Redigerer Neville Chamberlain

{{Infoboks politiker}}
'''Arthur Neville Chamberlain''' (født [[18. mars]] [[1869]], død [[9. november]] [[1940]]) var en  [[Storbritannia|britisk]] politiker ([[Det konservative parti (Storbritannia)|Det konservative parti]]) og [[Liste over Storbritannias statsministre|Storbritannias statsminister]] fra 1937 til 1940.

== Barndom ==
Neville Chamberlain var sønn av Joseph Chamberlain, den daværende borgermesteren i [[Birmingham]]. Moren døde da Neville var seks år gammel og Neville vokste opp med et kjølig forhold til faren, men ble desto mer knyttet til søsknene, spesielt søstrene Ida og Hilda.

Chamberlain var elev ved [[Rugby School]], en av de mest kjente ''[[Kostskole|public schools]]'' i Storbritannia. Her utviklet han en livslang interesse for [[botanikk]] og [[ornitologi]].

Etter skolen begynte Chamberlain på [[Universitet]]et i Birmingham. Han ble den andre britiske statsminister som verken hadde gått på [[University of Cambridge]] eller [[University of Oxford]].<ref>Den første var [[John Russell, 1. jarl Russell]].</ref> Ved universitetet studerte han naturvitenskapelige fag, spesielt [[metallurgi]].

== Tidlig politisk karriere ==
I 1911 gikk Chamberlain inn i politikken. I 1915 ble han [[borgermester]] i Birmingham, akkurat som sin far. Som borgermester fikk han blant annet etablert en kommunal bank og et symfonisk orkester i byen. Dette bidro til at han ble gjenvalgt i 1916.

Chamberlain ble imidlertid ikke sittende lenge i sin andre periode som borgermester. I desember 1916 fikk han jobben som ''Director of National Service'' av den nye statsministeren [[David Lloyd George]]. Her fikk Chamberlain det overordnede ansvaret for å koordinere utskrivingen av [[verneplikt]]ige, slik at krigsnødvendig industri ikke ble tappet for kompetent arbeidskraft.

Allerede i 1917 trakk Chamberlain seg fra denne posten, på grunn av manglende resultater og samarbeidsproblemer med Lloyd George. Dette førte til at Chamberlain og Lloyd George utviklet en gjensidig forakt for hverandre, noe som skulle vare livet ut.

Ved valget i 1918 bestemte Chamberlain seg for å stille som kandidat til Underhuset i [[det britiske parlamentet]]. Samtidig fikk han et tilbud om en stilling i helsedepartementet, men på grunn av konflikten med Lloyd George avslo Chamberlain dette. Han tok heller opp plassen han vant i parlamentet.

Etter Lloyd Georges avgang i 1922 ble Chamberlain utnevnt til ''Postmaster General'' av den nye statsministeren, [[Andrew Bonar Law]], og i 1923 fikk Chamberlain plass i regjeringen som sjef for helsedepartementet. Som helseminister var han mest opptatt av å bedre boforholdene i [[slum]]mene i de store byene, og introduserte flere lover som bedret fattige leietageres rettigheter.

Etter at [[Stanley Baldwin]] ble ny statsminister, fikk Chamberlain den viktige posten som finansminister. Denne regjeringen varte bare åtte måneder, i januar 1924 måtte den gå av, og Chamberlain gikk derfor tilbake til parlamentet.

Ved valget i 1924 ble Chamberlain gjenvalgt med knapp margin; han fikk bare 77 flere stemmer enn motkandidaten, [[Labour]]s [[Oswald Mosley]]. I løpet av denne perioden markerte han seg med hele 15 lovforslag, mange av dem var av den radikale sorten. Chamberlain var blant annet sentral i oppbyggingen av den britiske [[velferdsstat]]en.

Etter å ha byttet valgkrets før valget i 1929 ble Chamberlain lett gjenvalgt til parlamentet. Året etter ble han også leder i det konservative partiet, men etter bare ett år med Chamberlain ved roret gjenvant noe overraskende Stanley Baldwin ledervervet. Baldwin og Chamberlain samarbeidet godt, men likevel slet den britiske høyresiden tungt disse årene, det ble blant annet dannet et nytt høyreorientert parti under ledelse av [[Lord Beaverbrook]].

Etter at Labour-regjeringen trakk seg i 1931 og en ny samlingsregjering ble dannet av [[sosialisme|sosialisten]] [[Ramsay MacDonald]], fikk Chamberlain tilbake posten som helseminister. Samme år overtok han også over stillingen som finansminister. I 1932 holdt samlingsregjeringen på å gå i oppløsning på grunn av Chamberlains forslag om høyere tollmurer, men forslaget gikk likevel igjennom og regjeringen overlevde.

I årene frem mot 1937 var Chamberlain kontroversiell og ble angrepet både fra Labour og høyresiden i eget parti. Mens [[sosialdemokrati|sosialdemokratene]] kalte ham en krigshisser kritiserte [[Winston Churchill]] ham for å være gjerrig med forsvarsbudsjettet.

== Chamberlain blir statsminister ==
Etter at [[Georg VI av Storbritannia|Georg VI]] ble konge og Baldwin gikk av tidlig i 1937, ble Chamberlain bedt om å overta ledelsen av regjeringen. Den 28. mai begynte han i stillingen som statsminister, og et par dager etter ble han også leder av det konservative partiet igjen.

=== Innenrikspolitikk ===
Som statsminister førte Chamberlain en aktiv sosialpolitikk. I 1937 la han frem ''Factory Act'', som gav arbeidere utvidede rettigheter og satte nye begrensninger for maksimal arbeidstid. Med ''Housing Act'' i 1938 ønsket Chamberlain å rydde opp i overbefolkete slumstrøk samt etablere regler for maksimal husleie i billige boliger. I 1938 kom også ''Holidays with Pay Act'', som gav elleve millioner arbeidere rett til ferie med lønn.

Som statsminister krevde Chamberlain at alle departementer skulle legge frem langsiktige politiske toårsplaner, og han deltok også selv aktivt i utformingen av disse.

Forholdet mellom Storbritannia og [[Den Irske Fristat]] hadde vært kjølig i mange år da Chamberlain kom til makten. Under ledelse av president [[Eamon de Valera]] ønsket irene å bryte båndene til Storbritannia, og den 29. desember 1937 ble en ny irsk [[forfatning]] innført. Fristaten ble da forvandlet til [[Irland]].

Samtidig krevde irene at også de nordligste områdene av øya Irland, [[Nord-Irland]], skulle overføres til den nye republikken. Chamberlain var ikke avvisende til dette, og i januar 1938 ble forhandlinger innledet. Motstand fra mange nordirer gjorde imidlertid at dette ikke kunne gjennomføres, og en handelsavtale ble resultatet av forhandlingene.

Regjeringen Chamberlain åpnet også for økt innvandring av [[jøde]]r til [[Palestina]] i 1939. Regjeringen gikk inn for å tillate en kvote på 75&nbsp;000 jødiske innvandrere i året. Dette forslaget vakte stor forargelse i mange miljøer, og selv om forslaget ble vedtatt droppet man disse planene da det ble et regjeringsbytte året etter.

=== Utenrikspolitikk ===
[[Fil:MunichAgreement.jpg|thumb|Chamberlain kommer hjem til Storbritannia i september 1938 etter å ha undertegnet [[Münchenavtalen]] med Hitler. Chamberlain kom da med det berømte utsagnet «''Peace for our Time''».<ref>http://www.fordham.edu/halsall/mod/1938PEACE.html</ref>]]
Den første store utenrikspolitiske krisen kom i 1938 da [[Tyskland]] innlemmet [[Østerrike]] i [[Det tredje rike]]. Chamberlain sto passivt og så på [[Hitler]]s ekspansjon, etter å ha kommet frem til at det var lite Storbritannia kunne gjøre for å stoppe nasjonalsosialistene.

Neste krise kom da [[Tsjekkoslovakia]] ble satt under tysk press senere samme år. Tyskland krevde at [[Sudetenland]], et område i Tsjekkoslovakia der en majoritet av befolkningen var [[Sudettyskere|etniske tyskere]], skulle innlemmes i Tyskland.

I september 1938 sørget Chamberlain sammen med [[Frankrike]]s statsminister [[Edouard Daladier]] og [[Italia]]s fører [[Benito Mussolini]] for å gjøre en avtale med Hitler. Med den såkalte [[Münchenavtalen]], en avtale tsjekkoslovakerne selv ikke fikk delta i utformingen av, gikk den franske og britiske regjeringen med på at Sudetenland skulle overføres til Tyskland. Med denne avtalen håpet Chamberlain å unngå en ny krig med Tyskland. Denne politikken er kjent som ''[[appeasement]].

27. september 1938 sa Chamberlain over [[radio]]: «''Hvor fryktelig, fantastisk, utrolig er det om vi skulle grave [[skyttergrav]]er og prøve ut [[gassmaske]]r her, pga en strid i et land langt borte, blant mennesker vi ikke vet noe om.''» Det eneste Storbritannia kunne tilby Tsjekkoslovakia, var et lån på £ 30 millioner, som noen sammenlignet med de 30 sølvpenninger [[Judas Iskariot]] mottok.<ref>[[Jardar Seim]]: ''Østeuropas historie'' (s. 309), Aschehoug, Oslo 1994, ISBN 82-03-17169-9</ref> Etter at Hitler i 1939 gikk fra avtalen om at han nå var fornøyd med de nye grensene, og underla seg også [[Böhmen]] og [[Mähren]], endret Chamberlain politikken overfor Tyskland. Nå kom han med konkrete garantier til [[Polen]], og lovet å forsvare landet i tilfelle et tysk angrep.

== Andre verdenskrig ==
Den 1. september 1939 [[Felttoget i Polen i 1939|invaderte Tyskland Polen]]. Chamberlain var fortsatt noe uvillig til å gå til krig mot Tyskland, og ville ha en klar avtale med Frankrike først. Han gav i utgangspunktet Tyskland et ultimatum, om Tyskland stoppet invasjonen og trakk tilbake styrkene innen to dager kunne Storbritannia fungere som fredsmegler mellom Tyskland og Polen. Denne strategien førte til massiv kritikk mot Chamberlain fra eget parlament, og etter å ha konsultert Frankrike [[Krigserklæringer under den andre verdenskrig|erklærte]] Storbritannia Tyskland krig den 3. september.

Chamberlain søkte nå å utvide regjeringen på grunn av krigen. Imidlertid avslo både Labour og [[Det liberale parti (Storbritannia)|det liberale partiet]] å delta. I stedet ble det da gjort omrokeringer i den allerede sittende konservative regjeringen, blant annet ble Winston Churchill tatt inn. Churchill ble gjort til marineminister, og ble med i et seks mann sterkt [[krigskabinett]].

De første månedene var det ingen aktivitet på vestfronten under den såkalte ''[[Phony War]]''. [[Finland]] ble imidlertid invadert av [[Sovjetunionen]] den 30. november, men krigen med Tyskland og uenighet med Frankrike hindret Chamberlain å gripe inn i [[vinterkrigen]] til fordel for finnene.

Da [[Angrepet på Norge i 1940|Norge ble invadert av Tyskland]] i 1940, sendte Storbritannia militære styrker til Norge for å bidra i forsvaret av landet. Dette ble ingen suksess, og de britiske styrkene ble snart trukket ut. Dette førte til et massivt press på Chamberlain, som i et forsøk på å blidgjøre motstanderne gikk inn for å gjøre nye omrokeringer i regjeringen.

Det ble snart klart at dette ikke var nok, og Chamberlain ønsket så å danne en samlingsregjering med Labour. Da Labour-lederen [[Clement Attlee]] ikke ville delta i denne, stilte Chamberlain spørsmålet om de ville delta i en samlingsregjering under noen andre.

Da Tyskland den 10. mai invaderte Frankrike, [[Belgia]] og [[Nederland]], vurderte Chamberlain å bli sittende ved makten til krisen var over. Etter et møte i krigskabinettet kom man imidlertid frem til at det nå var på tide med en samlingsregjering, og da Labour samtidig gav beskjed om at de ville delta i en regjering under en annen statsminister, leverte Chamberlain sin avskjedssøknad samme dag. En ny regjering ble så dannet under [[Winston Churchill]].

Chamberlain beholdt posisjonen som leder i det konservative partiet. Det ble også vurdert å gjøre ham til finansminister og leder i underhuset, men på grunn av motstand fra de andre partiene fikk han heller jobben som ''[[President for Det kongelige råd|Lord President of the Council]]''.

Utover sommeren gikk det raskt nedover med helsen til Chamberlain. I juli ble han operert for [[kreft]] i [[magesekken]]. I september gjorde sykdommen at han måtte trekke seg fra alle verv, og den 9. november 1940 døde han, 71 år gammel.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Nicholas Shakespeare|utgivelsesår=2017|tittel=Seks minutter i mai : Hvordan invasjonen av Norge gjorde Churchill til statsminister (Six Minutes in May)|forlag=Forlaget Press|kommentar = oversatt til norsk av [[Christian Rugstad]]|isbn=9788232803255}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}

{{Startboks}}
{{Verv to til to|Forgjenger=[[Stanley Baldwin]]|Hva1=[[Storbritannias statsministere|Storbritannias statsminister]]|Startår1=[[1937]]|Sluttår1=[[1940]]|Hva2=[[Det konservative parti (Storbritannia)|Leder for det britiske konservative parti]]|Startår2=[[1937]]|Sluttår2=[[1940]]|Etterfølger=[[Winston Churchill]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Chamberlain, Neville}}
[[Kategori:Britiske statsministre]]
[[Kategori:Lord Presidents of the Council]]
[[Kategori:Medlemmer av Det kongelige råd (Storbritannia)]]
[[Kategori:Engelske borgermestere]]
[[Kategori:Personer fra Birmingham]]
[[Kategori:Ledere av det konservative parti (Storbritannia)]]
[[Kategori:Britiske finansministre]]