Redigerer Nettnøytralitet

[[Fil:Nettnøytralitet - symbol.png|right|200px]]
'''Nettnøytralitet''' (alternativt ''nettverksnøytralitet'') henviser til et prinsipp som brukes om [[bredbånd]]stilgang, og potensielt alle [[Datanettverk|nettverk]]. Den presise definisjonen mangler og begrepet blir derfor en sekkepost for mange relaterte temaer (blant annet kommersiell utvikling av [[internett]], forretningsmodeller for nettbaserte tjenester, nettleverandørenes rolle med mere), men et bredbåndsnett som er fritt for restriksjoner med henhold til hva slags utstyr som kan kobles til det, hvilke kommunikasjonsformer som tillates, og der det ikke diskrimineres mellom ulike nett-, applikasjons-, og tjeneste-, og innholdsleverandører, vil generelt betraktes som nøytralt.

Prinsippet om nettnøytralitet har vært gjenstand for sterk debatt i en årrekke. Siden det tidlige [[2000|2000-tallet]] har tilhengere av nettnøytralitet advart mot at nettleverandører kan komme til å utnytte en eventuell dominans til å favorisere eget eller samarbeidspartneres innhold ([[nettsteder]], video, [[tjenester]], [[protokoller]]), og legge hindringer i veien for konkurrenter.

== Nettnøytralitet i Norge ==

=== NKOMs definisjon av nettnøytralitet fra 2009 ===
NKOM ([[Nasjonal kommunikasjonsmyndighet]]) har sammen med en arbeidsgruppe med deltakere fra representative internettilbydere, innholdsleverandører, bransjeorganisasjoner og forbrukermyndighetene, utarbeidet et sett med retningslinjer for nettnøytralitet som har vært virksomme i Norge siden 24. februar 2009.<ref name="nkom2017">{{Kilde www|tittel=Nettnøytralitet i Norge – Årsrapport 2017|url=https://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/_attachment/29344|utgiver=NKOM|dato=30. juni 2017|besøksdato=2018-05-12|arkiv-dato=2018-05-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180512181718/https://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/_attachment/29344|url-status=død}}</ref> Formålet med retningslinjene er å bidra til å bevare Internett som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle typer kommunikasjon og innholdsdistribusjon. Retningslinjene ble bygd opp rundt tre prinsipper for nettnøytralitet:
# Internettbrukerne har rett til en internettilknytning med spesifisert kapasitet og kvalitet.
# Internettbrukerne har rett til en internettilknytning som gir adgang til
#* å hente og levere innhold etter eget ønske
#* å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske
#* å koble til utstyr og bruke programvare som ikke skader nettverket, etter eget ønske.
# Internettbrukerne har rett til en internettilknytning fri for diskriminering med hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som er avsender eller mottaker.

Det første prinsippet presiserer at nettnøytraliteten gjelder kommunikasjonskapasiteten mot Internett, i motsetning til andre tjenester som kan tilbys på samme tilknytningslinjen (typisk i form av såkalte trippeltjenester, «triple play»). Det andre prinsippet beskriver at den grunnleggende internettilknytningen skal være til fri disposisjon for brukeren, og det tredje prinsippet utdyper den kvalitative tilnærmingen i prinsipp 2 med å presisere hvordan dette skal forstås kvantitativt sett. De utdypende kommentarene til prinsipp 3 åpner for å benytte trafikkstyring i nettet på visse betingelser, som for eksempel tilrettelegging for sanntidstjenester som telefoni og fjernsyn. Prinsippene i disse retningslinjene må naturligvis vike for eventuelle lovbestemte pålegg.<ref>{{Kilde www |url=http://www.npt.no/teknisk/internett/nettn%C3%B8ytralitet/nettn%C3%B8ytralitet/_attachment/972?_ts=13837548973 |tittel=Retningslinjer for nettnøytralitet |besøksdato=2014-09-10 |arkiv-dato=2014-04-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140417215116/http://www.npt.no/teknisk/internett/nettn%C3%B8ytralitet/nettn%C3%B8ytralitet/_attachment/972?_ts=13837548973 |url-status=død }}</ref>

=== Telenor og nettnøytralitet ===
I [[Norge]] har debatten om nettnøytralitet til dels dreid seg om ulike aktørers deltakelse i [[NIX]], de universitetsdrevne samtrafikkpunktene for Internett. [[Telenor]]s beslutning om å trekke seg fra NIX i juni [[2007]] og basere internettsamtrafikk mellom ISPer på direkte ISP peering, og uttalelser fra selskapet i den forbindelse<ref>{{Kilde www |url=http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=141185 |tittel=Artikkel i VG |besøksdato=2007-06-20 |arkiv-dato=2007-06-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070629231750/http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=141185 |url-status=yes }}</ref>, har fått representanter for noen av partiene på [[Stortinget]] til å reise spørsmålet om teleselskapet kan komme til å favorisere samarbeidspartnere innen for eksempel nett-TV. Det er i den forbindelse fremkommet forslag om at nettnøytralitet skal lovfestes, eller om Telenor skal splittes opp i en infrastruktur- og tjenestedel, slik det er foreslått for svenske [[Telia]].<ref>{{Kilde www |url=http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=145188 |tittel=Artikkel i VG |besøksdato=2007-06-26 |arkiv-dato=2007-06-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070630110044/http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=145188 |url-status=yes }}</ref> Post- og teletilsynet konkluderte i et brev til [[Samferdselsdepartementet]] at spørsmålet om knytning til NIX strengt tatt ikke er en del av nettnøytralitetsdebatten.<ref>{{Kilde www |url=http://www.digi.no/388314/mener-nix-uten-telenor-er-uproblematisk |tittel=digi.no - Mener NIX uten Telenor er uproblematisk |besøksdato=2014-09-10 |arkiv-dato=2014-09-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140910200154/http://www.digi.no/388314/mener-nix-uten-telenor-er-uproblematisk |url-status=yes }}</ref>

=== Eksempler på brudd ===
Enkelte leverandører av bredbånd prioriterer innhold de får betalt for å formidle. Det eksempelt som til nå har skapt mest kontrovers er NextGenTels forsøk på å begrense båndbredden til brukere av NRKs nett-TV sommeren 2006. Også dette eksemplet kan imidlertid sees på som en del av diskusjonen om samtrafikk på Internett.

Lignende sak med TV2s nett-TV hvor Telenor-brukere får bedre kvalitet på sendingene enn kunder hos for eksempel NextGenTel, Tele2, Lyse eller BaneTele.<ref>[http://www.nettavisen.no/it/article2632601.ece]</ref>

=== Lovfestet nettnøytralitet i 2017 ===

I 2015 vedtok [[Den europeiske union|EU]] felleseuropeiske regler for nettnøytralitet gjennom forordning 2015/2120. Denne ble innlemmet i norsk lov gjennom en endring av [[ekomloven]] som ble vedtatt av Stortinget 7. mars og trådte i kraft 20. mars 2017. EU-forordningen erstattet da de nasjonale retningslinjene fra 2009.<ref name="nkom2017"/>

EU-forordningen har noen smutthull. Den tillater prioritert trafikk for enkelte tjenester som [[fjernkirurgi]], [[selvkjørende bil]]er og antiterrorarbeid. Videre tillater den såkalt nulltaksering, der enkelte tjenester unntas fra å telle mot datagrenser.<ref>{{Kilde www|tittel=EU net neutrality laws fatally undermined by loopholes, critics say|url=https://www.theguardian.com/technology/2015/oct/27/eu-net-neutrality-laws-fatally-undermined-by-loopholes-critics-say|verk=The Guardian|dato=2015-10-27|besøksdato=2018-05-12}}</ref> På det siste punktet er EU-forordningen mindre klar enn de tidligere norske retningslinjene og NKOM skrev i 2017 at dette «vil kunne blir et område som kan kreve tett oppfølging».<ref name="nkom2017"/> Allerede i januar 2017 kom [[Telia]]/[[OneCall]] med nulltakseringstilbudet «Fri nettradio», som imidlertid raskt ble fjernet. Kort tid etter kom både Telenor og Telia med nulltakseringstilbud for å streame musikk uten at det teller mot datagrensen for mobilabonnementet.<ref name="nkom2017"/>

== Nettnøytralitet i [[USA]] ==

=== FCC og nettnøytralitet ===
«The Federal Communications Commission» (FCC) i har utarbeidet fire prinsipper som skal ''oppmuntre til utbygging av bredbåndsnett og ta vare på og promotere det offentlige internettets åpne og sammenkoblede natur'':
# brukere har rett til å aksessere internettinnhold etter eget valg
# brukere har rett til å benytte applikasjoner og tjenester etter eget valg
# brukere har rett til å tilkoble nettverksenheter og -terminaler etter eget valg
# brukere har rett til konkurranse mellom nett-, applikasjons-, og tjeneste-, og innholdsleverandører

Alle disse prinsippene er underlagt såkalt «rimelig nettverksforvaltning».

Den 26. februar 2015 offentliggjorde FCC et vedtak som sikrer full nettnøytralitet for forbrukerne. Internettjenester ble reklassifisert som en form for telekommunikasjon, og under denne klassifikasjonen påligger det den tekniske formidleren å behandle alle brukere likt.<ref name="FCC-20150226">{{cite news |author=Staff |title=FCC Adopts Strong, Sustainable Rules To Protect The Open Internet  |url=http://transition.fcc.gov/Daily_Releases/Daily_Business/2015/db0226/DOC-332260A1.pdf |format=[[PDF]] |date=26. februar 2015 |work=[[Federal Communications Commission]] |accessdate=26. februar 2015 }}</ref><ref name="NYT-20150226">{{cite news |last1=Ruiz |first1=Rebecca R. |last2=Lohr |first2=Steve |title=In Net Neutrality Victory, F.C.C. Classifies Broadband Internet Service as a Public Utility |date=26. februar 2015 |url=http://www.nytimes.com/2015/02/27/technology/net-neutrality-fcc-vote-internet-utility.htm | work=[[The New York Times]] |accessdate=26. februar 2015 }}</ref><ref name="AP-20150225">{{cite news |last=Flaherty |first=Anne |title=FACT CHECK: Talking heads skew 'net neutrality' debate |url=http://apnews.excite.com/article/20150225/us--net_neutrality-fact_check-e30cfb560f.html |date=25. februar 2015 |work=[[Associated Press]] |accessdate=26. februar 2015 }}</ref><ref name="The FCC approves strong net neutrality rules">{{cite web | url=http://www.washingtonpost.com/blogs/the-switch/wp/2015/02/26/the-fcc-set-to-approve-strong-net-neutrality-rules/ | title=The FCC approves strong net neutrality rules | publisher=The Washington Post | date=26. februar 2015 | accessdate=26. februar 2015 | author=Fung, Brian}}</ref><ref name="FCC approves new net neutrality rules">{{cite web | url=http://www.usatoday.com/story/money/2015/02/26/fcc-approves-net-neutrality-rules/24053057/ | title=FCC approves new net neutrality rules | publisher=USA Today | date=26. februar 2015 | accessdate=26. februar 2015 | author=Roger Yu og Mike Snider}}</ref><ref name="Spiegel">{{Kilde www
| url=http://www.spiegel.de/netzwelt/netzpolitik/netzneutralitaet-us-netzbehoerde-gegen-zwei-klassen-internet-a-1020767.html
| tittel=US-Netzbehörde verbietet Zwei-Klassen-Internet
| utgiver=[[Der Spiegel]]
| dato=26. februar 2015
| besøksdato=27. februar 2015
| forfatter=kry/[[AFP]]
| språk=Tysk
}}</ref>

14. desember 2017 opphevet FCC vedtaket fra 2015. FCC leder  Ajit Pai la til grunn at opphevelsen ville gi nettleverandørene flere muligheter, og gi insentiv for mer utbygging.<ref name="nytimes">[https://www.nytimes.com/2017/12/14/technology/net-neutrality-repeal-vote.html F.C.C. Repeals Net Neutrality Rules]</ref> [[Paul Ryan]] uttalte at "nettnøytralitets-regulering truer det frie og åpne internettet som har gjort så mye for å forbedre det moderne samfunnet".  Motstandere hevdet at opphevelsen kan føre til sensur, at data prioriteres ut fra hvem som betaler, og at nettselskapene nå gis mulighet til å velge vinnere og tapere.<ref name="nytimes"/> Netflix og Twitter lovet like etter langvarig juridisk kamp mot vedtaket.<ref>[https://www.tek.no/artikler/usa-opphever-nettnoytraliten-na-varsler-it-gigantene-kamp/414508 USA opphever nettnøytraliten – nå varsler IT-gigantene kamp]</ref>

== Nettnøytralitet i Europa ==

Felleseuropeiske regler for nettnøytralitet ble vedtatt i EU i november 2015 gjennom forordning 2015/2120.<ref name="nkom2017"/>

I England har flere store nett-leverandører fremmet krav overfor BBC etter lanseringen av deres [[iPlayer]]-tjeneste.{{klargjør}}{{tr}}

Enkelte europeiske mobiloperatører, for eksempel Deutsche Telekom, blokkerte våren 2009 for gratistelefonitjenesten Skype.<ref>{{Kilde www |url=http://www.digi.no/810555/tvangsaapner-mobilnett-for-ip-telefoni |tittel=Tvangsåpner mobilnett for IP-telefoni |besøksdato=2009-05-28 |arkiv-dato=2009-05-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090524063001/http://www.digi.no/810555/tvangsaapner-mobilnett-for-ip-telefoni |url-status=yes }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nkom.no/teknisk/internett/nettn%C3%B8ytralitet/nettn%C3%B8ytralitet NKOM om nettnøytralitet] {{Wayback|url=http://www.nkom.no/teknisk/internett/nettn%C3%B8ytralitet/nettn%C3%B8ytralitet |date=20170322203222 }}
* [https://web.archive.org/web/20070827031022/http://www.telenor.no/bedrift/siste_nytt/informasjon/telenor_tegner_samtrafikkavtaler_for_internettrafikk.html Telenors pressemelding om nye samtrafikkavtaler]
* [http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=141832 VGs oppslag om Telenors beslutning] {{Wayback|url=http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=141832 |date=20070630180602 }}
* [http://www.nix.no NIX' hjemmeside]
* [http://youtube.com/watch?v=l9jHOn0EW8U YouTube-video som forklarer nettnøytralitet]
* [https://web.archive.org/web/20070927230316/http://www.hoykom.no/hoykom/HOYKOM_Prosjekter_ny.nsf/Dokumentholder/683711853A7C5751C125723E00457B53 Åpenhet og nøytralitet i bredbåndsnett]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Internett]]
[[Kategori:Telekommunikasjon]]
[[Kategori:Rettsvitenskap]]