Redigerer Niccolò Machiavelli

{{Infoboks filosof}}
'''Niccolò di Bernardo dei Machiavelli''' (født [[3. mai]] [[1469]] i [[Firenze]], død [[21. juni]] [[1527]] samme sted) var en italiensk forfatter, statsmann, [[diplomat]] og [[Filosofi|filosof]]. Frem til sin forvisning bodde han i [[Firenze]] i [[renessansen]] som en av denne periodens mest sentrale personer. Han regnes av mange som [[statsvitenskap|statsvitenskapens]] far. Hans mest kjente verk som forfatter var ''[[Fyrsten]]'' som ble utgitt i 1532, fem år etter hans død.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Niccolò  Machiavelli var sønn av [[advokat]]en Bernardo di Niccolò Machiavelli og Bartolommea di Stefano Nelli. Slekten Machiavelli var gammel florentinsk [[adel]], kjent siden forfaren Ottaviano (som levde rundt 1260) tok parti i det politiske maktspillet, men ættens makt hadde blitt utvannet. 

I 1504 innledet Machiavelli studier i [[grammatikk]], [[aritmetikk]] og [[latin]] hos den da kjente latinforskeren Paolo da Roncigliones, ved - tror man - [[universitetet i Firenze]]. Han fordypet seg i studier av [[antikken]]s forfattere. 

=== Karriere i Firenze ===
Slekten [[Medici]] mistet makten i Firenze i 1494, samme år som Machiavelli gjorde karriere innen statsforvaltningen. Han ble nest[[kansler]] og dermed det florentinske byråkratiets andre overhode. Han etterfulgte Adriani, som samme år ble kansler. Han skaffet seg da stor praktisk kunnskap om militære og utenrikspolitiske spørsmål, som han skulle få nytte av senere i sitt forfatterskap. [[Girolamo Savonarola]] styrte republikken til han i 1498 ble brent på bål.  

I 1498 var Firenze omsider kvitt utenlandske invasjonsstyrker, Savonarolas [[teokrati]] og Medici-familiens [[diktatur]], og byens ledere grep sjansen til å gjenopplive republikken. Machiavelli var da ansatt ved kanselliet, og da Piero Soderini (1452-1522) ble utnevnt til byens ''gonfalonier'' (høyeste [[magistrat]]),<ref>[https://www.britannica.com/biography/Piero-di-Tommaso-Soderini Piero Soderini]</ref> valgte han Machiavelli til sin rådgiver. Det var en stri oppgave, ettersom Medici-familien tok mål av seg til å gjenvinne makten i byen. Soderini vedtok et forbud mot enhver forbindelse med og omtale av familien Medici. Det ble til og med satt en pris på hodene deres.<ref>https://www.pbs.org/empires/medici/renaissance/machiavelli.html</ref> I denne perioden befant Machiavelli seg i sentrum for det politiske spillet, både innad i Den florentinske republikken og utenrikspolitisk, samt for [[pave]]valget i [[den katolske kirke]]n. Republikken utnevnte ham til diplomat, og han reiste i denne egenskap til [[Frankrike]] i 1500, 1504 og 1510 for å forhandle med [[Ludvig XII av Frankrike|Ludvig XII]] og [[kardinal]]en av [[Rouen]]. I 1508 ble han sendt til [[Maximilian I av Det tysk-romerske rike|keiser Maximilian]]s [[hoff]] i [[Bolzano]]. Han ble kjent med pave [[Alexander VI]]s sønn, [[Cesare Borgia]] i 1502 under et oppdrag som ''[[Sendemann|envoyé]]'' i [[Emilia-Romagna|Romagna]]. Denne Borgia skulle bli mye brukt som eksempel i boken ''Fyrsten''.
[[Fil:Faltignano, casa di machiavelli, 02.JPG|thumb|upright=1.4|Casa Machiavelli, hans landsted dit han ble forvist.]]
Machiavelli giftet seg i 1501 med adelsdamen Marietta Corsini, og fikk fem barn med henne. Lite er ellers kjent om deres ekteskap. Blant de 300 brevene til og fra Machiavelli og hans bekjente finnes ingen brev fra ham til Marietta, men i atskillige brev til familiemedlemmer, som til sønnen Guido, uttrykker han omsorg for sin kone. Bare ett er bevart fra Marietta til Machiavelli. I dette brevet fra 1503 skriver hun at hun savner sin mann og bekymrer seg for helsen hans. Hun skriver om deres nyfødte sønn: «Siden han ligner deg, ser han vakker ut for meg.» Hun avslutter sin hilsen med ordene: «Husk å komme hjem.» <ref>[http://legalhistorysources.com/Machiavelli/PapersDrafts2000/TenPaper.htm Machiavellis ekteskap]</ref>

=== I eksil ===
Da Medici-familien marsjerte mot Firenze i spissen for spanske tropper innleid av pave [[Julius II]], fikk Machiavelli ansvaret for byens forsvarsverker. Men på tross av alle anstrengelser kunne ikke styrkene hans klare seg mot pavens tropper, som i 1512 jevnet Prato med jorden, en befestet by i nærheten av Firenze. Soderini så ingen annen utvei enn å overgi Firenze. Machiavelli snudde kappen etter vinden og satte alt inn på en stilling i Giovanni de'Medicis embetsverk, men i stedet ble han fengslet og utsatt for [[tortur]].<ref>https://www.pbs.org/empires/medici/renaissance/machiavelli.html</ref>   

I 1513 ble medicéeren [[Leo X]] valgt til pave, og Machiavelli løslatt før desember samme år, trolig etter pavens ordre. Han ble til gjengjeld sendt i livsvarig [[eksil|forvisning]] til sitt landsted ''San Casciano'', et eksil han led voldsomt under. For å overleve, la han seg til faste vaner, stod opp med solen og drev gårdsarbeid og friluftsliv. «Når kvelden kommer, går jeg hjem og inn i mitt studerkammer,» skrev han. Ved døren inn dit la han bort de tilsølte hverdagsklærne og tok på seg sitt antrekk fra årene med besøk ved Europas ulike hoff, og «så går jeg inn i gamle hus til svunne tiders mennesker». Her viet han seg til sitt forfatterskap og skrev ''Fyrsten'', der sluttkapitlet heter «Oppfordring til å befri Italia fra [[barbar]]ene».<ref>Arnold Toynbee: ''Historien i nytt lys'' (s. 202), Gyldendal norsk forlag, 1949</ref>  

Soderini fikk en lignende skjebne. Han var flyktet til [[Ragusa]] i [[Dalmatia]], der han holdt seg helt til Leo X ble valgt til pave og kalte ham til Roma. Der ble Soderini boende resten av livet som en av pavens yndlinger, opptatt med arbeid for Firenzes sak, men fikk ikke lov til å gjense hjembyen.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Piero-di-Tommaso-Soderini Piero Soderini]</ref> Også Machiavelli ble på en måte tatt til nåde av Medici-familien da de i 1519 hyret ham til å skrive en utredning om en ny [[konstitusjon]] i Firenze. Machiavelli publiserte derfor en [[avhandling]] under tittelen ''Discorso sopra il riformare lo stato di Firenze'' (Avhandling om staten Firenzes reformering). Året etter fikk han i oppdrag å skrive et historieverk om Firenze. 

Machiavelli ligger begravet i [[Basilica di Santa Croce (Firenze)|Basilica di Santa Croce]] i Firenze.

== Forfatterskapet == 
[[Fil:Duke-Lorenzo.jpg|thumb|Den siste utgaven av ''Fyrsten'' var dedisert til [[Lorenzo de' Medici]] som regjerte Firenze fra 1513 til 1519.]] 

=== ''Fyrsten'' === 
I dag er kanskje Machiavelli mest kjent for behandlingen av [[makt]]begrepet som man finner i boken ''[[Fyrsten]]''. Boken er skrevet som en tale til en kommende fyrste og fremstår som en praktisk håndbok for ledere (et [[fyrstespeil]] – derav navnet) som en filosofisk drøfting av begrepet makt. 

Bokens tilnærming til makt oppfattes som like aktuell i dag som på 1500-tallet, selv om tankene om temaet både den gang og nå blir kritisert av enkelte for å være kyniske. Machiavelli er tydelig på at en makthaver har rett til å bruke alle midler i statens interesse, men dette forutsetter en uklanderlig personlig moral, og at statens interesser og fyrstens personlige interesser må holdes skarpt adskilt.

Utsagnet «hensikten helliger midlet» blir av og til tillagt Machiavelli, men det er ikke et sitat av ham. Feilen kan skyldes at dette er en av flere mulige, men kanskje en noe ekstrem tolkning av hans verk ''[[Fyrsten]]'', men tolkningen overser viktige elementer i hans drøfting.

Machiavellis egentlige hensikt med ''Fyrsten'' var ikke så åpenbar på overflaten. Machiavelli var republikaner - han mente personlig at det beste for de italienske bystater ikke var fyrsteveldet, men den republikanske styreformen. Dette fremkommer ikke åpent uttrykt i boken, men enkelte av hans sentrale råd til fyrsten av Firenze er egnet til å fremme det republikanske mål.
* Han fraråder frikostighet og tilråder bedrag for å sikre seg folkets støtte. -- Men samtidig er Machiavelli klar over at et tidligere pro-republikansk kuppforsøk slo feil på grunn av befolkningens passivitet - noe som skyldtes fyrstens frikostighet. 
* Han går inn for at befolkningen bevæpnes, -- selv om han vet at florentinerne er klart pro-demokratiske og klart misfornøyd med fyrstesystemet.
* Han oppfordret fyrsten til å bosette seg i den byen han erobrer. -- Dette var i strid med Medicis vanlige politikk om å residere utenfor byen. Bor man inne i byen, er faren for å bli styrtet av opprørere eller en borgermilitia større.

=== Andre verk === 
[[Fil:Santa Croce Firenze Apr 2008 (20).JPG|thumb|Machiavellis gravsted i [[Basilica di Santa Croce di Firenze|Santa Croce-kirken]] i Firenze.]]
Trolig ville det vært vanskelig å finne noen som åpent erkjenner at han har latt seg influere av ''Fyrsten''. Hans avhandlinger (med titlene ''Discorsi''), har i stedet mange henvist til, som [[John Locke]] og [[Charles Montesquieu]]. Det ''Fyrsten'' mangler av etiske standpunkt finnes i høyere grad i disse. ''Discorsi sopra la Prima Deca di Tito Livio'' er en avhandling om [[Livius]], hvor Machiavelli uttrykker sympatier med [[republikk]]anisme og kritikk mot [[pontifikat]]et. Kontrasten mot idealen man kan lese ut av ''Fyrsten'' er så iøynefallende at de ikke kan overses når de leses, om forfatterens intensjon skal tas med i betraktningen. 

[[Sven-Eric Liedman]] anser at Machiavellis politiske teorier kan sammenfattes i tre punkter: 
* Menneskets natur er uforanderlig: mennesket er selvisk, aggressivt, grådig og maktlystent, men har behov for trygghet og sikkerhet. 
* Historien er relativ: uten noen merkbar filosofisk eller historievitenskapelig innsikt mener Machiavelli at forutsetningene skifter, og derfor mangler historievitenskapelige analogier, eller idealer hentet fra [[antikken]]. 
* En separasjon mellom samfunnsmoralen og fyrstens moral: medborgernes moral bør faststilles av fyrsten, som kun bør ha nasjonens interesse i sinne. 

Liedman sammenligner ham med [[Marsilius av Padova]], og legger hans idéer til de forutsetninger som også førte til [[reformasjonen]]: bruddet mellom kirken og staten, og en framvoksende borgerklasse med den endrede sosioøkonomiske situasjonen som dette innebar.<ref>Liedman, a.a., s.87-91</ref> 

Andre verk Machiavelli skrev som ennå leses er den kyniske [[komedie]]n ''Mandragola'' og et historieverk om Firenze.

== Machiavellis betydning == 
[[Fil:Machiavel Offices Florence.jpg|thumb|right|Niccolò di Bernando dei Machiavelli]] 
Machiavellis verk er noen av de viktigste kildene til [[renessansen]]s politiske idéverden. Han sammenlignes ofte med sin venn [[Francesco Guicciardini]], som var minst like desillusjonert, og som også skrev et historieverk om Firenze. 

Sett i et idéhistorisk perspektiv settes Machiavelli vanligvis i relasjon til renessansens brudd med det [[middelalderen|middelalderske]] [[teokrati]]ske [[stat]]sbegrepet som bygget på [[Augustinus]]' ''Gudsstaten''. Legitimeringen av staten ble stadig mer sekularisert, og krevde nye forklaringer i forbindelse med at pontifikatets stat i enda høyere grad begynte å bli sett som en verden i verden, eller underordnet kongedømmet, men i samtlige tilfeller fratatt den verdslige makten. Ut fra dette perspektivet har Machiavelli iblant fått æren for å ha grunnlagt den moderne [[statsvitenskap]]en. 

Det finnes ulike oppfatninger om hvor dyptgående og på hvilken måte hans konkrete idéer har blitt en del av vestens politiske idéhistorie. Ifølge John Pocock med fler ligger idéene bak såvel ''Fyrsten'' som ''Discorso'' til grunn for den amerikanske konstitusjonen. [[Bertrand Russell]] mener at Machiavelli i ''Discorsi'' tar opp idéer i [[Platon]]s ''Statsmannen'' og utvikler teorien om maktbalansen, og at han dermed er en viktig bakgrunn for [[liberalisme]]ns intellektuelle arv. [[Sven-Eric Liedman|Liedman]] på sin side ser likheter mellom Machiavelli og [[Thomas Hobbes]], og lar spørsmålet om hvorvidt disse er forbilder for den moderne totalitære staten stå åpent.<ref>Liedman, a.a., s.7</ref> 

”Machiavellisme”, et [[eponym]] som betyr [[despotisme]], antyder imidlertid den tradisjonelle tilnærmingen til Machiavelli.

== Psykologi == 
{{Utdypende|Machiavellisme}}
[[Machiavellisme]] er også en term som noen psykologer anvender for å beskrive en persons tilbøyelighet til å være følelsesmessig kald og uberørt, som har en tendens stille seg over konvensjonell moral ved å bedra og manipulere andre. På 1960-tallet utviklet [[Richard Christie]] og [[Florence L. Geis]] en test for å måle en persons nivå av machiavellianisme.

== Litteratur == 
;Biografier
* [[Trond Berg Eriksen]] ''Machiavelli - Reven i hønsegården'', 2006 ISBN 9788215010724

;Verk av Machiavelli
* ''Discorso sopra le cose di Pisa,'' 1499
* ''Del modo di trattare i popoli della Valdichiana ribellati,'' 1502
* ''Del modo tenuto dal duca Valentino nell' ammazzare Vitellozzo Vitelli, Oliverotto da Fermo, etc.,'' 1502
* ''Discorso sopra la provisione del danaro,'' 1502
* ''Decennale primo'', 1506
* ''Ritratti delle cose dell'Alemagna,'' 1508&ndash;1512
* ''Decennale secondo,'' 1509
* ''Ritratti delle cose di Francia,'' 1510
* ''[[Discorsi sopra la prima deca di Tito Livio]],'' 3 vol., 1512&ndash;1517
* ''Il Principe'', 1513 (''[[Fyrsten]]'')
* ''Andria,'' 1513 (?)
* ''Mandragola,''
* ''Della lingua'' (dialog), 1514
* ''Clizia,'' 1515 (?)
* ''Belfagor arcidiavolo'', 1515
* ''Asino d'oro'', 1517
* ''Dell'arte della guerra,'' 1519&ndash;1520
* ''Discorso sopra il riformare lo stato di Firenze,'' 1520
* ''Sommario delle cose della citta di Lucca,'' 1520
* ''Vita di Castruccio Castracani da Lucca,'' 1520
* ''Istorie fiorentine,'' 8 bøker, 1521&ndash;1525
* ''Frammenti storici,'' 1525

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20050403171327/http://www2.lucidcafe.com/lucidcafe/lucidcafe/library/96may/machiavelli.html Detaljert biografi]
{{wikikilden forfatter|Niccolò Machiavelli}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Machiavelli, Niccolo}}
[[Kategori:Personer fra Firenze]]
[[Kategori:Italienske filosofer]]
[[Kategori:Renessansefilosofer]]
[[Kategori:Politiske filosofer]]
[[Kategori:Italienske diplomater]]
[[Kategori:Italienske forfattere]]
[[Kategori:Italienskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Italienske statsvitere]]
[[Kategori:Italienere dømt for forbrytelser]]
[[Kategori:Torturofre]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Militærteoretikere]]
[[Kategori:Italienske humanister]]