Redigerer Nesvatnet

{{Aktuell}}
{{Infoboks innsjø
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Trøndelag]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Levanger]]
| areal = 0,74 
| areal_ref = <ref name="NVE1997" />
| høyde = 61
| høyde_ref = <ref name=":0" />
| dybde = 14
| snittdybde = 7
| dybde_ref = <ref name="NVE1997" />}}
'''Nesvatnet''' (uttales ''Nessvatnet''{{Sfn|Berre|s=13–14}}) er et [[innsjø|vann]] 61 meter over havet<ref name=":0" /> i [[Levanger]] kommune i [[Trøndelag]]. Nesvatnet ligger i nordøst–sørvestlig retning. Innsjøen drenerer til [[Hammervatnet]] og videre gjennom [[Hoplaelva]] til fjorden.<ref name=":1" /> Innsjøen er i gjennomsnitt 7 meter dyp, med 14 meter som dypeste punkt. Den har et areal på 0,74 km<sup>2</sup>, en omkrets på 6,26 km, et volum på 4,9 millioner m<sup>3</sup> og et årlig tilsig på 5,75 millioner m<sup>3</sup> fra et [[nedbørfelt]] på 9,7 km<sup>2</sup>. Innsjøen er ikke regulert.<ref>[https://atlas.nve.no/Html5Viewer/index.html?viewer=nveatlas# https://atlas.nve.no/] oppslag 31. august 2025</ref><ref name="NVE1997">Herfjord, Torstein mfl (1997) ''[https://publikasjoner.nve.no/meddelelse/1997/meddelelse95.pdf 72 dybdekart over innsjøer i Trøndelag og Nord-Norge].'' [[Norges vassdrags- og energidirektorat|NVE]]''.''</ref>

[[Nordlandsbanen]] ([[Trønderbanen]]), [[Europavei 6 (Trøndelag)|E6]] og gamle E6 går like ved på vestsiden av innsjøen. Det er en grunn innsjø som ble brukt til [[isdrift]] på 1900-tallet. Den historiske hovedveien nord-sør i Trøndelag gikk langs innsjøen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062708057|tittel=På reise i Nord-Trøndelag og andre stader før 1900|forfatter=Solheim, Tov|forlag=Levanger lærerhøgskole|utgivelsesår=1986|isbn=8299149908|utgivelsessted=Levanger|side=}}</ref> Navnet kommer av gården Nes ved nordenden av innsjøen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224038|tittel=Norges bebyggelse|forlag=Norsk faglitteratur|utgivelsesår=1956|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Før 1962 gikk kommunegrensa mellom [[Skogn]] og [[Åsen (Levanger)|Åsen]] over Nesvatnet. {{Sfn|Berre|s=10}}

== Jernbane og isdrift ==
Levangerbanen ble bygd forbi Nesvatnet i 1902, og i 1905 ble jernbanen forlenget til Sunnan og fikk navnet [[Hell–Sunnanbanen]]. Da strekningen Hell-Levanger ble anlagt viste det seg å være vanskelige grunnforhold med kvikkleire og det var nødvendig å pæle grunnen for at banelegemet ikke skulle gli ut i innsjøen.<ref name=":0">{{Kilde bok|url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112206217 |tittel=Hell Sunnanbanen|forfatter=Hoås, Jan|forlag=Jubileumskomiteen 2005|utgivelsesår=2005|utgivelsessted=Stjørdal|side=}}</ref>

I 1911 startet isdrift på Nesvatnet ved Trondheim Iscompani. Det ble anlagt sidespor av hensyn til isdriften. Det første islageret var ved [[Ronglan stasjon]] og i 1919 ble det satt opp et ishus ved innsjøen.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110704095 |tittel=Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år|forfatter=Weiseth, Einar|forlag=Åsen bygdeforum|utgivelsesår=2000|isbn=8299552605|utgivelsessted=Åsen|side=}}</ref> Hver vinter ble det tatt opp inntil {{Formatnum:7500}} tonn is som ble fraktet med jernbanen til Trondheim om sommeren. Isdrifta opphørte i 1961.{{Sfn|Berre|s=404–410}}<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1962 | tittel = ''Levanger-Avisa'' 1962.01.29 | utgivelsessted = Levanger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_levangeravisa_null_null_19620129_112_12_1 | side =1 }}</ref>

== Jordskred i 2025 ==
I 2025 utførte [[Bane NOR]] etablering av et [[krysningsspor]] til jernbanen. Arbeidet innbefattet stabilisering av [[kvikkleire]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/skredet-i-levanger_-bane-nor-bekrefter-kvikkleire-arbeid-i-skredomradet-1.17548475|tittel=Skredet i Levanger: Bane Nor bekrefter kvikkleire-arbeid i skredområdet|besøksdato=2025-08-31|dato=2025-08-30|fornavn=Henrik|etternavn=Einangshaug|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Den 30. august gikk et skred som tok med seg jernbanen, E6 og gamle E6 som gikk parallelt med E6. En person som arbeidet på jernbanen omkom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/skred-i-levanger-1.17548199|tittel=Skred i Levanger|besøksdato=2025-08-31|dato=2025-08-30|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/skredet-i-levanger_-bane-nor-bekrefter-kvikkleire-arbeid-i-skredomradet-1.17548475|tittel=Skredet i Levanger: Bane Nor bekrefter kvikkleire-arbeid i skredområdet|besøksdato=2025-09-01|dato=2025-08-30|fornavn=Henrik|etternavn=Einangshaug|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok |ref= {{SfnRef|Berre}} |forfatter = Ivar Berre | utgivelsesår = 1996 | tittel = Skogn historie XI | isbn = 8299020379 | utgivelsessted = Levanger | forlag = I kommisjon hos B. Turn-Paulsen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102248007 | side = }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Levanger]]
[[Kategori:Levangers historie]]