhardt og Ringhof|isbn=978-87-11-90627-9|språk=da}}</ref> og ble den første formannen for Nordisk institutt for teoretisk atomfysikk ([[NORDITA]]) i 1957.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.ch/books?id=1IJGAAAAYAAJ&q=%22Nordita%22+%22niels+bohr%22&dq=%22Nordita%22+%22niels+bohr%22&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwinzZvbjqjuAhUlmYsKHQ3SAncQ6AEwBHoECAYQAg|tittel=Niels Bohr, the Man, His Science & the World They Changed|etternavn=Moore|fornavn=Ruth E.|dato=1985|utgiver=MIT Press|isbn=978-0-262-63101-3|språk=en}}</ref>

== Bohr, Einstein og kvantefysikken ==
Bohr og [[Werner Heisenberg]] jobbet med [[København-tolkninga|København-fortolkningen]]. Den beskriver hvorfor noen legemer kan være på to steder til samme tid. Med utviklingen av kvantemekanikken på 1920-tallet kom Bohr og Heisenberg i diskusjon med [[Albert Einstein]] om fysikkens teoretiske grunnlag. De to forskerne i København framholdt at kvantemekanikkens og -fysikkens fenomener er grunnleggende probabilistiske, og lar seg forklare ved hjelp av begrepene og teoriene i [[klassisk fysikk]], det vil si det kvantefysiske [[paradigme]]t som ble utviklet før Einsteins bidrag gjennom relativitetsteoriene. Einstein syntes de stokastiske (tilfeldige) elementene i Bohrs fortolkning av kvantemekanikken var upresise, og dermed utilfredsstillende. Diskusjonen skjerpet begge parter og bragte nye og viktige oppdagelser, ikke minst for den senere kjernefysikken.

Einstein avviste omkring 1927 enhver henvisning til at kvantemekanikken ikke skulle være [[determinisme|determinert]], altså bestå av tilsynelatende uforenlige teoretiske komponenter (for eksempel posisjon og hastighet) som ikke syntes å passe sammen kvantitativt. Gjennom tankeeksperimenter og utledninger om [[bølgemekanikk]] forsøkte Einstein å vise at kvantemekanikkens elementer måtte være determinert.

Bohr bevegde seg i større grad på mikroplanet i fysikken, og utfordret gang på gang den determinering Einstein mente å ha funnet i kvantefysikken, blant annet ved å vise til [[måleproblemer]]. Etter hvert innså Einstein at determinering ikke lot seg fastslå i praksis, men han fastholdt at det skulle eksistere kvantemekaniske krefter eller prosesser som ikke har presise verdier.

I [[1930]] videreutviklet Einstein sin kritikk, og drev blant annet Bohr til å utvikle stadig bedre måleapparater for eksperimenter med bølgemekanikk og andre kvantemekaniske områder. Ofte stod forholdet mellom energi og tid i fokus – nettopp de to fysiske kreftene som er gjenstand for Einsteins spesielle relativitetsteori. Mens Bohr vektla måleproblemene og ufullstendigheten i konkret måling på mikronivået, pekte Einstein på ufullstendigheten i de fysiske makrolovene.

== Andre verdenskrig ==
I oktober 1943 flyktet Bohr fra den tyske okkupasjonsmakten via Sverige til USA. Han ble fraktet fra Stockholm til Storbritannia i et britisk [[De Havilland DH 98 Mosquito|Mosquito]]-fly. Bohr måtte sitte over bombluken i det trange flyet og han skal ha vært utstyrt med fallskjerm slik flyverne kunne åpne bombeluken og slippe ham ut i en nødsituasjon. Bohr skal ha vært bevisstløs av mangel på oksygen under deler av turen. Detaljene om flyturen fra Sverige er usikre. [[Niels Bohr-instituttet|Niels Bohr Instituttet]] ble stengt i desember 1943. I USA medvirket han i [[Manhattanprosjektet]] som utviklet [[Kjernefysiske våpen|atombomben]].<ref>Trimble, R. F. (1977). Niel Bohr's flight to Great Britain. ''Journal of Chemical Education'', 54(3), 157.</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Niels Bohr’s Political Crusade during World War II|url=https://doi.org/10.1007/978-3-0348-8093-0_15|utgiver=Birkhäuser|oppslagsverk=Mathematics and War|dato=2003|besøksdato=2023-12-21|isbn=978-3-0348-8093-0|side=299–311|doi=10.1007/978-3-0348-8093-0_15|språk=en|fornavn=Finn|etternavn=Aaserud|redaktørfornavn=Bernhelm|redaktøretternavn=Booß-Bavnbek}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Niels Bohr and the young scientists|publikasjon=Bulletin of the Atomic Scientists|doi=10.1080/00963402.1985.11455993|url=http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00963402.1985.11455993|dato=august 1985|fornavn=Robert R.|etternavn=Wilson|serie=7|språk=en|bind=41|sider=23–26|issn=0096-3402|besøksdato=2023-12-21}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Science, Technology, and the Niels Bohr Institute in Occupied Denmark|publikasjon=Physics in Perspective|doi=10.1007/s00016-011-0059-4|url=https://doi.org/10.1007/s00016-011-0059-4|dato=2011|fornavn=Stephan|etternavn=Schwarz|serie=|språk=en|bind=13|hefte=4|sider=401–432|issn=1422-6960|besøksdato=2023-12-21}}</ref>

I [[Los Alamos National Laboratory|Los Alamos]] meddelte han [[Robert Oppenheimer]], den ledende fysikeren i prosjektet, at like etter hans flukt, hadde tysk militærpoliti foretatt en razzia på hans institutt. Ryktet sa at de hadde tatt med seg [[syklotron]]en, en tidlig form for partikkel-akselerator. Dette var skremmende, for syklotroner kan lage [[plutonium]] – og snart meddelte norsk motstandsbevegelse at ingeniører fra [[IG Farben]] arbeidet på spreng for å få fabrikken på [[Vemork]] i sving med [[tungtvann]]sproduksjon igjen.

Bohrs nobelpris-medalje fikk ikke tyskerne tak i, for assistenten [[George de Hevesy]], som selv hadde vunnet [[nobelprisen i kjemi]] i 1943, hadde tømt begges medaljer i en balje med sterk [[syre]] ([[kongevann]]) som oppløste dem helt. Deretter plasserte han dem i flytende tilstand på en hylle. Snart etter frigjøringen i 1945 hentet de Hevesy ut gullet fra oppløsningen, og Nobel-stiftelsen støpte deretter medaljene om igjen.<ref>David Bodanis: ''E=mc2'', forlaget Gyldendal, Oslo 2001, ISBN 82-525-4948-9</ref>

== Utmerkelser ==
Bohr mottok nobelprisen i fysikk i 1922. Bohr ble 17. oktober 1947 utnevnt til ridder av [[Elefantordenen]], en hedersbevisning som ellers i hovedsak blir tildelt kongelige og statsoverhoder. Bohr fikk [[Copleymedaljen]] i 1938 og ble i 1937 tildelt [[Fortjenstmedaljen (Danmark)|Fortjenstmedaljen i gull med krone]]. I 1955 mottok han storkors av [[Dannebrogordenen]] og fikk ordensstjernen tildelt i diamanter. Bohr ble i 1954 utnevnt til den tyske ordenen [[Pour le Mérite|Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste]]. Han var også æresdoktor ved [[Universitetet i Oslo]].

Niels Bohrs sønn [[Aage Niels Bohr]] ble tildelt nobelprisen i fysikk i [[1975]].

== Sitater av Niels Bohr ==
* ''De sannheter som man må si med stor spøkefullhet, rommer ofte det dypeste alvor.''
* ''Enhver utvidelse av grensen for vår viten, pålegger individer og nasjoner et større ansvar.''
* ''Vi er alle enige i at din teori er helt sprø... Men vi er delt i synet på om den er sprø nok til å være riktig... Selv føler jeg at den ikke er sprø nok...''
* ''Einstein: – Jeg tror ikke Gud spiller med terning. Bohr: – Einstein, ikke fortell Gud hva han skal gjøre.''
* ''No, no, you're not thinking; you're just being logical.''
* ''Everything we call real is made of things that cannot be regarded as real.''
* ''Det jeg ser er avhengig av mine forventninger.

== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
* [[Vitenskapsåret 1961|1961]] – [[Sonningprisen]]
* [[Vitenskapsåret 1954|1954]] – [[Liste over mottagere av Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste 1952–|Pour le Mérite]]
* [[1947]] – [[Elefantordenen]]
* [[Vitenskapsåret 1922|1922]] – [[Nobelprisen i fysikk]]
* [[Vitenskapsåret 1921|1921]] – [[Hughesmedaljen]]

== Trivia ==
Bohrs [[portrett]] pryder en tidligere dansk femhundrekroneseddel.

Bohr spiste middag med kongefamilien i Norge i den [[8. april]] [[1940]], rett før invasjonen av Norge og Danmark. Tidligere på dagen hadde han diskutert fysikk med [[Sven Oluf Sørensen]] på [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] der han bodde i Oslo.

== Se også ==
* [[Niels Bohr Institutet]]
* [[Bohrs atommodell]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|da}} [http://www.nbi.dk/ Niels Bohr Institutet]
{{Nobeltildeling|fysikk|1922|bohr-bio}}
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20080725145225/http://directory.google.com/Top/Science/Physics/History/People/Bohr%2C_Niels/ Niels Bohr på Google]
* {{språkikon|en}} [https://www.aip.org/history-programs/niels-bohr-library American Institute of Physics: Resources of the Niels Bohr Library (på engelsk)]

{{Nobelprisvinnere i fysikk 1901-1925}}
{{Mottakere av Sonningprisen}}
{{Manhattanprosjektet}}
{{Copleymedaljen 1901–1950}}
{{Portal|Danmark|Vitenskap}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bohr, Niels}}
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Danske fysikere]]
[[Kategori:Danske forskere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)]]
[[Kategori:Danske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Professorer ved Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Manhattanprosjektet]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Mottakere av Copleymedaljen]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Det ungarske vitenskapsakademiet]]
[[Kategori:Personer tilknyttet CERN]]