Redigerer Nestor Makhno

{{Infoboks biografi}}
'''Nestor Ivanovytsj Makhno''' (ukrainsk: Нестор Іванович Махно; født {{JULGREGDATO|7|11|1888|Lenke="sann"}} i [[Huljajpole]], død [[6. juli]] [[1934]] i [[Paris]]) var en [[Ukraina|ukrainsk]]  [[Anarkokommunisme|anarkokommunistisk]] revolusjonær. Han ledet en ukrainsk styrke under [[den russiske borgerkrigen]], og kjempet mot både [[Tyskland|tyske]], [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarske]] og «[[de hvite|hvite]]» antirevolusjonære russiske styrker. Mot slutten av borgerkrigen kom Makhno i konflikt med [[bolsjevik]]ene, og han ble tvunget til å rømme landet i 1921.

Makhnos geriljastyrke besto av 50&nbsp;000 mobile ryttere, ofte støttet av ''takhankaer'', et lett hestespann med påmontert maskingevær. Under borgerkrigen lyktes Makhno å opprette en [[anarkist]]isk rådsrepublikk i det østlige Ukraina. Idéene til Makhno skilte seg klart fra de russiske [[kommunist]]enes idéer. Makhno var motstander av alle former for statlig styring, og han forkastet blant annet [[marxist]]enes konsept med «[[proletariatets diktatur]]». Bolsjevikene anklagde makhnoistene for å bruke brutale metoder til å undertrykke politiske motstandere i republikken, og for å opprette blant annet to hemmelige politistyrker for å knuse opposisjonen.

Mens omlag en fjerdedel av de ca. 30.000 jøder som ble myrdet i [[pogrom]]er i Ukraina av uasvhengige bondehærer i året 1919, anfører historikeren [[Serhii Plokhy]] at «Den eneste krigsherren som forsøkte, om enn med varierende grad av suksess, å avskrekke troppene sine fra pogromer og bekjempe antisemittisme i rekkene av hans bondehær, var Nestor Makhno».<ref>[[Serhii Plokhy]]: ''Das Tor Europas. Die Geschichte der Ukraine''. Aus dem Englischen von Anselm Bühling u.&nbsp;a. Hoffmann und Campe, Hamburg 2022, s. 320. ISBN 978-3-455-01526-3.</ref>

Etter hvert som kampene i Ukraina gikk de revolusjonæres vei, utviklet det seg alvorlige samarbeidsproblemer mellom Makhno og [[Lenin]]. Lenin ga etterhvert ordre om at [[Den røde armé]] skulle behandle Makhnos tilhengere som kriminelle og kontrarevolusjonære. I august 1921 hadde Makhno tapt kontrollen over Ukraina, og han måtte flykte utenlands. Han kom seg etterhvert til [[Paris]], der han fortsatte sin anarkistiske virksomhet fram til sin død i 1934. Makhno ble begravet på [[Père Lachaise]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Makhno, Nestor Ivanovitsj}}
[[Kategori:Den russiske borgerkrigen]]
[[Kategori:Anarkister]]
[[Kategori:Personer fra Polohy rajon i Zaporizjzja oblast]]
[[Kategori:Ukrainere]]
[[Kategori:Fødsler i 1888]]
[[Kategori:Dødsfall i 1934]]