Redigerer
Nidar
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks firma | bilde = Nidar confectionery (Mokkabønner, kremtopper, julemarsipan etc.) EXTRA (Coop) Sem, Norway 2017-11-07.jpg }} [[Fil:Nidar Sjokoladefabrikk Trondheim.jpg|thumb|300px|Nidar sjokoladefabrikk i [[Trondheim]] {{byline|2014}}]] '''Nidar''' er et [[varemerke]] underlagt ''Orkla Confectionery & Snacks Norge'', som er en norsk [[godteri]]produsent under [[Orkla (selskap)|Orkla]]. Nidar ble grunnlagt i [[1912]] i [[Trondheim]]. De er i dag den største leverandøren av godterier i det norske markedet, med en omsetning på 1992 mill. kroner i 2019 og ca. 450 ansatte. Foretaket er per 2021 en del av [[Orkla (selskap)|Orkla-konsernet]], i divisjonen Orkla Confectionery & Snacks.<ref>{{Kilde www|url=https://www.orkla.no/search/Nidar/|tittel=Orkla - Nidar|besøksdato=2020-04-09|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=Orkla.no|forlag=Orkla|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.orkla.no/om-oss/orkla-confectionery-snacks/|tittel=Orkla Confectionery & Snacks|besøksdato=2020-04-09|språk=nb|verk=Orkla.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.orkla.no/om-oss/orkla-confectionery-snacks/orkla-confectionery-snacks-norge/|tittel=Orkla Confectionery & Snacks Norge|besøksdato=2020-04-09|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=Orkla.no|forlag=|sitat=Orkla Confectionery & Snacks Norge ble etablert i 2013, og er en sammenslåing av Nidar, KiMs og Sætre.}}</ref> Nidar lager alle typer godterier, blant annet [[sjokolade]], [[seigmenn|Laban seigmenn]], gelégodteri, [[Bamsemums]], [[karamell]]er, [[lakrisbåter|Skipper lakrisbåter]], [[konfekt]], [[marsipan]] og [[pastill]]er. Blant de mest kjente merkevarene er [[Stratos]], [[Laban Seigmenn|Laban]], [[Smash!]], [[Troika (sjokolade)|Troika]], [[Crispo]], [[Doc’ Halslinser]], [[IFA]], [[New Energy]], Bocca, [[Bamsemums]] og [[Smørbukk (karamell)|Smørbukk]]. == Historie == Nidar ble grunnlagt i [[2. mai]] [[1912]] av Emil Nilsen og Hans Bell. Nilsen hadde vært salgsrepresentant for sjokoladeprodusenten [[Freia]] i [[Oslo]], og hadde dermed en viss kjennskap til bransjen. Hans Bell var [[aksjemegler]], og sammen klarte de å samle en aksjekapital på {{nowrap|100 000}} kroner til å bygge en fabrikk. Gründerne måtte bygge opp bedriften fra grunnen av, og nye moderne fabrikklokaler ble reist i Ulstadløkkveien på [[Lademoen]] i Trondheim. Nilssen og Bell investerte også i datidens mest avanserte produksjonsmaskiner fra Tyskland. Produksjonen av sjokolade kom i gang i [[1915]], og et av de første produktene som kom på markedet, var [[Gullbrød]], som eksisterer den dag i dag. [[1. verdenskrig]] brakte med seg store råvareproblemer, men til tross for dette var tidspunktet gunstig for å starte sjokoladefabrikk. Sjokolade var i ferd med å bli et dagligdags produkt, og etterspørselen økte sterkt. Det økonomiske oppsvinget i Norge ga folk økt [[kjøpekraft]]. Dessuten førte krigen til redusert [[import]], noe som var positivt for den innlandske produksjonen i Norge. === Mellomkrigstid === De første årene etter [[1. verdenskrig]] var preget av optimisme og vekst i verdensøkonomien. Også Nidar opplevde en sterk vekst. Fra [[1918]] til [[1920]] ble omsetningsvolumet firedoblet fra 300 til 1 200 tonn. Nidars kanskje mest kjente sjokolade, [[Stratos]], ble lansert i 1936. I annonsen til den porøse melkesjokoladen ble det lagt vekt på at dette var en «heilt annorleis» sjokolade. Sjokoladen blir i dag beskrevet som en lett og luftig sjokolade, grunnet luftboblene som dannes inni sjokoladen i den spesielle produksjonsmetoden. === Okkupasjon === Den fremgangen Nidar hadde hatt gjennom 1920- og 1930-årene, fikk en brå slutt da Norge ble okkupert [[9. april 1940]]. Råvareimporten stoppet helt opp, og råvarelagrene krympet raskt inn. Sjokolade ble et rasjoneringsprodukt, samtidig som skatten på spisesjokolade ble forhøyet til 60 prosent. I [[1942]] ble administrasjonen nazifisert etter instruks fra [[Nasjonal Samling]]. Året etter stoppet sjokoladeproduksjonen helt opp. === Etterkrigsårene === Etter krigen var det tid for gjenreisning av den tradisjonelle sjokoladeproduksjonen. Spisesjokoladen ble derimot ikke frigitt for normalt salg før i [[1950]]. Sjokoladeskatten ble suksessivt økt i løpet av de første etterkrigsårene. Toppen ble nådd i 1950, da skatten på spisesjokolade ble hevet til 150 prosent. Dette medførte lavere salg av sjokolade, og Nidar opprettholdt og utvidet derfor produksjonen av andre husholdningsprodukter som ble etablert under krigen. Blant annet suppeposer, essenser og sauser ble viktige inntektskilder i en periode med vanskelig råvaretilgang, høye priser på kakao og sukker, og en gradvis økende sjokoladeavgift. Råvarene ble etter hvert mer tilgjengelig, og produksjon og merkeutvalg økte i takt med dette. Produktspekteret ble likevel aldri like stort som i mellomkrigstiden. I 1939 hadde Nidar 230 sjokoladevarianter. I 1950 var dette antallet redusert til 41. === Moderne tid === I [[1980]] fusjonerte Nidar-Erbe i [[Trondheim]] med sjokoladefabrikken [[Bergene]] i [[Oslo]] til A/S Nidar Bergene. Det fusjonerte selskapet ble overtatt av Nora Industrier under navnet Nidar AS i [[1987]]. I dag er Nidar et heleid datterselskap av [[Orkla ASA]] og inngikk i Orklakonsernets merkevaredivisjon Orkla Brands. I 2013 ble Orkla Confectionery & Snacks Norge etablert og var en sammenslåing av de tidligere selskapene Nidar, [[KiMs (varemerke)|KiMs]] og [[Sætre (bedrift)|Sætre]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Om Orkla Confectionery & Snacks Norge - Orkla.no|avis=Orkla.no|url=https://www.orkla.no/om-oss/orkla-confectionery-snacks/orkla-confectionery-snacks-norge/om-orkla-confectionery-snacks-norge/|besøksdato=2018-11-29|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-11-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181129183830/https://www.orkla.no/om-oss/orkla-confectionery-snacks/orkla-confectionery-snacks-norge/om-orkla-confectionery-snacks-norge/|url-status=yes}}</ref> == Drift == Nidars fabrikk ligger på [[Leangen]] øst i Trondheim by der all egenproduksjon foregår. Nidar har her et 39 000 kvadratmeter stort produksjonsanlegg/kontorareal. Fabrikken har åtte produksjonslinjer og kan produsere et bredt spekter av godterier. Betydelige investeringer over flere år har gitt mer effektiv produksjon. Kontinuerlig forbedrings- og effektiviseringsarbeid, streng kvalitetskontroll, kompetanseutvikling og offensiv satsing på bedriftskultur, helse, miljø og sikkerhet skal sikre produksjon som er konkurransedyktig på lang sikt. Fabrikken har mottatt Trondheim Kommunes Energisparepris og Norsk Energis Emilpris for sitt arbeid med energisparing. == Produkter == Foruten sjokolade produserer Nidar også pastiller og andre sukkervarer. Her er en liste over utvalgte produkter med lanseringsår i parentes. [[File:Nidar confectionery (Mokkabønner, Kremtopper, julemarsipan, Polly julemiks, Laban julefest etc.) EXTRA (Coop) Sem, Norway 2017-11-07.jpg|thumb|[[Mokkabønner|Mokkabønner»]], [[Kremtopper|«Kremtopper»]] [[Julemarsipan|«Julemarsipan»]], «Laban Julefest» og annen [[konfekt]] og [[godteri]] fra Nidar utstilt i en [[Extra (Coop)|Extra-butikk]] i Tønsberg i november 2017.]] [[File:Extra Coop supermarket, Bergen Storsenter, Norway 2017-11-01 confectionery (Nidar Doc' halslinser, IFA saltpastill).jpg|thumb|[[Doc|«Doc' halslinser»]] og [[IFA|«IFA saltpastiller»]] i en Extra-butikk i Bergen.{{byline|2017}}]] [[File:Nidar smågodt løsvekt COOP EXTRA Supermarket Norway 2017-11-02.jpg|thumb|Sukkervarer fra Nidar solgt i løsvekt i en dagligvarebutikk.{{byline|Tjøme, 2017}}]] *[[Gullbrød]] (1915) *[[Julemarsipan]] (1915) *[[Mokkabønner]] (1917) *[[Kremtopper]] (1920) *[[IFA]] (1930) *[[Smørbukk (karamell)|Smørbukk]] (1935) *[[Stratos]] (1936) *[[Mokkatrøffel]] (1936) *[[Krokantrøffel]] (1937) *[[Cuba (sjokolade)]] (1938) *[[Sfinx (sjokolade)]] (1939) *[[Troika (sjokolade)|Troika]] (1939) *[[Nero (lakrissjokolade)]] (1950) *[[Krembanan]] (1957) *[[Crispo]] (1958) *[[Caramello]] (1958) *[[Knott (drops)]] (1960) *[[Laban Seigmenn|Laban]] (1965) *[[Doc]] (1970) *[[Hobby (sjokolade)]] (1973) *[[Bamsemums]] (1975) *[[Skipper lakrisbåter]] (1985) *[[Smash!]] (1988) *[[New Energy]] (1991) *[[Bocca]] (2002) *[[Yade]] (2007) * [[Bergene melk]] (2009) * [[Stratos dobbel]] (2010) * Bocca (2002) var en liten plate mørk sjokolade. Den fantes i ren, mørk sjokolade samt en variant med hasselnøtter. Sjokoladen ble lansert i 2002 og var i salg i underkant av ti år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nidar.no/om-nidar/historie/sote-minner/|tittel=Søte minner|besøksdato=2024-03-18| språk=nb-NO| verk=Nidar.no}}</ref> ==Nidars største merker== Dette er Nidars største merker målt i salgsverdi<ref>[http://www.nidar.no/eway/default.aspx?pid=271&trg=Page_5665&Page_5665=5651:0:10,1763:1:0:0:::0:0 ''«Merkevarene - Nidars kjendiser»''] {{Wayback|url=http://www.nidar.no/eway/default.aspx?pid=271&trg=Page_5665&Page_5665=5651:0:10,1763:1:0:0:::0:0 |date=20070927023122 }} fra [[Nidar]], besøkt 19. april 2007</ref>: # [[Stratos]] # Nidar Favoritter # [[Julemarsipan]] # Doc’ # [[Troika (sjokolade)|Troika]] == Referanser == <references /> ==Eksterne lenker== * {{Offisielle lenker}} * {{Somelenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nidar| ]] [[Kategori:Næringsliv i Trondheim]] [[Kategori:Selskaper etablert i 1912]] [[Kategori:Østbyen (Trondheim)]] [[Kategori:1912 i Norge]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Nidar
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks firma
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Somelenker
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Some
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon