Redigerer Nicolas Gombert

{{Infoboks musiker}}
'''Nicolas Gombert''' (ca. 1495 – ca. 1560) var en fransk-flamsk [[komponist]], [[kapellmester]] og [[Vokal|sanger]] fra [[Renessansemusikk|renessansens]] [[Den fransk-flamske skolen|fransk-flamske skole]].

== Biografi ==
Nicolas Gombert stammet antakelig fra landsbyen La Gorgue som ligger vest for Lille i den nå franske delen av [[Flandern]]. Kanskje har han vært elev av [[Josquin Des Prez|Josquin Desprez]] som fra 1504 var [[prost]] i nærliggende [[Condé-sur-Escaut]]. Det finnes lite sikker informasjon om Gombert før han går i tjeneste hos keiser [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]], men siden han ble tatt opp i et av de beste musikalske kapell i Europa kan vi gå ut fra at han fikk en fremragende utdannelse.

Han tilhørte geistligheten, og 2. oktober 1526 tildelte Karl V ham [[prebende]]r i [[Kortrijk]] og [[Béthune]]. Gombert tjente Keiseren som sanger, og til 1529 oppholdt han seg hovedsakelig i [[Spania]] hvor kapellet ledsaget kongen på hans reise gjennom landet.

I 1529 utnevnte Karl V Gombert til ''Maistre des enfants de la chapelle''. Han var dermed ansvarlig for korguttenes musikalske utdannelse, og deres generelle oppdragelse og velferd. På denne tiden besto koret av 14 voksne sangere, en organist, en person til å dra orgelets blåsebelg og omtrent 12 korgutter.

Fra 1530 reiste Gombert rundt i Italia, Østerrike og Sør-Tyskland før han i 1531 via [[Köln]] reiste til Nederland (den gang under spansk styre). Senere fulgte han Karl Vs kor til [[Regensburg]], og fra 1532 oppholdt Gombert seg igjen i Spania for en lengre tid. I 1533 foretok Karl V et felttog til Tunis, og i mellomtiden var Gombert i Nederland for å rekruttere personell til hoffkapellet. Han returnerte til [[Valladolid]] i 1537 med ca. 20 voksne sangere og korgutter, en latinlærer for guttene, en hjelpeprest og en organist.

Etter 13. november 1537 finnes ikke Gomberts navn lengre i hoffets regnskaper. Årsaken til at han forsvant så brått er ifølge [[Girolamo Cardano]] at han ble tatt for seksuell omgang med en korgutt, og dømt til straffarbeid på galeiene. Han skrev likevel noen komposisjoner som straffange, og Cardano forteller at disse rørte keiseren slik at han benådet Gombert. Han fikk ikke komme tilbake til hoffet, men siden han fortsatt hadde en [[prebende]], sannsynligvis i [[Tournai]], kunne han leve resten av sitt liv uten økonomiske bekymringer. Gomberts navn fantes ikke i listen over geistlige som leste messer i Tournai, så forbrytelsen hans førte sannsynligvis til at han ikke lengre hadde kirkelige verv.

Sannsynligvis dro Gombert seg tilbake fra musikklivet for noen år og brukte denne tiden til å komponere. I 1547 skrev han et brev hvor han beskriver seg som [[kannik]] i Tournai. Dette er det siste bevarte dokument fra hans senere år. Han døde sannsynligvis mellom 1556 og 1561: i 1556 skriver Hermann Finck at han fremdeles lever, og i 1561 skriver Cardano at han er død.

== Musikk ==
Gombert brakte den [[polyfoni|polyfone]] stilen til sitt høyeste nivå. Lengre [[homofoni|homofone]] passasjer er sjelden i hans kirkemusikk og han hadde en spesiell forkjærlighet for imitasjoner etter svært korte tidsintervall, en teknisk vanskelig bedrift. Han foretrakk lavere stemmeleier, og i stedet for de fire stemmene som var vanlig på den tiden brukte han gjerne større grupper, som fem eller seks stemmer.

[[Motett]]en var Gomberts favorittform og den musikken som fikk størst innflytelse. Sammen med motettene til [[Adrian Willaert]] og [[Clemens non Papa]] står Gomberts motetter i en særstilling blant de som ble skrevet av [[Flandern|flamske]] motettekomponister. Stiltrekk som var vanlige hos den foregående generasjon motettekomponiser, som [[Ostinat (musikk)|ostinato]], [[kanon (musikk)|kanon]], [[cantus firmus]], og doble tekster er uvanlige i Gomberts stil.

Noen av Gomberts verk er for sjeldent store ensembler, 8 til 12 stemmer. Disse er ikke flerkors i den vanlige [[Den venetianske skole|venetianske]] forstand ved at stemmene er atskilt i rommet, men heller at undergrupper av stemmer endres underveis i stykkene.

Hans verdslige komposisjoner – stort sett [[chanson]]s – har mindre kompleks [[kontrapunkt]]ikk enn motettene og messene, men de er likevel mer komplekse enn størsteparten av samtidige verdslige stykker. Mange av disse chansons ble arrangert for [[lutt]] og [[vihuela]], den vide geografiske spredningen viser at de må ha vært svært populære.

Gomberts bevarte verk er 10 [[Messe (musikk)|messer]], omtrent 140 [[motett]]er, ca. 70 [[chanson]]s, en [[canción]] (sannsynligvis skrevet mens han oppholdt seg i Spania), en [[madrigal]] og en håndfull instrumentale stykker.

== Innflytelse ==
Etter [[Josquin Des Prez|Josquins]] død var Gombert Europas mest kjente komponist. Musikken hans hadde en stor geografisk utbredelse og mange andre komponister brukte hans musikk som kilde til nye komposisjoner. De som forsøkte å fortsette hans musikalske arv fikk problemer fordi neste generasjon [[Den fransk-flamske skolen|fransk-flamske]] komponister skrev i en enklere stil. Delvis var dette en reaksjon på at det [[kontrapunkt]]iske idiomet hadde nådd så langt det kunne, og dels skyldes det at [[Konsilet i Trient]] krevde at teksten i kirkemusikken skulle være forståelig, og det var så å si umulig med så tette imitative teksturer.

Selv om neste generasjons komponister ikke fortsatte å skrive vokalmusikk i Gomberts gjennomgripende imitasjonsstil fortsatte de å bruke kontrapunktikk i instrumentale verk. Musikkformer som [[canzona]] og [[ricercar]] nedstammer direkte fra Gomberts vokale stil, og [[Barokkmusikk|barokke]] former som [[fuge (musikk)|fuger]] er senere arvtakere. Gomberts musikk representerer en av ytterpunktene av kontrapunktisk kompleksitet i den rene vokalmusikken.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{ADB|9|365|367|Gombert, Nicolaus|[[Moritz Fürstenau]]|ADB:Gombert, Nikolaus}}

== Litteratur ==
* Schmidt-Görg, Joseph: ''Nicolas Gombert. Kapellmeister Kaiser Karls V. Leben und Werk'', Hans Schneider, 1971 (opptrykk av 1938-utgaven)
* Paul van Nevel: Nicolas Gombert en het avontuur van de vlaamse polyfonie; Libri Musicae, 1992, ISBN 90-73737-01-X

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{DNB-Portal|118696343}}
* {{IMSLP|id=Gombert, Nicolas}}
* {{ChoralWiki}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gombert, Nicolas}}
[[Kategori:Renessansekomponister]]
[[Kategori:Fransk-flamske komponister]]
[[Kategori:Personer fra Lille]]