Redigerer New York

{{Andrebetydninger2|byen|delstaten|New York (delstat)|flere betydninger}}
{{Infoboks geografi
| fylke = [[New York County]], [[Bronx County]], [[Kings County (New York)|Kings County]], [[Queens County (New York)|Queens County]] og [[Richmond County (New York)|Richmond County]]
| delstat = {{Flagg|New York|lenke}}
}}
'''New York''', offisielt kalt '''City of New York''', er den [[Liste over byer i USA med mer enn 100 000 innbyggere|største byen]] i [[USA]]. Byen ligger i [[USAs delstater|delstaten]] [[New York (delstat)|New York]] og har 8,4 millioner innbyggere. New York består av fem bydeler (boroughs): [[The Bronx]], [[Brooklyn]], [[Manhattan]], [[Queens]] og [[Staten Island]].

[[Storbyområdet New York]] (New York metropolitan area, eller Greater New York) er et av de mest folkerike byområdene i verden, med rundt 22,2 millioner innbyggere.

New York er et av verdens viktigste økonomiske og kulturelle knutepunkter, og byen har en lang rekke kjente museer, teatre, gallerier, mediehus, internasjonale selskaper og børs&shy;institusjoner. New York huser alle internasjonale delegasjoner til [[De forente nasjoner]], og organisasjonens hovedkvarter ligger også her.

== Historie ==
{{refforbedreavsnitt}}
I 1524 seilte den første europeeren, [[Firenze|florentineren]] [[Giovanni da Verrazano]], opp til Manhattan, som på 1500-tallet var delt mellom en rekke [[Amerikanske urfolk og stammefolk|indianerstamme]]r, alle sammen av [[lenape]]gruppen. Verrazano seilte i den [[frankrike|franske]] krones tjeneste, og ga stedet det franske navnet ''Nouvelle Angoulême'' (Ny-[[Angoulême]]), etter kong [[Frans I av Frankrike|Frans I]], som var konge av Frankrike og greve av Angoulême.

Hundre år senere dro engelskmannen [[Henry Hudson]] opp elven som skiller Manhattan og [[New Jersey]], derav navnet [[Hudson (elv)|Hudson River]].

Europeisk bosetning skjedde ikke før [[nederland]]ske pelshandlere slo seg ned der i 1614. I 1624, ti år etter at de først var kommet, etablerte nederlenderne [[koloni]]en [[Ny Amsterdam|Nieuw Amsterdam]] lengst sør på Manhattan. Den nederlandske koloniale generaldirektør [[Peter Minuit]] kjøpte øya Manhattan fra lenapeindianerne i 1626 (at kjøpssummen var på glassperler til en verdi av 24 dollar er senere blitt påvist å være en legende)<ref>{{Cite web |url=http://www.nnp.org/nnp/documents/schagen_main.html |title=Letter describing purchase by Pieter Schaghen from Dutch National Archive, The Hague, with transcription |publisher=Nnp.org |accessdate=9. april 2015 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101023083225/http://www.nnp.org/nnp/documents/schagen_main.html |archivedate=2010-10-23 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-10-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101023083225/http://www.nnp.org/nnp/documents/schagen_main.html |arkivdato=2010-10-23 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.nnp.org/nnp/documents/schagen_main.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-09 |arkiv-dato=2010-10-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101023083225/http://www.nnp.org/nnp/documents/schagen_main.html |url-status=unfit }}</ref><ref>{{Cite journal|title=A New Perspective on Indian-White Contact: Cultural Symbols and Colonial Trade |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-american-history_1986-09_73_2/page/311 |journal=The Journal of American History |volume=73 |issue=2 |date=september 1986 |doi=10.2307/1908224 |author1=Miller, Christopher L |author2=Hamell, George R |publisher=Organization of American Historians |jstor=1908224|pages=311–328}}</ref>. Indianernes antall, som tidligere kan ha vært oppe i 5&nbsp;000, sank frem til år [[1700]] til ca. 200 på Manhattan.

Senere oppsto koloniene Brooklyn, Queens og Bronx på grunn av den økende innvandringen til byen. Bronx har navnet etter svensken [[Jonas Bronck]] som var den første europeer som slo seg ned i området i [[1664]]. Engelskmennene overtok Nieuw Amsterdam i [[1664]] og døpte om byen til New York. Det skjedde ved et makeskifte ved at nederlenderne fikk overta kontrollen over øya [[Run (øy)|Run]], som på den tid var av mye større verdi enn Ny Amsterdam.

New Yorks kolossale vekst i første halvdel av 1800-tallet skyldes i stor grad byggingen av [[Eriekanalen]], som åpnet opp for transport av varer mellom det sentrale/vestlige USA og New York. Kanalen satte New York i en særlig fordelaktig situasjon, siden det ikke fantes andre gunstige transportruter over [[Appalachene]].

[[Fil:Mulberry Street NYC c1900 LOC 3g04637u.jpg|miniatyr|venstre|Mulberry Street på [[Lower East Side]] på [[Manhattan]], ca. 1900. Dette området var ved forrige århundreskifte verdens tettest befolkede, og var kjent for slumpreget bebyggelse]]
For mange immigranter var New York det første stoppestedet i USA ettersom de ble sluset gjennom mottaksapparatet på [[Ellis Island]] sør for Manhattan, og en del av de 20 millioner som kom til landet her slo seg ned nettopp i New York. Blant annet fantes det en betydelig mengde norsk-amerikanere i Brooklyn. New York forøvrig består av verdens kanskje mest heterogene befolkning, med de fleste nasjonaliteter representert blant sine innbyggere. Dette synes også svært godt i byens gater, noe som er med på å bidra til den hektiske og levende atmosfæren i New York.

I [[1898]] ble New York slått sammen med nabobyen Brooklyn, folketallet var da 3,5 millioner. På 1920-tallet ble byen sentrum for afroamerikanere som forlot [[Sørstatene]] for å jobbe i det mer industrialiserte nord. [[Harlem]] gikk fra å være en hvit middelklassebydel til å bli sentrum for det svarte USA, og med [[Harlem-renessansen]] blomstret afroamerikansk kunst og kulturliv.

I [[1970-årene]] var byen sterkt preget av økonomiske problemer, rasemotsetninger, fattigdom og kriminalitet. Dette har senere bedret seg, og i dag har New York den laveste kriminaliteten av de amerikanske storbyene.<ref>
{{Kilde www
|utgiver        = Bloomberg
|forfatter      = Todd Zeranski
|utgivelsesdato = 2006-06-12
|tittel         = NYC Is Safest City as Crime Rises in U.S., FBI Says
|url            = http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=10000103&sid=aHWGwSJjpbOU&refer=us
|besøksdato    = 2007-07-11
|kommentar      = 
|arkiv-url      = https://web.archive.org/web/20070930033802/http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=10000103&sid=aHWGwSJjpbOU&refer=us
|arkivdato      = 2007-09-30
|url-status    = død
}}
</ref>

New York ble utsatt for et [[Terrorangrepet 11. september 2001|terrorangrep]] i [[2001]], da tvillingtårnene i [[Verdens handelssenter i New York|World Trade Center]] ble angrepet og ødelagt av terrorister med tilknytning til Al-Qaida. Stedet der bygningene sto blir i dag kalt [[Ground Zero (World Trade Center)|Ground Zero]] og har blitt en av New Yorks mest besøkte turistattraksjoner.
{{clear|left}}

== Bylandskap ==
[[Fil:NYC Top of the Rock Pano.jpg|senter|miniatyr|800px|{{center| [[Midtown Manhattan|Midtown]] sett fra «The Top of the Rock», observasjonsdekket på [[Rockefeller Center]].}}]] 
[[Fil:Lower Manhattan from Staten Island Ferry Corrected Jan 2006.jpg|senter|miniatyr|800px|{{center|Nedre Manhattan, sett fra [[Staten Island Ferry|Staten Island-fergen]].}}]]
=== Arkitektur ===
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:FlatIronBuildingPostcardTramsEarlyCentury.JPG|miniatyr|upright|[[Flatiron Building]], oppført 1902, var en av sin tids høyeste bygninger.]]
Symbolet på New York er [[skyskraper]]en, selv om denne egentlig oppstod i [[Chicago]]. De første skyskraperne ble bygget på slutten av attenhundretallet, da ny byggeteknologi gjorde det mulig å konstruere bygninger rundt kraftige stålskjeletter. Denne byggeteknikken erstattet de tidligere bygårdene i europeisk stil, bygget i stein. Det var New Yorks enorme innbyggertall og tilhørende tomtepriser som gjorde at man måtte begynne å bygge i høyden.

New York har en lang rekke verdensberømte bygg. En av de eldste gjenværende skyskraperne er [[Woolworth Building]], som ble bygget etter inspirasjon av [[middelalderen]]s kirker. [[Art deco]]-bygget [[Chrysler Building]] var i sin tid verdens høyeste bygning, og har en skinnende topp i [[rustfritt stål]]. Dette bygget regnes av mange som byens fineste. Året etter Chrysler-bygget stod [[Empire State Building]] klar, byens nåværende tredje høyeste bygg, etter One World Trade Centre og leilighetsbygget 432 Park Avenue. Andre banebrytende skyskrapere er [[Seagram Building]] og [[Condé Nast Building]].

Mesteparten av boligstrøkene i New York domineres av rekkehus og bygårder bygget i perioden [[1870]] til [[1930]], da byen var i stor vekst. Mange av disse er bygget i [[brownstone]], etter at man gikk bort fra trehusbebyggelse etter [[Bybrannen i New York|bybrannen i 1835]]. Et distinkt trekk ved bygårder i New York er [[vanntårn]]ene i tre på mange tak, da slike tidligere var et krav fra kommunens side. På 1920-tallet var også [[hageby]]er populære, blant annet med [[Jackson Heights]] i Queens.

=== Bydeler ===
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:5 Boroughs Labels New York City Map Julius Schorzman.png|miniatyr|300px|De fem bydelene:
{{Legend|#2a3d94|Manhattan}}
{{Legend|#f4cc0b|Brooklyn}}
{{Legend|#ef7b2d|Queens}}
{{Legend|#dc382c|The Bronx}}
{{Legend|#8a3687|Staten Island}}]]
New York er inndelt i fem bydeler (kalt ''boroughs''), disse har også status som egne [[fylke (USA)|fylker]]. Disse bydelene er igjen delt inn i hundrevis av distinkte nabolag, alle med sin egen historie og sitt særpreg.

* '''[[The Bronx]]''' (innbyggertall 1&nbsp;364&nbsp;566) er byens nordligste bydel. Den er kjent for [[Yankee Stadium]] (hjemmebanen til [[baseball]]aget [[New York Yankees]]), samt USAs største [[borettslag]], [[Co-op City]]. The Bronx er den eneste av New Yorks bydeler som ligger på fastlandet. Dyreparken [[Bronx Zoo]] ligger i The Bronx, denne er landets største dyrepark i et tettbygd strøk. The Bronx er også kjent som [[hiphop]]ens vugge.
* '''[[Brooklyn]]''' (innbyggertall 2&nbsp;511&nbsp;408) er New York-bydelen med størst innbyggertall. Det var først i [[1898]] at Brooklyn ble en del av New York. Bydelen er kjent for sitt etniske mangfold, og er blant annet senter for det [[jøder|jødiske]] samfunnet i USA. Brooklyn har en lang strandlinje, og [[fornøyelsespark]]en [[Coney Island]], en av de eldste i USA.
* '''[[Manhattan]]''' (innbyggertall 1&nbsp;593&nbsp;200) er den tettest befolkede bydelen, og er stedet man finner flesteparten av byens [[skyskraper]]e. New Yorks finanssentrum og politiske sentrum er på Manhattan, sammen med de fleste av byens turistattraksjoner. Grovt sett deles Manhattan inn i de tre delene [[Downtown (Manhattan)|Downtown]], [[Midtown Manhattan|Midtown]] og [[Uptown]]. Uptown deles i to av [[Central Park]], hvor områdene Upper East Side og Upper West Side ligger på hver sin side av parken. Nord for Central Park ligger [[Harlem]].
* '''[[Queens]]''' (innbyggertall 2&nbsp;256&nbsp;576) er bydelen som er størst i utstrekning, og er USAs mest [[multikulturalisme|multikulturelle]] fylke.<ref>{{Kilde www
|utgiver=New York Times
|forfatter=Michelle O'Donnell
|utgivelsesdato=2006-07-04
|tittel= In Queens, It's the Glorious 4th, and 6th, and 16th, and 25th...
|url= http://www.nytimes.com/2006/07/04/nyregion/04fourth.html?ex=1184212800&en=d1d5037f3f5e7f9f&ei=5070
|besøksdato= 2007-07-11
|kommentar=
}}</ref> Bydelen var opprinnelig flere landsbyer og småbyer som etterhert ble spist opp av byen. Mesteparten av Queens er i dag boligområder for middelklassen. CitiField, hjemmebanen til [[New York Mets]] ligger i Queens, og hvert år spilles tennisturneringen [[US Open (tennis)|US Open]] i nabolaget [[Flushing Meadows]]. [[LaGuardia lufthavn|LaGuardia Airport]] og [[John F. Kennedy International Airport]], byens to flyplasser, ligger i Queens.

* '''[[Staten Island]]''' (innbyggertall 475&nbsp;014) har et typisk forstadspreg. Øya knyttes til Brooklyn via [[Verrazano Narrows Bridge|Verrazano-Narrows-broen]], og til Manhattan via [[Staten Island Ferry|Staten Island-fergen]]. Inntil [[2001]] lå verdens største søppelfylling, [[Fresh Kills Landfill]], på Staten Island. Denne er nå{{når}} iferd med å gjøres om til en bypark.

=== Skyskrapere ===
De høyeste skyskraperne i New York er:
{| class="wikitable"
|-
!Nr
!Navn
!Høyde
!Etasjer
!Bygd
|-
|1 
|[[One World Trade Center]]
|541.3 m
|104
|2013
|-
|2 
|[[432 Park Avenue]]
|426 m
|89
|2015
|-
|3
|[[Empire State Building]]
|381 m
|102
|1931
|-
|4
|[[Bank of America Tower (New York)|Bank of America Tower]]
|366 m
|54
|2009
|-
|5
|[[Three World Trade Center]]
|329 m
|80
|2016
|-
|6
|[[Chrysler Building]]
|319 m
|77
|1930
|-
|7
|[[The New York Times Building]]
|319 m
|52	
|2007
|-
|8
|[[One57]]
|306 m
|75
|2013
|-
|9
|[[4 World Trade Center]]
|298 m
|72
|2012
|-
|10
|[[American International Building|70 Pine Street]]
|290 m
|66
|1932
|-
|2
|[[30 Park Place]]
|279 m
|59
|2016
|-
|12
|[[40 Wall Street|The Trump Building]]
|283 m
|70
|1930
|-
|13
|[[Citigroup Center]]
|279 m
|59
|1977
|-
|14
|[[10 Hudson Yards]]
|273 m
|52
|2016
|-
|15
|[[8 Spruce Street]]
|267 m
|76
|2010
|-
|16
|[[Trump World Tower]]
|262 m
|72
|2001
|-
|17
|[[30 Rockefeller Plaza]]
|259 m
|69
|1933
|-
|18 
|[[56 Leonard Street]]
|250 m
|57
|2016
|-
|19
|[[CitySpire Center]]
|248 m
|75	
|1987
|-
|20
|[[One Chase Manhattan Plaza|28 Liberty Street]]
|248 m
|60	
|1960
|}

== Miljø ==
[[Fil:NYC_Hybrid_Taxi.JPG|thumb|Per 2012 hadde New York City rundt 6000 hybridtaxi]er i tjeneste, det største antallet i en amerikansk by.]]
Miljøspørsmål i New York City påvirkes av byens størrelse, tetthet, rikelig infrastruktur for offentlig transport og dens beliggenhet ved munningen av elven [[Hudson River]]. For eksempel er det en av landets største kilder til [[forurensning]] og har den laveste utslippsraten [[klimagass]]er per innbygger og elektrisitetsforbruket. Governors Island er planlagt å være vertskap for et forsknings- og utdanningssenter på USD 1 milliard for å gjøre New York City til den globale lederen når det gjelder å takle [[global oppvarming]].<ref> [https://www1.nyc.gov/office-of-the-mayor/news/781-22/mayor-adams-trust-governors-island-finalist-proposals-climate-solutions-center#/0 «Mayor Adams, Trust For Governors Island Unveil Finalist Proposals For Climate Solutions Center»], ''City of New York''. 26. oktober 2022</ref>

=== Reduksjon av miljøpåvirkning ===
New York City har fokusert på å redusere sin påvirkning på miljøet og klimaavtrykk.<ref name="Reduction"> [http://www1.nyc.gov/office-of-the-mayor/news/451-14/mayor-de-blasio-commits-80-percent-reduction-greenhouse-gas-emissions-2050-starting-with#/0 «Mayor de Blasio Commits to 80 Percent Reduction of Greenhouse Gas Emissions by 2050, Starting with Sweeping Green Buildings Plan»], ''City of New York''. 21. september 2014</ref> Den storstilte bruken av [[kollektivtrafikk]] i New York City er den høyeste i USA. I 2010 hadde byen også 3 715 hybridtaxier og andre rene dieselkjøretøyer, som representerte rundt 28 % av New Yorks taxiflåte i drift, det meste av noen byer i Nord-Amerika.<ref>Newman, Andy (27. juli 2010): [http://cityroom.blogs.nytimes.com/2010/07/27/appeals-court-rejects-effort-to-create-hybrid-taxi-fleet/?emc=eta1 «Appeals Court Rejects Effort to Create Hybrid Taxi Fleet»], ''The New York Times''</ref> New York City er verten for Climate Week NYC, den største klimauken som finner sted globalt og regnes som et stort årlig klimatoppmøte.<ref>Kaufman, David (21. september 2018): [https://www.nytimes.com/2018/09/21/climate/climate-week-nyc-2018.html «At Climate Week NYC, the Focus is on Maintaining Momentum»], ''The New York Times''</ref>

New Yorks høye andel av kollektivtransport, mer enn 200 000 daglige syklister i 2014,<ref>[http://transalt.org/issues/bike/bikefaq «Bicycling in New York City: Know the Facts»] {{Wayback|url=http://transalt.org/issues/bike/bikefaq |date=20200123190541 }}, ''Transportation Alternatives''</ref> og mange fotgjengere gjør den til den mest energieffektive storbyen i USA.<ref>Jervey, Ben (2006): [https://archive.org/details/biggreenappleyou00jerv ''The Big Green Apple: Your Guide to Eco-Friendly Living in New York City'']. Globe Pequot Press. ISBN 978-0-7627-3835-9.</ref> Transport for fotgjengere og med sykkel utgjør 21 % av alle reisemåter i byen; nasjonalt er raten for metroregioner omtrent 8 %.<ref>[http://nhts.ornl.gov/2001/pub/STT.pdf «2001 National Household Travel Survey: Summary of Travel Trends»] (PDF). ''U.S. Department of Transportation''. Desember 2004. </ref> New York City ble både 2011 og 2015 kåret av Walk Score som den storbyen i USA som var mest utnyttet av fotgjengere,<ref>Florida, Richard (7. april 2015): [https://web.archive.org/web/20150411013021/http://www.msn.com/en-us/travel/news/2015s-most-walkable-us-cities/ar-AAayJRg 2015's «Most Walkable U.S. Cities»], ''The Atlantic''. MSN. Arkivert fra [https://www.msn.com/en-us/travel/news/2015s-most-walkable-us-cities/ar-AAayJRg originalen] den 11.april 2015</ref><ref> [http://www.marketwatch.com/story/the-10-most-walkable-us-cities-2011-07-20?link=MW_popular «The 10 Most Walkable U.S. Cities»], ''MarketWatch''. 2011.</ref> og i 2018 rangerte Stacker New York til byen i USA som hadde flest fotgjengere.<ref>Betsy Ladyzhets (18. april 2018): [https://www.msn.com/en-us/lifestyle/smart-living/most-walkable-cities-in-america/ss-AAw27Ti?li=BBnb7Kz&ocid=iehp «Most walkable cities in America»], ''Stacker'', via MSN. </ref> [[Citibank]] sponset innføringen av 10 000 offentlige sykler for byens prosjekt med deling av sykler sommeren 2013.<ref>Hamblin, James (28. juni 2013): [https://www.theatlantic.com/health/archive/2013/06/the-summer-bicycles-took-control/277166/ «The Summer Bicycles Took Control»], ''The Atlantic Monthly''</ref>

Byens myndigheter var en saksøker (blant 11 andre delstater) i milepælen av høyesterettssaken «Massachusetts vs. Environmental Protection Agency» som tvang [[Environmental Protection Agency (USA)|EPA]] til å regulere klimagasser som forurensninger.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Massachusetts_v._Environmental_Protection_Agency «Massachusetts v. Environmental Protection Agency»], ''WikiSource''</ref> Byen er ledende innen bygging av energieffektive grønne kontorbygg, blant annet [[Hearst Tower ]].<ref name="Pogrebin"> Pogrebin, Robin (16. april 2006): [https://www.nytimes.com/2006/04/16/arts/design/16gree.html «7 World Trade Center and Hearst Building: New York's Test Cases for Environmentally Aware Office Towers»], ''The New York Times''</ref> Ordfører [[Bill de Blasio]] har forpliktet seg til en 80 % reduksjon i klimagassutslipp mellom 2014 og 2050 for å redusere byens bidrag til [[klimaendring]]er, og begynner med en omfattende plan for grønne bygninger (økologisk bygningsteknikker).<ref name="grønnebygninger"> [http://www1.nyc.gov/office-of-the-mayor/news/451-14/mayor-de-blasio-commits-80-percent-reduction-greenhouse-gas-emissions-2050-starting-with#/0 «Mayor de Blasio Commits to 80 Percent Reduction of Greenhouse Gas Emissions by 2050, Starting with Sweeping Green Buildings Plan»], ''City of New York''. 21. september 2014.</ref>

=== Tilgang på rent vann ===
Drikkevannsforsyningen i New York City kommer fra det beskyttede [[nedbørsfelt]]et i [[Catskillfjellene]].<ref> [http://www.nyc.gov/html/dep/html/drinking_water/maplevels_wide.shtml «Current Reservoir Levels»], ''New York City Department of Environmental Protection''</ref> Som et resultat av vannkildens integritet og uforstyrrede naturlige vannfiltreringssystem, er New York én av bare fire større byer i USA hvor majoriteten av drikkevannet er rent nok til ikke å kreve rensing gjennom et særskilt vannbehandlingsanlegg.<ref>Lustgarten, Abrahm (6. august 2008): [https://web.archive.org/web/20160820001437/http://www.nysun.com/new-york/citys-drinking-water-feared-endangered-0b-cost/83288/ «City's Drinking Water Feared Endangered; $10B Cost Seen»], ''The New York Sun''. Arkivert fra [http://www.nysun.com/new-york/citys-drinking-water-feared-endangered-0b-cost/83288/ originalen] den 20. august 2016</ref> Byens kommunale vannsystem er det største i USA, og flytter over en milliard liter vann per dag;<ref name="water-filtration">Hu, Winnie (18. januar 2018): [https://www.nytimes.com/2018/01/18/nyregion/new-york-city-water-filtration.html «A Billion-Dollar Investment in New York's Water»], ''The New York Times''</ref> en lekkasje i Delaware-akvedukten resulterer i at rundt 20 millioner liter per dag går tapt under Hudson River.<ref> [https://www1.nyc.gov/site/dep/news/19-062/dep-major-milestone-delaware-aqueduct-repair-tunneling-machine-completes#/0 «DEP Announces Major Milestone For Delaware Aqueduct Repair As Tunneling Machine Completes Excavation»], ''Nyc.gov'' 16. august 2019.</ref> Croton Watershed nord for byen er under bygging av et vannrenseanlegg på 3,2 milliarder dollar for å øke New York Citys vannforsyning med anslagsvis 290 millioner [[gallon]]er daglig, noe som representerer et mer enn 20 % tillegg til byens nåværende tilgjengelighet av vann.<ref>Dunlap, David W. (23. juli 2014): [https://www.nytimes.com/2014/07/24/nyregion/a-quiet-milestone-in-a-project-to-bring-croton-water-back-to-new-york.html «Quiet Milestone in Project to Bring Croton Water Back to New York City»], ''The New York Times''</ref> Den pågående utvidelsen av New York Citys vanntunnel nr. 3, en integrert del av New York Citys vannforsyningssystem, er det største hovedbyggeprosjektet i byens historie,<ref>Flegenheimer, Matt (16. oktober 2013): [https://www.nytimes.com/2013/10/17/nyregion/new-water-tunnel-can-provide-water-for-all-of-manhattan.html «After Decades, a Water Tunnel Can Now Serve All of Manhattan»], ''The New York Times''</ref> med segmenter som betjener [[Manhattan]] og [[Bronx]] fullført, og med segmenter som betjener [[Brooklyn]] og [[Queens]] planlagt for bygging i 2020.<ref> Dwyer. Jim (6. april 2016): [https://www.nytimes.com/2016/04/07/nyregion/mayor-de-blasio-adding-money-for-water-tunnel-in-brooklyn-and-queens.html «De Blasio Adding Money for Water Tunnel in Brooklyn and Queens»], ''The New York Times''</ref> I 2018 kunngjorde New York City en investering på 1 milliard dollar for å beskytte integriteten til vannsystemet og opprettholde renheten til dens ufiltrerte vannforsyning.<ref name="water-filtration"/>

=== Luftkvalitet ===
Ifølge [[Verdens helseorganisasjon]]s 2016 Global Urban Ambient Air Pollution Database<ref> [https://www.who.int/airpollution/data/cities/en/ WHO Global Ambient Air Quality Database (update 2018)], ''World Health Organization''</ref> var den årlige gjennomsnittlige konsentrasjonen i New York Citys luft av partikler som måler 2,5 mikrometer eller mindre (PM2,5) 7,0 mikrogram per kubikkmeter, eller 3,0 mikrogram innenfor den anbefalte grensen i WHOs retningslinjer for luftkvalitet<ref>Schjoldager, Jørgen; Hanssen, Jan Erik (oktober 1977): [https://nilu.brage.unit.no/nilu-xmlui/bitstream/handle/11250/2717750/OR-24-77.pdf?sequence=1 ''Retningslinjer for luftkvalitet''] (PDF), NILU Oppdragsrapport nr 24/77, Referanse:22577. NILU, Norsk institutt for luftforskning</ref> for årlig gjennomsnittlig PM2,5.<ref> [https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/ambient-(outdoor)-air-quality-and-health «Ambient (outdoor) air quality and health»], ''World Health Organization''</ref> New York City Department of Health and Mental Hygiene, i samarbeid med Queens College, gjennomfører New York Community Air Survey for å måle forurensninger på rundt 150 steder.<ref> [https://web.archive.org/web/20190305195347/http://www.nyc.gov/html/dep/html/air/air_pollution_monitoring.shtml «Air Pollution Monitoring»], ''New York City Department of Environmental Protection''. Arkivert fra [originalen] den 5. mars 2019</ref>

=== Revitalisering av miljøet ===
Newtown Creek, en 6 kilometer lang elvemunning som utgjør en del av grensen mellom bydelene Brooklyn og Queens, har blitt utpekt til for prosjektet Superfund<ref>[https://www.epa.gov/superfund «Superfund Program»], ''EPA''</ref> for miljøopprydding og sanering av vannveiens rekreasjons- og økonomiske ressurser for mange samfunn.<ref>Navarro, Mireya (27. september 2010): [https://web.archive.org/web/20140508224112/http://www.nytimes.com/2010/09/28/nyregion/28newtown.html?hp «Newtown Creek Is Declared a Superfund Site»], ''The New York Times''. Arkivert av [https://www.nytimes.com/2010/09/28/nyregion/28newtown.html originalen] den 8. mai 2014.</ref> En av de mest brukte vannmassene i [[Port of New York and New Jersey|havnen i New York og New Jersey]] er også et av de mest forurensede industristedene i landet, [565] som inneholdt mange år med kasserte giftstoffer, anslagsvis 30 millioner amerikanske [[gallon]]er (110 000 m3) av sølt olje, blant annet Greenpoint-oljeutslippet, det største utslippet av olje i naturen i USA,<ref>[https://www.ecohubmap.com/hot-spot/greenpoint-oil-spill/4k6cg9eml73k5z35 «Greenpoint Oil Spill»], ''Ecohub''</ref> råkloakk fra New York Citys [[kloakk]]system,<ref name="Clean-Up">[https://web.archive.org/web/20090705213757/http://www.thirteen.org/thecityconcealed/2008/12/12/newtown-creek-clean-up-efforts/ «Newtown Creek Clean-Up Efforts»], ''The City Concealed''. Thirteen (WNET.org). 12 desember 2008. Arkivert fra [http://www.thirteen.org/thecityconcealed/2008/12/12/newtown-creek-clean-up-efforts/ originalen] den 5. juli 2009.</ref> og annen akkumulering.

=== Framtidige miljøutfordringer ===
Horisonten av New York Citys skyskrapere er ikonisk, men den kumulative vekten av byens bygningsmasse på 1,68 billioner [[Pund (masseenhet)|pund]] får byen til å synke med omtrent en til to millimeter per år i gjennomsnitt. Det kommer fram ved undersøkelser i 2023 ved Universitetet i Rhode Island og U.S. Geological Survey.<ref name="Couto"> Couto, Sarah Do (19. mai 2023): [https://globalnews.ca/news/9711375/new-york-city-sinking-weight-skyscrapers-study/ «NYC is sinking under the weight of its skyscrapers, new study warns»], ''Global News''</ref><ref>Milman, Oliver (19. mai 2023): [https://www.theguardian.com/us-news/2023/may/19/new-york-city-sinking-skyscrapers-climate-crisis «New York City is sinking due to weight of its skyscrapers, new research finds»], ''The Guardian''</ref>

Selv om en nedgang ikke virker som mye, forverres trusselen ved flom i regionen, spesielt midt i allerede stigende havnivåer. Særlig Nedre Manhattan har større risiko for å synke enn de fleste andre områder av byen og store deler av dette området er bare én til to meter over dagens havnivå.<ref name="Couto"/> New York står overfor betydelige utfordringer fra flomfare; trusselen om stigning av havnivået er 3 til 4 ganger høyere enn det globale gjennomsnittet langs [[Atlanterhavet|Atlanterhavskysten ]]av [[Nord-Amerika]]. Det bygges allerede murer mot havet langs byens kyster.<ref name="Couto"/>

== Turisme ==
[[Fil:NYC Times Square wide angle.jpg|miniatyr|[[Times Square]] er et av New Yorks mest trafikkerte veikryss, og stedets enorme neonreklamer har gjort det ikonisk]]
40 millioner turister besøker New York hvert år.{{når}} Blant de viktigste attraksjonene er [[Empire State Building]], [[Ellis Island]], [[Frihetsgudinnen]], [[Times Square]] og museer som blant annet [[Metropolitan Museum of Art]]. Andre viktige årsaker til det høye antallet besøkende er teaterstrøket [[Broadway]] og shoppingmulighetene langs [[Fifth Avenue]].

New York har også flere populære friområder, der [[Central Park]] er det mest kjente. [[Flushing Meadows–Corona Park|Flushing Meadows Park]] i [[Queens]] er en annen stor park, og var stedet der [[verdensutstilling]]ene i 1939 og 1954 ble avholdt.

Byens mange kulturer trekker også turister. Kulinarisk sett har New York vært kjent for [[jøder|jødiske]] og [[italia|italienske]] matretter som [[bagel]]s, [[ostekake]]r og [[pizza]] har blitt symboler på byen. En av de mest populære ostekakevariantene i USA kommer opprinnelig fra New York, og heter [[New York Cheesecake]].<ref>[http://detsoteliv.no/searchresults_other1gruppe.php?721 New York Cheesecake] {{Wayback|url=http://detsoteliv.no/searchresults_other1gruppe.php?721 |date=20111107025324 }} - detsoteliv.no</ref> New Yorks kontinuerlige innvandring gjør at matbildet stadig er i endring, og de senere årene er matretter med opprinnelse i [[Midtøsten]] (som [[falafel]] og [[kebab]]) blitt svært populære.

== Kjente artister og band ==
Kjente artister og band som er lokalisert eller kommer fra staten New York
{{kolonner}}
* [[Charlie Sheen]]
* [[The Notorious B.I.G.]]
* [[Christina Aguilera]]
* [[Holly Marie Combs]]
* [[The Strokes]]
* [[Mariah Carey]]
* [[Sean Combs|P. Diddy]]
* [[Duke Ellington]]
* [[Count Basie]]
* [[James P. Johnson]]
* [[Eubie Blake]]
* [[Fats Waller]]
* [[Simon & Garfunkel]]
* [[JAY Z|Jay-Z]]
* [[Norah Jones]]
* [[Alicia Keys]]
* [[Lenny Kravitz]]
* [[Jennifer Lopez]]
* [[Ramones]]
* [[50 Cent]]
* [[Billy Joel]]
* [[Neil Diamond]]
* [[Steely Dan]]
* [[Kiss]]
* [[Twisted Sister]]
* [[New York Dolls]]
* [[Type O Negative]]
* [[Life of Agony]]
* [[Dream Theater]]
* [[Dio]]
* [[The Goo Goo Dolls]]
* [[The Mamas and the Papas]]
* [[Cyndi Lauper]]
* [[Lloyd Banks]]
* [[Lady Gaga]]
* [[Blue Öyster Cult]]
* [[Lou Reed]]

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Fil:Liberty-statue-from-front2.jpg|[[Frihetsgudinnen]]
Fil:Rockefeller Center1021.jpg|[[Rockefeller Center]]
Fil:NYSE-Jan2005.jpg|Børsen{{Byline|Bernd Untiedt}}
Fil:Central Park New York City New York 15.jpg|Bro i [[Central Park]]
Fil:CentralParkFromAboveCropped.jpg|Central Park, sett fra oven{{Byline|Roy Smith}}
Fil:Liberty-ellis-island.jpg|Hovedbygningen på [[Ellis Island]]{{Byline|Derek Jensen}}
Fil:NYC-Skyline-3.jpg|New York City Skyline
Fil:BwyWalk0505 WP23rdSt.jpg|23rd Street
Fil:Manhatten.JPG|[[Manhattan]] sett fra en av fergene som går ut til [[Liberty Island]] {{Byline|Oskar Aanmoen}}
Fil:Central Park - gress.JPG|landskap i [[Central Park]]{{Byline|Oskar Aanmoen}}
Fil:Frihetsgudinnen bakfra.JPG|[[Frihetsgudinnen]] sett bakfra, [[Liberty Island]] {{Byline|Oskar Aanmoen}}
</gallery>

== Vennskapsbyer ==
* [[Fil:Flag of Japan.svg|border|20px|Japan]] [[Tokyo]], [[Japan]] (1960)
* [[Fil:Flag_of_the_People's_Republic_of_China.svg|20px|Kina]] [[Beijing]], [[Kina]] (1980)
* [[Fil:Flag_of_Spain.svg|20px|Spania]] [[Madrid]], [[Spania]] (1982)
* [[Fil:Flag_of_Egypt.svg|20px|Egypt]] [[Kairo]], [[Egypt]] (1982)
* [[Fil:Flag_of_the_Dominican_Republic.svg|20px|Den dominikanske republikk]] [[Santo Domingo]], [[Den dominikanske republikk]] (1983)
* [[Fil:Flag_of_Italy.svg|border|20px|Italia]] [[Roma]], [[Italia]] (1992)
* [[Fil:Flag_of_Hungary.svg|20px|Ungarn]] [[Budapest]], [[Ungarn]] (1992)
* [[Fil:Flag_of_Israel.svg|border|20px|Israel]] [[Jerusalem]], [[Israel]] (1993)
* {{Flagg|Storbritannia}} [[London]], [[Storbritannia]] (2001)
* [[Fil:Flag_of_South_Africa.svg|20px|Sør-Afrika]] [[Johannesburg]], [[Sør-Afrika]] (2002)

== Se også ==
* [[Storbyområdet New York]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://visitnewyork.no Visit New York] {{Wayback|url=https://visitnewyork.no/ |date=20230312154356 }}
* {{Språkikon|en}} [https://metmuseum.org Metropolitan Museum of Art]
* {{Språkikon|en}} [http://esbnyc.com/index2.cfm?CFID=5341547&CFTOKEN=68475653 Empire State Building]
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20050816045031/http://www.greatbuildings.com/buildings/Chrysler_Building.html Chrysler-bygningen]
* {{Språkikon|en}} [https://nyse.com New York Stock Exchange]
* {{Språkikon|en}} [https://ibdb.com Broadways teatre]
* {{Språkikon|en}} [https://moma.org MoMA]
* {{Språkikon|en}} [https://centralpark.org Central Park]
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20041029075912/http://www.guggenheim.org/new_york_index.html Guggenheimmuseum]
* {{Språkikon|en}} [http://www.nps.gov/stli/prod02.htm Liberty Island (Frihetsstatuen)]
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|New York City}}

{{Femti største byene i USA}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:New York| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Bosetninger ved Hudson]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1624]]
[[Kategori:1624 i Nord-Amerika]]