Redigerer Nick Drake

{{Anbefalt}}
{{Infoboks musiker
| navn = Nick Drake
| bilde = Nick Drake (1971).png
| tekst = Nick Drake, 1971
| fødselsnavn = Nicholas Rodney Drake
| instrument = [[Vokalist|Vokal]], [[gitar]], [[piano]], [[klarinett]]
| stemmetype = 
| sjanger = [[Folkrock]]
| aktive_år = [[1969]]&ndash;[[1972]]
| plateselskap = [[Island Records]]
| URL = [http://www.brytermusic.com/ www.brytermusic.com]
| aktive_grupper = 
| td_grupper =
}}
'''Nicholas Rodney Drake''' (født [[19. juni]] [[1948]], død [[25. november]] [[1974]]) var en [[England|engelsk]] [[låtskriver|visesanger]] og låtskriver som regnes for å være en av de mest innflytelsesrike artistene i [[folkrock]]ens historie de siste 50 årene.<ref name="VH1">{{Kilde www
|url=http://www.vh1.com/artists/az/drake_nick/bio.jhtml
|tittel=Nick Drake-biografi
|utgiver=[[VH1]]
|utgivelsesdato=2005
|besøksdato=2007-11-22
| språk=en
}}</ref>

Han skrev og komponerte alle sine sanger selv, en original blanding av rolig rock og engelsk folkemusikk, svært melankolsk og ofte dyster, men aldri aggressiv musikk. I løpet av sitt liv ga han ut tre album, ''[[Five Leaves Left]]'' (1969), ''[[Bryter Layter]]'' (1970) og ''[[Pink Moon]]'' (1972). Ingen av utgivelsene oppnådde stor suksess i hans levetid.

== Biografi ==
=== Barne- og ungdomstida ===
Nick Drake ble født i [[1948]] inn i en velstående [[England|engelsk]] familie som bodde i den engelske kolonien [[Burma]], der faren var ansatt som [[ingeniør]]. Familien flyttet til den engelske landsbyen Tanworth-in-Arden i [[Warwickshire]], nord i England, i [[1950]]. Drake hadde ei søster, [[Gabrielle Drake]], som senere ble en kjent TV- og filmskuespiller i Storbritannia. I ung alder ble Drake oppmuntret av moren til å spille [[piano]].

I [[1957]] begynte Nick Drake på en [[internatskole]] som lå i nærheten av [[London]]. Fire år senere begynte han på [[Marlborough College]] der han ble interessert i sport og i en periode var kaptein på skolens [[Rugby (sport)|rugby]]lag.

Drake spilte piano i skoleorkesteret, og lærte seg også å spille [[klarinett]] og [[saksofon]]. I [[1964]]/[[1965]] startet han bandet The Perfumed Gardeners med fire skolekamerater, der han spilte piano og innimellom saksofon eller var [[vokalist]]. På denne tiden ble Drake dårligere på skolen fordi han prioriterte musikken framfor skolearbeidet. I [[1965]] kjøpte Nick Drake sin første [[gitar]].<ref name="Chronology">{{Kilde www
 |url         = http://www.michaelorgan.org.au/drake2.htm
 |tittel      = Nick Drake-kronologi
 |besøksdato = 2007-11-22
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20071014082718/http://michaelorgan.org.au/drake2.htm
 |arkivdato   = 2007-10-14
 | språk=en
}}</ref>

=== Cambridge ===
I [[1966]] kom Drake inn på [[University of Cambridge]] hvor han skulle studere engelsk litteratur. Før han begynte der bestemte han seg for å tilbringe seks måneder på [[Aix-Marseille-universitetet]] i [[Frankrike]]. Her opptrådte han som [[gateartist|gatemusikant]] sammen med venner. Det var på denne tiden Drake begynte å røyke [[Cannabis (rusmiddel)|cannabis]], og våren [[1967]] reiste han på ferie til [[Marokko]] med venner for å røyke «særs god» cannabis.{{tr}}

Da han kom tilbake til [[England]] flyttet han inn i søsterens leilighet i London før han begynte på Cambridge i oktober 1967. Der møtte han medstudenten [[Robert Kirby]], som skulle medvirke på Drakes to første album. På denne tiden hadde Drake oppdaget både den britiske og amerikanske [[folkrock]]en, og han hadde blitt påvirket av musikken til blant annet [[Bob Dylan]], [[Josh White]] og [[Phil Ochs]]. Han begynte å opptre på nattklubber og [[kafé|kafeer]] i London. I [[1968]] ble han oppdaget av [[Ashley Hutchings]], et av medlemmene i folkrockgruppa [[Fairport Convention]].<ref name="Chronology" />

Hutchings satte  Drake i kontakt med [[Joe Boyd]], eieren av produksjonsselskapet Witchseason Productions, som var lisensiert til [[Island Records]]. Joe Boyd hadde oppdaget Fairport Convention. Boyd og Drake kom godt overens, og Boyd var en mentorfigur for Drake gjennom hele karrieren hans. Boyd tilbød Drake en kontrakt etter å bare ha hørt litt av en av Drakes sanger.<ref name="Paphides">{{Kilde bok
|forfatter=Paphides, Peter
|utgivelsesår=2004-05-21
|tittel=Like a Heart with Legs On
|forlag=''Western Mail''
| språk=en
}}</ref> Drake var så sikker på at han nå skulle få gjennombruddet sitt at han bestemte seg for å ikke fullføre det siste året på Cambridge.

== Karriere ==
=== ''Five Leaves Left'' ===
Drake begynte på debutalbumet ''[[Five Leaves Left]]'' våren [[1969]] med Joe Boyd som produsent. Innspillingen av albumet foregikk i [[London]], så Drake måtte ofte stå over skoletimer. Både Drake og Boyd var misfornøyd med strengemusiker Richard Hewsons innsats, fordi de følte at lyden ble for konvensjonell for Drakes sanger. Derfor foreslo Drake å hente inn kameraten Robert Kirby. Joe Boyd var først skeptisk til å la en person uten noen studioerfaring få være med, men etter å ha sett hvor dyktig Kirby var ble han tatt med.

Faren Rodney Drake skrev lange brev til Nick der han påpekte ulempene ved å forlate Cambridge. Hvis han fortsatte studiene sine ville han i det minste ha et sikkerhetsnett å falle tilbake på, men Nick skrev tilbake at et sikkerhetsnett var den siste tingen han ville ha. I den første tiden i London drev Drake fra sted til sted, noen ganger sov han i leiligheten til søsteren, men som oftest sov han på sofaen eller gulvet til vennene sine. Etter en stund flyttet han inn i sin egen leilighet.{{tr}} Albumet fikk middels kritikk da det kom ut, og det at Drake sjelden lot seg intervjue og nær sagt aldri spilte konserter, gjorde at albumet solgte dårlig. Det har derimot fått flere gode kritikker senere, og kom på 283.-plass da magasinet ''[[Rolling Stone]]'' kåret de 500 beste albumene gjennom tidene.{{tr}}

''Five Leaves Left'' ble anmeldt i ''[[VG]]'' ved utgivelsen. Anmelderen oppga riktig nok feilaktig navn for platen (''One Leaf Left''), og oppsummerte Drakes musikk kortfattet som ''«førti minutters hviskende vellyd, ikke ulik [[Donovan]]&nbsp;...»''<ref>''VG'', 3. september 1969, s. 16. Lest 21. mars 2021.</ref>

=== ''Bryter Layter'' ===
I august [[1969]] varmet Drake opp for Fairport Convention på [[Royal Festival Hall]] i London, og hadde konserter på folk-klubber i [[Birmingham]] og [[Kingston upon Hull|Hull]]. Konsertene ble ikke suksesser. 

Selv om ''Five Leaves Left'' fikk lite presseomtale og ikke ble en suksess, ivret Boyd for å lage enda et album. ''[[Bryter Layter]]'' var en mer [[jazz]]inspirert plate. Drake og Boyd var enige om at de skulle bruke [[Bassgitar|bass]] og [[tromme]]r på ''Bryter Layter''. Også på denne plata medvirket medlemmer av [[Fairport Convention]]. Folkmusikeren [[John Cale]] medvirket på sangene «Fly» og «Northern Sky». Cale brukte på denne tiden [[heroin]], og vennene til Drake mistenkte at han gjorde det samme. Boyd var sikker på at dette albumet skulle bli en suksess, men albumet solgte mindre enn 3&nbsp;000 eksemplarer og fikk varierende kritikker. Også dette albumet har fått gode kritikker i nyere tid. Det britiske musikkmagasinet ''[[Q (magasin)|Q]]'' plasserte ''Bryter Layter'' på 23.-plass da de skulle kåre de 100 beste britiske albumene gjennom tidene, og på 245.-plass da ''Rolling Stone'' kåret de 500 beste albumene gjennom tidene.{{tr}} Kort tid etter utgivelsen av platen solgte Boyd Witchseason til Island Records og reiste til [[Amerikas forente stater|USA]] for å jobbe for filmselskapet [[Warner Bros.]] Kombinert med det dårlige platesalget gjorde dette at Drake ble svært deprimert.{{tr}}

I 1971 klarte familien å tvinge ham til å gå til en [[psykiater]] som avgjorde at han skulle begynne med [[antidepressivum|antidepressiva]]. Drake prøvde å skjule for vennene sine at han brukte antidepressiva.{{tr}}

''Bryter Layter'' ble, såvidt vites, ikke anmeldt i norske aviser, men låten «Hazey Jane» ble omtalt i ''[[Adresseavisen]]'' som en av de bedre låtene det året (1971) ― det framkommer ikke om anmelderen mente «Hazey Jane I» eller «Hazey Jane II.»<ref>''Adresseavisen'', 19. oktober 1971. Lest 21. mars 2021.</ref>

=== ''Pink Moon'' ===
Island Records ville at Drake skulle promotere ''Bryter Layter'' gjennom intervju og konserter. Drake, som ifølge Kirby, røykte store mengder cannabis på denne tiden og viste tegn på [[psykose]], nektet. Vinteren [[1970]] hadde han isolert seg i leiligheten sin i London. Han var svært skuffet over at ''Bryter Layter'' heller ikke ble en suksess og sluttet å ha kontakt med venner og familie. De få gangene han forlot leiligheten var det for å enten spille en konsert eller for å kjøpe dop. Ifølge moren sa Nick til henne at det var på denne tiden alt begynte å gå galt.{{tr}}

Selv om Island Records verken forventet eller ønsket et nytt album, kontaktet Drake lydteknikeren [[John Wood]] i oktober [[1971]] for å arbeide på det som skulle bli den siste utgivelsen hans, ''[[Pink Moon]]''. Innspillingen av albumet foregikk med bare Drake og Wood til stede og tok to dager.<ref name="Macdonald">{{Kilde www
 |url            = http://www.algonet.se/~iguana/DRAKE/exiled1.html
 |tittel         = Exiled from Heaven
 |utgiver        = Mojo Magazine
 |utgivelsesdato = januar 2000
 |url-status    = død 
 |arkivurl       = https://www.webcitation.org/67ul0Ywpf?url=http://www.algonet.se/~iguana/DRAKE/exiled1.html
 |arkivdato      = 2012-05-25
| språk=en
}}</ref> De elleve dystre sangene på ''Pink Moon'' er korte. og albumet er bare 28 minutter langt, noe Wood betegnet som «akkurat passe, en vil virkelig ikke at det skal være lengre.» I motsetning til ''Bryter Layter'' spiller Drake alene på alle sangene på ''Pink Moon'' bortsett fra en liten piano-overdub på tittelsangen.

Da plata var ferdig, la han den på resepsjonsdisken i lokalet til Island Records, der den lå til den ble oppdaget en uke senere. ''Pink Moon'' solgte enda dårligere enn sine to forgjengere, selv om den fikk noen gode kritikker. Drake begynte på denne tiden å snakke om å slutte som artist og heller skrive sanger for andre artister eller bli [[dataprogram]]merer.{{tr}}

''Pink Moon'' fikk, etter all sannsynlighet, ingen omtale i norske aviser ved utgivelsen. Ti år etter Drakes død, i 1984, ble platen erklært for å være Drakes «store mesterverk og en av de fineste plater noensinne» i ''[[Arbeiderbladet]]''.<ref>''Arbeiderbladet'', 23. oktober 1984, s. 45. Lest 21. mars 2021.</ref>

=== De siste årene ===
De neste månedene ble Drake enda mer distansert fra sine nærmeste. Han flyttet hjem til foreldrene, noe han aksepterte som nødvendig på grunn av helsetilstanden sin. «Jeg liker meg ikke hjemme, men klarer meg ikke noen andre steder» sa han en gang til moren sin. Drakes hjemkomst var ofte vanskelig for familien, som søsteren hans Gabrielle forklarte slik: «Gode dager for mine foreldre var gode dager for Nick og dårlige dager for mine foreldre var dårlige dager for Nick.»<ref name="Paphides" /> Utseendet hans hadde endret seg, håret var ustelt og neglene var lange. Tidlig i [[1972]] fikk Drake et nervøst sammenbrudd og lå på sykehus i fire uker.

I juli [[1974]] kontaktet Drake John Wood og sa at han ville begynne på et fjerde album. Boyd var tilbake i England på denne tiden og ble enig om å være produsent på albumet. I selvbiografien sin skrev Boyd at Nick Drake så verre ut enn noen gang før, håret hans var fett, hendene skitne og han så sint ut. Drake var i så dårlig form at han ikke kunne synge og spille gitar samtidig. Returen til studio gjorde at Drake så lysere på ting.

== Død ==
På grunn av Drakes dårlige helse hadde innspillingen av hans fjerde album stoppet opp, og han var nå bare i kontakt med sine nærmeste venner og familien. Han hadde prøvd å holde kontakten med Sophia Ryde, som han hadde møtt i London i 1968. Ryde er blitt skildret som det nærmeste Drake noen gang kom en kjæreste, men hun benytter selv tittelen «beste jentevenn». I et intervju i 2005 fortalte Ryde at en uke før han døde hadde hun sagt at hun trengte litt tid for seg selv. De så aldri hverandre igjen.

[[Fil:NickDrakeGraveInscription.jpg|thumb|Nick Drakes gravplass. På graven står det «Now we rise and we are everywhere». Teksten er fra den siste sangen på det siste albumet hans.]]

Tidlig om morgenen mandag [[25. november]] [[1974]] døde Nick Drake 26 år gammel på grunn av en overdose av amitriptylin, en type antidepressiva. Han hadde lagt seg tidlig kvelden før etter å ha vært på besøk hos en venn hele formiddagen. Rundt solnedgang hørte foreldrene ham gå bortover gangen mot kjøkkenet, de gikk ut ifra at han skulle spise kveldsmat. Kort tid etter returnerte han til rommet sitt og tok noen beroligende piller som skulle hjelpe ham å sove. Drake hadde ofte søvnproblemer, og han pleide å sitte oppe hele natten og høre på musikk, for så å sove til langt ut på morgenen. Moren pleide ikke å forstyrre ham, men klokken tolv neste morgen la hun merke til at han lå livløs i sengen. Det lå ikke noe [[selvmordsbrev]] der, men det ble funnet et brev skrevet til Sophia Ryder. Det ble fastslått at Drake tok sitt eget liv, men dette har en del familiemedlemmer betvilt.<ref name="VH1" /> Rodney Drake skildret dødsfallet til sønnen som uventet og uvanlig. Han har likevel innrømmet at de gjemte [[acetylsalisylsyre|aspirin]] og forskjellige piller for ham. Søsteren Gabrielle foretrakk å tro at han begikk selvmord istedenfor at han døde på grunn av et tragisk uhell. Den [[14. januar]] [[1975]] ble Nick Drake gravlagt under et eiketre på kirkegården til St. Magdalenakirken i Tamworth-in-Arden. Det var om lag femti personer til stede.

== Etter Drakes død ==
Den offentlige profilen hans fortsatte å være lav. I 1975 begynte foreldrene hans å få besøk av flere av Drakes tilhengere. I 1979 ga Island Records ut alle Nick Drakes sanger fra de tre albumene hans ut på et samlealbum, men albumet hadde dårlige salgstall. På midten av [[1980-årene|1980-tallet]] sa mange suksessrike artister at Nick Drake var en inspirasjonskilde for dem. På slutten av 1980-tallet ble han ofte nevnt i musikkpressen. I 1992 ble dokumentaren ''A Stranger Among Us &ndash; In Search of Nick Drake'' sendt på [[BBC Two]], og i [[2000]] ble dokumentaren ''A Skin Too Few: The Days of Nick Drake'' utgitt. Avisen ''[[The Guardian]]'' kåret albumet ''Bryter Layter'' til det beste alternative albumet som noen gang har blitt utgitt.<ref name="Guardian">{{Kilde www
|url=http://www.guardian.co.uk/albums/Story/0,,209103,00.html
|tittel=The alternative top 100
|utgiver=Guardian Unlimited
|utgivelsesdato=1999
|besøksdato=2007-11-22
| språk=en
}}</ref> I 2000 brukte [[Volkswagen]] sangen «Pink Moon» til en reklame i USA, som førte til kraftig økt salg av Nick Drake-album. Albumet ''Pink Moon'' var en stund{{når}} det femte mest solgte albumet på nettbutikken [[Amazon.com]]. Siden slutten av [[1990-årene|1990-tallet]] har Nick Drakes musikk blitt brukt i en rekke [[Hollywood]]-filmer, inkludert ''[[Hideous Kinky]]'' (1998), ''[[Serendipity]]'' (2001), ''[[The Royal Tenenbaums]]'' (2001) og ''[[Garden State]]'' (2004). De siste årene har flere artister sett på Nick Drake som en inspirasjonskilde, inkludert [[Lucinda Williams]], [[Badly Drawn Boy]], [[José González]], [[Lou Barlow]], [[Beck]], [[Elliott Smith]], [[Kent (band)|Kent]] og [[Jim Stärk]].

== Diskografi ==
{{Utdypende artikkel|Nick Drakes diskografi}}

'''Studioalbum'''
* ''[[Five Leaves Left]]'' ([[1969]], [[Island Records]])
* ''[[Bryter Layter]]'' ([[1970]], Island Records)
* ''[[Pink Moon]]'' ([[1972]], Island Records)

'''Livealbum'''
* ''The John Peel Session'' ([[2014]])
* ''Heaven in a Wild Flower'' ([[1985]])
* ''[[Time of No Reply]]'' ([[1987]])
* ''[[Way to Blue]]'' ([[1994]])
* ''[[Made to Love Magic]]'' ([[2004]])
* ''[[Family Tree]]'' ([[2007]])

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Språkikon|da|dansk}} {{Kilde bok
|forfatter=Rasmussen, Gorm Henrik
|utgivelsesår=1980
|tittel=Pink Moon &ndash; Sangeren og guitaristen Nick Drake
|forlag=Forlaget Hovedland
}}
* {{Språkikon|en|engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Humphries, Patrick
|utgivelsesår=1997
|tittel=Nick Drake: The Biography
|forlag=Bloomsbury USA
|isbn=1-58234-035-8
}}
* {{Språkikon|en|engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Various sources
|utgivelsesår=2003
|tittel=Way to Blue: An Introduction to Nick Drake
|forlag=Omnibus Press
|isbn=0-7119-8179-5
}}
* {{Språkikon|en|engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Various sources
|utgivelsesår=2003
|tittel=The Nick Drake Song Collection
|forlag=Music Sales
|isbn=0-7119-4464-4
}}
* {{Språkikon|en|engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Dann, Trevor
|utgivelsesår=2006
|tittel=Darker Than the Deepest Sea: The Search for Nick Drake
|forlag=Da Capo Press
|utgivelsessted=London
|isbn=0-306-81520-6
}}
* {{Språkikon|en|engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Petrusich
|utgivelsesår=2007
|tittel=33 1/3 Nick Drake's Pink Moon
|isbn=978-0-8264-2790-8
}}
* {{Språkikon|it|italiensk}} {{Kilde bok
|forfatter=De Angelis, Paola
|utgivelsesår=2007
|tittel=Journey to the Stars &ndash; I testi di Nick Drake
|forlag=Arcana Editrice
}}

== Eksterne lenker ==
{{Wikiquote-en2|Nick Drake}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{språkikon|en}} [http://www.nickdrake.com NickDrake.com] &ndash; uoffisiell nettside som inneholder tekster, en guide til Nick Drakes musikk og et forum for tilhengere
* {{språkikon|en}} [http://www.bbc.co.uk/radio2/r2music/documentaries/nickdrake/ ''Lost Boy &ndash; In Search of Nick Drake''] &ndash; BBC [[Radiodokumentar]]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20071014082714/http://michaelorgan.org.au/drake1.htm Nick Drake 1948-74] &ndash; Nick Drake-kronologi, full liste over innspillnger
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}


{{Nick Drake}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Drake, Nick}}
[[Kategori:Engelske sangere]]
[[Kategori:Engelske låtskrivere]]
[[Kategori:Personer fra Yangon]]
[[Kategori:Personer fra distriktet Stratford-on-Avon i Warwickshire]]