Redigerer New York (delstat)

{{Omhandler|delstaten|byen|New York}}
{{Infoboks USA delstater
| navn=State of New York
| delstat=New York
| hovedstad=[[Albany (New York)|Albany]]
| størsteby=[[New York City]]
| nummer=11
| unionår=1788
| forkortelse=NY
| tidssone=-5/-4
| kart=Map of USA NY.svg
| oppkalt etter=[[Jakob II av England|Jakob, hertug av York]]
}}
'''New York''', formelt '''State of New York''',<ref>[https://www.nysenate.gov/sites/default/files/ckeditor/Oct-21/ny_state_constitution_2021.pdf]</ref> er en [[USAs delstater|delstat]] i [[USA]]. Hovedstaden er [[Albany (New York)|Albany]], men den største byen er [[New York]].

== Historie ==
=== Før-europeisk tid ===
[[Fil:Mohican distribution map.svg|thumb|Historiske [[mohikaner]]territorier.]]
[[Fil:Iroquois 5 Nation Map c1650.png|thumb|De ulike [[irokeser]]stammenes historiske territorier.]]
Da [[Europa|europeerne]] først kom til området som i dag er New York, var det befolket av to grupper [[indianere|innfødte amerikanere]]. Disse var den [[algonkin (språk)|algonkin]]talende-indianerstammen [[mohikanere]], som tradisjonelt befolket den øvre delen av Hudsondalen oppover langs Hudsonelven,<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/Mohican|tittel=Mohican|utgiver=Encyclopædia Britannica|besøksdato=23. mars 2019}}</ref> [[munsee]]stammen, og ulike [[irokeser]]stammer som [[mohawk]]er, [[oneida (folk)|oneida]]er, [[onondaga]]er, [[cayuga]]er og [[Senecaene|senecaer]].<ref name=”Historie”>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/New-York-state/History|tittel=New York state - History|utgiver=Encyclopædia Britannica|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

=== Europeisk utforskelse og bosetning  ===
{{Utdypende artikkel|Ny Nederland}}
Den første europeeren man kjenner til som besøkte New York var den [[Italia|italienske]] oppdageren [[Giovanni da Verrazzano]]. Han utforsket Nord-Amerikas kyst på oppdrag for den [[Frankrike|franske]] krone. Verrazzano utforsket dagens New York Harbor, i tillegg til [[Block Island]] og [[Narragansett Bay]] i [[Rhode Island]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Giovanni-da-Verrazzano|tittel=Giovanna da Verrazzano|utgiver=Encyclopædia Britannica|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

I 1609 seilte den engelske oppdageren [[Henry Hudson]], på oppdrag fra nederlandske myndigheter, nedover langs Nord-Amerikas kyst, fra [[Nova Scotia]] i dagens [[Canada]] i nord til [[Chesapeake Bay]] i sør. Hudson og mannskapet utforsket områdene rundt dagens New York, Maine og Cape Cod, og de seilte opp elva som i dag bærer Hudsons navn, Hudsonelva. De dro så langt nord som til dagens Albany. Langs elvens bredd møtte de flere innfødte amerikanske folk.<ref name=”Historie”></ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.biography.com/.amp/people/henry-hudson-9346049|tittel=Henry Hudson|utgiver=Biography.com|besøksdato=23. mars 2019|arkiv-dato=2019-03-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190324100747/https://www.biography.com/.amp/people/henry-hudson-9346049|url-status=yes}}</ref><ref name=”Historie2”>{{Kilde www|url=https://www.history.com/.amp/topics/us-states/new-york|tittel=New York|utgiver=History.com|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

Noen få år etter Henry Hudsons utforsking av området, i 1614 eller 1615, etablerte [[De forente Nederlandene|nederlenderne]] den lille bosetningen [[Fort Nassau]] i nærheten av dagens Albany, ved Hudsonelva. Den var oppkalt etter det europeiske fyrstehuset [[Huset Oranien-Nassau|Oranien-Nassau]] (''Oranje-Nassau''). Bosetningen ble etablert for å drive pelshandel med indianerstammene i området. Den ble bygget på øya Castle Island i Hudsonelva, like ved vestbredden, ikke langt fra områdene indianerne bodde i. Et stort problem var at den lille bosetningen ble oversvømt hver vår, og i 1618 ble nederlenderne tvunget til å forlate den.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newnetherlandinstitute.org/history-and-heritage/digital-exhibitions/a-tour-of-new-netherland/albany/fort-nassau/|tittel=Fort Nassau|utgiver=New Netherland Institute|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

[[Fil:New Netherland 'NOVI BELGII NOVAEQUE ANGLIAE NEC NON PARTIS VIRGINIAE TABULA'.jpg|thumb|Kart over [[Ny Nederland]].]]
I 1624 etablerte de [[Fort Orange]] ([[nederlandsk]]: ''Fort Oranje''). Fort Orange ble den første permanente europeiske bosetningen i New York. Bosetningen ble etablert i området hvor Fort Nassau tidligere var, like ved dagens Albany, men denne gangen noen kilometer nord for den tidligere bosetningen, og sør for samløpet mellom elvene Hudson og Mohawk. Fort Orange var som dens forgjenger oppkalt etter huset Oranien-Nassau.<ref name=”Historie”></ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newnetherlandinstitute.org/history-and-heritage/digital-exhibitions/a-tour-of-new-netherland/albany/fort-orange/|tittel=Fort Orange|utgiver=New Netherland Institute|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

[[Fil:GezichtOpNieuwAmsterdam.jpg|thumb|left|[[Ny Amsterdam]] var Ny Nederlands hovedstad.]]
I 1625,<ref name=”Historie3”>{{Kilde www|url=https://www.encyclopedia.com/places/united-states-and-canada/miscellaneous-us-geography/new-amsterdam|tittel=New Amsterdam|utgiver=Encyclopedia.com|besøksdato=23. mars 2019}}</ref> ble bosetningen [[Ny Amsterdam]] (nederlandsk: ''Nieuw-Amsterdam'') etablert på den sørlige halvdelen av øya [[Manhattan]]. Ny Amsterdam fungerte som hovedstad for den nederlandske kolonien [[Ny Nederland]] (nederlandsk: ''Nieuw-Nederland'') som strakte seg fra Cape Cod i nord til Delmarvahalvøya i sør.<ref name=”Historie”></ref><ref name=”Historie2”></ref> I 1626 kjøpte [[Peter Minuit]] øya Manhattan fra de lokale indianerne. Han betalte dem 60 [[nederlandsk gylden|nederlandske gylden]]. De nederlandske nybyggerne og svarte slaver eid av [[Det nederlandske ostindiske kompani]] delte opp øya i gårder. Alle bygningene, vindmøllene og husdyrene var eid av Det nederlandske ostindiske kompani, og ble leid ut til innbyggerne på øya.<ref name=”Historie3”></ref> Nederlenderne etablerte flere bosetninger oppover langs Hudsonelva, men deres interesser lå mer i handel enn i permanent jordbruk, og de nederlandske bosetningene langs Hudson satte ikke noen dype historiske spor i ettertid av deres kolonitid.<ref name=”Historie”></ref>

=== Britisk overtakelse og styre ===
[[Fil:Nycolony.png|thumb|left|Kart over [[New York-provinsen]].]]
I 1664 ankom en engelsk flåte New York Harbor. Ny Amsterdams guvernør, [[Peter Stuyvesant]] håpet han kunne stå imot engelskmennene, men hav var en upopulær leder blant folket og de ønsket ikke å kjempe mot engelskmennene for han. Den nederlandske regjeringen hadde eller ingen ønsker om å nedkjempe britene, så Stuyvesant var ble til å overgi seg uten kamp.<ref name=”Historie”></ref><ref name=”Historie4”>{{Kilde www|url=https://www.history.com/.amp/this-day-in-history/new-amsterdam-becomes-new-york|tittel=New Amsterdam becomes New York|utgiver=History.com|besøksdato=23. mars 2019}}</ref> 

[[Fil:Old Albany City Hall.png|thumb|left|''Stadt Huys'' (nederlandsk for [[rådhus]]), rådhuset i Albany, ble New Yorks regjeringssete.]]
Under engelsk styre ble Ny Amsterdam omdøpt til New York, til ære for [[Jakob II av England|Jakob, hertug av York]]. Området som tidligere var Ny Nederland ble også omdøpt til New York, og den nye kolonien ble kjent som [[New York-provinsen]] og var en del av [[de tretten kolonier]]. Selv om England overtok styret av kolonien, vokste den sakte. De engelske og nederlandske kolonistene levde fredelig side om side i New York.<ref name=”Historie”></ref><ref name=”Historie4”></ref>

I 1673, under den [[tredje anglo-nederlandske krig]], havnet New York igjen i nederlandske hender, da de kom seilende inn i havnen med en flåte på 21 skip og tok over byen. Under ledelse av Anthony Colve skiftet New York navn til Nieuw Oranje (''New Orange''). Nederlenderne hadde kontroll over byen i omtrent ett år, før krigen mellom England og Nederland ble avsluttet etter at Westminstertraktaten ble undertegnet i 1674. Da ble New York underlagt britene for godt.<ref>{{Kilde www|url=https://ephemeralnewyork.wordpress.com/2011/03/07/when-new-york-was-officially-named-new-orange/|tittel=When New York was officially named New Orange|utgiver=Ephemeral New York|utgivelsesdato=7. mars 2011|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

I 1698 hadde New York-kolonien ca 18 000 innbyggere. To tredeler av innbyggerne bodde i og rundt New York City. Før [[den amerikanske revolusjonen]] hadde folketallet steget til 163 000, og nå bodde en tredel av innbyggerne i New York City, men New York var bare den syvende største av de amerikanske koloniene. Nederlandsk kultur var fortsatt sterk i New York City og Albany. Det hadde også blitt etablert flere tyske samfunn i New York innen den tiden.<ref name=”Historie”></ref>

=== 1700-tallet ===
{{Utdypende artikkel|Den amerikanske uavhengighetskrigen|Den amerikanske revolusjon}}
Mange av slagene under [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] sto i New York, blant annet på grunn av at kolonien hadde flere innbyggere som var [[Lojalister (amerikanske revolusjon)|lojale mot den britiske kronen]] enn de andre koloniene i Nord-Amerika.<ref name=”Historie”></ref> Den [[10. mai]] [[1775]] overrasket en gruppe [[patriot (den amerikanske revolusjon)|patrioter]] ledet av Ethan Allen en britisk garnison stasjonert på festningen [[Fort Ticonderoga]] i New York. De tok kontroll over festningen uten å avfyre et eneste skudd. Dette var den aller første amerikanske seieren under uavhengighetskrigen.<ref name=”Tidslinje”>{{Kilde www|url=https://www.iloveny.com/things-to-do/history/timeline/|tittel=New York History Timeline|utgiver=ILoveNY|besøksdato=23. mars 2019|arkiv-dato=2019-03-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190323193701/https://www.iloveny.com/things-to-do/history/timeline/|url-status=død}}</ref> 

[[Fil:BattleofLongisland.jpg|thumb|[[Slaget ved Long Island]] i 1776.]]
Ikke lenge etter at [[USAs uavhengighetserklæring]] ble underskrevet [[4. juli]] [[1776]] ble [[slaget ved Long Island]] utkjempet i Brooklyn på Long Island den [[27. august]]. Dette slaget var det aller største under hele uavhengighetskrigen, og endte til slutt med britisk seier. Slaget ved Long Island var det første slaget under [[felttogene i New York og New Jersey]]. Det hele endte med at britene tok kontroll over New York City, og de okkuperte byen fram til krigens ende i 1783. New York var strategisk viktig for britene, i tillegg til at byen hadde en stor og viktig havn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mountvernon.org/library/digitalhistory/digital-encyclopedia/article/new-york-campaign/|tittel=New York Campaign|utgiver=George Washington’s Mount Vernon|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

Den [[11. november]] 1783 ble de siste britiske troppene evakuert fra New York City, som de hadde okkupert og hatt kontroll over siden 1776. Dette var den siste britiske militære stillingen i USA.<ref name=”Tidslinje”></ref>

Kolonien New York ble innlemmet i unionen som en delstat den [[26. juli]] [[1788]], og ble USAs 11. delstat. I 1789 ble [[George Washington]] tatt i ed som [[USAs president|USAs første president]] under en seremoni i New York City, som dessuten ble landets første hovedstad. Byen var hovedstad fram til 1790. New Yorks første delstatshovedstad var Kingston,<ref>{{Kilde www|url=https://www.worldatlas.com/articles/what-was-the-first-capital-of-new-york-state.html|tittel=What Was the First Capital of New York State|utgiver=Worldatlas|forfatter=Molly John|utgivelsesdato=31. mai 2018|besøksdato=23. mars 2019}}</ref> som ble hovedstad i 1777. I 1797 ble hovedstaden flyttet til Albany.<ref name=”Historie”></ref><ref name=”Tidslinje”></ref>

=== 1800-tallet ===
Den amerikanske revolusjonen, uavhengighetskrigen og [[1812-krigen]] stanset midlertidig den planlagte utvidelsen av New York mot vest. Etter hvert fortsatte utvidelsen da flere personer flyttet rundt og bosatte seg i hele staten.<ref name=”Historie”></ref> i 1810 hadde New York City blitt en av landets havner. Byen og dens havn for viktig for [[bomull]]sindustrien. Bøndene i sør sendte bomull til bryggene i East River, bomullen ble fraktet til [[Manchester]] og andre engelske industribyer, og ferdige tekstiler ble sendt tilbake til USA. I 1825 åpnet [[Eriekanalen]] mellom Hudsonelva og [[Eriesjøen]], med forbindelse til resten av [[De store sjøer]]. Dette bidro til større vekst og industri i regionen, og byer som Rochester, Buffalo, Syracuse og Utica vokste raskt fram.<ref name=”Tidslinje”></ref><ref name=”Historie”></ref>

[[Fil:Construction of Brooklyn Bridge, ca. 1872-1887. (5832930865).jpg|thumb|left|[[Brooklyn Bridge]] under bygging.]]
Under folketellingen i 1800 var New York den tredje største delstaten i unionen, bak [[Virginia]] og [[Pennsylvania]]. Innen ti år hadde New York gått forbi de to statene, og var da størst. 

I 1883 ble broen [[Brooklyn Bridge]] i New York City åpnet, som knytter Brooklyn med Manhattan. I dag er broen en av de mest kjente av New York Citys byggverk. Det samme er [[Frihetsgudinnen]], som ble avduket i 1886. Frihetsgudinnen står på [[Liberty Island]] ved munningen av Hudsonelva, og ble gitt i gave fra det franske folk til det amerikanske folk som et symbol på landenes vennskap.

Fra 1892, og helt fram til 1945 kom hele 12 millioner immigranter til [[Ellis Island]], en liten øy i New York Harbor, utenfor [[New Jersey]]. Immigrantene kom hovedsakelig fra Europa, og ønsket et bedre liv i USA. Store deler av immigrantene slo seg ned i og rundt New York, og førte til mer vekst i områder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.libertyellisfoundation.org/ellis-island-history|tittel=Ellis Island History|utgiver=The Statue of Liberty - Ellis Island Foundation|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

=== 1900-tallet ===
[[Fil:Flatiron Building Construction, New York Times - Library of Congress, 1901-1902 crop.JPG|thumb|Byggingen av [[Flatiron Building]].]]
I 1902 ble New Yorks første skyskraper ferdigstilt, [[Flatiron Building]]. Senere sto også to andre av New Yorks mest kjente skyskrapere ferdig, [[Empire State Building]] og [[Chrysler Building]].<ref name=”Tidslinje”></ref>

I 1929 var det et [[Børskrakket i 1929|børskrakk]] på [[Wall Street]] i New York. Etter en periode med sterk økonomisk vekst i hele USA, gikk det etter børskrakket nedover, og innledet det som er kjent som [[den store depresjonen]] utover 1930-tallet Etter at [[andre verdenskrig]] var slutt i 1945, startet en vekst i sosiale tjenester og utdanning i New York, samtidig som industrien i delstaten gikk nedover. Dette førte til en vanskelig finansiell situasjon i New York, og New York City unngikk så vidt konkurs i 1975. Deretter ble skattene senket og delstatens økonomiske base utvidet, som førte til en oppgang i New Yorks økonomi inn mot det 21. århundre.<ref name=”Historie”></ref>

=== 2000-tallet ===
{{Se også|Terrorangrepet 11. september}}
Den [[11. september]] [[2001]] ble de to tvillingtårnene i [[Verdens handelssenter]] i New York City angrepet av terrorister tilhørende terrorgruppen [[Al-Qaida]] ledet av [[Osama bin Laden]]. Terroristene kapret fire fly, som de fløy inn i de to bygningene i New York, samt [[The Pentagon]] i hovedstaden [[Washington D. C.]]. Det siste flyet krasjet i bakken i [[Shanksville]] i Pennsylvania, mest sannsynlig var målet [[Det hvite hus]] eller andre steder i eller ved Washington. Nærmere 3000 mennesker døde i angrepet.

== Geografi ==
[[Fil:Adirondacks Mount Marcy From Mount Haystack.JPG|thumb|[[Mount Marcy]] er New Yorks høyeste fjell or ligger i fjellkjeden Adirondack.]]
[[Fil:Bear Mtn Bridge.jpg|thumb|Bear Mountain Bridge over Hudsonelva.]]
New York grenser mot delstatene [[Vermont]], [[Connecticut]], [[Massachusetts]], [[Rhode Island]], [[New Jersey]] og [[Pennsylvania]] i USA og provinsene [[Ontario]] og [[Québec (provins)|Québec]] i [[Canada]].

=== Naturgeografi ===
New York domineres av fjellkjeder, de fleste tilhørende til [[Appalachene]], som strekker seg langs [[USAs østkyst]], helt nord til Canada. Sørvestlige deler av delstaten dekkes av [[Alleghenyplatået]]. I den sørøstlige delen av New York ligger [[Catskillfjellene]]. Fjellkjeden ligger vest for Hudsonelva, mellom New York City i sør og Albany i nord. Helt nord i delstaten ligger [[Adirondack-fjella|Adirondackfjellene]]. New Yorks høyeste fjell, [[Mount Marcy]] (1629 meter over havet) ligger i denne fjellkjeden.<ref>{{Kilde www|url=http://erg.usgs.gov/isb/pubs/booklets/elvadist/elvadist.html|tittel=Elevations and Distances in the United States|utgiver=USAs geologiske undersøkelser|besøksdato=23. mars 2019|arkiv-dato=2008-06-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080601170143/http://erg.usgs.gov/isb/pubs/booklets/elvadist/elvadist.html|url-status=død}}</ref><ref name=”Geografi”>{{Kilde www|url=https://www.worldatlas.com/webimage/countrys/namerica/usstates/nyland.htm|tittel=New York Geography|utgiver=Worldatlas|utgivelsesdato=7. april 2017|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

De største og mest kjente elvene i New York er [[Hudson River|Hudsonelva]], [[Mohawk River|Mohawkelva]] og [[Genesee River|Geneseelva]]. Hudson starter i [[Hendersonsjøen]] i Adirondackfjellene og munner ut i Upper New York Bay. Elva danner også grensen mellom New York og New Jersey ved bydelene Bronx og Manhattan i New York City. Mohawk starter ved Ava i [[Oneida County (New York)|Oneida County]] og munner ut i Hudsonelva ved Albany. Genesee starter i Pennsylvania, New Yorks nabostat, og renner nordover og munner ut i [[Ontariosjøen]] ved byen Rochester nord i New York. 

[[Fil:Saint Lawrence seaway.jpg|thumb|left|St. Lawrence-elva ved [[Alexandria Bay]] i New York.]]
Elva [[Delaware (elv)|Delaware]] starter i [[Mount Jefferson]] i New York, og danner grensen mellom New York og Pennsylvania et stykke. [[Niagara (elv)|Niagaraelva]] mellom Eriesjøen og Ontariosjøen danner grensen mellom Ontario i Canada og New York. Her ligger [[Niagarafallene]], en rekke brede fosser, som er de mest vannførende i Nord-Amerika. Flere broer krysser elven mellom byene [[Niagara Falls (Ontario)|Niagara Falls]] i Ontario og [[Niagara Falls (New York)|Niagara Falls]] i New York. Elva [[St. Lawrence (elv)|St. Lawrence]] ligger også på grensen mellom New York og Ontario.<ref name=”Geografi”></ref>

Det er mange innsjøer i New York. Den største innsjøen er Eriesjøen, som er delt mellom New York, Pennsylvania, Ohio og Michigan i USA og Ontario i Canada. Lenger mot nordøst ligger Ontariosjøen som ligger mellom New York og Ontario. Den største innsjøen som ligger helt innenfor New York er [[Oneida Lake]], med en størrelse på 207 km². Andre store innsjøer er [[Seneca Lake]] og [[Cayuga Lake]], som begge er del av [[Finger Lakes]] (''Fingersjøene''), som også inkluderer de 9 andre innsjøene [[Otisco Lake]], [[Skaneateles Lake]], [[Owasco Lake]], [[Keuka Lake]], [[Canandaigua Lake]], [[Honeoye Lake]], [[Canadice Lake]], [[Hemlock Lake]] og [[Conesus Lake]]. [[Champlainsjøen]] ligger helt nordøst i delstaten, på grensen mellom New York og Vermont i USA og Québec i Canada.<ref name=”Geografi”></ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.worldatlas.com/articles/the-largest-lakes-in-new-york-state.html|tittel=The Largest Lakes in New York State|utgiver=Worldatlas|forfatter=Gregory Sousa|besøksdato=23. mars 2019|dato=25. april 2017}}</ref>

[[Fil:Montauk Point Lighthouse 2008.jpeg|thumb|left|[[Mountauk Point]] ytterst på [[Long Island]].]]
Mellom New York-bydelene Manhattan på den ene siden, og Brooklyn og Queens på den andre siden ligger [[East River]], som til tross for navnet egentlig er et [[sund]]. Mellom bydelene Manhattan og Bronx ligger [[Harlem River]], som også er et sund. Harlem River renner mellom Hudson og East River. Mellom bydelen Staten Island og delstaten New Jersey ligger sundet Arthur Kill. I [[Port of New York and New Jersey|havneområdet mellom New York og New Jersey]], ved New York City, ligger Upper New York Bay, ofte bare kalt Upper Bay. Sør for denne ligger Lower New York Bay (Lower Bay). Long Island i New York og delstataten Connecticut skilles av sundet [[Long Island Sound]], New York og Rhode Island skilles av sundet Block Island Sound. 

[[Fil:Catskills beyond Hudson.jpg|thumb|left|[[Catskillfjellene]] i bakgrunnen av [[Hudson (elv)|Hudsonelva]].]]
New Yorks desidert største øy er [[Long Island]]. Den strekker seg fra New York City (bydelene Queens og Brooklyn), helt ut til [[Montauk Point]], omtrent 190 kilometer fra vestsiden til østsiden. Long Island er den 11. største øya i hele USA, men likevel den lengste øya i USA,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2004/11/21/nyregion/long-island-at-its-best-whos-the-longest-of-them-all.html?pagewanted=all|tittel=Long Island at its Best; Who’s the Longest of Them All?|forfatter=John Burbidge|utgiver=The New York Times|besøksdato=23. mars 2019|dato=21. november 2004}}</ref> og den største øya i det kontinentale USA. Andre øyer i New York er Manhattan, den kanskje mest kjente bydelen i New York City, [[Staten Island]], en annen bydel i New York City som ligger utenfor New Jersey, [[Liberty Island]], som til tross for at den ligger på New Jerseys side av delstatsgrensen, likevel tilhører New York, [[Governors Island]] utenfor Brooklyn, [[Roosevelt Island]], [[Randalls and Wards Islands]] og [[Rikers Island]] i East River og [[Fishers Island]] like sør for Connecticut, i tillegg til en rekke mindre og mellomstore øyer rundt New York City og Long Island. Mellom Ontario og New York ligger øygruppen [[Thousand Islands]].

=== Flora ===
New York har rundt 150 ulike tresorter. [[Pileik]] og ''[[Quercus stellata]]'', ''[[Magnolia virginiana]]'', [[ambratre]] og ''[[Ptelea trifoliata]]'' dominerer områdene langs [[Atlanterhavet|atlanterhavskysten]]. [[Eikeslekten|Eik]], [[hickory]] og [[Amerikakastanje|kastanje]] vokser i Hudson- og Mohawkdalene og rundt [[De store sjøene]]. [[Bjørkeslekten|Bjørk]], [[Bøkeslekten|bøk]], [[Svartlind|lind]] og [[Lønneslekten|lønn]] vokser i fjellplatåene i Appalachene og ved foten av Adirondackfjellene. Det meste av fjellkjedene Adirondack og Catskill er stort sett dekket av [[rødgran]], [[svartgran]], [[balsamedelgran]], [[papirbjørk]], [[Asalslekten|rogn]], [[kvitgran]] og lønn.<ref name=”FloraFauna”>{{Kilde www|url=http://www.city-data.com/states/New-York-Flora-and-fauna.html|tittel=New York - Flora and fauna|utgiver=City-data.com|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

Flere [[Roseslekta|rosearter]] er vanlige i New York, sammen med blant annet [[løvetann]], [[gulrot|vill gulrot]], [[Gullrisslekta|gullris]] og [[lodnesolhatt]]. Enkelte av blomsterartene som vokser i New York, for eksempel løvetann og gulrot, er innført til Nord-Amerika fra [[Eurasia]]. Rosen er New Yorks offisielle delstatsblomst, noe den ble i 1955.<ref>{{Kilde www|url=https://statesymbolsusa.org/symbol-official-item/new-york/state-flower/rose|tittel=New York State Flower|utgiver=State Symbols USA|besøksdato=23. mars 2019}}</ref> Arter som [[kryparalia]], ''[[Polygonatum biflorum]]'', ''[[Monotropa uniflora]]'', [[canadaskrubbær]] og ''[[Coptis]]''-planter vokser i New Yorks skoger.<ref name=”FloraFauna”></ref>

=== Fauna ===
[[Fil:American Beaver.jpg|thumb|[[Amerikansk bever]] (''Castor canadensis'') er vanlig i hele New York, og er også delstatens offisielle delstatspattedyr.]]
Rundt 600 ulike arter av [[pattedyr]], [[fugler]], [[amfibier]] og [[krypdyr]] kan påtreffes i New York, hvor rundt 450 av disse er vanlige i staten.<ref name=”FloraFauna”></ref>

Av større pattedyr i New York finnes det [[svartbjørn]], [[rødgaupe]], [[kanadisk gaupe]], [[prærieulv]], [[grårev]], [[elg]], [[rødrev]] og [[hvithalehjort]]. Det er rundt 500 000 hjorter i New York, noe som blir sett på som et problem på grunn av kostnadene etter store ødeleggelser av avlinger.<ref name=”FloraFauna”></ref> Flere av New Yorks pattedyrarter er [[Rovpattedyr|rovdyr]], og det samme er mindre dyr som [[langhalesnømus]] og [[nordlig elveoter]]. [[Amerikansk bever]] er et annet, men mindre, og planteetende pattedyr. Den er New Yorks offisielle delstatspattedyr<ref>{{Kilde www|url=https://statesymbolsusa.org/symbol-official-item/new-york/state-mammal/beaver|tittel=New York State Bird|utgiver=State Symbols USA|besøksdato=}}</ref> Det finnes to [[flaggermus]]arter i New York, ''[[Myotis lucifugus]]'' og ''[[Myotis sodalis]]''. I [[Atlanterhavet]], utenfor kysten av New York finnes det [[spermhval]], [[blåhval]] og [[knølhval]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dec.ny.gov/animals/263.html|tittel=Mammals|utgiver=New York State - Department of Environmental Conservation|besøksdato=23. mars 2019}}</ref><ref name=”Fauna”>{{Kilde www|url=https://sciencing.com/list-animals-native-new-york-8498877.html|tittel=A List of Animals Native to New York|forfatter=Skip David|utgiver=Sciencing|besøksdato=23. mars 2019|dato=25. april 2017}}</ref> Andre små pattedyr i New York er flere ulike [[Musefamilien|musearter]], [[snøskohare]], [[vanlig duskhalekanin]], [[New England-duskhalekanin]], [[skogmurmeldyr]], [[Ekornslekten|ekorn]], [[bisam]] og [[vaskebjørn]].<ref name=”FloraFauna”></ref>

[[Fil:7Z1E5531.jpg|thumb|left|[[Østblåfugl]] (''Sialia sialis'') er New Yorks delstatsfugl.]]
Mer en 260 ulike [[fugl]]earter er blitt observert i New York. De vanligste fugleartene, som holder til i delstaten året rundt er [[kråkefamilien|kråker]], [[haukefamilien|hauker]] og ulike typer [[hakkespetter]].<ref name=”FloraFauna”></ref> Fuglearter som hovedsakelig hekker i skoger er [[amerikarudge]], [[rødhodespett]], [[sivsmett]] og [[eikenattravn]]. Av fuglearter som påtreffes i våtmarksområder er [[herodiashegre]], [[totoppskarv]] og [[kanadagås]] vanlige. Eksempler på fugler som finnes langs kysten er [[amerikadvergterne]], [[marskspurv]] og [[piplo]] og eksempler på rovfugler er [[kongeørn]], [[fiskeørn]] og [[vandrefalk]].<ref name=”Fauna”></ref> New Yorks offisielle [[Delstatsfugler i USA|delstatsfugl]] er [[østblåfugl]].<ref>{{Kilde www|url=https://statesymbolsusa.org/symbol-official-item/new-york/state-bird/eastern-bluebird|tittel=New York State Bird|utgiver=State Symbols USA|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

Amfibier som finnes i New York inkluderer [[tigersalamander]], frosken ''[[Acris crepitans]]'', [[amerikansk oksefrosk]] og [[dynndjevel]]. De vanligste krypdyrene er [[skilpadder]] som [[Kemps bastardskilpadde]], ''[[Kinosternon subrubrum]]'' og [[slanger]] som [[skogklapperslange]], [[strømpebåndsnok]] og ''[[Agkistrodon contortrix]]''.<ref name=”Fauna”></ref>

Det er 210 kjente arter av [[fisk]] i New York. Blant disse er arter i [[abborfamilien]], [[gjedder]], [[Laksefamilien|ørret]] vanlige av ferskvannsfisker. I Long Island Sound finnes det [[østers]], [[muslinger]] og ulike saltvannsfisker.<ref name=”FloraFauna”></ref>

=== Klima ===
[[Fil:New York Köppen.svg|thumb|[[Köppens klimaklassifisering]] av New York.]]
New York har stort sett [[fuktig kontinentalklima]] i det meste av delstaten, med varme somre og kalde vintre. Den sørligste delen av New York, som inkluderer New York City, Long Island og områdene i nærheten har et [[fuktig subtropisk klima]] med varme og fuktige somre og kjølige eller milde vintre.

=== Byer i New York ===
[[Fil:Above Gotham.jpg|thumb|[[Manhattan]] i [[New York City]], New Yorks (og USAs) største by.]]
[[Fil:Buffalo Skyline - June 2018 (42701917062).jpg|thumb|[[Buffalo]], New Yorks nest største by.]]
[[Fil:Albany skyline 2017.jpg|thumb|[[Albany (New York)|Albany]], New Yorks hovedstad og sjette største by.]]
[[Fil:Niagara Falls, New York from Skylon Tower.jpg|thumb|Byen [[Niagara Falls (New York)|Niagara Falls]] i bakgrunnen av fossestrykene i [[Niagarafallene]].]]

De fleste større byene i New York er sentrert rundt New York City, og inngår i [[storbyområdet New York]]. Dette inkluderer flere byer nord for New York City, på Long Island, og flere byer i nabostaten New Jersey. Her ligger byer som [[Yonkers]], [[New Rochelle]], [[Mount Vernon (New York)|Mount Vernon]] og [[White Plains (New York)|White Plains]], samt flere mindre byer på Long Island. Nordvest i New York, i nærheten av Ontariosjøen og Eriesjøen ligger andre større byer som [[Buffalo]], [[Rochester (New York)|Rochester]] og [[Syracuse (New York)|Syracuse]]. I elvedalene langs elvene Hudson og Mohawk ligger hovedstaden Albany, og andre byer som [[Troy (New York)|Troy]], [[Poughkeepsie]], [[Schenectady]], [[Utica (New York)|Utica]] og [[Rome (New York)|Rome]].

'''New Yorks 20 største byer:'''
{| class="sortable wikitable"
! Nr. || By || Befolkning (2010)<ref>{{Kilde www|url=https://factfinder.census.gov/faces/nav/jsf/pages/index.xhtml|tittel=Community Facts|utgiver=American FactFinder|besøksdato=23. mars 2019|arkiv-dato=2015-01-08|arkiv-url=http://webarchive.loc.gov/all/20150108070337/http://factfinder.census.gov/faces/nav/jsf/pages/index.xhtml|url-status=død}}</ref>
|-
| 1. || [[New York City]] || {{formatnum:8175133}}
|-
| 2. || [[Buffalo]] || {{formatnum:261310}}
|-
| 3. || [[Rochester (New York)|Rochester]] || {{formatnum:210565}}
|-
| 4. || [[Yonkers]] || {{formatnum:195976}}
|-
| 5. || [[Syracuse (New York)|Syracuse]] || {{formatnum:145170}}
|-
| 6. || [[Albany (New York)|Albany]] || {{formatnum:97856}}
|-
| 7. || [[New Rochelle]] || {{formatnum:77062}}
|-
| 8. || [[Mount Vernon (New York)|Mount Vernon]] || {{formatnum:67292}}
|-
| 9. || [[Schenectady]] || {{formatnum:66135}}
|-
| 10. || [[Utica (New York)|Utica]] || {{formatnum:62235}}
|-
| 11. || [[White Plains (New York)|White Plains]] || {{formatnum:56853}}
|-
| 12. || [[Niagara Falls (New York)|Niagara Falls]] || {{formatnum:50193}}
|-
| 13. || [[Troy (New York)|Troy]] || {{formatnum:50129}}
|-
| 14. || [[Binghamton]] || {{formatnum:47376}}
|-
| 15. || [[Rome (New York)|Rome]] || {{formatnum:33725}}
|-
| 16. || [[Long Beach (New York)|Long Beach]] || {{formatnum:33275}}
|-
| 17. || [[Poughkeepsie]] || {{formatnum:32736}}
|-
| 18. || [[North Tonawanda]] || {{formatnum:31568}}
|-
| 19. || [[Spring Valley (New York)|Spring Valley]] || {{formatnum:31347}}
|-
| 20. || [[Jamestown (New York)|Jamestown]] || {{formatnum:31146}}
|}

== Samferdsel ==
=== Flyplasser ===
[[Fil:JFK Aerial Nov 14 2018.jpg|thumb|left|[[John F. Kennedy internasjonale lufthavn]] sett ovenfra.]]
New Yorks største flyplass er [[John F. Kennedy internasjonale lufthavn]], som ligger i nabolaget [[Jamaica (New York)|Jamaica]] i bydelen [[Queens]]. John F. Kennedy er USAs sjette største flyplass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.worldatlas.com/articles/busiest-airports-in-united-states.html|tittel=The Busiest Airports in the US|utgiver=Worldatlas|forfatter=Andrew Mwaniki|besøksdato=23. mars 2019|dato=6. desember 2018}}</ref> Lufthavnen betjener New York City, det samme gjør [[LaGuardia lufthavn]], som også ligger i bydelen Queens. [[Newark Liberty internasjonale lufthavn]] i New Jersey er en annen av de større lufthavnene i storbyområdet New York. Disse tre flyplassene, sammen med [[Teterboro Airport|Teterboro lufthavn]] i New Jersey er eid av [[Port Authority of New York and New Jersey]].

New Yorks hovedstad Albany betjenes av [[Albany internasjonale lufthavn]], nordvest for byen. Buffalo betjenes av [[Buffalo Niagara internasjonale lufthavn]], nordøst for byen. Lenger nord, ved Niagara Falls. Byen Rochester betjenes av [[Greater Rochester internasjonale lufthavn]] og Syracuse betjenes av [[Syracuse Hancock internasjonale lufthavn]]. De mindre byene i New York betjenes av mindre flyplasser, både internasjonale og regionale.

=== Veisystem ===
[[Fil:Deegan 161 jeh.jpg|thumb|Major Deegan Expressway på Interstate 87 i [[The Bronx]].]]
New Yorks [[Interstate]]-veinett er omtrent 2694 km langt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tripnet.org/NewYorkInterstateFactSheet062906.pdf|tittel=Key Facts About New York's Interstate Highway System|utgiver=Tripnet.org|format=pdf|besøksdato=23. mars 2019|arkiv-dato=2009-03-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090327023227/http://www.tripnet.org/NewYorkInterstateFactSheet062906.pdf|url-status=unfit}}</ref> 31 Interstate-motorveier krysser delstaten. Interstate 78 er en viktig forbindelsesvei mellom New York og New Jersey. Veien krysser Hudsonelva mellom [[Jersey City]] i New Jersey og Manhattan. Interstate 81 krysser staten fra sør til nord, fra grensen mot Pennsylvania nord til grensen mot Canada. Interstate 84 krysser den sørlige delen av staten, fra grensen mot Pennsylvania til grensen mot Connecticut. Interstate 86 går mellom byen [[Erie (Pennsylvania)|Erie]] i Pennsylvania til Elmira i New York. Interstate 87 starter i bydelen Bronx i New York City, går nordover, og ender i byen [[Champlain (New York)|Champlain]] nord i New York, ved grensen mot Canada. Den passerer blant annet byen Albany. Interstate 88 går mellom byene Chenango og Rotterdam, og forbinder Interstate 81 med Interstate 90. Sistnevnte vei går mellom grensen mot Pennsylvania ved Eriesjøen, tvers over New York, til grensen mot Massachusetts, og passerer byer som Buffalo, Rochester, Syracuse og Albany. Interstate 95 går mellom grensen mot New Jersey ved Manhattan, nordøst til grensen mot Connecticut. Det finnes flere Interstate-veier, hvor de fleste av disse er mindre og ikke svært viktige, bortsett fra at de forbinder byer og større motorveier.

=== Jernbaner, T-baner og forstadsbaner ===
Det eneste intercity-jernbanenettverket i New York drives av [[Amtrak]]. [[Pennsylvania Station]] i New York City er Amtraks største jernbanestasjon. USAs mest trafikkerte jernbanelinje, [[Nordøstkorridoren (USA)|Nordøstkorridoren]] mellom Washington D. C. og [[Boston]] i Massachusetts, med rutene ''Acela Express'' og ''Northeast Regional'' passerer New York.

[[Fil:R160A E Train entering World Trade Center.jpg|thumb|left|Et tog ved World Trade Center stasjon på [[New Yorks undergrunnsbane]].]]
[[New Yorks undergrunnsbane]] består av 24 ruter som trafikkerer fire av New York Citys fem bydeler, Manhattan, Bronx, Brooklyn og Queens. Banen er en av de mest kjente [[tunnelbanene]] i verden. Bydelen Staten Island har sitt eget banesystem, [[Staten Island Railway]]. Long Island har sin egen [[forstadsbane]], [[Long Island Rail Road]] med 11 linjer som forbinder forstedene på Long Island med New York City. [[Port Authority Trans-Hudson]] forbinder byene Newark, Jersey City, [[Harrison (New Jersey)|Harrison]] og [[Hoboken (New Jersey)|Hoboken]] i nabostaten New Jersey med midtre deler av Manhattan. [[Metro-North Railroad]] knytter New York City sammen med byene nord for New York City, i tillegg til flere byer i Connecticut. [[Buffalo Metro Rail]] betjener byen Buffalo.

=== Båttrafikk ===
[[Fil:Spirit of America - Staten Island Ferry.jpg|thumb|Staten Island Ferry, ferjen mellom Manhattan og Staten Island.]]
[[Staten Island Ferry]] er USAs mest trafikkerte ferje, og går mellom bydelene Manhattan og Staten Island i New York City. Hvert år reiser 19 millioner passasjerer med ferjen. Båten går 110 ganger per dag, og frakter rundt 65 000 passasjerer per dag.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nyc.gov/html/dot/html/masstran/ferries/statfery.html|tittel=Facts about the Ferry|utgiver=New York City Department of Transportation|besøksdato=23. mars 2019|arkiv-dato=2007-02-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070216141905/http://www.nyc.gov/html/dot/html/masstran/ferries/statfery.html|url-status=unfit}}</ref> Det går også passasjerferjer oppover Hudsonelva. 

Eriekanalen og elvene i New York var tidligere viktige transportruter gjennom delstaten. Eriekanalen går mellom Eriesjøen ved Buffalo, videre til Oneidasjøen ved byen Syracuse, og videre til Hudsonelva ved Albany. Kanalen forbinder dermed De store sjøer med Atlanterhavet.

== Demografi ==
[[Fil:New York Population Map.png|thumb|Kart som viser befolkningsfordelingen i New York.]]
New York er den tredje mest folkerike delstaten i USA, og i 2010 hadde staten en befolkning på 19 378 102 innbyggere. Befolkningen var i 2018 estimert til 19 542 209 innbyggere.<ref name=”Befolkning”>{{Kilde www|url=https://factfinder.census.gov/faces/nav/jsf/pages/community_facts.xhtml|tittel=New York|utgiver=American FactFinder|besøksdato=23. mars 2019|arkiv-dato=2015-01-08|arkiv-url=http://webarchive.loc.gov/all/20150108070337/http://factfinder.census.gov/faces/nav/jsf/pages/index.xhtml|url-status=død}}</ref> Byen New York City er USAs mest folkerike by med 8 175 133 innbyggere i 2010, og et estimert folketall på 8 560 072 i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://factfinder.census.gov/faces/nav/jsf/pages/community_facts.xhtml|tittel=New York city, New York|utgiver=American FactFinder|besøksdato=23. mars 2019|arkiv-dato=2015-01-08|arkiv-url=http://webarchive.loc.gov/all/20150108070337/http://factfinder.census.gov/faces/nav/jsf/pages/index.xhtml|url-status=død}}</ref>

Under folketellingen i 2010 var 12 740 974 hvite, 3 073 800 var svarte eller afroamerikanere, 1 420 244 var asiatiske, 106 906 var innfødte amerikanere og 8766 var innfødte fra Hawaii eller andre stillehavsøyer. 3 416 922 var spanskættede og latinamerikanske (''hispanic'' og ''latino'').<ref name=”Befolkning”></ref>

En femtedel av New Yorks befolkning var i 2015 immigranter, ca. 4,5 millioner (22,9 %) av innbyggerne. Landene hvor de fleste immigrantene stammet fra var [[Den dominikanske republikk]] (11,2 %), [[Kina]] (8,7 %), [[Jamaica]] (5,2 %), [[Mexico]] (5,2 %) og [[Ecuador]] (4,2 %).<ref>{{Kilde www|url=https://www.americanimmigrationcouncil.org/research/immigrants-in-new-york|tittel=Immigrants in New York|utgiver=American Immigration Council|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

{{Befolkningsutvikling2 
| fra = 1790
| navn = New York (delstat)
| til = 2018
| ref = 
| max = 20000000
| y1n = 1790
| y1p = 340120
| y2n = 1800
| y2p = 589051
| y3n = 1810
| y3p = 959049
| y4n = 1820
| y4p = 1372812
| y5n = 1830
| y5p = 1918608
| y6n = 1840
| y6p = 2428921
| y7n = 1850
| y7p = 3097394
| y8n = 1860
| y8p = 3880735
| y9n = 1870
| y9p = 4382759
| y10n = 1880
| y10p = 5082871
| y11n = 1890
| y11p = 6003174
| y12n = {{ÅrL|1900|USA}}
| y12p = 7268894
| y13n = 1910
| y13p = 9113614
| y14n = 1920
| y14p = 10385227
| y15n = 1930
| y15p = 12588066
| y16n = 1940
| y16p = 13479142
| y17n = 1950
| y17p = 14830192
| y18n = 1960
| y18p = 16782304
| y19n = 1970
| y19p = 18236967
| y20n = 1980
| y20p = 17558072
| y21n = 1990
| y21p = 17990455
| y22n = 2000
| y22p = 18976457
| y23n = 2010
| y23p = 19378102
| y24n = 2018
| y24p = 19542209
|fotnote=1910–2010 1790–1900<ref name=census>{{cite web |title=New York: 2000 (Population and Housing Unit Counts) |publisher=[[United States Census Bureau]] |work=[[2000 United States Census]] |year=2000 |format=PDF |accessdate=18. september 2010 |url=https://www.census.gov/prod/cen2000/phc-3-34.pdf}} (page 1 of the document, page 31 of the file)</ref> 2018 Estimat<ref name=PopEstimate>{{cite web|url=https://www.census.gov/quickfacts/fact/table/ny,US/PST045218|title=New York; UNITED STATES|website=QuickFacts|accessdate=4. januar 2019}}</ref>
}}


==Økonomi==
Delstatene New York og nordøstre [[New Jersey]] utgjør et av verdens største sammenhengende byområder, og har større verdiskaping enn noe annet byområde på kloden. New York havn, som spenner over begge delstatene, er USAs tredje mest travle havn, bare overgått av oljehavnene i Mexicogulfen.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! verdi
! % av BNP
! År. kilde
|-
| BNP 
| 1 000,0 mrd US$
|
| 2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|-
| Arbeidsløshet
|  8,8%
|
|  2011
|-
| Andel fattige
|  14,3%
|
|  2005-06, ''Commerce Dept, Bureau of the Census, US''
|-
| Inntekt per innb
|  42 392 US$
|
|  2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|}
<small> Kilde: ''The World Almanac 2008'', side 45 og 555-587. </small>


==Utdanning==
Det offentlige høgere utdanningsystemet i New York er organisert gjennom [[State University of New York]] (SUNY) som organiserer 64 ulike universitet og høgskoler. De fire største utdanningsinstitusjonene er [[University at Albany]], [[Binghamton University]], [[University at Buffalo]] og [[Stony Brook University]].<ref name=suny>{{citation
  | title=«About SUNY»
  | date=2012-08-07
  | url=http://www.suny.edu/about_suny/
  }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>  I tillegg har New York City et eget utdanningsystem gjennom [[City University of New York]] som organiserer 24 institusjoner.<ref name=cuny>{{citation
  | title=«About - CUNY»
  | date=2012-08-07
  | url=http://www.cuny.edu/about.html
  | access-date=2012-08-07
  | archivedate=2012-04-14
  | archiveurl=https://web.archive.org/web/20120414230650/http://www.cuny.edu/about.html
  }}</ref> 

Den amerikanske hærens militærakademi, [[West Point (militærakademi)|West Point]], ligger i Newburgh.

New York har flere private universitet, og er med [[Columbia University]] i New York City og [[Cornell University]] i Ithaca, den eneste delstaten med mer enn ett [[Ivy League]]-universitet. Andre kjente private universitet er [[Syracuse University]]. [[Fordham University]] er den eldste katolske institusjonen for høyere utdanning nordøst i USA.<ref name=fordham>{{citation
  | title=«Fordham Facts»
  | date=2012-08-07
  | url=http://www.fordham.edu/discover_fordham/facts_26604.asp
  | access-date=2012-08-07
  | archivedate=2014-11-12
  | archiveurl=https://web.archive.org/web/20141112082035/http://www.fordham.edu/discover_fordham/facts_26604.asp
  }}</ref>

== Justis ==


23. oktober 2007 fastslo en ankedomstol i New York at bruk av dødsceller var grunnlovsstridig, og den eneste som fortsatt var dødsdømt i delstaten fikk omgjort dommen sin.

New York var tidligere blant de delstater som henrettet flest fanger, men etter 1976 er ikke en eneste fange blitt henrettet.

I 2004 erklærte New Yorks høyesterett at dødsstraff var i strid med grunnloven.

Dødsstraffen ble imidlertid ikke formelt avskaffet, og John Taylor satt fremdeles i dødscelle.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/dodsstraff-er-endelig-avskaffet-i-new-york|tittel=Dødsstraff er endelig avskaffet i New York|besøksdato=08.09.2022|dato=Publisert: 24. okt 2007, kl. 13:03 {{!}} Sist oppdatert: 25. Feb 2010, kl. 03:10}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Historisk når delstaten med flest henrettelser forbyr dødsstraff|avis=NRK.no|url=https://www.nrk.no/urix/historisk-nar-delstaten-i-usa-med-flest-henrettelser-forbyr-dodsstraff-1.15432635|dato=25. mars 2021}}</ref>


== Bildegalleri ==
=== Byer ===
<gallery>
South Manhattan skyline - October 2013.JPG|Nedre Manhattan i New York City.
17-08-islcanus-RalfR-DSC 5065 1.jpg|Albany, New Yorks hovedstad.
NYSCapitolPanorama.jpg|New Yorks Capitol-bygning i Albany. 
Downtown Buffalo05.JPG|Buffalo, New Yorks nest største by.
Downtown Rochester, NY HDR by patrickashley.jpg|Rochester, New Yorks tredje største by.
Yankee Stadium 001.JPG|Bydelen The Bronx i New York City.
Syracuse NY.jpg|Syracuse, New Yorks femte største by.
City of White Plains, Jul 2012.jpg|White Plains, nord for New York City.
</gallery>

=== Natur ===
<gallery>
Hudson river from bear mountain bridge.jpg|Hudsonelva sett fra Bear Mountain Bridge.
Canadice Lake in the Finger Lakes.jpg|Canadice Lake, en del av Finger Lakes.
Whiteface Mountain from Lake Placid Airport.JPG|Whiteface Mountain i Adirondackfjellene er New Yorks femte høyeste fjell.
Hamptons New York - Mark Jenney.jpg|En strand i The Hamptons på Long Island.
</gallery>

=== Landemerker ===
<gallery>
Statue of Liberty, NY.jpg|Frihetsgudinnen i New York City.
3Falls Niagara.jpg|Niagarafallene på grensen mellom New York og Ontario i Canada.
EmpireStateNewYokCity.jpg|Empire State Building på Manhattan.
Times Square - panoramio (14).jpg|Times Square i New York City.
</gallery>

=== Panoramabilder ===
<gallery widths="400">
Pano Manhattan2007 amk.jpg|Manhattan i New York City.
Niagara Falls USA Canada from Skylon Tower on 2002-05-28.png|Niagarafallene på grensen mellom USA og Canada.
Albany Panorama.jpg|Albany, New Yorks hovedstad.
Buffalo Skyline.jpg|Buffalo, New Yorks nest største by.
Brooklyn Skyline (9910358874).jpg|Brooklyn med Manhattan Bridge og Brooklyn Bridge til venstre. 
Rochester NY Skyline 2001.jpg|Rochester, New Yorks tredje største by.
</gallery>

== Se også ==
* [[Storbyområdet New York]]
* [[Lake Champlain Transportation Company]]
* [[New York State Police]]
* [[New York Supreme Court]]
* [[Empire State]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Geografisk plassering
 | Nordvest = [[Eriesjøen]]<br />[[Ontariosjøen]]<br />{{flagg|Ontario|lenke}}, {{flagg|Canada|lenke}} (NV)
 | Nord = {{flagg|Ontario|lenke}} og {{flagg|Quebec|lenke}}, {{flagg|Canada|lenke}} (N)
 | Nordøst = {{flagg|Vermont|lenke}} (NØ)
 | Vest = {{flagg|Ontario|lenke}}, {{flagg|Canada|lenke}} (V)
 | Senter = ''New York (delstat)''
 | Øst = {{Flagg|Massachusetts|lenke}} (Ø)
 | Sørvest = {{flagg|Pennsylvania|lenke}} (SV)
 | Sør = {{flagg|Pennsylvania|lenke}} (S)
 | Sørøst = {{flagg|New Jersey|lenke}}, {{flagg|Connecticut|lenke}} og {{flagg|Rhode Island|lenke}} (SØ)
}}
{{koord|43|04|N|75|19|W|type:adm1st_region:US-NY|vis=tittel}}
{{NewYorkfylker}}
{{USAs delstater}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:New York (delstat)| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1788]]