Redigerer Nidaros (avis)

{{infoboks publikasjon
| navn = Nidaros
}}
[[Fil:Redaksjonen i Venstre-avisa Nidaros (1927) (4906375565).jpg|thumb|Redaksjonen i ''Nidaros'' i 1927. {{byline|Eirik Sundvor}}]]
'''''Nidaros''''' var en avis som ble gitt ut i [[Trondheim]] 1902-1990. Avisen ble etablert i [[Trondheim]] i 1902 som [[venstre]]avis og holdt det gående som dagsavis til 1957. Den byttet etter flere konkurser navn til '''''Trondheimsavisa''''' i [[1989]], før siste utgave kom ut i 1990.

''Nidaros'' ble startet ved at ''[[Dagsposten]]s'' redaktør, [[Håkon Løken]], tok med seg redaksjonen over til ''Nidaros''. Han var blitt for radikal for ''Dagsposten''s eiere.

''Nidaros'' ble raskt en dominerende og toneangivende avis i [[Trondheim]] og [[Sør-Trøndelag]]. ''[[Dagsposten]]'' og ''[[Adresseavisen]]'' var størst i Trondheim, mens ''Nidaros'' var størst utenfor daværende bygrense, som tidlig på 1900-tallet var de mest folkerike delene i fylket.<ref name=":0" />

En ny nettavis med samme navn ble startet opp i 2020.

==Historikk 1902–1990==
===Strid om bynavn førte til tap for avisen===
I 1929 fulgte hele Norge med på navnestriden i trønderfylkenes største by; striden stod om hvorvidt byen skulle hete «Trondhjem» eller «Nidaros». Dette spørsmålet fikk også konsekvenser for byens aviser. De stod på hver sin side, men kampen var hardest mellom ''Nidaros'' og ''Adresseavisen'' (sistnevnte het «Trondhjems Adresseavis» inntil 1927). Navnestriden endte for øvrig med kompromissforslaget «Trondheim».

Mens ''Nidaros'' ble den store taperen, vant nesten alle andre av byens aviser på striden, og særlig ''Adresseavisen''. ''Nidaros'' ble utsatt for en total annonseboikott i 1929, og dette skulle vise seg å bli ett av to nådestøt som skulle bety slutten for ''Nidaros''. Nådestøt nummer to kom 13 år senere, da ''Nidaros'' ble stanset av den tyske okkupasjonsmyndigheten.

===Stanset under krigen===
Ved inngangen til [[andre verdenskrig]] hadde Trondheim fire aviser som var omtrent jevnstore.  ''Adresseavisen'' og ''Dagsposten'' var de to største, ''[[Arbeider-Avisa|Arbeider-Avisen]]'' og ''Nidaros'' de to minste.

* ''Dagsposten'' la helt om til en tyskvennlig linje og fikk fortsette å komme ut.
* ''Adresseavisen'' fikk innsatt den tyskvennlige redaktøren [[Jacob Skylstad]], som beholdt posisjon og kontroll så lenge krigen varte.
* Både ''Nidaros'' og ''Arbeider-Avisa'' fortsatte å komme ut, men møtte snart problemer. ''Arbeider-Avisa'' ble stanset for godt i januar 1941. ''Nidaros'' led samme skjebne 17. april. Årsaken til dette var en konkret hendelse der navnene på [[Belfast]] og [[Dublin]] ble forvekslet, og ''Nidaros'' dermed slo fast at tyskerne hadde bombet Dublin, hovedstaden i den nøytrale irske republikk. Feilen var uansett påskudd nok til å stenge redaksjonen.

Da fredsdagen den 8. mai 1945 opprant, tok det ikke lang tid før avisa  ''«[[Trondheims-Pressen]]»'' var i omløp på gata. Dette var et fellesorgan laget av ''Adresseavisen'', ''Arbeider-Avisa'' og ''Nidaros''. Den ble produsert i Adresseavisen etter mildt press fra [[Hjemmefronten]], som ville unngå for sterk konkurransevridning i forhold til de mange avisene som var blitt stanset.

Mandag 14. mai var de ordinære avisene igjen på gata, med et opplag på rundt 30&nbsp;000 for hver avis. Utgangspunktet var svært ulikt. ''Adresseavisen'' nøyde seg med å sparke den kommissarisk innsatte ledelsen. Hos ''Arbeider-Avisa'' var ingenting tilbake, men den kom likevel ut, takket være iherdig innsats fra tidligere medarbeidere og byens fagbevegelse.

''Nidaros'' kunne starte avisproduksjonen med nesten intakt produksjonsutstyr som lojale medarbeidere hadde passet på som smeder under krigen.

''Dagsposten'' hadde korrumpert seg selv ved frivillig å la seg nazifisere, og overlevde ikke freden. Den kristne ''[[Dagsavisa]]'' ble etablert på ruinene av ''Dagsposten''.  ''Adresseavisen'' vokste voldsomt under krigen og overtok både abonnenter og annonsører som flyktet fra ''Dagsposten''.

Kommunistenes nye popularitet gjorde det mulig for [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]] å starte opp igjen deres avis ''[[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tid]]''. Den kom ut i bare to år, fram til 1947.

I 1947 ble det daglig solgt vel 85&nbsp;000 aviser i Trondheim. ''Adresseavisen'' (40&nbsp;900), ''Arbeider-Avisen'' (21&nbsp;800), ''Nidaros'' (13&nbsp;200) og den nye ''Dagsavisa'' (vel 9&nbsp;000) var tilbake etter at ''Ny Tid'' gikk inn.

===Konkurs på konkurs===
Etter en jevn nedtur etter krigen gikk ''Nidaros'' inn som dagsavis i 1957. Medarbeiderne forsøkte under ledelse av redaktør [[Gunnar Garbo]] å gi ut ''«Søndags-Ekspressen»'' som ukeavis i noen måneder. I 1959 var imidlertid ''Nidaros på'' gata igjen, først som ukeavis, fra 1980 to ganger i uka og fra 1987 med tre ukentlige utgaver.

''Nidaros'' ble med over til [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Liberale Folkepartiet]] etter splittelsen av Venstre i 1972. Hjulene ble holdt i gang takket være innsatsvillige medarbeidere under ledelse av [[Gerd Søraa]].

Mot slutten av 1987 var ''Nidaros'' på god vei mot en ny konkurs. [[Gerd Søraa]], som nå var styreleder, øynet muligheter for en sterk samarbeidspartner i ''Dagbladet'', som blant annet hadde blåst nytt liv i ''[[Nordmørsposten]]'' i [[Kristiansund]]. Det ble imidlertid ingen avtale, og styret fant at en ny konkurs var den beste løsningen.

Etter den nye konkursen ble det etablert en ny avis under samme navn; med et opplag på vel 3&nbsp;000. Den lokale eiendomsutvikleren [[Ivar Koteng]] skjøt inn en million kroner, og ansatte bidro også med aksjekapital. Redaktør Tove Fridén og resten av staben fortsatte, nå med fullt fokus på Trondheim. Opplaget mer enn doblet seg, men selskapet tapte fremdeles penger. Etter en ny konkurs i 1989 ble navnet endret til ''Trondheimsavisa'', som kom ut med første utgave 24. februar 1989.

===Søndagssatsing===
Opplaget økte, annonsebudsjettet sprakk den rette veien og planene ble lagt for ny satsing. Nå ble planene lagt for avisnorges første søndagsavis på 70 år. Fra å komme ut to hverdager, kom ''Trondheimsavisa'' fra [[26. august]] [[1990]] ut onsdag og søndag. Målet var å lage en søndagsavis som kunne selges i løssalg over hele landet. Prosjektet ble lansert i februar, så konkurrentene hadde god tid til å planlegge mottrekk. Det kom fra et overraskende sted. Av alle valgte ''[[Dagbladet]]'' å lansere sin søndagsavis samme dag som ''Trondheimsavisa''.

''Trondheimsavisa'' var i salg to timer før ''Dagbladet'', og suksessen uteble ikke. Hele opplaget på 12&nbsp;000 ble solgt og opplaget økte fra søndag til søndag. For første gang på mange år tjente bedriften penger. Søndagsavisen ble fort lagt merke til som en kvalitetsavis. Mens den første søndagsutgaven til ''Dagbladet'' hadde førstesideoppslag om en lottomillionær, kunne ''Trondheimsavisas Søndagsavisen'' fortelle leserne hvordan Norge ble dratt inn i Gulfkrigen.

Søndagsavisen hadde avtale med flere utenlandske aviser, og hadde flere sider utenriksdekning. Kvaliteten ble lagt merke til, og NRK kåret fort ''Trondheimsavisa''s søndagsutgave til den klart beste søndagsavisen i konkurranse med ''Dagbladet'', ''VG'' og ''Adresseavisen''.

I oktober lanserte ''Adresseavisen'' sin egen søndagsavis. Ledelsen i ''Adresseavisen'', anført av administrerende direktør, hadde ført hemmelige samtaler med ledelsen i ''Trondheimsavisa'' med det formål at lille ''Trondheimsavisa'' skulle lage ''Adresseavisen''s søndagsutgave.<ref name=":0">Frode S. Eriksen: Avisliv – og død i Trondheim: strategier for å lykkes i konkurransen mot en nummer-en avis, Oslo, 1995.</ref>

''Trondheimsavisa'' slet fremdeles med økonomiske problemer, og redaktør [[Christian Larssen]] hoppet over til en stilling som journalist i ''Adresseavisen'' nærmest over natten. Dette skjedde uten at redaksjonen i ''Trondheimsavisa'' ble informert. Redaksjonen som var tilbake følte seg sviktet av ''Adresseavisen'' og sin redaktør Christian Larssen, men den fortsatte å gi ut avisen som var en stor redaksjonell suksess. [[Åge Winge]] – en av journalistene som var sentral i arbeidet med å lage den nye søndagsavisen – ble konstituert som ny redaktør. Journalist [[Eskil Engdal]] ble redaksjonssekretær.

Den [[9. desember]] 1990 kom siste utgave av ''Trondheimsavisa''. Dermed ble det satt et endelig punktum for en nesten 90-årig avistradisjon. Det hele hadde startet [[16. juni]] [[1902]] med en annonse i ''Adresseavisen''. Det var også ''Adresseavisen'' som kunne fortelle ''Trondheimsavisa''s lesere at styret hadde begjært konkurs. ''Adresseavisen'', som ikke fikk sine egne journalister med på å overta ''Trondheimsavisa'', endte den opp med å svikte den lille redaksjonen som måtte gi opp fordi avisen tapte noen få tusen kroner på hver søndagsutgave. Avisen anså løpet som kjørt da den kapitalsterke ''Adresseavisen'' kom med sin egen søndagsavis.

Som plaster på såret sørget ''Adresseavisen'' for at ''Trondheimsavisa''s abonnenter fikk ''Søndags-Adressa'' så lenge abonnementet på ''Trondheimsavisa'' var betalt. Men det varte ikke lenge. I mars 1991, tre måneder etter ''Trondheimsavisa'' gikk inn, ga ''Adresseavisen'' opp sin egen søndagsavis etter å ha brukt 20 millioner kroner på prosjektet.

== Ny nettavis med samme navn ==
En ny avis med navnet ''Nidaros'' ble startet i 2020. Dette er en ren nettavis som eies av [[Amedia]]. Vanja S. Holst var ansvarlig redaktør til 2021.<ref>[https://www.nidaros.no/vanja-s-holst-fratrer-som-nidaros-redaktor/s/5-113-196468 Vanja S. Holst fratrer som Nidaros-redaktør] (6. mai 2021) ''Nidaros''. Besøkt 18. juni 2021.</ref> Per oktober 2021 er Anniken Renslo Sandvik konstituert redaktør og daglig leder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nidaros.no/|tittel=Nidaros|besøksdato=2021-10-10|språk=no|verk=Nidaros|sitat=Utgiver: Mediehuset Nidaros AS konstituert redaktør/daglig leder: Anniken Renslo Sandvik Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.}}</ref> [[Snorre Valen]] var politisk redaktør i nettavisa Nidaros fra april 2020 til juni 2021.

Allerede i 2021 fikk den nye avisen drøyt 8 millioner kroner i [[pressestøtte]].<ref>[https://journalisten.no/dagen-klassekampen-kortnytt/pressestotte-dagen-og-medier24-far-storst-okning/490689 Pressestøtte: Dagen og Medier24 får størst økning. Klassekampen får fremdeles mest.]</ref>

=== Redaktører ===
[[Ansvarlig redaktør]] i ''Nidaros'' og dens etterfølgere:
* [[Håkon Løken]] 1902–1910
* [[Atle Øgaard]] 1910–1911
* [[H. Godager]] 1911
* [[Kr. Aug. Retvedt]] 1911–1917
* [[Hjørvard Torsvik]] 1917–1930
* [[Olav Røgeberg]] 1930–1937
* [[Fredrik Lützow Holm]] 1937–1941 og 1945
* [[Kåre Fasting]] 1945–1949
* [[Henrik Mykkeltveit]] 1950–1954
* [[Gunnar Garbo]] 1954–1957
* [[Einar Døhl]] 1959–1965
* [[Håkon Viggen]] 1965–1968
* [[Steinar Skjetne]] 1968
* [[Magnhild Hole]] 1968–1973
* [[Erling Schjølberg]] 1973–1974
* [[Gerd Søraa]] 1974–1984
* [[Tove Fridén]] 1984–1989
* Egil Hofsli 1989
* [[Christian Larssen]] 1989–1990
* [[Åge Winge]] 1990

===Opplag===
Bekreftede netto opplagstall fra [[Mediebedriftenes Landsforening]]:<ref>[http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=78404 Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening]   {{Wayback|url=http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=78404 |date=20120225010454 }}</ref>
{| 
| valign="top" |
*1950: 12&nbsp;401
*1951: 12&nbsp;447
*1952: 10&nbsp;851
*1953: 10&nbsp;318
*1954: 7&nbsp;118
*1955: 6&nbsp;980
*---
|width="30"|&nbsp;
| valign="top" |
*1980: 1&nbsp;549
*1981: 1&nbsp;825
*1982: 1&nbsp;429
*1983: 2&nbsp;072
*1984: 2&nbsp;434
*1985: 2&nbsp;434
*1986: 2&nbsp;758
*1987: 4&nbsp;210
*1988: 4&nbsp;832 
|}

== Referanser ==
<references />
{{kursiv tittel}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nedlagte aviser i Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Aviser etablert i 1902]]
[[Kategori:Aviser nedlagt i 1990]]
[[Kategori:1902 i Norge]]
[[Kategori:1990 i Norge]]