Redigerer Nick Mason

{{Infoboks musiker}}
'''Nicholas Berkeley Mason''' (født 1944) er en britisk [[trommeslager]] og [[låtskriver]] fra [[Psykedelisk musikk|psykedelisk]]- og [[progressiv rock]]ebandet [[Pink Floyd]].

== Liv og familie ==
Nicholas Berkeley Mason ble født 27. januar 1944 i [[Birmingham]], [[Storbritannia]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Nick-Mason|tittel=Nick Mason {{!}} British musician {{!}} Britannica|besøksdato=2023-12-11|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> Mason er oppvokst ved [[Hampstead]] i [[London]] og gikk på privatskolen Frensham Heights i [[Surrey]]. Han studerte senere på Regent Street Polytechnic (senere del av [[University of Westminster]]), hvor han i 1964 møtte [[Roger Waters]], [[Bob Klose]] og [[Richard Wright (musiker)|Richard Wright]].{{Sfn|Marcussen|1988|s=95}}<ref name="Anderson2">Anderson, P. og M. Watkinson (2009). ''Crazy Diamond: Syd Barrett and the Dawn of Pink Floyd.'' Omnibus Press.</ref> Mason kommer fra en velstående familie i Hampstead, studerte arkitektur og var en dyktig [[Pauke|paukespiller]].<ref name="Blokhus">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072900117|tittel=Wow!: populærmusikkens historie|forfatter=Blokhus, Yngve og Audun Molde|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200227472|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1996}}</ref><ref name="Anderson3">Anderson, P. og M. Watkinson (2009). ''Crazy Diamond: Syd Barrett and the Dawn of Pink Floyd.'' Omnibus Press.</ref> 

Han er gift for andre gang og har fire barn. Masons første ekteskap (1969) var med Lindy Rutter, som han har to døtre med, Chloe og Holly. Lindy var en dyktig [[Fløyte|fløytespiller]], hun spilte på «The Grand Vizier's Garden Party» fra ''[[Ummagumma]]''. Paret ble skilt på slutten av 1980-tallet og Mason er nå gift med sin andre kone Annette Lynton (Nettie), som er en kjent skuespiller. De har to sønner og bor i grevskapet [[Wiltshire]], i det tidligere huset til [[Camilla Parker Bowles]].

Mason er en del av Football Ventures, et konsortium som kjøpte [[Bolton Wanderers FC|Bolton Wanderers Football Club]] i august 2019.<ref>{{Kilde avis|tittel=Money from Pink Floyd drummer Nick Mason stopped Bolton hitting the wall|url=https://www.thetimes.co.uk/article/money-from-pink-floyd-drummer-nick-mason-stopped-bolton-hitting-the-wall-sdr9fqskd|besøksdato=2022-02-18|issn=0140-0460|språk=en|fornavn=Paul|etternavn=Hirst}}</ref> Selv er han tilhenger av [[Arsenal FC|Arsenal F.C]].

== Pink Floyd-karriere ==
Sammen med Waters, Bob Klose og Wright (som han møtte på Regent Street Polytechnic) startet han bandet Sigma 6, som var forgjengeren til Pink Floyd.{{Sfn|Marcussen|1988|s=95}}<ref name="Anderson">Anderson, P. og M. Watkinson (2009). ''Crazy Diamond: Syd Barrett and the Dawn of Pink Floyd.'' Omnibus Press.</ref>

Da bandets første frontfigur [[Syd Barrett]] fikk problemer med sin mentale helse ved årsskiftet 1967/68, var det Mason som tok kontakt med [[David Gilmour]] for å få ham som ny gitarist og vokalist i bandet.

I tillegg til å spille trommer, sto Mason bak mange av lydeffektene som ble benyttet på Pink Floyds album. Han er også kreditert for albumgrafikk på ''[[Relics]]'' (1971) og ''[[Animals]]'' (1977). På 1970-tallet var Mason blant hoveddesignerne på konsertprogrammene som Pink Floyd laget. Mason har bare sporadisk blitt kreditert som låtskriver på Pink Floyds låter. De to eneste offisielle Pink Floyd-utgivelsene Mason er kreditert for helt alene, er den tredelte «The Grand Vizier's Garden Party» fra ''[[Ummagumma]]'' og «Speak to Me» fra ''[[The Dark Side of the Moon]]''.

Mason er den eneste personen som har blitt værende i Pink Floyd siden grunnleggelsen i 1965, og har også spilt på samtlige av bandets album. I mange år hadde han et nært vennskap til Roger Waters også utenfor bandet. Da Mason og David Gilmour ønsket å fortsette som Pink Floyd, mens Waters ønsket å oppløse bandet på midten av 1980-tallet, ble forholdet dårlig. Mason og Waters snakket ikke sammen på nesten 15 år før de plutselig møttes under en ferie i [[Karibien]]. Møtet førte til at de to musikerne fikk vennskapet gjenopprettet. 

Mason spilte på de to siste konsertene på Waters' verdensturné i 2002. Mason spilte da trommer på «Set the Controls for the Heart of the Sun». Mason var også trommeslager på noen av konsertene på Waters' turné i 2006 og 2007. I 2006 spilte han også på en av konsertene på David Gilmours soloturné.

[[2. juli]] [[2005]] spilte Mason for første gang på 24 år sammen med David Gilmour, Richard Wright og Roger Waters i forbindelse med [[Live 8]]-konserten i [[Hyde Park, London]]. Den nåværende Pink Floyd-besetningen spilte sist sammen – kreditert som Rick Wright, David Gilmour og Nick Mason – under en minnekonsert for Syd Barrett i London i 2007.

Masons bok, ''Inside Out: A Personal History of Pink Floyd'', ble publisert i [[Storbritannia]] i oktober 2004. Denne boken gir et subjektivt innblikk på livet i bandet fra et humoristisk synspunkt. Etter Live 8 ga Mason ut en oppdatert versjon av boken som også hadde et kapittel om gjenforeningskonserten.

== Samarbeidsprosjekter ==
Mason har også arbeidet litt med andre musikere, som trommeslager og produsent for [[Steve Hillage]] og [[Robert Wyatt]], trommeslager for [[Michael Mantler]] og produsent for bandet The Damned. 
[[Fil:NickMasonDWalls200518-24 (27371519767).jpg|miniatyr|Nick Mason med bandet [[Nick Mason’s Saucerful of Secrets]], konsertlokalet Dingwalls i [[Camden Town]], 2018]]

== Nick Mason's Saucerful of Secrets ==
I 2018 dannet han bandet [[Nick Mason's Saucerful of Secrets]] for å fremføre den tidligste musikken til Pink Floyd. Bandet består foruten Nick Mason,' av bassist [[Guy Pratt]], gitaristene [[Gary Kemp]] og [[Lee Harris]], og keyboardisten [[Dom Beken]].

Ettersom mange fans hadde oppdaget [[Pink Floyd]] med deres bestselgende album fra 1973 [[The Dark Side of the Moon]], ønsket Mason å bringe deres tidligere materiale ut til et bredere publikum. Bandet debuterte i mai 2018 i [[London]] før de la ut på en Europaturné i september 2018 og en nordamerikansk turné i 2019. En Europaturné i 2020 ble utsatt på grunn av COVID-19-pandemien. I september 2020 ga bandet ut et live-album og en film, ''[[Live at the Roundhouse]]''.

Bande fortsatte sin Europaturne i 2022.

== Biler og motorsport ==
Han eier og kjører flere klassiske biler som hver har en pris på flere millioner, han er også en erfaren [[Flyger|pilot]]. På Pink Floyd-låten «[[Learning to Fly]]» er lydopptak av kommunikasjonen med kontrolltårnet under Masons første flytur på egen hånd en av lydeffektene. Han flyr også [[helikopter]].

Etter hvert som Pink Floyds innspillings- og turnéplan ble mer sporadisk, fikk Mason mer tid til å drive med sin favoritthobby, motorsport. Denne interessen ble dokumentert i kortfilmen Life Could Be a Dream fra 1986.

Han eier (gjennom selskapet Ten Tenths) og kjører flere klassiske biler, og har konkurrert med suksess i [[24-timersløpet i Le Mans]] sesongene 1979–80 og 1982–84 for teamene Dorset Racing Associates, EMKA Productions, Dome Racing og GTi Engineering. Beste plassering i Le Mans var attende plass i 1979.<ref>{{Kilde www|url=https://tentenths.co.uk/|tittel=Ten Tenths – Ten Tenths|besøksdato=2022-02-18|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://petrolicious.com/articles/gallery-inside-ten-tenths-racing-garage-nick-mason-car-collection|tittel=Inside Ten Tenths Racing's Legendary Garage|besøksdato=2022-02-18|dato=2017-10-25|fornavn=Ted|etternavn=Gushue|språk=en|verk=Petrolicious}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.topgear.com/car-news/classic/gallery-inside-nick-mason%E2%80%99s-toybox|tittel=Gallery: inside Nick Mason’s toybox|besøksdato=2022-02-18|dato=2012-05-04|språk=en|verk=Top Gear}}</ref>
[[Fil:250GTO - Nick Masson.JPG|miniatyr|200x200pk|Nick Mason sin Ferrari 250 GTO]]
[[Fil:Nick Mason - Ferrari 512BB LM - 1998 Goodwood Festival of Speed (15783309695).jpg|miniatyr|200x200pk|Nick Mason sin Ferrari 512BB LM]]
[[Fil:Nick Mason's 1977 Lola T297 - 5425952278.jpg|miniatyr|200x200pk|Nick Mason sin Lola T297]]
Racerbilene hans inkluderer:

* [[Alfa Romeo 8C]]
* [[Aston Martin]] LM17 (1935) han har også en LM18 og en LM21
* [[Bentley]] 4½ Liter, farens racerbil
* [[Bugatti]] Type 35 (1927)
* [[Jaguar D-type|Jaguar D-Type]] (1955)
* [[Ferrari 250]] MM (1953)
* Ferrari 250 GTO (1962) en av kun 36 som er bygget
* Ferrari 512 S
* Ferrari Daytona GT4
* [[Ferrari Berlinetta Boxer|Ferrari BB]] LM
* [[Lola (bilmerke)|Lola]] T297 (1977)
* [[Lotus Elan]] 2+2 (1969)
* [[Maserati]] Tipo 61 (1961)
* Maserati 250F (1957)
* [[McLaren]] F1 GTR (1996)
* [[Porsche]] 962 Matsuda (1990)

Han har også mange andre biler, som en [[Panhard]] 5-liter (1901) og en Ferrari LaFerrari (2016).<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.knightfrank.co.uk/blog/2017/10/19/classic-car-investment-special-pink-floyd-drummer-nick-mason-on-why-he-loves-his-ferrari-250-gto|tittel=Classic car investment special: Pink Floyd drummer Nick Mason on why he loves his Ferrari 250 GTO|besøksdato=2022-02-18|fornavn=Knight|etternavn=Frank|språk=en|verk=www.knightfrank.co.uk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.driving.co.uk/news/interview/me-and-my-motor-nick-mason-of-pink-floyd-recalls-a-stupid-car-investment-with-a-30m-return/|tittel=Me and My Motor: Nick Mason of Pink Floyd recalls a “stupid” car investment with a £30m return|besøksdato=2022-02-18|dato=2016-03-15|språk=en-GB|verk=Driving.co.uk from The Sunday Times}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://uk.motor1.com/news/249531/nick-mason-laferrari-london/|tittel=Nick Mason’s blue LaFerrari is like the dark side of the moon|besøksdato=2022-02-18|språk=en-gb|verk=Motor1.com}}</ref>

Bilsamlingen hans er et tema i boken hans fra 1998, ''Into the Red'', der han skriver om sin erfaring med bilene sine, sammen med noen historier, og i sin senere bok ''Passion for Speed: Twenty-four Classic Cars that Shaped a Century of Motor Sport Hardcover.''<ref>{{Kilde www|url=http://www.tentenths.co.uk/www/index2.htm|tittel=Wayback Machine|besøksdato=2022-02-18|dato=2011-10-06|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2011-10-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111006061114/http://www.tentenths.co.uk/www/index2.htm|url-status=unfit}}</ref>

Mason er for det meste assosiert med den italienske bilprodusenten Ferrari, og man anslår at han har eid 40 av dem.<ref>{{Kilde www|url=https://www.talacrest.com/ferrari-sales/2003-ferrari-enzo-ex-nick-mason/4572|tittel=2003 Ferrari Enzo - Ex Nick Mason - Talacrest|besøksdato=2022-02-18|verk=www.talacrest.com|arkiv-dato=2022-02-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220218213533/https://www.talacrest.com/ferrari-sales/2003-ferrari-enzo-ex-nick-mason/4572|url-status=yes}}</ref>

== Utmerkelser ==
[[File:DarkSideOfTheMoon1973 (cropped).jpg|thumb|Mason ved trommene i [[Pink Floyd]] ''[[The Dark Side of the Moon]]''-konsert i Earls Court, London, 1973.]]
I 2012 mottok Mason ærestittelen [[Doctor of Letters]] fra [[University of Westminster]].

Mason ble i 2018 utnevnt til kommandør (CBE) av [[Order of the British Empire]] for sin innsats for musikken.<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/62507/data.pdf ''The London Gazette''], supplement 62507, 29. desember 2018, s. N9.</ref>

== Soloutgivelser ==
* [[1981]] – ''[[Fictitious Sports]]''
* [[1985]] – ''[[Profiles]]'' – med gitaristen [[Rick Fenn]].

== Bokutgivelse ==
* 1998 – ''Into the Red''
* 2004 – ''Inside Out: A Personal History of Pink Floyd''
* 2010 – ''Passion for Speed: Twenty-four Classic Cars that Shaped a Century of Motor Sport Hardcover''

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==  
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}


{{Pink Floyd}}
{{Portal|Progressiv rock}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mason, Nick}}
[[Kategori:Pink Floyd]]
[[Kategori:Engelske trommeslagere]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)]]
[[Kategori:Førere i 24-timersløpet på Le Mans]]
[[Kategori:Personer fra Birmingham]]
[[Kategori:Personer fra London]]
[[Kategori:Order of the British Empire (CBE)]]